Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010.

Presentasjon om: "Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010

2 Læreplanmål Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:
Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg av norske talemålsvarianter (4 stk)

3 Dialekt og status Før og nå Status i Norge og andre land

4 Flere måter å klassifisere talemål
Fonologi: språklyder, tonefall, trykk Morfologi: hvordan ord blir bøyd (biler/bilan) Forskjellig ordforråd: Boss/søppel Syntaks: I hvilke rekkefølge ord kommer i setningen

5 Hva er språk og hva er dialekt?
Språk: Knyttet til egen stat Språk: Egen skriftspråktradisjon med egne regler En dialekt: en variant av et språk, blir brukt i et bestemt område, eller av en bestemt gruppe av befolkningen Altså har vi ulike varianter av norsk, dialekter kalles disse.

6 Geografiske og sosiale dialekter
Geografisk dialekt brukes i et bestemt geografisk område. Ofte er fjell et skille mellom dialekter (mens fjorder virker samlende – samme dialekt) Sosiolekt (sosial dialekt): Når talemål varierer etter alder, kjønn, utdanning, yrke, familiebakgrunn

7

8 Målmerker

9 Målmerker Målmerker brukes til å analysere en dialekt.
Et målmerke er en egenskap ved en dialekt, kan være: Fonologisk (språklyd) Morfologisk (bøyning av ord) Leksikalsk (ord som finnes noen steder) Syntaktisk (særtrekk ved setningsstrukturen)

10 Heimfesting av geografiske dialekter
Man leter etter målmerker for å plassere en person geografisk

11

12 Målmerker vi bruker ved analyse
1 Infinitivsformer (danse, synge, vera) 2 Former av personlig pronomen jeg 3 Former av adverbet ikke 4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj) 5 Varianter av r (skarre/rulle) 6 Bløte konsonanter bdg for ptk 7 Tjukk L 8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy 9 Retroflekse konsonanter lt (gult osv) 10.Segmentering 11. Trykkforskjeller 12. Tonefall

13 1 Infinitivsending (verb)
1 Infinitivsformer (ord vi kan sette Å foran: danse, synge, vera) (se KART) Et viktig målmerke: Noen dialekter har –e på alle Noen dialekter har –a på alle Noen dialekter bruker –e på noen og -a på noen = kløyvd infinitiv

14 Kløyvd infinitiv - talemål
Bakgrunnen for dette finnes i norrønt. Jamvekt/trykkforhold i stavelser Derfor er det 2 grupper verb: Gruppe 1: (mange verb): kaste, kjøpe, snakke, forlate, sykle, skrive, kjøre etc Gruppe 2: (få verb): leva, væra, lesa, vita, sova får kløyvd inf

15 Hva bruker man hvor?? Kopi av skjemaet settes i Protokollen.

16 2 Former av personlig pronomen
Sør-Østlandet (Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, deler av Telemark, Buskerud og Oppland: Jei, je, jæ Romsdal (Molde) og deler av Nord-Trøndelag: i Resten av landet som nynorsk: eg/æg,æ

17 3 Former av adverbet ikke
Sør-Østlandet og Finnmark/Nord-Troms + deler av Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø: ikke (men itte nord for Oslo, inte/ente sør for Oslo) Trøndelag: itj (palatalisering og apokope) Resten av landet har ikkje

18 4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj)
Palataliserte konsonanter kan være: Nnj: n-lyd i trøndersk mann-mannj Ttj: t-lyd som itte-ittj Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer Llj: l-lyd som kveld-kvellj Dette finnes i trøndersk og nordnorske dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord i Hedmark, Oppland, litt sør for Sognefjorden

19 5 Varianter av r (skarre/rulle)
Tungespiss – r (rulle-r) Skarre-r: fra Risør langs kysten til Sogn. Sprer seg innover i landet. Resten av landet har tungespiss-r

20 6 Bløte konsonanter bdg for ptk
Finnes langs kysten fra Arendal til Karmøy/Haugesund (påvirket av dansk) Eks: båten-båden, Kake-kage, sete-sede MEN: kun mellom vokaler eller i slutten av ord

21 7 Tjukk L Lett gjenkjennelig – i stedet for vanlig l, kan også være i stedet for –rd (gård, bord) Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge til Salten. Noen steder har –l, men ikke –rd: Sør-Trøndelag, Nordmøre, Romsdal, Vang i Valdres, sørøst i Agder

22 8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy
Finnes i Trøndelag, store deler av Hedmark og sør i Østfold. Ellers kan det finnes enkelte steder som Romsdal og Nordmøre Stein-sten, lauv-løv, røys-røs

23 9 Retroflekse konsonanter
Sammensmelting av –rt, -rd, -rn,- rs, -lt Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult Østlandet, ned kysten til Aust-Agder, Trøndelag, Nordmøre,Sunnmøre (ikke overalt) Nord-Norge

24 Retroflektering: Når 2 konsonanter smelter til 1 (rt, rd, rn, rs) – det blir en retrofleks konsonant
Retroflektert t: Retroflektering for lt: gult, tålte,

25 10 Segmentering ++ I vestnorsk fra Sogn og sørover blir mange steder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl (fjell/fjedl) – vi har fått et nytt segment Assimilasjon: Når 2 konsonantlyder blir like : Kveld/kvell og sand/sann Differensiering: Når en lyd –r blir skiftet ut med ny lyd –d. Barn til badn, og gutadn for gutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland)

26 11 Trykk (trykkforskjeller)
Vanligvis har norsk trykk på første stavelsen (hybel, andre, vindmølle), lånord kan ha vekslende trykk, som tunnel. Vestnorske og nordnorske dialekter har trykk på 2.stavelse (butikk, stasjon) Trøndersk og østnorsk har trykk på 1.stavelse (butikk, stasjon)

27 12 Tonefall Østnorsk og trøndersk har lavtone: _so-la
Vestnorsk og nordnorsk har høytone: ”so-la

28 Det hadde jeg ikke tenkt på...

29

30 Hovedinndeling i Norge
1 Nordnorsk 2 Trøndersk 3 Vestnorsk (inkl Sørlandsk) 4 Østnorsk

31 Østnorsk tjukk -l kløyvd infinitiv båter, båtær (Vestfold)
pronomen formene: vi/oss og je eller jei, særlig i byene- jæ eller jæi nektingsadverb formene: itte, ente, i byene som regel ikke

32 Østnorsk (midtlandsk)
kløyvd infinitiv og kløyvd svake hunkjønnssubstantiv tjukk -l omlydssubstantivene har -a i flertall 1. persons pronomen er i entall e (g), i flertall me/oss (eller me/okkon osv)

33 Vestnorsk skarre -r bokstaver erstattes Personlig pronomen eg/æ
sterk hunkjønn i best. form entall: kona a-infinitiv (vera, fara, kasta, finna) E-infinitiv Sørland:(være, finne,) komme). Fjell - fjedl, kalle - kadla Kvern - kvedn, bjørn - bjødn, finne - fidna

34 Nordnorsk: (Tromsmål, Nordlandsk og Helgelandsk )
Palatalisering Tjukk l. E(g)/æ(g), vi/oss, dåkk(er), di/dæmm

35 Trøndersk Tjukk l. palatalisering Diftongforenkling Ordforklaringer:
«klar» = trøtt «Æ e i a, æ» etterfulgt av: «Æ e i a, æ å».

36 Kilder Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug
Eckhoff, Sigrun red Norskprotokollen, 3aab TVS Kolberg Jansen m.fl Tema, vg3, Samlaget Lomheim, Sylfest Språkreisa. Damm forlag Røskeland m.fl Panorama, vg3, Gyldendal