Traumer hos barn og unge

Presentasjon om: "Traumer hos barn og unge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Traumer hos barn og unge
Traumer hos barn og unge. Tidlig intervensjon og behandlingstiltak i et 1. linje perspektiv. Hva slags hjelp bør kommunepsykologen gi? Nettverksamling for psykologer i kommunen nov. 2010 Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NKVTS.no

2 Forståelse av traumer og posttraumatisk stress
Oversikt Forståelse av traumer og posttraumatisk stress Teorier på posttraumatisk stress Hvem utvikler posttraumatiske plager Hva kan kommune psykologen gjøre? Fra prinsipper for tidlig intervensjon til behandlings prinsipper Tine K. Jensen - NKVTS

3 Akutte fasen Tidlig intervensjon Behandling Tine K. Jensen - NKVTS

4 A2 Hendelse Kollektive katastrofe: Når det rammer flere Traume:
Når en person opplever eller er vitne til en eller flere hendelser som innebærer livsfare, fysisk skade, fysisk krenkelse eller trussel om fysisk skade/ livsfare, fysisk krenkelse mot seg selv eller andre. A1 Reaksjon Hendelse Emosjonelle reaksjoner: Reagerte på hendelsen med å bli svært redd, opplevde overveldende hjelpesløshet eller skrekk/avsky. Barn: svært oppkavet / forvirret / skremt A2 Kollektive katastrofe: Når det rammer flere Tine K. Jensen - NKVTS

5 Mulige konsekvenser av traumer
Ca. 36 % utvikler posttraumatisk stress (Fletcher, 1996; Maniglio, 2009; Salmon & Bryant, 2002) Økt forekomst av depresjon og andre angsttilstander. Økt suicid fare Traumer i barndom utgjør risiko for å utvikle helseproblemer som voksen. ACE (Adverse childhood experiences) økt risiko for en rekke somatiske plager og økt dødelighet NB mange barn kan klare seg bra med god støtte – kommunepsykologens oppgave kan være å finne frem til risikobarna

6 Posttraumatisk stressforstyrrelse - Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-IV, American Psychiatric Association, 1994 Tine K. Jensen - NKVTS

7 Posttraumatisk stressforstyrrelse Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-IV, American Psychiatric Association, 1994 tanker og bilder plagsomme drømmer hendelsen skjer igjen intense følelser når noe minner fysiologiske reaksjoner når noe minner Tine K. Jensen - NKVTS

8 Posttraumatisk stressforstyrrelse Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-IV, American Psychiatric Association, 1994 tenke på, ha følelser om eller snakke aktiviteter, steder eller mennesker huske viktige aspekt ved hendelsen mindre interesse for aktiviteter som var viktige før fremmedgjort innskrenket følelsesliv forkortet fremtid Tine K. Jensen - NKVTS

9 Posttraumatisk stressforstyrrelse Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-IV, American Psychiatric Association, 1994 søvnvansker irritablitet / sinneutbrudd konsentrasjonsvansker øket årvåkenhet / er mer ”på vakt” øket skvettenhet Tine K. Jensen - NKVTS

10 Posttraumatisk stressforstyrrelse - Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-IV, American Psychiatric Association, 1994 E Varighet: symptomer B,C og D > 1 mnd F Stressnivået er klinisk signifikant eller medfører funksjonsnedsettelse (sosialt, i arbeid, andre viktige funksjoner) Tine K. Jensen - NKVTS

11 Hvem som utvikler vansker er avhengig av bla.:
Umiddelbare reaksjoner Andre Tilstander Depresjon Angst Subjektiv eksponering Kjennetegn ved hendelsen Objektiv eksponering PTSD Attribusjon av mening Barnets livssituasjon Foreldrestøtte / foreldrevansker Temperament Tidligere vansker (henvist til BUP før) m.m Ca. 30 % Behandling?

12 Over Cutoff PTSD symptoms (CPSS ≥ 12)
TF-CBT studien: Sammenheng mellom Traume og PTSD n= 281 Over Cutoff PTSD symptoms (CPSS ≥ 12) under over Total n Worst traumatic event Accident % within accident (n) 57.1% (16) 42.9% (12) 28 Natural disaster % within natural disaster (n) 100.0% (2) .0% (0) 2 Death of close person % within death of close person (n) 44.3% (35) 55.7% (44) 79 Hospitalization % within hospitalization (n) 33.3% (3) 66.7% (6) 9 Assault/ peer violence % within assault/peer violence (n) 38.9% (28) 61.1% (44) 72 Robbery % within robbery (n) Witness violence, outside % within witness viol.outside (n) 33.3% (2) 66.7% (4) 6 Witness violence, family % within witn.viol. family (n) 65.3% (32) 34.7% (17) 49 Physical abuse, family % within physical abuse fam. (n) 32.8% (20) 67.2% (41) 61 War/ refuge % within war/refugee (n) 50.0% (2) 4 Sexual abuse, outside % within sex. abuse outside (n) 10.0% (4) 90.0% (36) 40 Sexual abuse, family % within sex.abuse family (n) 12.0% (3) 88.0% (22) 25 Other % within Worst traum event (n) 80.0% (4) 20.0% (1) Total % within Worst traum event 39.7% (151) 60.3% (230) 281 Worst traum event * OverCutoffCPSS Crosstabulation

13 Teori på posttraumatisk stress Ehlers & Clark’s kognitive modell
Den traumatiske hendelsen oppleves som en trussel i nåtid på grunn av: Hvordan personen fortolker traumehendelsen og sine egne symptomer i ettertid  behandles vha informasjon, stress, håndtering og kognitivt arbeid 2) Hvordan traumeminner lagres i hukommelsen  behandles vha eksponerings teknikker Tine K. Jensen - NKVTS

14 Fordi når traumeminnene aktiveres -
Så opplever barnet en intens gjenopplevelse av følelser som om hendelsen(e) skjer igjen Gjenopplevelsen har en her og nå kvalitet vs. der og da Traumepåminnere tolkes som faresignal Dette er så ubehagelig at barnet vil gjøre mye for å unngå Unngåelsen har som utilsiktet konsekvens at uhensiktsmessige reaksjoner og tankemønster vedlikeholdes Ved PTSD plaget av hukommelse for det som har hendt, ved angst redd for det som kan komme til å skje Tine K. Jensen - NKVTS

15 Hva kan vi gjøre for å forebygge posttraumatisk stress Kartlegging
Hva kan kommunepsykologen gjøre i tidlig fase etter en katastrofe eller traumer Tidlig intervensjon / Psychological first aid Hva bør vi ikke gjøre Hva kan vi gjøre for å forebygge posttraumatisk stress Kartlegging

16 Hva trenger mor? Hva er det første hun tenker på? Trenger barnet?
Sak – Sept. 11 Hva trenger mor? Hva er det første hun tenker på? Trenger barnet? Hvordan er det å være den som ikke var der? Tine K. Jensen - NKVTS

17 Psykologisk debriefing – singel session
Hva bør vi ikke gjøre? Psykologisk debriefing – singel session (Forbes et. al. 2010; Rose, Bisson & Wessely, 2003)

18 Tidlig intervensjon / Psykologisk førstehjelp
Tidlig intervensjon – rett etter eller de første ukene etter en alvorlig hendelse Hensikt å forebygge posttraumatisk stress Det foreligger ingen evidens baserte metoder – promissing practice Men bred enighet om noen generelle retningslinjer basert på hva man vet om hva som bidrar til positiv utfall etter eksponering til ekstremt stressende hendelser (Psychological first aid, (Hobfoll, et.al. 2009)

19 Akutt og tidlig fase Hva anbefales å gjøre? 5 grunnleggende elementer
Fremme trygghetsfølelse Skape ro Fremme opplevelse av mestring Fremme tilhørighet Gi håp (Hobfoll, et al. 2009; Bisson & Cohen, 2006)

20 Trygghet Hvis mulig bringe folk i trygghet – og si at de er trygge- men ikke gi falsk trygghet Oppmuntre til å begrense media – veilede foreldre til å skjerme barna for mediainntrykk Anbefale å unngå å snakke om hendelsen hvis det fører til at de blir opprørt (folk har en tendens til å dele de grusomste historiene) Barn gjennopprette ”protective shield” – bringe familien sammen Gi saklig informasjon – (informasjon om at slektninger har det bra viktig) Hvis plager evt: Eksponeringsteknikker for å hindre at post-traume stimuli kobles til ufarlige stimuli (personer, steder etc) og blir til traumepåminnere. Koble de ufarlige stimuli til trygghet (den broen som kollapset var farlig men ikke alle broer) Hvis plager evt: Bidra til utvikling av mer adaptive tanker og mestringsstrategier

21 Skape ro – redusere stress
Grounding (at de ikke er i fare lenger, at deres tanker og følelser ikke er farlige) Lære enkel stresshåndtering – spesifikk til vansker eks. søvn (pusteøvelser, positiv selvsnakk, trening i problemløsningsferdigheter) Informasjon om normale stressreaksjoner (normalisere og validere – ikke bagatalisere) Oppfordre til positive aktiviteter (være med venner, høre på musikk, kino, trening) Normale rutiner

22 Fremme opplevelse av mestring
Gi opplevelse av kontroll og påvirkning Sette realistiske mål – Problemløsningsferdigheter Lære følelsesregulering Hvis plager - Fortelle om og lære dem kontroll over traumepåminnere Hvis plager- evt: Enkel CBT

23 Fremme tilhørighet – sosial støtte
Samle familien Fremme sosial støtte (familie, venner , skole) Identifiser negativ støtte (skyld, ta deg sammen, mangel på forståelse) Informasjon (man kan oppleve ting ulikt) Identifiser de som mangler naturlig sosial støtte – bygg opp formalisert støtte (lærere f.eks)

24 Håp Formidle håp Etter katastrofer – brist i verdensanskuelser, tanker om forkortet fremtid, katastrofetanker - Optimisme fremmer bedring Hvis plager evt: Kognitivt arbeid ift dysfunksjonelle tanker

25  Intervener hvis sterke reaksjoner
“Watchful waiting” dersom symptomene er moderate og god utviklingsforløp – ny vurdering etter 1 måned.  Intervener hvis sterke reaksjoner Bisson & Cohen, 2006 Disseminating early interventons following trauma. Journal of Traumatic Stress 25

26 Hva kan førstelinjetjenesten gjøre – når traume er ukjent
Rutinemessig spørring om traumer (for eksempel TESI) Kartlegg psykologiske, fysiske og sosiale behov. Risikovurdering ved vold. Kartlegg hvordan hendelsene har virket inn på barnet og familien Screene for PTSD (for eksempel CPSS) Barn må spørres selv – NB: husk unngåelses reaksjoner Skjema kan lastes ned fra: nkvts.no – forskning – TF-CBT

27 Viktig med henvisninger-underrapportering av traumer
Norsk behandlingsstudie - BUP Nesten ingen henvist p.g.a. traumer eller PTSD Innføring av rutine screening av 275 barn avdekket at 141 av barna hadde erfart MINST en traumatisk hendelse (i gjennomsnitt 3) Av 120 som ble kartlagt hadde 61 % PTSD symptomer over klinisk grense (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, under utarbeidelse)

28 Hvorfor henvises de ikke?
Det er ikke alltid de voksne vet hva som har skjedd Voksne gjenkjenner ikke symptomene som posttraumatisk stress – kobling mellom hendelse og symptom Voksne tror at når hendelsen/trusselen er over så slutter symptomene

29 Prinsipper for behandling – Av PTSD
Hvis vedvarende symptomer over 4-6 uker Tine K. Jensen - NKVTS

30 Direkte utforskning av traumet Avhjelpe symptomene, stressmestring
Bred enighet om at terapeutisk intervensjoner for barn og unge bør inneholde: Direkte utforskning av traumet Avhjelpe symptomene, stressmestring Identifisering og korrigering av feilattribuering Involvering av omsorgspersoner i behandling hvis mulig Cohen, J. A. (1998). Practice parameters for the assessment and treatment of children and adolescents with posttraumatic stress disorder. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry., 39(9),

31 Foreløpig ”best practice” modell
Tine K. Jensen - NKVTS

32 TF-CBT Utviklet av Judy Cohen, Anthony Mannarino og Ester Deblinger
Utprøvet først ut på barn utsatt for seksuelle overgrep Utprøvet på ulike potensielt traumatiske hendelser etterhvert (familie vold/drap, sept.11, Hurricane Katrina o.l) Korttids – timer – ny studie 8 timer Arbeider med barn og barnets omsorgspersoner Tine K. Jensen - NKVTS

33 Oppsummering av resultater (7 RCT studier alder 3-17, mest på S.O)
TF-CBT mer effektivt enn venteliste, klientsentrerte metoder, familieterapi, eller ”community care”. Best effekt hvis både foreldre og barn deltar - liten/ingen effekt med bare foreldrearbeid. Bedring i forhold til: PTSD, depresjon, angst, sosiale ferdigheter, dissosiasjon, følelser av skam og attribusjon. Bedring vedvarer ved 1 og 2 års oppfølging NB. Kan få god effekt med 8 timer (2010) (CATS Consortium & Hoagwood, 2007; Deblinger et.al, 1996,1999; Cohen, Deblinger, Mannarino & Steer, 2004; Cohen & Mannarino, 1997; Cohen, Mannarino & Knudsen, 2005; King et.al, 2000; Mental Health Services & Policy Program, Northwestern University, 2008)

34 TF-CBT komponenter F E R D I G H T Tine K. Jensen - NKVTS P
Psykoedukasjon R Relaxation/avspenning A Affektregulering K Kognitiv arbeid T I S Tine K. Jensen - NKVTS

35 TF-CBT komponenter G R A D V I S E K P O N Tine K. Jensen - NKVTS P
Psykoedukasjon R Relaxation/avspenning A Affektregulering K Kognitiv arbeid T Traumenarrativ I In Vivo eksponering S Sosiale ferdigheter Kontinuerlig foreldrearbeid Tine K. Jensen - NKVTS

36 Sikkerhet Vurder alltid sikkerhet først. Er barnet trygg?
Lag en plan for trygghet Tine K. Jensen - NKVTS

37 Begrunnelse – psykoedukasjon Unngåelse – Redd for å bli redd
Jente – vold i familien Begrunnelse – psykoedukasjon Unngåelse – Redd for å bli redd Gjenopplevelse – som om det skjer igjen Det værste - Bretter klær TKJ - NKVTS

38 Oppsummering Behandling Tidlig intervensjon Akutte fasen
Trygghet – psykoed. Ro Mestring Tilhørighet Håp Tidlig intervensjon Psykoed. Stressmestring Affektregulering Behandling Kognitivt arbeid Traumenarrativen Endring av dysfunksjonelle tanker Tine K. Jensen - NKVTS

39 nkvts.no