Relasjoner på ville veier Hvordan møte barn med tilknytningsvansker 22

Presentasjon om: "Relasjoner på ville veier Hvordan møte barn med tilknytningsvansker 22"— Utskrift av presentasjonen:

1 Relasjoner på ville veier Hvordan møte barn med tilknytningsvansker 22
Relasjoner på ville veier Hvordan møte barn med tilknytningsvansker Marit Skrabberud Utvei Møllehagen skolesenter Relasjoner på ville veier Hvordan møte barn med tilknytningsvansker? Svikt i regulering av kontakt med omsorgspersonene er kjernen i mange typer atferdsmessig og psykologiske forstyrrelser. Dette kurset setter fokus på de tilknytningsvansker et barn kan ha og hvordan vi kan møte disse barna som har med seg litt av hvert i ryggsekken sin. Vi møter de i institusjon, barnehage og skolen.

2 Program: kl. 9.00- 15.00 Trygghet og relasjon
Hva er god tilknytning? Tilknytningsvansker Hvordan forstå barnet/ungdommen Hvordan kan vi kommunisere Reguleringsutfordringer Hvordan kan jeg som voksen nærme meg barnet/ ungdommen? På hvilke områder bør vi ha tiltak Pauser etter behov Lunsj 11.15 Relasjoner på ville veier Hvordan møte barn med tilknytningsvansker? Svikt i regulering av kontakt med omsorgspersonene er kjernen i mange typer atferdsmessig og psykologiske forstyrrelser. Dette kurset setter fokus på de tilknytningsvansker et barn kan ha og hvordan vi kan møte disse barna som har med seg litt av hvert i ryggsekken sin. Vi møter de i institusjon, barnehage og skolen. Innhold i kurset: · Hva er god tilknytning? · Hvordan forstå barnet · Kjennetegn ved tilknytningsvansker · Reguleringsutfordringer · Hvordan kan jeg som voksen nærme meg barnet/ ungdommen? · På hvilke områder bør vi ha tiltak

3 Tidsånden HVA ER VIKTIG FOR MEG?

4 Hva kreves av dagens unge?
I dagens samfunn må man ha større fokus på relasjonelle aspekter ved emosjoner eks viktigheten av selvregulering Dagens unge lever i omgivelser i stadig forandring og med mange valgmuligheter - må ha evne til å navigere og ta gode valg for seg selv og samfunnet

5 ferdigheter Kunnskap Holdninger
Litteraturen skiller ofte mellom personlige - og mellommenneskelige dimensjoner Ofte fokus på den relasjonelle dimensjonen eks kontakt med venner, vennskap, samarbeid og problemløsning Samfunnsdimensjon: demokratiske holdninger og kunnskap, kulturforståelse Differensierer også mellom kunnskap, ferdigheter og holdninger Forskning fokuserer ofte på sosiale ferdigheter eks kommunikasjon, perspektivtaking, følge regler Holdninger: gjelder (inter)personlige aspekter som selvbilde, selvtillit. Men også holdninger til andre. Eks mobbing og moralske verdier. Hva er riktig/galt? Kunnskap/ sosial kognisjon: kunnskap om verden rundt seg nødvendig for å handle på en sosialt kompetent måte. Evne til å reflektere – viktig for å kunne utøve kritisk medborgerskap Litteraturen skiller også mellom menneskers evner og sosial atferd. Handling kan være styrt av den sosiale situasjonen. Eks underyting pga press/stress i situasjonen Holdninger

6 Tilknytning er det så viktig da?
Trygghet og relasjon

7 Er barnet trygt? Den som er trygg kan koste på seg luksusen å være åpent nysgjerrig interessert i andre, og i seg selv. Den utrygge må innsnevre sitt felt for å fremme overlevelse. Ingrid Lund

8 Tilknytning Hva fremmer god utvikling hos et barn? Sosioøkonomi , omsorgen, tilknytningen Den voksne som leser barns signaler og gir et tilpasset svar tilbake Gjensidighet og samregulering Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode vs. dårlige utviklingsmessige resultater er: –Sosioøkonomisk status –Omsorgen barnet mottar –Barnets tilknytning(er) •Den viktigste foreldreferdigheten er evnen til å lese barnets signaler riktig, og svare på dem raskt og passende… •… på en måte som gjør at foreldre og barn sammen samregulerer barnets følelser og atferd •”Foreldre-barn-dansen” tilknytning 1.20

9 Hva er tilknytning? Et følelsesmessig bånd som et barn knytter til en voksen: spesifikt, alders uavhengig, varighet. Tilknytningsatferd er småbarns nærhetssøking til omsorgspersonen Fundament for gjensidigheten i det tidlige samspillet (Bowlby) Dyaden Klinisk barnepsykologi Hva vet forskningen i dag om sped- og småbarns tidlige emosjonelle utvikling, og hva som styrer den? Ideologisk styrt debatt: - Vi vet langt mer i dag enn man gjorde da en del politiske og feministiske ideologier ble dannet i forrige århundre. Turid Suzanne Berg-Nielsen er førsteamanuensis i psykologi ved NTNU og spesialist på klinisk barnepsykologi. Hun er også forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) i Oslo, og redaktør av tidsskriftet Dyade. (Foto: Privat) Turid Suzanne Berg-Nielsen er forsker innenfor klinisk barnepsykologi og barns tilknytning til foreldre. Endret genuttrykk Ifølge Berg-Nielsen kan erfaringer i tidlig alder påvirke genuttrykket hos forsøksdyr. De medfødte genene trenger ofte å bli aktivisert av eksterne faktorer for å bli til egenskaper - dette kalles ofte epigenetikk. - Dyreforsøk har vist at epigenetiske prosesser skjer svært tidlig hos avkommet. Genetisk identiske rotteunder dannet utviklet forskjellig genuttrykk ettersom hvilken fostermor de vokste opp med. - Det er ikke grunn til å tro at mennesket er noe unntak når det gjelder hjernens formbarhet i tidlig alder, sier psykologen fra NTNU. Lengre adskillelse utløser stress Hos et spedbarn blir de såkalte tidlige emosjonelle relasjonene dannet i barnets første 12 til 18 måneder. Hjernen formes gjennom at det dannes nerveceller og nerveimpulser. Kortisol er et stresshormon som lar seg lett måle. Forskningen vet at vedvarende høyt kortisolnivå gir uheldige virkninger i hjernen. - Den mest stressede situasjonen for sped- og småbarn er lengre adskillelse fra den foretrukne omsorgspersonen, sier Berg-Nielsen. Psykiske vanskeligheter kan altså være et resultat av at "sovende" disposisjoner blir vekket til live av for eksempel tidlige stressituasjoner. Tilknytningshierarki Forskningslitteraturen peker mot at mor er den oftest foretrukne omsorgsfiguren. Barnet utvikler hva Berg-Nielsen kaller et "tilknytningshierarki", at en av foreldrene foretrekkes fremfor den andre. At mor blir oftest foretrukket, kan kanskje henge sammen med nærheten som skapes gjennom amming, ifølge NTNU-eren. - Mange studier har påvist at det å ha en utrygg tilknytning øker sannsynligheten for utvikling av psykiske vanskeligheter senere, sier Berg-Nielsen. Hvilke konsekvenser et tvunget fravær fra mor gjennom en obligatorisk farspermisjon kan medføre, vet vi ikke. - Høyst sannsynlig vil det innebære en unødig stressfaktor for mange barn i en sårbar tid, mener Berg-Nielsen. Kjønnsforsker uenig Jørgen Lorentzen er kjønnsforsker og tidligere medlem av Mannspanelet. Han mener det ikke spiller noen rolle hvem av foreldrene som tar seg av barnet. - Biologene har brukt milliarder av kroner og mange tiår på å bevise at det er en forskjell, men har ikke klart det. Hele idealiseringen av mor-barn-relasjonen kom da biologien ble en viktig premissleverandør på slutten av 1800-tallet, sa han til Aftenposten.

10 Relasjonens betydning
Tidlig tilknytning danner grunnlag for senere relasjoner, men kan endres som følge av store livshendelser Peter Fonagy et al., 2002 ”… abilities to mentalize (make and use mental representations of your own and other people's emotional states) and affect regulate (control your own emotions as is appropriate to environment) can determine a person's successful development”

11 Hva er tilknytning for barnet?
Indre arbeidsmodell Revideres og justeres I denne relasjonen lærer barnet om det andre mennesket Gjennom den første erfaringen av hva det innebærer å være sammen med et annet menneske skapes en indre arbeidsmodell (gjennomsnitt av erfaringer)av en relasjon. Arbeidsmodellen ”revideres og justeres” når nye erfaringer kommer til. I denne relasjonen lærer barnet bl.a. om det finnes en annen å stole på, hvordan kan avvisning unngås, hvordan kan følelser uttrykkes og om det er trygt å utforske verden. Danner grunnlaget for barnets ” indre arbeidsmodell” : ”Hvem mor og far er i forhold til meg forteller meg hva jeg kan vente meg av andre og hvem jeg er for andre”. Fører barnet inn på en utviklingsvei i retning av tilpassning eller mistilpassning som er fortløpende påvirkbar videre. YouTube - Circle of Security: Baby Bonding

12 Det emosjonelle bånd I barn-voksen dyaden (relasjonen) tenker vi oss at det er et asymmetrisk forhold Derfor påligger det et særlig ansvar hos den voksne for å sikre en god kvalitet på denne relasjonen

13 Definisjon på trygg tilknytning
”Tilknytning hvor individer er sikre på at omsorgspersonen vil være tilgjengelig, responderende og hjelpsom dersom de skulle møte på utrygge eller skremmende situasjoner. Med denne tryggheten føler de seg trygge til å utforske verden og kompetente til å håndtere den. Dette mønsteret fremmes av foreldre som er tilstrekkelig tilgjengelige, sensitive overfor barnets signaler og kjærlig responderende når barnet søker beskyttelse, trøst og/eller hjelp”. Bowlbys(1988 fritt oversatt) Bowlby «attachment and loss» YouTube - John Bowlby Attachment and Loss

14 Tilknytningsformer Det er en tendens mot at de tilknytningsformene man etablerer tidlig vil vedvare senere i livet Det er allikevel noen indikasjoner på at tilknytningen kan svekkes (til utrygg) eller forbedres (til en mer trygg tilknytning) som et resultat av senere erfaringer Det er en tendens mot at de tilknytningsformene man etablerer tidlig (foreldre-barn) vil vedvare (dette er en grunntanke innen attachment teori) Det er allikevel noen indikasjoner på at tilknytningen kan svekkes (til utrygg) eller forbedres (til en mer trygg tilknytning) som et resultat av senere erfaringer For barn som er i risikosonen (som kanskje har vanskelige relasjoner i hjemmet) kan elev-lærer relasjonen være en viktig beskyttende faktor (Pianta: 1995)

15 Den trygge basen Den trygge basen og den sikre havnen:
Utvikling av hengivenhet og nærhet Utvikling av empati og mentalisering Utforsking: Av den sosiale og fysiske verden Redsel Nysgjerrighet Den trygge basen og den sikre havnen: Utvikling av hengivenhet og nærhet Utvikling av empati og mentalisering( å tenke at og om hva andre tenker) Utforsking: Av den sosiale og fysiske verden Redsel, smerte og for stor avstand fører til at barnet søker mot basen Nysgjerrighet og utforskertrang fører barnet bort fra basen

16 Foreldre er oppmerksomme på barnet sine behov.
Circle of Security Foreldre er oppmerksomme på barnet sine behov. Utforsking og lek TRYGG HAVN BASE Circle of Security er et intervensjonsprogram beregnet på foreldre med underutviklet eller blokkert omsorgskompetanse. Programmet er rettet mot foreldrenes omsorgsutøvelse. Basert på tilknytningsteori og tilknytningsforskning. Tar sikre på å hjelpe foreldre til bedre å tolke barnets behov for både trøst og eksponering samt å respondere på en notingent måte. Tar sikte på å gi foreldre innsikt I grunnleggende tilknyningsteori: Å sørge for nærhet, legge til rette for selvstendighet-. Balansen mellom trøste og fremme eksporering – Ivareta foreldres emosjonsregulering når barnet er uta vs seg. Trygghetssirkelen(COS) er fremstilt som en feed back loop er barnet utforsker verden gjennom en trygg base og vender tilbake til en trygg havn for å dele og skape mening av opplevelsene sine. Foreldrene kan ha svakheter på en eller begge sider av denne trygghetssirkelen og kan ha vansker med f.eks å tilby en trygg havn. Disse svakhetene kan komme av foreldrenes ubehav I spesifikke situasjoner og komme til uttrykk I defensive strategier. Eks kan en forelder reagere på barnets behov for trygg havn- barnets behov for omsorg med å oppmuntre til å fortsette leken, da det skulle ta I mot og bidra til å regulere negativ affekt er noe uønsket og truende. På sikt kan barnet etter hvert unnlate(miscuing) å signalisere sine omsorgsbehov. Bevisstgjøringen av foreldre skjer gjennom billedgjøring og videopptak. God effekt målt før og etter jobbing I 20 uker med tilknytningsstatus( Hoffman, ) Ta i mot meg når jeg vil til deg. © 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

17 Circle of Security hamn Trygg Base
Foreldre er oppmerksomme på barnet sine behov Jeg trenger deg til å Hjelpe meg til å utforske og leke Pass på meg Få meg til å kose meg Hjelp meg Gled deg med meg hamn Trygg Base Ta i mot meg når jeg vil til deg Jeg trenger deg til å CIRCLE OF REPAIR Den trygge basen og den sikre havnen: Utvikling av hengivenhet og nærhet Utvikling av empati og mentalisering( å tenke at og om hva andre tenker) Utforsking: Av den sosiale og fysiske verden Redsel, smerte og for stor avstand fører til at barnet søker mot basen Nysgjerrighet og utforskertrang fører barnet bort fra basen Fordi mor/far er veldig engstelige f. eks for at barnet skal skade seg / gjøre noe galt eller være til bry for andre . Eller at det blir for krevende for den voksne når barnet skal utforske og leke. Eller at mor/far ikke tåler å bli latt igjen alene Mor/far vil da ’hindre’ barnet i å utforske De kan overfokusere på prestasjonene til barnet og ikke ta imot barnet og bekrefte det når barnet trenger ”påfyll” ( følelsesmessig næring fra den voksne for å utforske videre) De skyver barnet fra seg og stiller stadig nye krav til mestring De klarer lite å trøste( liker ikke kroppskontakt, eller barnegråt, skriking eller høye lyder. Kanskje tror de at de ikke klarer å trøste et barn Mor/far vil da prøve å unngå slike situasjoner Disse foreldrene kan ha blitt møtt på denne måten selv som barn og vet ikke om noen annen måte å være sammen med barnet på De makter verken å trøste/trygge eller hjelpe barnet til å leke og mestre Mor/far kan ha opplevd så mye selv som de strever med at de ikke er oppmerksomme på barnet, forstår det eller de reagerer ulikt fra dag til dag alt etter hvordan de selv har det . Fører barnet inn på en utviklingsvei i retning av tilpassning eller mistilpassning som er fortløpende påvirkbar videre. Pass på meg Trøst meg Få meg til å kose meg Få orden på følelsene mine © 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell eks circle of security 3.40 17

18 Hvor viktig er trygg tilknytning?
Buffer til senere psykiske påkjenninger Barn voksen påvirkning Samlet risikobelastning i forhold til resiliens-faktorer God tilknytning er en buffer i forhold til senere psykiske påkjenninger Tilknytningsperspektiv er ikke tilstrekkelig for å forstå hvordan barn og unge får psykiske vansker Transaksjonsmodeller for hvordan omsorgsgiver og barn påvirker hverandre fortløpende er også vesentlige for å forstå samspillsprosesser Samlet risikobelastning i forhold til resiliens-faktorer er sentralt for å forstå hvem som får psykiske problemer.

19 Tilknytningsvansker Nå og senere Før Endringer i hverdagen
Familien Foreldre barn Endringer i hverdagen Motstandskraft mot utfordringer Kritisk hendelse Bistand fra nærmiljø Nettverk sosial støtte Nærmiljø Samfunnets tjenester Samfunnet Barnefamiliens levekår Emmy Verner, Rutter også 1985 Kauai øy i stillehavet. Fulgt barn over 30 år Rammebetingelser som gir grobunn for god motstandskraft: Trygge stabile emosjonelle tilknytninger Egne erfaringer om å kunne noe. Faktorer som er viktige i familien: Sterkt samhold Felles verdier Klare regler og disiplin Respekt for barnas individualitet (barna var vitale, godlynte, positive forventninger til omgivelsene) Hvorfor går det bra men noen til tross for utfordringer? Egenskaper som barnet har utviklet gjennom oppvekst, og blir en del av personligheten. Flere kriterier som går igjen: God kontakt evne Fleksibelt viljesliv Evnen til en indre dialog gjennom symbolbruk Godt selvbilde Beskyttelsesfaktorer hos barnet: Minst en trygg nær relasjon til en voksen God forstand Spesielle talenter Tiltalende utseende Sosiale evner Senere; gå på skole, religion, støttende ektefelle Cullberg: Noen forskere ser på stress og mestring som stadier som skal gjennomlevers. Reaksjonsfaser ved krise Akuttfase Reaksjonsfase Bearbeidingsfase Nyorienteringsfase Der mestringsevnen står sentralt vil stadiene komme i bakgrunnen Motstandsdyktighet hos individet • Medfødt robusthet, lett temperament • Kognitiv kapasitet • opplevelse av innflytelse, • opplevelse av egenverd, • opplevelse av mening og sammenheng • planleggingskompetanse • kreatvitet, • mestring, hobbier og interesser Beskyttelsesfaktorer i familie og nettverk • bedre foreldre/barn-samspill i spedbarnsalder • minst en resilient forelder • struktur, ritualer,grenser • foreldre som tillater hjelp fra andre • hjelp fra andre er tillatt, • lite negative emosjoner uttrykt rundt personen • minst en betydningsfull annen, • fellesskap og gruppetilhørighet, • delte verdier, • aksepterte mestringsstrategier Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer Inspirert av Helen Christie og Hilchen Sommerchild

20 RESILIENSFAKTORER/ BESKYTTELSESFAKTORER
i familie og nettverk • bedre foreldre/barn-samspill i spedbarnsalder • minst en resilient forelder • struktur, ritualer,grenser • foreldre som tillater hjelp fra andre • lite negative emosjoner uttrykt rundt personen • minst en betydningsfull annen • fellesskap og gruppetilhørighet • delte verdier • aksepterte mestringsstrategier Motstandsdyktighet hos individet • Medfødt robusthet, lett temperament • Kognitiv kapasitet • opplevelse av innflytelse • opplevelse av egenverd • opplevelse av mening og sammenheng • planleggingskompetanse • kreatvitet • mestring, hobbier og interesser Noen risiko- og noen beskyttelsesfaktorer er brede andre svært spesifikke •Relativ i forhold til tilstand -det som beskytter mot en tilstand betyr lite i forhold til en annen, og • det som kan være en risiko i forhold til en tilstand kan beskytte mot en annen • (for eksempel …høy fysiologisk reaktivitet .. er risiko for utvikling av angst , men er beskyttelse mot asosial atferd) Relativ i forhold til kontekst Det som i en kultur, eller en sammenheng er en beskyttelse, eller en god mestringsstrategi, kan i en annen omgivelse være en risiko eller et tegn på dårlig tilpasning Rammebetingelser som gir grobunn for god motstandskraft: Trygge stabile emosjonelle tilknytninger Egne erfaringer om å kunne noe.

21 Gode relasjoner For barn som er i risikosonen kan relasjonen mellom barnet og en betydningsfull annen voksen være nok elev-lærer relasjonen være en viktig beskyttende faktor (Pianta) gutten med pinnen

22 Barn i risikosonen for å utvikle tilknytningsvansker
Barn som er utsatt for omsorgsskifte Eks. Adoptivbarn Fosterbarn Flyktning og asylsøkerbarn Barn som er utsatt for omsorgssvikt Reaktive tilknytningsforstyrrelser oppstår nesten alltid i forbindelse med svært utilstrekkelig omsorg. Dette kan være i form av psykisk misbruk eller forsømmelse (som grov avstraffelse, vedvarende manglende respons på barnets tilnærmelser eller omsorgssvikt), eller av fysisk misbruk eller forsømmelse (som vedvarende ignorering av barnets grunnleggende fysiske behov, gjentatt og bevisst påføring av skade eller utilstrekkelig mattilførsel). Fordi man har utilstrekkelig kunnskap om forbindelsen mellom utilstrekkelig barneomsorg og denne forstyrrelsen, er ikke mangel eller svikt i omgivelsene et diagnostisk krav. Det må likevel utvises varsomhet ved diagnostiseringen når det mangler beviser på misbruk eller forsømmelse. På den annen side må ikke diagnosen stilles automatisk ved misbruk eller forsømmelse, da ikke alle misbrukte eller forsømte barn utvikler forstyrrelsen. Undersøkelser viser at adoptivbarn på mange viktige områder klarer seg beder som gruppe, enn de norskfødte barn og knytter dette til adoptivforeldre og deres ressurser som gruppe sett. Jo flere omsorgsskift og jo tidligere i barnets liv, jo større kan skaden bli. Selv barn som kun er få måneder gamle kan bære preg av en tilknytningsforstyrrelse resten av livet. Desorganiserte barn Viser i forestillingslek relasjoner karakterisert av katastrofer, voldelige fantasier, hjelpeløshet eller total hemming Flere studier viser at de har færre konkrete og formelle operasjonelle ferdigheter Har mindre kompetanse når det gjelder kvalitet på lek og konfliktløsning sammen med jevnaldrende Strever med følelsesregulering og sosiale kognitive funksjoner Blir ofte avvist av jevnaldrende Øker sårbarhet for aggresjon og atferdsvansker

23 Hovedtrekk ved tilknytningsforstyrrelse:
Forstyrrelse som oppstår i tidlig barndom (i løpet av de 5 første årene). Ulike grader av tilknytningsvansker Kjennetegnes ved vedvarende avvik i barnets sosiale relasjons- og tilknytningsmønster Diagnose så sent som i 1980 men teoretikere som Ainsworth,Bowlby, Winnicot, Klein, Fairbain bidratt til forståelsen fra 1960 RAD: Reactive Attachment Disorder (reaktiv tilknytningsforstyrrelse) DSM-IV stiller krav til dokumentert omsorgssvikt eller mishandling før diagnose kan stilles, mens slike krav ikke er en forutsetning i ICD-10 To mønstre av RAD: Et inhibert mønster (søker trøst hos noen få, bestemte personer, barnets samhandling med andre er meget hemmet, markant ambivalent eller utpreget årvåkent i forhold til tilknytningspersonen Et desinhibert mønster (ukritisk søking til tilfeldige personer, skiller lite på kjent versus ukjent) Forstyrrelsen inntreffer hos spedbarn og småbarn og kjennetegnes ved vedvarende avvik i barnets sosiale relasjonsmønster. Tilstanden er forbundet med følelsesmessige forstyrrelser og er påvirkelig av endringer i omgivelsene. Fryktsomhet og overdreven vaktsomhet som ikke lar seg påvirke av trøst er typisk, dårlig sosialt samspill er vanlig, aggresjon mot seg selv og andre forekommer meget ofte, tristhet er meget utbredt og veksthemming inntreffer i noen tilfeller. Syndromet inntreffer trolig som et direkte resultat av alvorlig omsorgssvikt, misbruk eller alvorlig mishandling. Forekomsten av dette atferdsmønsteret er vel anerkjent og akseptert, men det er fortsatt usikkert vedrørende hvilke diagnostiske kriterier som skal gjelde, syndromets grenselinjer og hvorvidt det utgjør en gyldig nosologisk enhet. Kategorien er likevel tatt med her på grunn av syndromets store betydning for folkehelsen, fordi det ikke er tvil om dens eksistens, og fordi atferdsmønsteret åpenbart ikke oppfyller kriteriene for andre diagnostiske kategorier. Diagnostiske retningslinjer: Det viktigste kjennetegnet er et avvikende forhold til omsorgspersoner som utvikler seg i de fem første leveårene, og som involverer mistilpasningstrekk som vanligvis ikke blir sett hos normale barn, og som vedvarer men som likevel kan respondere på tydelige endringer i oppdragelsesmønstre. Små barn med dette syndromet har sterke motstridende eller ambivalente sosiale reaksjoner som kan komme sterkest til uttrykk ved atskillelse og gjenforening. Spedbarn kan vende ansiktet bort, stirre iherdig en annen vei mens de blir holdt eller reagerer på omsorgspersoner med en blanding av tilnærming, unngåelse og protest i forhold til omsorg. Den følelsesmessige forstyrrelsen kan være tydelig med tydelig tristhet, manglende følelsesmessig respons, tilbaketrekkingsreaksjoner som å krype sammen på gulvet og aggressive reaksjoner på egen eller andres lidelse. Fryktsomhet og overdreven vaktsomhet (noen ganger beskrevet som tilstivning) uten at det gis respons på omsorg kan inntreffe. I de fleste tilfeller viser barna interesse for venneforhold, men den sosiale leken hindres av negative følelsesmessige responser. Tilknytningsforstyrrelser kan også ledsages av fysisk mistrivsel og veksthemming. Mange normale barn viser usikkerhet i sine selektive tilknytninger til den ene eller begge foreldrene, men dette må ikke blandes sammen med reaktiv tilknytningsforstyrrelse, som skiller seg ut i mange avgjørende henseender. Forstyrrelsen kjennetegnes ved en avvikende type usikkerhet som viser seg ved markert motstridende sosiale responser som vanligvis ikke sees hos normale barn. De avvikende reaksjonene gjelder for ulike sosiale situasjoner og er ikke begrenset til et dyadisk forhold til en spesifikk omsorgsperson. Det dreier seg om manglende responser på omsorg og assosierte følelsesmessige forstyrrelser i form av apati, tristhet eller fryktsomhet. Fem hovedtrekk skiller tilstanden fra gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. For det første har barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse normal evne til sosial gjensidighet og respons, noe barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ikke har. For det andre, til tross for at avvikende sosiale responser i en reaktiv tilknytningsforstyrrelse opprinnelig er et generelt trekk ved barnets atferd i en rekke situasjoner, skjer en sterk bedring hvis barnet blir plassert i et normalt oppdragelsesmiljø med vedvarende kvalitativ god omsorg. Dette skjer ikke ved gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. For det tredje, selv om barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse kan ha svekket språkutvikling, har de ikke de avvikende kommunikasjonsproblemene som kjennetegner autisme. For det fjerde, i motsetning til autisme, blir ikke reaktiv tilknytningsforstyrrelse forbundet med vedvarende og alvorlige kognitive mangler som ikke responderer vesentlig på endringer i omgivelsene. For det femte er ikke vedvarende begrensede, repetitive og stereotype atferdsmønstre, interesser og aktiviteter et trekk ved reaktive tilknytningsforstyrrelser. ADHD OG RAD Hyperkinetiske forstyrrelser er en nevrobiologisk fundert vanske, mens RAD er basert på en svikt i trøsting av barn ved stress og emosjonell (og fysisk) tilgjengelighet hos en sentral omsorgsperson Omfattende svikt i trøstefunksjon, eller at omsorgspersoner er emosjonelt utilgjengelige, er skremte eller virke skremmende, kan lede til hjerneorganiske dysfunksjoner Ref.: Fonagy 2002, Smith 2006 Det er ikke grunnlag for å anta at ADHD-diagnoser utelukker RAD og vice versa. Det er velkjent at foreldre med følelsesmessig ustabil og dyssosial personlighetsforstyrrelser er overrepresenterte til å få barn med ADHD- og RAD-diagnosen Ref.: Cicchetti & Curtis 2006, Kvello 2007 Vanskelig å definere/uenigheter innen fagfeltet ( bl.a. grense normal/unormal, risikofaktor/forstyrrelse, kategori/dimensjon?) Vil her bli brukt som fellesbetegnelse for atypiske tilknytningsmønstre som desorganisert tilknytning og diagnostiserbare tilknytningsforstyrrelser. Og om forstyrrelser i trygg basefunksjon, om avbrutt tilknytning og fravær av tilknytning

24 Kroppslig aktivering I beredskap Urolig Irritabel
Problem med oppmerksomhet og konsentrasjon Søvnvansker

25 En følelsesmessig forstyrrelse som kan gi:
Fryktsomhet og økt vaktsomhet Dårlig sosialt samspill med jevnaldrende Aggresjon rettet mot seg selv eller andre Tristhet og angst Kort oppmerksomhet Impulsivitet Dårlig selvfølelse Enormt kontrollbehov Veksthemming ved noen tilfeller Fryktsomhet som ikke lar seg påvirke av trøst Dårlig sosialt samspill Aggresjon mot seg selv og andre Tristhet Veksthemning kan forekomme ENORMT KONTROLLBEHOV Vedvarende over 6 mdr Motsrtidene og sterkt ambivalente sosiale reaksjoner kommer spesielt til utrykk ved adskillelse og gjenforending Påvikes av miljøforandringer Lett for å få kontakt med andre men mister fort venner Ved tristhet og angst somatisk vanntrivsel og veksthemming Desorganiserte barn Viser i forestillingslek relasjoner karakterisert av katastrofer, voldelige fantasier, hjelpeløshet eller total hemming Flere studier viser at de har færre konkrete og formelle operasjonelle ferdigheter Har mindre kompetanse når det gjelder kvalitet på lek og konfliktløsning sammen med jevnaldrende Strever med følelsesregulering og sosiale kognitive funksjoner Blir ofte avvist av jevnaldrende Øker sårbarhet for aggresjon og atferdsvansker Samspillet mellom barn og foreldre er i stor grad preget av redsel til forskjell fra de med organiserte tilknytningsformer. (Broberg, Granqvist, Ivarsson & Mothander, 2006) Er barnets reaksjon på ”fright without solution” dvs at den eneste beskyttelsespersonen for barnet utgjør den trusselen som utløser frykten eller er så angstfylt selv at han/hun ikke kan hjelpe barnet med den frykt det opplever. Er den tilknytningsformen som sterkest predikerer psykopatologi i voksen alder. Samtidig eller rett etter hverandre følgende motsetningsfylt adferd som ubehag og unngåelse, feilrettede bevegelser eller bevegelser uten retning, stereotypier, uregelmessige bevegelser eller positurer fastfrysing av handlinger uttrykk for frykt eller engstelse overfor foreldre klare indikasjoner på forvirring eller desorganisering i nærvær av foreldrene Snakk litt med den ved siden av om de barna/ungdommene du har møtt i løpet av din karriere som har noen av disse trekkene. Hvilke trekk er mest fremtredende?

26 Barn med alvorlige tilknytningsvansker
Forsinket utvikling Påfallende forhold til mat Påfallende atferd for å utløse trøst Gjemme mat, spise som om de ikke vil få mat på lenge, snakker mye om mat og virker til å ikke ha utviklet metthetsfølelse Bruker primitive, umodne og bisarre atferder for å oppnå trøst, slik som bite seg selv, hodedunking, skrape eller kutte seg selv – øker ved stress og truende situasjoner

27 Umoden emosjonell fungering
Benytter lett tydelige aggresjonsstrategier ved frustrasjon og konflikt Umoden forståelse av egne og andres følelser, kategoriserer følelser feil, forstår dårlig hva de bunner i eller signaliserer. Angst og depresjon høyfrekvent som lidelser

28 Behovet for bekreftelse og betingelsesløs kjærlighet er sentralt
Opplevelsen av avvisning er grunnleggende ved alle tilknytningsforstyrrelser Behovet for bekreftelse og betingelsesløs kjærlighet er sentralt still face

29 Avvisning ”Barnets atferd er preget av at det går inn for å gjenskape sine primærrelasjons -erfaringers kvaliteter, dvs. sin tidligere grunnfølelse, eksempelvis: - avvisningsfølelsen - uroen og kaoset - uforutsigbarheten” Joachim Haarklou 05

30 Noen avvisningsstrategier
- Er generelt imot - Lager splittelse - Bryter avtaler Projiserer (overfører) deres egne traumer til de voksne Kjefter og har stygg språkbruk Følger lystprinsippet, kommer ikke når det skal - Vanskelig for å innordne seg regler og hører ikke på beskjeder - Unnvikende i relasjonen, unngår den voksne, dytter vekk Ofte imot det meste…. De handler nærmest prinsipielt ”imot” for å skape sin trygghet. Projiserer- overfører fordi det blir for smertefullt å bære for barnet. Gjenskaper tidligere negative relasjonserfaringer Lystprinsippet: Ikke styrt av innsikt i og viten om, hva som er riktig, men av lyst og spontanitet. Mangler ofte skyld og ansvarsfølelse, bryter ofte avtaler.

31 ” Det er viktig å forstå at barnet ikke gjør dette for å være slem eller umulig, men fordi det på denne måten gjenskaper seg sin trygghetsfølelse, nemlig avvisningsopplevelsen” J. Haarklou 2005 Redsel for å bli avvist, gjør det først selv.

32 Barnets spørsmål blir:
Er jeg noe verdt? Kan jeg tørre å stole på deg? Måten å besvare spørsmålet positivt på er å holde ut over tid

33 Hva er barnets prosjekt?
Redd for å bli avvist Føler seg fort avvist eller lager for sikkerhet skyld en avvisningsopplevelse Barnet avviser tilbake (sinne, angrep, flukt) Den voksen blir såret, oppgitt, maktesløs Den voksne avviser tilbake – trekker seg tilbake, gir opp, blir syk Resultatet et nytt BRUDD

34 Relasjoner er alfa og omega
Gode relasjoner er svært viktig for barn med tilknytningsvansker ”Banking time”- handler om at de voksne må investere i tid og samvær med barna (Pianta 1999)

35 Den voksne har ansvar for å bygge relasjonen til sine barn.
Hva gjør dere konkret? En del av dette er ledelse og hvordan du nærmer deg eleven Nordahl 2002 Nordahl 2002

36 Tydelig voksen Psykososialt læringsmiljø Organisatoriske læringsmiljø
TILLIT Det fysiske læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Organisatoriske læringsmiljø TRYGGHET Skolen kan i første omgang legge til rette for et varmt og inkluderende læringsmiljø som har passe utfordringer. God støtte til Vilde vil også virke forebyggende på hele klassen. Læreren kan forberede Vilde på det som skal skje i detaljerte former, gjennom korte daglige samtaler for å trygge henne. Tiltak rettet mot resten av klassen må også utarbeides. Feks vennegrupper og andre fellesaktiviteter som kan være med å inkludere Vilde i fellesskapet på en naturlig måte. Det blir her også viktig å tenke individuelle tiltak opp mot Vilde i form at trygghetsskapende samtaler og positive umiddelbare bekreftelser tilbake til eleven rett etter å ha gjennomført en oppgave. Det å bli sett og hørt hver dag kan være avgjørende for en engstelig elev (Lund, I 2011). Relasjoner med lærerne er en essensiell del av klasseromserfaringene for alle elever, og en potensiell ressurs for å forbedre utviklingsutfall. Et viktig moment hos Pianta er at elev–lærer – relasjon kan overkomme eller omstøte tidligere relasjoner. Relasjoner skaper en «nærmeste utviklingssone» (NUS), hvor barnets kompetanse forsterkes og utvides som en funksjon av elev–lærer – relasjonen(Pianta, R. C. 1999). De trenger trygghet og tydelige voksne Det er farlig å leve med frykt Frustrasjon kommer når ikke barna får tilfredstilt sine grunnleggende behov og nærhet Sårbarhet henger sammen med trygghet Det fysiske læringsmiljø: stor betydning for læring, romstørrelse, gir trygghet med mindre rom, ro, oversiktelig ute og inne, forebygger mobbing, Det psykososiale miljø: opplevelsen av å lykkes, menstre står sterkest, hvordan fremmer vi voksne det. Relasjon mellom voksen og barn, tydelige uttalte forventninger, stå i det, tydelig ledelse, holdninger slik at vi tolererer alle, synet på hva er normalt. «læreren er nødt til å innvolvere seg. Rollemodeller og jobbe med sosial kompetanse Aktrive voksne i et lekemiljø, fremmer inkludering. Organisatoriske læringsmiljø: forutsigbart, gir trygghet forberedelser Sårbarhet henger sammen med trygghet

37 Lytte Forstå Anerkjennelse Respekt Engasjement Varme Humor

38 Mål skal være: TRYGGING * 3
Samstemte Tydelige Synlige Enkle Realistiske Meningsfulle Tidsbestemte Målbare Mestrende mål

39 Hva kan den voksne gjøre?
Gi smarte grenser, struktur, forutsigbarhet Nye muligheter hele tiden, «ferdig» Finne løsninger for barnet i den enkelte situasjon Hjelpe barnet til å gjennomføre den alternative strategien Gi barnet mestringsopplevelser Regulere nærhet/avstand

40 Se etter hvor barnet mestrer og framhev det.
Se etter barnets potensiale til å mestre sosial situasjoner

41 For å få til læring må relasjon mellom voksen /barn være tilstede
Knyttes til forståelsesorientert kommunikasjon; interaksjon mellom voksen/barn Godt læringsmiljø arbeider systematisk Relasjoner viktig for vurdering Læringsmiljø En skole som har godt læringsmiljø arbeider systematisk med følgende grunnleggende spørsmål: Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter for å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skole, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Positivt læringsmiljø har god effekt på resultater, elever er motiverte, interesserte, osv

42 Læringsmiljø En skole som har godt læringsmiljø arbeider systematisk med følgende grunnleggende spørsmål: Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter for å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skole, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Positivt læringsmiljø har god effekt på resultater, elever er motiverte, interesserte, osv

43 Relasjoners betydning
Evnen til å mentalisere og regulere følelser gir god mental utvikling og dermed god tilknytning til andre mennesker (Peter Fonagy et al. 2002) Peter Fonagy et al., 2002 ”… abilities to mentalize (make and use mental representations of your own and other people's emotional states) and affect regulate (control your own emotions as is appropriate to environment) can determine a person's successful development”

44 Det emosjonelle båndet mellom voksen og barn
På samme måte som kvaliteten på relasjonen mellom foreldre og barn kan variere, så kan også relasjonen mellom lærer og elever variere veldig På samme måte som kvaliteten på relasjonen mellom foreldre og barn kan variere, så kan også relasjonen mellom lærer og elever variere veldig Dette kan blant annet være relatert til lærerens egen tilknytningshistorie I en klasse med svake relasjoner mellom lærer og mange av elevene, kan vi tenke oss at en del av årsaken kanskje ligger hos læreren – og ikke hos så mye hos barna og deres foreldre

45 Hvorfor støttende relasjoner er essensielle
”Siden barn-voksen relasjoner er så viktige for sunn utvikling hos barnet, og er en basis for mye av aktiviteten i skolen, så vil en forstyrrelse av slike relasjoner bidra til skole-relaterte problemer hos barna. Derfor er dårlig fungering på skolen – i hvert fall i noen grad – relatert til sosiale faktorer som involverer barnets relasjon med voksne..” (Pianta s.9)

46 Reguleringsutfordringer
Relasjonen med en voksen er viktig for at barnet skal videreutvikle seg når det gjelder å forstå og regulere egne emosjoner og atferd: Sette ord på og forstå følelser Begrense og regulere atferd og reaksjoner Relasjonen er avgjørende i forhold til læringsprosessen: En støttende, empatisk og forståelsesfull voksen vil evne bedre å følge barnet i dets læringsprosess

47 Det emosjonelle båndet mellom voksen og barn
Pianta peker på tre viktige aspekter ved relasjonen / dyaden Individenes egne forutsetning Relasjonshistorie hos både barn og voksen 2. Feedback systemene Måten ting blir sagt på er ofte like viktig som budskapet 3. Ytre påvirkning Rammevilkår, konteksten

48 Kommunikasjon har ulike funksjoner
Formidle behov Svare på spørsmål Formidle et budskap Fortelle Beskrivelse Gi /få synspunkt Gi /få informasjon Gi/få kommentarer Hente informasjon

49 Emosjonelt bånd mellom barn og voksen
Kvaliteten på tidlige relasjoner er relatert til barnets Kompetanse i forhold til kamerater Akademiske prestasjoner Tilpasning i klasserommet Selvbilde Vennskap Atferdsproblemer (Pianta:67-68)

50 Kvaliteten på relasjonen
Kvaliteten på relasjonen kan være avgjørende for utfallet av barnets atferd og læring. Pianta 1999 Bø 2000 Imsen 1998 Pianta 1999 Resten av filmen?? Noen barn har et vanskeligere utgangspunkt for sitt utviklingsløp. Dette kan relateres til forhold ved barnet som gjør det vanskeligere for foreldre og profesjonelle å finne ut hvordan dette barnet best støttes. Det kan også være slik at barnets utvikling ikke er optimalisert i samspillet med foreldre/omsorgsperson.