Sped- og småbarnsfamilier i risiko

Presentasjon om: "Sped- og småbarnsfamilier i risiko"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sped- og småbarnsfamilier i risiko
Volda 31. mars 2011 Bente Nilsen og Mette Sund Sjøvold psykologspesialister

2 Det særegne ved sped- og småbarnsalderen
Utvikling skjer i relasjonen mellom spedbarnet og omsorgsmiljøet.”There is no such thing as a Baby” (Winnicot) Sped- og småbarn er mindre differensierte enn eldre barn. Kan ikke selv med ord formidle hvordan de har det. Plastisitet, tilpasningsevne og formbarhet. Utviklingen skjer rakst! Hjernen er under utvikling. Det haster! Omsorgsmiljøet mer åpen for forandring i spedbarnsalder. Mette Sund Sjøvold

3 Kvinners psykiske tilstand under graviditeten påvirker fosteret
Indirekte effekt: Økt bruk av sigaretter, beroligende midler, alkohol eller andre rusmidler. Barnet får i seg det samme som mor. Direkte effekt: Økt utskillelse av stresshormoner (cortisol) hos moren under graviditeten påvirker barnets hjerneutvikling - programmeres til øket sensitivitet for stress. Fosterets stresshormonbalanse endres og ser ut til å ligge forhøyet flere år etter fødsel. Reguleringsvansker etter fødsel: mer irritable, urolige, stressbare, mindre oppmerksomme. Prematur fødsel, lav fødselsvekt (<2500g) Prenatal depression effects on the fetus and the newborn: a review. T. Field, M. Diego & M. Hernandez-Reif. Infant Behavior & Development 29, (2006) Mette Sund Sjøvold

4 Fostermiljøet Når ble graviditeten oppdaget?
Egenomsorg – mat, døgnrytme, søvn, svangerskapsoppfølging. Livssituasjon – partner, familie, jobb. Vold. (Omfang av vold øker under graviditet!) Fysisk og psykisk helse, tidligere og nå. Antall sigaretter daglig. Omfang av alkoholinntak. Før og etter påvist graviditet? Mette Sund Sjøvold

5 Effekter av eksponering av rusmidler i fosterlivet
Alkohol gir de mest irreversible skader – mer enn heroin, kokain, tobakk etc. Fetal Alcohol Spectrum Disorders Paraplybetegnelse på ulike diagnoser som følge av alkoholeksponering i fosterlivet. Lærevansker Oppmerksomhet og hyperaktivitet Sosiale vansker Språkforstyrrelser Ulike misdannelser Mette Sund Sjøvold

6 Transaksjonsmodellen (Sameroff, 1995)
Forskjellige barn utløser ulike reaksjoner fra samme miljø. Barnet bidrar til utforming av eget oppvekstmiljø. Ulike miljø utløser forskjellige reaksjoner fra det samme barnet. Barnet kan ikke forstås uavhengig av miljøet. Gjensidig påvirkning over tid. Mette Sund Sjøvold

7 Den tidlige relasjonens betydning
Spedbarnets utvikling skjer i relasjonen til omsorgspersonen. Spedbarnet avhengig av den voksnes intuitive omsorgsutøvelse, den voksnes relasjonelle evne. Dersom det oppleves vanskelig eller rart å være i kontakt med den voksne….. Mette Sund Sjøvold

8 Foreldre som fungerer dårlig, men…..
«....barnets utvikling ser ut til å være i rute....» «....barnet vurderes å ha en normal utvikling....» «....barnet vurderes ikke å ha særlige omsorgsbehov....» Mette Sund Sjøvold

9 Relasjonens/samspillets betydning forts.
Alvorlige mangler i samspill setter hele barnets utvikling i fare. De tidlige erfaringene former både psykososial og kognitiv utvikling Det er i samspill/relasjon vi kan og må utrede og intervenere Manglende sensitivitet hos omsorgspersonen får større konsekvenser for de sårbare barna Mette Sund Sjøvold

10 Tidlig samspill og hjernens utvikling
Menneskets hjerne er ved fødsel umoden (fra 400 – 1000 gram i løpet av første leveår, Glaser 2000) De to første leveår – stadige oppkoplinger av synapser. Overproduksjon – de som overlever er de som aktiveres. Aktivering skjer som følge av stimulering. Relasjonell stimulering viktigst. Mette Sund Sjøvold

11 HPA-aksen (Hypothalamus – Pituitary gland/hypofysen – Adrenalkjertelen)
Regulerer utskillelse av cortisol (stresshormon) Sensitiv for emosjonelle prosesser – både i fosterliv og etter fødsel Cortisol kan måles i spytt Ved fødsel er spedbarnets HPA-system aktivert og labilt I løpet av tidlig spedbarnstid organiseres spedbarnets stresshormonbalanse gjennom samhandling med en sensitiv omsorgsgiver Sensitiv omsorg virker som en ”buffer” mot HPA-aksens reaktivitet Mette Sund Sjøvold

12 HPA-aksen forts. Dersom ikke spedbarnet får tilstrekkelig reguleringshjelp av omsorgsgiver og derigjennom hjelper barnet til økende grad av selv-regulering: vil stressende opplevelser påvirke utvikling av visse hjernestrukturer (for eksempel redusert hippocampus volum) og reaktivitet i HPA-aksen fremme utvikling av angst og vansker med regulering av følelser/oppmerksomhet og atferd Ikke stressorene i seg selv, men barnets opplevelse av sin evne til å mestre stresset som påvirker aktiviteten i HPA-aksen. Barn som har tillitt til at foreldre beskytter, vil mer sannsynlig enn barn som er utrygge på om foreldre beskytter, oppleve å kunne mestre stress. Mette Sund Sjøvold

13 Erfaringsforventet læring
En del av den tidlige hjerneutvikling er avhengig av at bestemte erfaringer skjer i bestemte perioder for at utvikling skal finne sted. Erfaringer som er forventet skal skje i alle spedbarns liv. Innbefatter intuitiv omsorgsutøvelse dvs at barnet blir møtt med sensitivitet og forutsigbarhet. (Smith, 2006) Manglende relasjonell stimulering i kritiske perioder kan føre til permanent svikt i kognitive evner og risiko for utvikling av psykiske vansker. (Glaser, 2000) Mette Sund Sjøvold

14 Barn i risiko for skjevutvikling og dårlig psykisk helse – ekstra krav til omsorgsutøvelse
Barn som er vanskelige å roe, eller vanskelige å få kontakt med. Kolikkbarn, premature, ruseksponerte barn, funksjonshemmede barn – påvirker sitt omsorgsmiljø – stiller ekstra krav til foreldrenes toleranse, motivasjon og sensitivitet. Barn med foreldre som har ”belastninger” – i den grad det går ut over foreldrenes sensitivitet. Mette Sund Sjøvold

15 “Indre arbeidsmodeller” av seg selv og andre (Bowlby)
Utvikles gjennom erfaringer barnet har med sine nære omsorgspersoner Omsorgspersonene er barnets speil - både i forhold til seg selv og verden. I dette speilet ser de hvem de selv er og hvordan verden er. “Har jeg verdi? Betyr jeg noe?” “Kan jeg ha tillitt til andre mennesker?” Mette Sund Sjøvold

16 Representasjoner av Generaliserte Samspill (RGS) (D. Stern)
Barnet husker gjennomsnittet av sine erfaringer (ikke enkeltepisoder). Har en forventning om det som vanligvis skjer. Det vanskeligste for barnet er uforutsigbare omsorgspersoner. Når endring skjer i omsorgsmiljøet, tar tid før barnets forventninger endres. Mette Sund Sjøvold

17 0-3 mnd: Regulering Lærer å leve livet utenfor morens kropp. Tilstandsregulering. Søker å tilpasse seg relasjonen/miljøet. Barnets bidrag: Evne og motivasjon til å gå inn i sosial samhandling. Evne til imitasjon. Gjenkjenner mors stemme og lukt, foretrekker denne. Mette Sund Sjøvold

18 0-3 mnd: Regulering Kan den voksne hjelpe barnet til regulering av tilstander generelt? Hvordan foregår trøst? Tilbud om suging (smokk, bryst eller flaske) i stedet for trøst fra foreldre? Kan den voksne hjelpe spedbarnet å opprettholde en våken og avslappet tilstand? 10 – 20 sek. oppmerksom interaksjon vanlig hos 6 uker gml. spedbarn. Hjelp til å senke barnets aktivering før det blir urolig. Mette Sund Sjøvold

19 0-3 mnd: Regulering Spedbarn blir urolige når grunnleggende behov ikke blir møtt – f.eks. trøtt, sulten, smerte og når interaksjon med omsorgsgiver er ubehagelig. To aspekter ved samhandling spesielt urovekkende for spedbarn: Upredikerbare handlinger som oppfattes som invadering Omsorgpersonens manglende respondering til spedbarnet (jmf. Tronicks ”still face”, 1989) Mette Sund Sjøvold

20 Reguleringsvansker. NB! Alle spedbarn må ha hjelp til regulering!
Betegner en sårbarhet for å overveldes av sanseinntrykk. Barnet strever med å integrere informasjon fra sanseapparatet. Barn med reguleringsvansker reagerer med uro, ubehag, frustrasjon eller tilbaketrekking på opplevelser/stimulering som andre barn håndterer godt. Hypersensitiv eller hyposensitiv eller en blanding. Mette Sund Sjøvold

21 Det intuitive foreldreskapet
Nær barnet, ca. 25 cm. Beveger hodet, (nikkebevegelser). Overdreven mimikk. Stemmen: høy tonehøyde, lavt volum. Svarer tidsmessig avpasset. Svarer igjen og igjen over tid. Mette Sund Sjøvold

22 Viktige spørsmål (0-3 m) Forberedes barnet på interaksjon?
Hvordan holdes barnet? Fortolkes og speiles barnet? Ses en affektiv inntoning? Snakker mor med barnet? Med tilpasset stemme? Blir barnets behov for pauser respektert? Hvordan ser barnet ut? Mette Sund Sjøvold

23 Fysiologiske tegn på stress
Hurtig pust Gulping Hikking Nys Gjesp Sitringer Stivhet Glassaktig blikk Visuelt unngående Marmorering Mette Sund Sjøvold

24 3-6 mnd: Utvikling av dialogferdigheter, tur-taking
Barnets mest sosiale periode. Elsker ansikt-til-ansikt kontakt. Vokalisering. Turtaking. Deling av positiv affekt. Økende motorisk kontroll og styrke. Mette Sund Sjøvold

25 Viktige spørsmål (3-6 m) Tilrettelegger den voksne for kontakt?
Søker barnet foreldrens ansikt? Har barnet lyder? Turtaking? Barnets mimikk - flat eller vital? Viser dyaden gjensidig positiv affekt? Forberedes barnet på det som skal skje? Responderer barnet med smil, gester, lyd til mors eller ditt ansikt? Hvordan brukes leker? Ertende? Invaderende? Felles lek? Mette Sund Sjøvold

26 6-9mnd: Samspill med variasjon
Lengre samspillsekvenser. Tema med variasjoner. Ex.:”Borte-titt-tei”. Økende verbal regulering av atferd. Barnet er i stand til selektivt å hemme atferd. Mette Sund Sjøvold

27 Viktige spørsmål (6-9 m) Er barnet passe aktivert og oppmerksom på det som skjer? Responderer barnet på andres atferd? Initierer barnet kontakt med en forventing om at noe vil skje? Deler mor og barn felles oppmerksomhet? Affektiv inntoning? Mette Sund Sjøvold

28 Affektiv inntoning Affektiv inntoning – bekreftelse av barnets følelser/opplevelse med stemme, bevegelse, men i annen sansemodalitet slik at det ikke dreier seg om ren imitasjon. Mette Sund Sjøvold

29 Manglende affektiv inntoning
Barnet blir alene med sine følelser/indre spenningstilstander. Får ikke bekreftet og differensiert egne opplevelser. Indre tomhet, alene i verden. Lærer ikke å forstå seg selv, lærer ikke å forstå andres følelser. Får ikke hjelp til regulering – verken av følelser, tilstander eller atferd. Mette Sund Sjøvold

30 Selektiv affektiv inntoning
Forming av barnets følelser –bevisst eller ubevisst Noen følelser er uakseptable. Noen følelsesuttrykk forstås ikke, bekreftes som om de var noe annet – gir barnet erfaringer med ”falsk affekt”. Mette Sund Sjøvold

31 Begynnende ”compulsive” atferd (tvangsmessig)
Undertrykke negative følelser, vise det som forventes Ser barnet ut til å tåle mye? Passivitet? Unngåelse av blikk-kontakt? Manglende mimikk? Anstrengte lyder? Ingen lyder? Smiiiilende (”over-bright”) – ikke tilpasset situasjonen? Mette Sund Sjøvold

32 Tvangspreget/Compulsive atferd – viktig for hjelpere å være oppmerksom på
Oppdages ikke, kan skjule alvorlig omsorgssvikt Fokus på den voksnes behov Falsk positiv affekt Ta på seg ansvar for atmosfæren - være et solskinnsbarn Er funksjonelt i dyaden, en tilpasnings-strategi Mette Sund Sjøvold

33 Falsk kommunikasjon Det letteste er å bruke falske ord. Lyve!
Smil kan være falskt. Ekte smil starter langsomt og går langsomt bort. Falske smil kommer og går raskt. Se på ansiktet når det ser en annen vei! Stemme vanskeligere å gjøre falsk – kan bli ”oversøt” eller anstrengt. Kroppskontakt vanskeligst å late som om er god. Se på åpenhet i kroppen, koordinering av bevegelser og reaksjon på berøring. Vær oppmerksom på rask eksponering av glede uten klar referanse til kontekst (for rask og for glad )! Mette Sund Sjøvold

34 9-12 mnd: Oppdage verden sammen
Felles oppmerksomhet mot objekter utenfor dyaden. Sosial referering. Økende opplevelse av å påvirker verden: ”Slippe ned skjea for at mamma skal ta den opp igjen” Barnet uttrykker seg med lyder, kroppsspråk, affektuttrykk. Tilknytning etablert ved 7-9 mnd. Mette Sund Sjøvold

35 Viktige spørsmål (9-12 m) Viser mor og barn lengre samspillsekvenser?
Turtakingsferdigheter? Viser barnet forventning om å bli hørt og om at den voksne har noe å tilby? Får barnet hjelp til utforskning av leker og omgivelser? Scaffolding? Hvem leder når? Sosial referering? Brukes mor som ”sikker base” i barnets utforskning av omgivelsene? Uttrykker barnet følelser med forventning om at dette vil utløse sensitiv omsorg? Mette Sund Sjøvold

36 2. leveår – økt betydning av språk og forhandlinger
Barnet gjenkjenner mange ord – voksne repeterer enkeltord og fraser Turtaking med større vekt på talespråk Den voksne tar ledelse der barnet kan utforske og søke trøst Regulering av negativ affekt slik at det kan uttrykkes uten at det ”tar av” Mette Sund Sjøvold

37 Tilknytning som psykologisk begrep
John Bowlby 1969, `73, `80 og `88: Den emosjonelle binding barnet har til foreldrene. Evne til å utvikle tilknytning er medfødt. Biologisk forankret, overlevelsesverdi, omsorgspersonen som trygg base for å utforske verden. Tilknytningsatferd utløses ved opplevd fare og øker sjansen for barnets overlevelse. Mette Sund Sjøvold

38 Tilknytning Tilknytning utvikles gjennom kontakt og samspill med omsorgspersonen – etablert rundt 7-9 mnd. Utvikles og påvirkes gjennom hele livsløpet. Barnet vil alltid utvikle tilknytning til noen. Mette Sund Sjøvold

39 Tilknytning for å overleve
Det lille barnets liv er totalt avhengig av beskyttelse, fysisk og psykisk omsorg. Barnet søker å tilpasse seg det miljøet de er kommet inn i – nødvendig for overlevelse. ”Hvordan må jeg være for å bli sett, få beskyttelse, omsorg, anerkjennelse osv.?” Mette Sund Sjøvold

40 Tilknytningsstrategi er mestringsstrategi
Barnets tilknytningsstrategi bidrar til å opprettholde relasjonen til omsorgspersonen; - bli sett, få kontakt og nærhet, sikre beskyttelse. Strategien utvikles gjennom barnets samspillserfaringer med omsorgspersonen. Barnet tilpasser sin strategi til omsorgsmiljøet. Tilknytning er ikke god eller dårlig, svak eller sterk, men funksjonell i den aktuelle relasjonen og mer eller mindre helsefremmende. Mette Sund Sjøvold

41 Vurdering av tilknytning
Dvs.: Vurdering av tilknytningsstrategi. For å vurdere tilknytningsstrategi, må få fram tilknytningsatferd. For å få fram tilknytningsatferd, må barnet utsettes for stress, for eksempel atskillelse. ”Fremmedsituasjonen” utviklet av M.Ainsworth. Videreutviklet av M.Maine og P. Crittenden. Mette Sund Sjøvold

42 Tilknytning i et livsløp
Tilknytning i barndommen: ikke-symmetrisk og ikke-gjensidig. Barnet har den voksne som tilknytningsperson, ikke omvendt. I modent voksent tilknytningsforhold: begge er tilknyttet den andre og er hverandres tilknytningsperson. Gjensidig og likeverdig forhold. Mette Sund Sjøvold

43 Når kilden til trygghet er kilden til fare
Tilknytningsatferd hos barn er med å ”tåkelegge” bildet av traumatiserte barn. Barnet kan undertrykke egne fryktresponser fordi åpen frykt vil irritere en labil omsorgsperson og i neste omgang utløse mer fare. Å smile, gi mor/far en klem eller sitte musestille/usynlig for å unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet, vil således være mer adaptivt for barnet enn å gråte. Utenfra kan det se idyllisk ut. Utsatt for denne typen kronisk stress bruker mange barn dissosiasjon. Trussel mot utvikling av integrert selvutvikling og en helhetlig historie. Mette Sund Sjøvold

44 Tilknytning - basis for videre utvikling og helse
Barn med tilknytningsmønstre som er utviklingshemmende vil være mindre rustet til å møte motgang senere i livet, dårligere fysisk og psykisk helse. Barn med tilknytningsmønstre som er utviklingsfremmende – emosjonell resiliens, sterkere immunforsvar mot de problemer og belastninger en vil møte senere i livet. Stødig grunnmur! Mette Sund Sjøvold