Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt

Presentasjon om: "Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Hva er det som virker? Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt

2 MODellen

3 Konfliktløsning med foreldre
struktur/ramme Modellen gir en klar struktur for samtalerekken med foreldre og barn Samtalene med barna foregår innenfor en større ramme – konfliktløsning mellom foreldrene Konfliktløsning med foreldre Samtaler med barnet

4 Terapeutiske virkemidler
Allianse Felles foreldreprosjekt Forsterkning av foreldreferdigheter Holdning Barnets opplevelse

5 allianse Terapiforskning: allianse er en av de viktigste virkningsmekanismene i terapi Kanskje enda mer viktig i familieterapi enn i individualterapi Komplisert å få til allianse Få god allianse med begge parter, uten av noen av dem oppfatter at man allierer seg med den ene part.

6 allianse Begge foreldre må få opplevelsen av å bli tatt på alvor og forstått Forstå hva foreldrene er bekymret for, enten når det gjelder barnet direkte, eller den andre forelderen God allianse med begge er hovedfokus i Fase 1 og en forutsetning for å få videre til fase 2 Arbeidsalliansen er viktig gjennom hele prosessen

7 Felles foreldreprosjekt
Terapi = prosess Prosess som inneholder både felles opplevelse og konflikt Gyldne øyeblikk: Stolthet over barnet Felles forståelse av barnet Synliggjøring av at begge foreldre er viktige for barnet Samtalene med barnet gir oss et håndfast verktøy i arbeidet med foreldrene. Fordi foreldres stolthet ofte er lett å vekke, og delt opplevelse av stolthet over barnet, fortrenger opplevelse av konflikt og negativ tenkning om hverandre. I beste fall blir dette starten på et annet samarbeid. Andre ganger er det bare små pustehull i et konfliktfylt samarbeid. Dette representerer noen av de ressursene som er tilstede i foreldresamarbeidet, og samtalene med barnet gjør oss i stand til å ta i bruk disse ressursene.

8 BARNETS OPPLEVELSE Barnets opplevelse av samtalen med terapeuten
Når det gjelder barnets opplevelse, er det 2 mekanismer vi er opptatt av å oppnå. Det ene handler om barnets opplevelse av samtalen med terapeuten

9 Virksomme elementer i barnesamtalen
Formål med samtalen Bearbeidende/terapeutisk Innhente informasjon Få frem barnets standpunkt/vilje Samtalen er basert på utviklingsfremmende dialogprinsipper Psykologisk inntoning – medopplevelse Gir struktur og informasjon Gir barnet subjektplass – barnet får uttrykk sitt subjektive perspektiv og blir respektert i sin måte å organisere seg selv på Haldor Øvreeide er opptatt av hva slags hensikt man har med samtalene med barnet, dette har betydning for hvordan samtalen legges opp. Vi har to mål med barnesamtalen… Det er viktig for oss å møte barna på en så god måte som mulig, og det betyr at samtalene har et terapeutisk potensiale i seg. Med terapeutisk mener vi: Barnets ansikt og behov møtes, slik at barnet kan få erfaring med å delta i, og påvirke de forhold som gjelder det selv. Haldor Øvreeide Dette kan hjelpe barnet til reorganisering av egne opplevelser, både ved at de får hjelp til å uttrykk og lage en historie om vanskelige og uforenlige hendelser i eget liv, og at de opplever å ha påvirkning på viktige avgjørelser i eget liv. Så selv om samtalerekken er kort, og det er begrenset hvor mange tema som berøres i samtalen, så antar vi at samtalene kan ha en bearbeidende effekt for barnet. Gjennom betoning av barnets mulighet til å få videreformidlet sine ønsker og behov til de voksne, ivaretas barnets rett til å bli hørt og tatt på alvor i saker som angår dem.

10 BARNETS OPPLEVELSE Barnets opplevelse av samtalen med terapeuten
Synliggjøring av barnets opplevelse for foreldrene Den andre mekanismen vi er opptatt av å oppnå gjennom barnesamtalene, handler om den virkning tilbakemeldingen har på foreldrene og det videre konfliktdempende arbeidet. Vi bestreber oss på å synliggjøre barnets opplevelse for foreldrene, slik at de blir berørt av det. Og at dette igjen leder til at de klarer å møte barnets ønsker, eller at det fører til delt opplevelse mellom foreldrene, f. eks. av stolthet over barnets mestring eller evt. felles bekymring for barnets velvære.

11 Synliggjøring av barnets opplevelse
De fleste foreldre oppfatter terapeuten som nøytral Oppfatter at det som formidles av terapeuten på vegne av barnet, er nær barnets egen opplevelse Inneholder ofte noen nyanser som foreldrene ikke har fanget opp Lettere å ta barnets opplevelse på alvor, når det ikke kommer via ekspartner Vi har ofte en spesiell posisjon overfor foreldrene som er gunstig for å melde tilbake fra barnet. Nøytraliteten refererer egentlig til det innledende arbeidet med foreldrene, hvor vi er nøye med å etablere en god allianse til begge, og vi oppnår dermed begge foreldres tillit og dermed en form for nøytralitet. Noen ganger kommer det frem viktige ønsker/ behov, som foreldrene ikke er klar over, noen ganger kommer det frem ønsker som det er lett for foreldrene å innfri, og noen ganger kommer det ikke frem noe spesielt. Likevel har samtalene med barna den funksjon for terapeuten, at det blir enklere å snakke med foreldrene om barnet, og få frem de gyldne øyeblikkene med delt opplevelse f. eks. av stolthet eller felles bekymring.

12 foreldreferdigheter VIKTIG FORELDREFUNKSJON
Intersubjektivitet – oppstår i dialogen mellom foreldre og barn, når foreldrene toner seg inn overfor barnets emosjonelle uttrykk – gjensidig erfarte øyeblikk Intersubjektivitet er viktig for barnets utvikling, ikke bare emosjonelt, men også verbalt og kognitivt Foreldrene må ha overskudd og rom til å tone seg inn mot barnet

13 foreldreferdigheter Konflikt reduserer foreldrenes rom for intersubjektiv deling med barnet Oppmerksomhet rettes mot ekspartner i stedet for barnet Konflikten stjeler energi, i form av utslitthet, psykiske reaksjoner Vanskelig å tone seg inn mot barnets opplevelse med den andre forelderen, hvis foreldrene er i konflikt med hverandre. Fører ofte til subtile eller tydelige forsøk på å skape allianse med barnet, mot den andre. Løsning av konflikt øker foreldrenes mulighet til tilstedeværelse for sine barn.

14 Forutsetning for å bruke modellen
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt

15 kompetanse God erfaring med å arbeide med foreldre i konflikt, som familieterapeut og/eller mekler Kunnskaper om barns utvikling, og ulike behov relatert til barnets utviklingsnivå Erfaringer med å snakke med barn i en terapeutisk setting

16 holdning Holdninger som kan dempe krenkelsespotensialet i konflikten
Respekt for begge foreldre, og deres betydning for sine barn Tro på at alle foreldre kan styrkes i sin funksjon som foreldre Ydmykhet overfor den sårbarhet som ligger i foreldrerollen

17 Vurdering av egnethet Foreldre Barnet Kan brukes i mekling
Terapeuten får allianse med begge foreldre Begge foreldre gir aksept til at terapeuten snakker med barnet Begge foreldre viser vilje til å ta barnets opplevelse på alvor Barnet Mest egnet for barn i alder 7-16 Kan brukes i mekling Kan også brukes i saker hvor det ikke er konflikt mellom foreldrene

18 Hvordan komme i gang? Velg ut noen saker med moderat til mildt konfliktnivå Sjekk ut med foreldrene om de tillater at terapeuten snakker med barnet Vær oppmerksom på at det er lurt med "mengdetrening" hvis man er uvant med å snakke med barn tilbakemeldingssamtalene blir enklere når man har mye erfaring.

19 EKSKLUSJONSKRITERIER
Klar omsorgssvikt hos en eller begge foreldre – melder til barnevernet, eller støtter en av foreldrene i å gå til sak, og dermed begrense samvær Rus Alvorlig psykisk lidelse Vold Overgrep Langvarig, fastlåste konflikter Evt. melding til barnevernet