Skriving av samisk skolehistorie - noen resultater og erfaringer

Presentasjon om: "Skriving av samisk skolehistorie - noen resultater og erfaringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skriving av samisk skolehistorie - noen resultater og erfaringer
Forelesning UIT,

2 Formålet med prosjektet Samisk skolehistorie
Dokumentere myndighetenes skolepolitikk overfor samene, samenes skoleerfaringer og arbeidet for en samisk skole. – På lokalt, riks- og allsamisk plan – Gjennom alle tider – Den vedtatte læreplanen, den gjennomførte læreplanen og den opplevde læreplanen "Forskning skal være til beste for folket som blir forska på" – Legge grunnlag for å bedre opplæringa for samiske elever og informasjonen om samene Del av skoleforskinga og skoleutviklinga for urfolk og minoriteter

3 Hvem står bak dette? Forlaget Davvi Girji Redaksjon (4) Forfattere
Fortellere Oversettere Korrekturlesere Fotografer Andre hjelpere Tilsammen et par hundre folk

4 Kilder til samisk skolehistorie
Bøker, tidsskrifter og aviser Offentlige og private arkiv Tidligere elever, lærere og foreldre forteller Foto Lydband og filmopptak

5 Samisk skolehistorie - 1 (2005)
Artikler om fornorsking, kirka og tapt skolegang Elever, lærere, internatansatte og foreldre forteller Gjennom hele det samiske området i Norge: Tana, Kautokeino, Karasjok, Alta, Måsøy, Kvænangen, Kåfjord, Skånland og Hattfjelldal Mest om grunnskolen

6 Samisk skolehistorie 2 (2007)
Reindriftsskolen og samiske videregående skoler Grunnskolefortellinger fra Tana, Sør-Varanger, Karasjok, Nordkapp, Loppa, Nordreisa, Kåfjord og Tysfjord Fra Samisk utdanningsråd, skoledirektør og departement

7 Samisk skolehistorie 3 (2009)
Barnehager: Nesseby, Tana, Karasjok, Tromsø, Skånland, Tysfjord, Snåsa og Oslo Grunnskolen: Máze, Lebesby, Kvalsund, Hasvik, Lavangen Om språksituasjonen

8 Samisk skolehistorie 4 (2010)
Dokumenter for og mot fornorsking, Grunnskolen: Tana, Nesseby, Hammerfest, Måsøy, Beiarn, Gildeskål, Engerdal Spesialundervisning (Blinde, døve, uføre og "vanskelige" elever)

9 Samisk skolehistorie 5 (2011)
Læreplaner og læreplanstrid Videregående skoler: Karasjok, Kautokeino, Kirkenes, Nordreisa, Hamarøy Grunnskolen: Gamvik, Porsanger, Kautokeino, Skånland, Narvik, Ballangen, Grane, Hattfjelldal og Snåsa Krig og gjenreising 9

10 Samisk skolehistorie 6 (2013)
Høgskole, universitet Grunnskole (bl.a. Alta, Tromsø, lulesamisk, Oslo) Språksenter Folkehøgskole Fjernundervisning Lærerorganisasjoner

11 Prosjektpresentasjon på 07 språk (Sá, No, Se, Fi, En, Ru, Pl) Alle tekster og bilder som er i bøkene 240 tilleggsartikler 36 avisartikler på 3 språk Litteraturliste Læremiddelliste Forelesninger ++

12 Første opplæring på samisk
De første skolene for samer var i Sverige på 1600-tallet Fra 1716 misjon – Thomas v. Westen – misjonærer og lærere underviste på samisk Fra da har det vært strid om undervisningsspråket. I noen perioder skulle skolen være på samisk og det blei laga samiskspråklige lærebøker 1826 – første lærerskole – samisk som fag

13 Fornorskingspolitikken vinner
I 1851 bestemte Stortinget å gradvis endre undervisningsspråket fra samisk til norsk. “Finnefondet” “Overgangsdistrikt” Språkinstrukser Lærerskolen slutta å gi undervisning i samisk 1902: Egen skoledirektør i Finnmark.

14 Internattida Omkring 1900 bestemte staten å bygge internater rundt i Finnmark Første statsinternat Sør-Varanger og Guovdageaidnu 21 statsinternat og 28 kommunale internat i Finnmark 1940 Norskspråklig og norskkulturelt miljø

15 Motstand De fleste i det norske samfunnet støtta fornorskingspolitikken, men ikke alle Blant dem som protesterte var: Noen prester, norske lærere, samemisjonen Noen få norske politikere Samiske lærere(Anders Larsen, Isak Saba, Henrik Kvandahl) Samiske foreldre Samiske aviser og foreninger

16 Tidene skifter 1948: Samordningsutvalget for skoleverket: Politikken overfor samene har vært feil 1951: Tospråklig ABC (fortsatt bare hjelpespråk) 1959 skolelov: Prinsipiell åpning: Samisk kan være undervisningsspråk 1967: Samisk begynneropplæring 1972: Samisk som 2. språk 1985: Samisk undervisningsspråk i hele grunnskolen

17 Samisk skole? 1976: Samisk utdanningsråd
1987, 1997, 2006: Samiske læreplaner 1989: Samisk høgskole 2000: Samisk opplæring under Sametinget Over 2000 elever leste samisk i Norge, tallet går nå nedover

18 Misjonsepoken Hovedformålet med opplæringa: Frelse
Skolens viktigste fag: Kristendom Egen skoleordning for samer Til en viss grad undervisning på samiski En del samer lærte å lese og skrive på samisk Strid mellom misjonen og kirkeledelsen

19 Fornorskningsepoken Hovedformålet med opplæringa: Språklig og kulturell assimilering Skolens viktigste fag: Norsk Samisk språk forbudt eller til nød som hjelpespråk Internat: Norskspråklig miljø, brøyt kontakten med samisk kultur Motstand: Foreldre, lærere, kirkefolk Ideologisk påvirkning: Samer mista trua på eget språk og egen kultur

20 Anerkjenningsepoken Formålet md undervisninga: Kunnskap til alle
Samisk språk et pedagogisk hjelpemiddel Gradvis: Samisk språk og kultur som egenverdi Samisk språk for de samiskspråklige Samisk andrespråk for norske i samisktalende områder Motstand: Mange ønska å fortsette fornorskinga

21 Revitaliseringsepoken (?)
Formål: Snu fornorskinga Samisk andrespråk for samiske elever i norskspråklige områder Elevene skal bli funksjonelt tospråklige og samiske språkbrukere Språksenter, språkreir osv. Virkelighet eller drøm?

22 Resultat av fornorskinga
Samiskspråklige over år kan ikke skrive morsmålet sitt Nesten alle samiske foreldre i sør- og lulesamiske områder, Troms og kyst-Finnmark snakka norsk til sine barn Nå kan omtrent 75% av samene ikke samisk Omlag 50% av dem som kan samisk kan et annet språk bedre Mange vil ikke lenger være samer

23 Mangler – Innafor rammene av bokprosjektet: Artikler, minner og dokumenter fra skolelivet i norsk del av Sápmi Mangelfullt er fortsatt noen: Distrikter Skoleslag Linjer og fag Perspektiver (hvem forteller) Tidsepoker Spesielle emner

24 Mangler – Utafor rammene av bokprosjektet
Tilsvarende dokumentasjon fra andre land Læremiddelhistorie Forskning Kronologisk historie Arkiv, bibliotek og museum Andre media Den store verden

25 All-Samisk Sverige Finland Russland Umeå universitet Svenska kyrkan
Redaksjon: Noen skoleminner Finland Redaksjon: Samla ca. 15 forskingsartikler + noen skoleminner Russland Samiske lærere Murmansk hum. universitet

26 Læremiddelhistorie – 1 Læremidler i forhold til skolens mål og læreplaner. A. Læremidler for samiske elever – samisk (første-, andre- eller fremmedspråk) – på samisk eller tospråklig (alle fag) – etter samisk læreplan (uavhengig av språk) – riksspråk for samiske elever B. Innhold om samene på riksplan. (UIT)

27 Forskning 2005 Davvi Girji inviterte forskningsinstitusjoner
2009 Sámi allaskuvla: utredning om mulig forskning. 2011 Vedtak om utlysng av forprosjekt dr.grad 2012 Umeå universitet og UIT planlegger forskningsprosjekt Helhetlig forskningsprogram finnes ikke. Samarbeid mangler

28 Andre media – Bok for barn og ungdom. – Nettsider på andre språk.
– Artikler i aviser og tidsskrifter – Skjønnlitteratur på grunnlag av skolehistorie – Film. – Forelesninger på skoler og andre fora. – ???

29 Kronologisk historie – Grunnlaget må være dokumentasjon og forskning. Må se struktur, hovedlinjer før man kan skrive. – Bør være all-samisk skolehistorie, som kan sammenligne forhold i 4 land. – Langsiktig perspektiv.

30 Den store verden – 1 Samisk skolehistorie del av urfolks og minoriteters skolehistorie. Kontakt: – 1950-/60-tallet lærere fra Sápmi hos amerikanske urfolk og Frisland – Etter 2000: Samiske skole- og språkfolk besøkt Wales, Irland, Skotland, Euskadi. – Polen og Litauen. – WINHEC – Minoritetsstudenter og skolefolk besøkt samiske skoler – UIT: Indigenous Studies

31 Den store verden – 2 Hva kan gjøres:
– Litteraturliste om minoritetsopplæring – Internasjonalisere nettsida vår – Urfolkskonferanser Alta , New York – 2016 Donostia, Euskadi europeisk kulturhovedstad – samle europeiske minoriteter. – ???

32 Hvordan arbeide videre?
Hvem vil være med? Institusjoner Forskere, studenter Skribenter Oversettere Hvordan organisere? Riksplan All-samisk plan Egen institusjon eller under institusjon(er)? Hvem betaler?

33 Tanker Hvorfor har så mange samer skifta språk, kultur og identitet?
Er det mulig og ønskelig å skifte tilbake? Hva kan gjøres for å styrke det samiske igjen?