VELKOMMEN TIL HASLE SKOLE Tirsdag 28.januar 2014

Presentasjon om: "VELKOMMEN TIL HASLE SKOLE Tirsdag 28.januar 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 VELKOMMEN TIL HASLE SKOLE Tirsdag 28.januar 2014
VURDERING FOR LÆRING VELKOMMEN TIL HASLE SKOLE Tirsdag 28.januar 2014

2 VFL - Program 08.45: Velkommen
: Klassebesøk (3,. 4,trinn & Kunst & Hånd håndverk 4.trinn) : Kaffe/te og frukt. Erfaringsdeling v/Taran Nordsveen kontaktlærer 6.trinn Info v/ledelsen : Pause : Klassebesøk (1. 2, og 5.trinn) : Erfaringsdeling v/Guro K.Røe (4.trinn) & Inger Therese Austad(6.trinn) : Lunsj : Klassebesøk (1. og 6.trinn (K&H) : Erfaringsdeling v/Jorunn Stenødegård Kunst&Håndverk, 4-7.trinn Mer fra ledelsen Tid til spørsmål

3 Hasle skole «et trygt miljø hvor læring står i fokus.»
570 elever (22 grupper 1.-7.) og M-klasse 40 lærere, totalt 80 ansatte Med i pilotprosjektet – VFL (2006) Besøksskole – VFL TIEY med Ny Start, trinn FaIf 5. og 6.trinn Grunnleggende ferdigheter i alle fag (Regning 2014) Leseopplæringsplan 1.-7.trinn Olweus – arbeid mot mobbing Miljøvakter (6.trinn) P-Scales i M-klassen

4 Prosessen i Oslo Høsten 2005: 10 skoler med barnetrinn i pilotprosjekt.(Hasle) Skoleåret 2006 – 2007: et utprøvingsår for alle skoler, en skriftlig vurdering av elevenes faglige prestasjoner (ståsted/nivå). Høsten 2007: obligatorisk for alle skoler å ha en skriftlig modell på barnetrinnet for og hvordan foreldrene kan trekkes mer aktivt inn i elevenes læring. Skoleåret 2008 – 2009: Alle basisfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag. VFL er en samordning av Osloskolens arbeid med elevvurdering, en del av arbeidet med systematisk underveisvurdering. Målsetting: Støtte og fremme elevenes læring bevisstgjøre elevene i egen læringsprosess

5 Vurdering av elevarbeid er alltid blitt gjort i skolen
Lærere har gitt elever tilbakemeldinger på utførte arb.oppgaver Lærere har gitt elever tilbakemelding mens de jobber med en oppgave. Alle gode tilbakemeldinger lærere har gitt, er blitt samlet og satt i et system kalt: Vurdering For Læring. Mao: Ikke nytt! Men: SIKRE KVALITETEN PÅ TILBAKEMELDINGER SOM BLE GITT BRA! FINT! FLOTT! skal ikke skrives alene, men det skal begrunnes hva som er bra slik at eleven vet hva som forventes. Hvilke krav det stilles til en god nok oppgavebesvarelse Når er et arbeid bra nok? Viktig med gode kriterier (kjennetegn). Vurdering av elevenes innsats er satt i et system = VFL

6 VFL på Hasle skole VFL = lærerprofesjonalitet – en del av didaktisk relasjonsmodell Vi vurderer/gir tilbake-/framovermeldinger for å støtte elevene i deres faglige og sosiale utvikling/læring/mestring Bevisstgjøre eleven i egen læringsprosess Fokus fra aktivitet til læring – Hva er målet/hensikten med aktiviteten?

7 VFL - prinsipper MÅLFORMULERINGER:
Utgangspunkt for planlegging – Hva skal læres? Tydelige, konkrete og målbare mål VURDERINGSKRITERIER Hva blir det lagt vekt på i vurderingen. ”Det er godt nok når…” VURDERING Egen-, kamerat, lærer-, foreldrevurdering GOD VURDERING GIR RETNING VIDERE Gode tilbakemeldinger/framovermeldinger – veien mot nye mestringsmål

8 Hva er VFL? Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom lærere og elever bruker informasjonen de får til å justere opplæringen underveis. Først da blir det vurdering for læring. VFL er en prosess der vurdering brukes i klasserommet for å bedre og utvikle læring. VFL vil si å samle inn informasjon om elevens læringsutbytte eller prosess, med formål om å forbedre læring. (hvordan formulere meg for å hjelpe eleven videre) Elevenes læringsutbytte kan forbedres ved hjelp av fokus på formativ vurdering i klasserommet.

9 Begrepsavklaring Vurdering for læring (underveisvurdering). Formativ vurdering. Vurdering som kun har til hensikt å forbedre elevens kompetanse, integrert i læringsprosessen. Støtter utvikling. Krever aktiv deltagelse fra elevene. Legger vekt på progresjon og progresjon. (Relasjon) Vurdering av læring (sluttvurdering). Summativ vurdering. Beskrivelse av elevens kunnskaps- og kompetansenivå på et gitt tidspunkt – omfatter både standpunkt- og eksamensvurdering. Viser utvikling. Krever ikke aktiv deltagelse. Legger vekt på produkt

10 Vurdering av læring Vurdering for læring
Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det formativ vurdering Kokken kan tilføye ingredienser med formål om å forbedre kvaliteten på produktet. Når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er tatt. Kokken blir vurdert, men kan ikke forandre produktet.

11 Forskriftsendring om vurdering gjeldende fra 1.7.09.
”Forskriften er utarbeidet på bakgrunn av dokumentert kunnskap om vurdering og læring. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. Vurdering som har læring som mål er derfor et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle.” (Utdanningsdirektoratet) Her er noen av endringene: tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. planmessig samtale med eleven minst hvert halvår også i grunnskolen tydelige krav til elevens medvirkning i vurderingsarbeidet Krav til dokumentasjon

12 Forskrift til opplæringslova
§ 3-1. Rett til vurdering § 3-2. Formålet med vurdering § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag § 3-4. Karakterer i fag mv. § 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i atferd § 3-6. Karakterer i orden og i atferd § 3-7. Varsling § 3-8. Dialog om anna utvikling § 3-9. Kontakt med heimen i grunnskolen

13 § 3-11. Undervegsvurdering
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter § 3-9. Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova § 5-1 og § 5-4. Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal ha undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt planen avvik frå læreplanen for faget. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-21 til § 3-24 skal ha undervegsvurdering utan karakter i faget. Grunnlaget for vurdering er kompetansemåla i faget, jf. § 3-3.

14 § Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4.

15 ”Vurdering for læring i klasserommet” (Trude Slemmen, 2009)
Ti veiledende prinsipper: Planlegg for læring, ikke aktivitet Bruk tydelige mål Bruk kriterier som viser vei Still spørsmål som fremmer refleksjon Gi konstruktive tilbakemeldinger Gi elevene mulighet til å få eierskap over egen læring Aktiver elevene som læringsressurser for hverandre Finn bevis på læring Bruk bevisene til å tilpasse opplæringen Involver hjemmet

16 Trafikklyssjekkliste
Grønt lys: Dette kan jeg Gult lys: Jeg er på vei Rødt lys: Dette synes jeg er vanskelig ”Jeg kan…” Bevis eller veien videre Jeg kan forklare hva omkrets areal og volum er. X Dette kan jeg, se i øveboka s. 10 Jeg kan lage enkle kart ut fra en gitt målestokk Dette må jeg også øve mer på fordi jeg hadde feil i hjemmeleksa

17 Tommel-metoden Jeg forstår, Jeg forstår ikke helt, Jeg forstår ikke,
jeg trenger ikke hjelp forklar mer jeg trenger hjelp

18 3, 2, 1 3 ting jeg har lært 2 ting som var vanskelig å forstå
1 ting jeg vil lære mer om Få elevene med på å velge ut og presentere bevis på læring Skriv tre ting du lærte forrige time: 1. 2. 3.

19 Huskekort Skriv tre ting du lærte forrige time:
To viktige ting jeg har lært: Det jeg synes var vanskeligst å forstå var:

20 Two stars and one wish To ting som er veldig bra med oppgaven
En ting som kunne gjort oppgaven enda bedre I dette arbeidet har jeg lært: …………………….

21 ”Blinken” Hurra! Dette kan vi bra. Bra, men vi kan bli bedre!
Ikke så bra. Vi må øve mer!

22 Sjekkliste for VFL: Vi deler læringsmålene med elevene
Elevene kjenner kriterier for måloppnåelse Vi bruker summative tester formativt Elevene deltar i kamerat- og egenvurdering Vi sørger for kjappe tilbakemelding/framovermeldinger, respons som hjelper el. til å vite hva de skal gjøre for å oppnå læringsmål. Vi tror at alle elever har et forbedringspotensial – stille krav

23 Hvordan komme i gang med Vurdering FOR Læring
Det må settes av tid til kurs og erfaringsdeling Begynn i det små – ressurslærer viktig – ledelsen må være med Spørsmål til refleksjon for skolen som helhet Mål : Bruke vurdering som et redskap FOR læring Kartlegging: Hvilke former for vurdering FOR læring bruker vi i dag? Hvilke former for vurdering AV læring bruker vi i dag? Hvordan gir vi dokumentasjon til foresatte? Har vi et felles system for vurdering på skolen?

24 Diskusjon / refleksjon i fellesskap:
Hva er vi gode på? Hva kunne vi vært bedre til? Planlegging: Hvilke former for vurdering AV læring ønsker vi å fokusere på og bruke som informasjon og grunnlag for tilpasset opplæring? Hvilke former for vurdering FOR læring jobber vi allerede med? Hvilke metoder for vurdering FOR læring ønsker vi å prøve ut? Hvordan kan vi sikre at undervisningen i klasserommet og de vurderinger som gis underveis i klasserommet er i samsvar med hverandre og læreplanen/Kompetansemålene?

25 Spørsmål til den enkelte lærer (egenvurdering)
GRØNN - Dette gjør jeg bra! GUL - Dette må jeg jobbe mer med. RØD - Dette har jeg ikke begynt med ennå Ser du vurdering som en naturlig del av undervisningen? 2. Deler du læringsmålene i en undervisningsøkt med elevene? Vet elevene hva som kjennetegner måloppnåelse når de jobber med en oppgave? 4. Gir du elevene tid til å reflektere når du stiller spørsmål i klassen? Gir du beskrivende tilbakemeldinger som fokuserer på hva eleven kan gjøre for å forbedre seg? Gir du elevene mulighet til å vurdere seg selv opp mot læringsmål og kriterier? 7. Gir du elevene mulighet til å snakke sammen om læring og måloppnåelse og gi tilbakemeldinger til hverandre? Bruker du varierte vurderingsmetoder (elevarbeid, dialog og observasjoner) til å få informasjon om elevenes kompetanse? Bruker du informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter til å tilpasse elevenes undervisning? 10. Involverer du foresatte i elevenes læringsprosess underveis utover halvårssamtalen to ganger i året?

26 Mål for en time i perioden
Fag/tema: Trinn: Kompetansemål Mål for en periode Mål for en time i perioden Kriterier for måloppnåelse / vurderingskriterier – Hva skal vi legge vekt på når elevene vurderes? Elevarbeid / læringsaktivitet – Hva skal elevene gjøre for å vise sin læring Elevenes vurdering underveis Hvordan involvere elevene i egen læring? Lærervurdering – Hvordan gi tilbakemelding, vurdere og dokumentere læring?

27 Hvorfor jobber vi med VFL?
Lærer: Gode og presise tilbakemeldinger. Kjappe tilbakemeldinger. Utgangspunkt for en konstruktiv faglig samtale. Veileder-rolle. God relasjon lærer-elev. Elever: Aktive og engasjerte elever som har et bevisst forhold til hva som skal læres. Kriterier gir elever mulighet til å gjøre det enda bedre. Bevisstgjør elever på hvilket nivå de er på og hvordan komme seg et hakk videre. Blir gode på å reflektere. Selvstendige – Ansvar for egen læring. ”Oppskrift” for svake elever.

28 Utfordringene Planlegging med utgangspunkt i mål, ikke læreboka
Nedbrutte kompetansemål Målbare målformuleringer Vurderingskriterier Nærkontakt med elevenes læring Kjappe tilbakemeldinger La vurderingen gi retning for videre arbeid Skille mellom formativ og summativ vurdering Lærer som coach?

29 Hvordan har vi jobbet som ledelse
Skolebesøk er en motor Ressurslærer/ressursgruppe Skolevandring: Tydelige mål for undervisningen Handlingsplan: Frister for gjennomføring/utprøving Erfaringsdelinger Intern opplæring (studiebesøk) Krav om årsplaner som synliggjør VFL Sammenheng årsplaner – kompetansemål – IUP Medarbeidersamtaler

30 Lærers vurdering – en bevisstgjøring:
Jeg har synliggjort læringsmålene for elevene. Målene gjennomgås ved oppstart og jeg evaluerer måloppnåelsen. Jeg gir elevene nye mål og gir tilbakemelding på hva de må øve mer på. Jeg gjennomfører elevsamtaler Jeg har utarbeidet kriterier for læringsmålene. Jeg tar i bruk elevvurdering (egenvurdering og kameratvurdering) og benytter metoder for å få og gi tilbakemelding i læringsprosessen. Jeg gjennomfører skriftlig vurdering for elevene to ganger i året og arkiverer innen fristen. Jeg tar i mot skolebesøk.

31 Framdriftsplan våren 2009 Januar Alle skal ha tydelige målformuleringer på uke/arbeidsplan Februar Alle skal utarbeide kriterier sammen med elevene i to ulike oppgaver Mars Alle skal bruke minst to ulike vurderingsformer i to fag (smilefjes, tomler, to stjerner og et ønske, klosser, trafikklys, målskive) April Alle skal utarbeide kriterier sammen med elevene i to ulke oppgaver Mai Alle skal ha gjennomført en økt med læringspartnere Diskuter på trinn/team: Er målene synlige i klasserommet? Tavla/plakater/på oppgavene? Er målene målbare? Hvordan skal målene vurderes? Er det sammenheng mellom det vi setter opp som mål med fagstoffet og vurderingen? Hvordan bruker vi vurdering for videre læring? Et opplegg skal lastes opp på Fronter i VFL-mappa. Hvert trinn skal i en S-tid legge fram det arbeidet som er gjort. Hvordan synliggjøre vurderingsformer i klasserommet?

32