Byggeteknikk I denne modulen om Byggeteknikk vil følgende områder berøres. Varmeisolering Lufttetthet Fuktsikkerhet Tak Yttervegger over terreng Yttervegger.

Presentasjon om: "Byggeteknikk I denne modulen om Byggeteknikk vil følgende områder berøres. Varmeisolering Lufttetthet Fuktsikkerhet Tak Yttervegger over terreng Yttervegger."— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggeteknikk I denne modulen om Byggeteknikk vil følgende områder berøres. Varmeisolering Lufttetthet Fuktsikkerhet Tak Yttervegger over terreng Yttervegger under terreng Golv Vinduer Kuldebroer Byggeteknikk – Versjon 1 –

2 Minimumskrav i NS 3700 knyttet til Byggeteknikk
Yttervegg U ≤ 0,15 W/m²K Tak U ≤ 0,13 W/m²K Golv U ≤ 0,15 W/m²K Vindu U ≤ 0,80 W/m²K Dører U ≤ 0,80 W/m²K Normalisert kuldebroverdi U ≤ 0,80 W/m²K Lekkasjetall ved 50 Pa 0,6 h-1 I NS 3700:2010 er det lov å "omfordele" varmetap mellom bygningsdelene forutsatt at minimumsverdiene ikke overstiges. U-verdikravene gjelder gennomsnittsverdien for bygningsdelen. Du kan for eksempel ha en vegg som har høyere U-verdi enn minstekravet hvis de andre veggene har lavere U-verdi slik at arealveid gjennomsnittsverdi klarer kravet. Kravet til vindu gjelder ikke de enkelte vinduene, men gjennomsnittsverdien for hele arealet av vinduer, ytterdører og eventuelt glasstak og glassvegger. For å klare kravene til oppvarmingsbehovet må man normalt ha lavere verdier på noen av bygningsdelene enn minstekravene. I NS 3701 er disse komponentkravene lempet det på ved at kravene til yttervegg, tak og golv tas ut, samt at vinduer og dører ses under ett. De øvrige komponentkravene som kravene til maksimalt tillatt normalisert kuldebroverdi og lekkasjetall beholdes fortsatt. En tilsvarende lemping forventes også gjennomført i passivhusstandarden for boliger i løpet av 2012. Byggeteknikk – Versjon 1 –

3 Varme kan overføres på flere måter i hulrom:
stråling ledning konveksjon luftlekkasje mellom gjennom innvendig i gjennom flatene luften hulrommet konstruksjonen Bare stråling, ledning og konveksjon er inkludert i varmemotstanden (R) og U-verdien. Varmetap ved luftlekkasjer er ikke inkludert i R- eller U-verdien til en bygningsdel. Alle flater sender ut varmestråling som er elektromatisk stråling, som lys, men i en annen del av spekteret (IR-stråling) . Varmeoverføring ved stråling skyldes at en varm flate avgir, emitterer, mer varmestråling enn en kaldere flate slik at det blir en netto transport fra den varme flaten til den kalde. Varmeledning i gasser skjer ved at molekylene overfører bevegelsesenergi ved at de kolliderer med hverandre. I varm gass har molekylene mer bevegelsesenergi, større hastighet, enn i kaldere gass. Ved naturlig konveksjon overføres det varme ved at varm luft strømmer til kaldere områder der luften avgir varme ved at den avkjøles. Beregning av U-verdier etter NS-EN ISO 6946 Med varmeisolasjon i hulrommet reduseres stråling og konveksjon. Ledning blir dominerende varmeoverføring. Luftlekkasjer må normalt stoppes med utvendig vindsperre og innvendig dampsperre Byggeteknikk – Versjon 1 –

4 U-verdi og isolasjonstykkelse for vanlige bindingsverkskonstruksjoner
Kurvene viser hvordan U-verdien (y-aksen) avtar med økende isolasjonstykkelse (x-aksen). Blå kurve gjelder for kontinuerlig isolasjon uten bindingsverk, den gønne for en vegg med minimum andel bindingsverk uten vinduer og den gule for vanlige småhusvegger. Andel bindingsverk er her angitt som antall løpemeter bindingsverk pr areal, m/m2. Alt bindingsverk skal tas med ved beregning av U-verdien for en vegg, også ekstra sviller, stendere og losholter som monteres i forbindelse med vindusinnsetting. Som orienterende gjennomsnittsverdi for ytterveggene i et småhus kan en bruke 3,5 m/m2. (løpemeter per veggareal) Med enkle sviller og 0,6 m c/c avstand mellom stenderne, er andelen bindingsverk 2,5 m/m2 som er en minimumsverdi som bare kan brukes for vegger uten vinduer. U-verdien øker med ca. 0,01 W/m2K når andelen bindingsverk øker med 1 m/m2. Beregning av U-verdier etter NS-EN ISO 6946 Byggeteknikk – Versjon 1 –

5 U-verdi og isolasjonstykkelse for tre alternative isolasjonstyper
Tilsvarende kurver som i forrige diagram. Alle kurvene gjelder for en vanlig småhusvegg med en treandel på 3,5 m/m2. Den gule kurven gjelder for vegger isolert med vanlig mineralull med varmeledningstall 0,037 W/mK, mens kurvene under gjelder for vegger med bedre isolasjon, 0,035 W/mK (blå kurve) og W/mK (rød kurve) Vanlig bygningsisolasjon har varmeledningstall 0,039 (B) eller 0,037 (A) W/mK. De siste årene er det kommet mineralull med lavere varmeledningstall, 0,035 og 0,033 W/mK og som derfor isolerer litt bedre. Ved å bytte fra vanlig isolasjon (0,037) til bedre isolasjon (0,033), som har ca. 10 % lavere varmeledningstall, "lamda-verdi", kan U-verdien bli mellom 7 og 9 % lavere for vegger som med mm isolasjon, eller en kan oppnå samme U-verdi med tilsvarende tynnere isolasjonslag. Byggeteknikk – Versjon 1 –

6 Naturlig konveksjon Luftstrøm inne i hulrommet og/eller isolasjonen
fører til økt varmetap Skyldes at varm luft er lettere enn kald luft Densitetsforskjellen er "drivkraften" og øker proporsjonalt med temperaturforskjellen mellom inne og ute Naturlig konveksjon er derfor et vinterfenomen og størst når det er kaldest ute Innvendig varm side Utvendig kald side Ved den kalde siden, ved vindsperren, blir luften avkjølt og siger ned gjennom den luftåpne mineralullen. Ved den varme siden blir luften oppvarmet og stiger opp. Strømningsmotstanden avtar når isolasjonstykkelsen øker fordi tverrsnittarealet øker. Isolasjon med liten strømningsmotstand og stor luftgjennomslipplighet, permeabilitet, parallelt med fibrene, k|| , gir mer konveksjon enn mer lufttett isolasjon. Konveksjonen øker derfor med økende temperaturforskjell, økende isolasjons-tykkelse, og økende luftgjennomslippelighet til isolasjonen. Konveksjon gir økt varmetap, men fører også til omfordeling av fukt. I den varmeste delen av veggen tar luften opp fukt fra bindingsverket, mens fukten blir avgitt igjen øverst ytterst i veggen der luften blir avkjølt. Det kan føre til trefuktighet godt over 20 vekt-% lokalt selv om midlere trefuktighet er godt under 20 vekt-% når veggen isoleres og lukkes. Ref. Geving, Stig ; Uvsløkk, Sivert : Moisture conditions in timber frame roof and wall structures : test house measurements for verification of heat-, air and moisture transfer models. Project report Norges byggforskningsinstitutt,Oslo, ISBN Byggeteknikk – Versjon 1 –

7 Konveksjonssperre mellom isolasjonslagene
Horisontal sperre, papir Diagrammet viser måleresultater av varmetapet gjennom tre vegger, med normal høyde 2,4 m, ved 10 oC temperaturforskjell (til venstre) og 30 oC temperaturforskjell (til høyre). Tykkelsen på isolasjonen er 300 mm. De grønne søylene gjelder for veggen med en vertikal konveksjonssperre som deler isolasjon i to adskilte vertikale sjikt, som vist på snittegningen lengst til venstre av de tre snittegningene. De burgunderrøde søylene gjelder for veggen i midten med en horisontal sperre som deler isolasjonen i to deler, som vist i midtre veggsnitt. De blå søylene gjelder for veggen til høyre, uten sperresjikt, som vist i høyre veggsnitt. Isolasjonsplatene ble forsøkt montert så nøyaktig som mulig. Ved bare 10 oC temperaturforskjell er konveksjonen liten og varmetapet forholdsvis likt for alle tre veggvariantene. Ved 30 oC temperaturforskjell øker konveksjonen i de to veggalternativene uten vertikal konveksjonssperre og varmetapet er ca. 5 % større enn for veggene uten vertikal konveksjonssperre. En riktig kald vinterdag kan varmetapet gjennom en tykk vegg bli mer enn 10 % høyere uten vertikal konveksjonssperre sammenlignet med en vegg der isolasjonen er delt i to vertikale hulrom med en konveksjonssperre. En horisontal sperre gir ingen reduksjon i konveksjonstapet, snarere tvert imot. Horisontale gjennomgående spikerslag vil gi samme negative virkning mht. konveksjon. Vertikal konveksjons- sperre, papir Ingen sperre Byggeteknikk – Versjon 1 –

8 Naturlig konveksjon kan hindres effektivt
med en vertikal konveksjonssperre Når isolasjonstykkelsen er over 200 mm er konveksjonssperre nødvendig for å få full nytte av isolasjonen Den må dele isolasjonen i to separate, vertikale sjikt Papirbelegg på en av isolasjonsplatene er nok Konveksjonssperren må være dampåpen En vertikal konveksjonssperre som deler isolasjonshulrommet i to adskilte hulrom er et effektivt tiltak for å redusere konveksjon. Drivkraften halveres fordi temperaturforskjellen over hulrommet halveres og strømningsmotstanden dobles fordi strømningstversnittet halveres. En isolasjonsplate med papir på en side er nok. Byggeteknikk – Versjon 1 –

9 Varmereflekterende folier
- reduserer strålingsoverføringen i tomme hulrom og kan brukes i tak, vegger og golv Lukket hulrom Reflekterende dampsperre e = 0,05 Hvis den reflekterende siden(e) ligger i kontakt med et annet materiale, f.eks. bobleplast eller mineralull, er den isolerende virkningen tilnærmet lik null. Det skyldes at varmestrålingen da allerede er "stoppet" i materialet den er i kontakt med og varmeoverføringen mellom folien og materialet er helt dominert av ledning i faste materialer der det er fysisk kontakt og av varmeledning gjennom de tynne luftsjiktene der det ikke er fysisk kontakt. Det er pr. juni 2012 en reflekterende dampsperre som har Teknisk Godkjenning, TG Air Guard Reflekterende dampsperre. Som vist i neste bilde er den praktiske nytten avhengig av både hulromstykkelsen og varmestrømsretningen. Figur fra TG 20004 Byggeteknikk – Versjon 1 –

10 Varmemotstanden til hulrommet
- er sterkt avhengig av både varmestrømsretning og hulromstykkelse Et hulrom og en reflekterende dampsperre kan erstatte ca. 20 mm vanlig isolasjon i tak og ca. 30 mm i vegger og mye mer i golv Diagrammet viser hvordan beregnet varmemotstand for hulrom med en reflekterende overflate i tak, vegg og golv varierer med hulromstykkelsen. Når hulromstykkelsen er 0 er også varmemotstanden 0. Slike hulrom har størst varmemotstand ved ca. 20 mm hulromstykkelse i tak og ved ca. 30 mm i tak. Da vil varmeoverføring ved konveksjon dominere og varmemotstanden øker ikke mer selv om hulromstykkelsen økes ytterligere. Den prikkede, rette linjen viser til sammenligning varmemotstanden når hulrommet fylles med vanlig isolasjon med varmeledningstall 0,037 W/mK. Et hulrom og en reflekterende dampsperre kan erstatte ca. 20 mm vanlig isolasjon i tak og ca. 30 mm i vegger. I golv med nedadrettet varmestrøm har reflekterende folier et stort potensial. Det skyldes at den varme, lette luften er øverst og den kalde, tyngre luften er nederst slik at luftlagene er stabile og det blir lite konveksjon. Beregningene er gjort for en konstruksjon med 150 mm vanlig isolasjon og inntrukket, reflekterende dampsperre med emisjonstall 0,05 og et luftfylt hulrom mellom dampsperren og innvendig kledning. Varmemotstanden til hulrommet er beregnet etter ISO :2003 som er en standard for beregning av bl.a. hulromsmotstand i vindusruter. Den er litt nøyaktigere og gir litt høyere varmemotstander enn den vanlig beregningsstandarden ENS-EN ISO 6946. Byggeteknikk – Versjon 1 –

11 Lufttetthet enkel husform og enkle tak- og veggkonstruksjoner
gjør det lettere å oppnå god lufttetthet og lavt lekkasjetall, n50 Velg løsninger som gjør det enkelt å montere kontinuerlige tettesjikt Kompliserte hus og tak har mange flere overgangsdetaljer som kan være vanskelige og arbeidskrevende å få tette Ved prosjektering av passivhus, som har ekstra strenge krav til lufttetthet, er det viktig å tenke gjennom hvor sperresjiktene skal føres før en velger bæresystem og takløsning. Plasser tettesjiktene slik at de kan føres mest mulig kontinuerlig, ubrutt av bæresystemet, slik at det blir færrest mulig skjøter og kompliserte overganger. Velg godt dokumenterte skjøteløsninger for sperresjiktene og overgangene mellom bygningsdelene. Kritiske tettedetaljer må på forhånd tegnes ut i detalj. Det gjelder: – skjøter – overganger for sperresjikt mellom tilstøtende bygningsdeler – tetning rundt gjennomføringer i klimaskjermen – fugetetning rundt vinduer og dører Desto færre overgangsdetaljer det er i en bygning, desto enklere er det å få til god lufttetthet uten vanskeligheter. Lekkasjemåling under oppførelse, og da helst i vindsperrefasen er å anbefale for å avdekke evt. luftlekkasjer mens det enda er gode muligheter for å tette disse uten problemer. En avsluttende lekkasjemåling etter ferdigstillelse benyttes for å dokumentere av kravet til luftlekkasjer er tilfredsstilt. Hvordan slike målinger utføres, ivaretas under modulen "Byggeprosessen". Byggeteknikk – Versjon 1 –

12 Alle former for luftstrømning må stoppes
Luftlekkasje gjennom konstruksjonene stoppes med - dampsperren og vindsperren Vindinntregning i isolasjonen, anblåsning, stoppes med - vindsperren Naturlig konveksjon stoppes med - konveksjonssperre Man skiller mellom to former for luftlekkasjer: gjennomblåsing og anblåsing. Begrepene er illustrert i figuren. Med gjennomblåsing menes luftstrøm som går gjennom både vindsperre og dampsperre. Ved anblåsing strømmer luft gjennom åpninger i vindsperra og inn i isolasjonen et sted, og ut igjen gjennom åpninger i vindsperra et annet sted. Denne typen luftlekkasje skyldes varierende vindtrykk langs vindsperra, og fører til økt varmetap. Et godt montert og tett vindsperresjikt er vanligvis helt nødvendig for å oppnå den tilsiktede varmeisolasjonsevnen. Gjennomblåsing stoppes vanligvis av en godt montert dampsperre. Men på steder der det er vanskelig å montere dampsperra helt tett, som f.eks. ved mellombjelkelag, er vindsperra det eneste tettesjiktet som kan gi fullgod beskyttelse mot gjennomblåsing i bjelkelaget. Se eksempel senere. For at det skal oppstå luftlekkasje gjennom en utetthet i konstruksjonen, må det være trykkforskjell mellom ute og inne. Trykkforskjellen er størst ved sterk vind, men temperaturforskjeller og ventilasjonsvifter kan også forårsake betydelige luftlekkasjer. I utette hus medfører luftlekkasjer økt varmetap pga. unødvendig stor ventilasjon, spesielt i den kalde årstiden. Trykkforskjellen på grunn av temperaturforskjell øker proporsjonalt med både temperaturforskjellen mellom inne og ute og med høyden på bygningen. Derfor kan bygninger på flere etasjer i kalde innlandsstrøk være like utsatt for luftlekkkasjer som bygninger i varmere og mer vindfulle kyststrøk. Materialer til luft- og damptetting Byggeteknikk – Versjon 1 –

13 Anblåsning Skyldes at vindtrykket varierer langs isolasjonens overflate For at vindsperra skal beskytte varmeisolasjonen tilstrekkelig mot inntrenging av kaldluft (anblåsing), er det nødvendig at både vindsperrematerialet og skjøtene er tilstrekkelig lufttette. For å begrense årlig varmetap som følge av anblåsing anbefaler SINTEF Byggforsk at luftgjennomgangstallet til vindsperrer, inklusive skjøter, ikke skal overstige 0,05 m3/m2hPa. Denne anbefalingen er basert på resultater fra et forskningsprosjekt ved Byggforsk på 1980-tallet som omfattet vindtrykkmålinger i felt, varmetapsmålinger i laboratoriet og beregninger. Anblåsning kan også begrenses ved hjelp av en tett kledning som er montert på en spesiell måte slik at vindtrykkgradienten langs utvendig side av isolasjonen blir liten. Det oppnås ved å "strupe inn" alle åpninger til luftespalten bak kledningen, slik at alle åpninger til det fri er mindre enn ¼ av spaltetykkelsen bak kledningen. Dette er imidlertid en mer usikker måte enn ved bruk av vindsperresjikt. Spesielt vil hushjørnene være utsatt fordi det blir stor vindtrykkforskjell mellom vegger på lo og le side. Luft vil blåse inn i isolasjonssjiktet i veggen på lo side og videre via isolasjonssjiktet rundt hjørnet til naboveggen, som ligger i le, hvor luften vil strømme ut av veggen igjen. Dette vil spesielt skje i hus med "åpne" vegghjørner og med utett vindsperre eller uten vindsperre. Dobbeltvegger og vegger med utenpåliggende kontinuerlig isolasjon har gjerne åpne hjørner. For å hindre dette må vegghjørnene tettes mot luftgjennomstrømning. Det kan gjøres ved at det det monteres gjennomgående, tette stendere i alle hushjørner. Byggeteknikk – Versjon 1 –

14 Begge tettesjiktene må utnyttes for å oppnå best mulig tetthet mot gjennomblåsing
utvendig vindsperre og innvendig dampsperre Der det er vanskelig å montere en kontinuerlig dampsperre kan en godt montert vindsperre sikre kontinuerlig luftetting Vind- sperre Både utvendig vindtetting og innvendig damptetting bør utføres med best mulig tetthet ettersom begge sjiktene bidrar til husets samlede lufttetthet. Det er spesielt nyttig i passivhus som har ekstra strenge krav til lavt lekkasjetall, (n50<0,6 m3/m3h ved 50 Pa) Det er vanskelig og arbeidsomt å få til god luftetting i forlengelsen av dampsperren, gjennom f. eks et bjelkelag. Ved å klemme utvendig vindsperre mot begge svillene kan en likevel få til sammenhengende lufttetting i det innvendige dampsperresjiktet, her blir innvendig lufttetting kontinuerlig ved hjelp av: dampsperre-toppsvill-vindsperre-bunnsvill-dampsperre God lufttetthet er helt avhengig av tette skjøter og overganger. Innvendig påforing bør derfor deles slik at krymp i treverket ikke ødelegger klemvirkningen mer enn nødvendig. Se senere detalj. Byggeteknikk – Versjon 1 –

15 Luftgjennomgangstallet til vindsperre og dampsperre, bør ikke overstige 0,010 m3/m2 h Pa
Beregnet lekkasjetall avhengig av luftgjennomgangstallet til tettesjiktene Diagrammet viser beregnet, teoretisk lekkasjetall, n50, (y-aksen) for en bygning avhengig av antall etasjer (x-aksen) og midlere luftgjennomgangstall for tak, vegger og golv. Normal utetthet for gode vinduer er tatt med i beregningen. Diagrammet viser at for å klare kravet til lekkasjetall n50 < 0,6 (rød horisontal strek) allerede i "vindsperrefasen", dvs med bare vindsperresjiktet, må luftgjennomgangstallet til vindsperren, inklusive normal skjøteandel, ikke overstige 0,01 m3/m2hPa (kurven med svart, fet strek). Med et godt utført utvendige tettesjikt i tak og vegger kan en allerede tidlig i byggeprosessen sikre huset god lufttetthet. Lufttettheten til vindsperresjiktet kan kontrollmåles rett etter montering og tettheten enkelt forbedres, hvis nødvendig, ettersom vindsperresjiktet da er tilgjengelig fra begge sider. Det er lufttettheten til ferdig bygning som teller, men det mye vanskeligere å forbedre tettheten hvis det oppdages at lekkasjetallet er for høyt først etter at huset er ferdig. Luftgjennomgangstallet for et vindsperresjikt bestemmes på grunnlag av to laboratoriemålinger; en for materialet og en for et prøvefelt med riktige skjøteløsninger. I praksis er det skjøtene som er avgjørende for vindsperresjiktets lufttetthet. Materialer til luft- og damptetting Byggeteknikk – Versjon 1 –

16 Vindsperrer med Teknisk Godkjenning
Tabellen viser en del viktige egenskaper til produkter med Teknisk Godkjenning når det gjelder lufttetthet og uttørkingsevne. Lengden på de horisontale, fargede søylene indikerer hvor høy verdien er. Korte søyler viser lav og gunstig verdi. Ca. 2/3 av produktene med TG har luftgjennomgangstall konstruksjon 0,01 m3/m2hPa eller lavere og disse er godt egnet for bruk i passivhus. Dampmotstanden bør være så lav som mulig da det gir raskest uttørking av byggfukt. Litt over 1/2-delen av produktene har en Sd-verdi under 0,05 m, Det tilsvarer diffusjonsmotstanden til et 5 cm tykt stillestående luftlag, Det er svært lavt og gir veggen god uttørkingsevne. Øvre grense for å få Teknisk Godkjenning er satt til 0,5 m, men det kan gi ca. 10 ganger lengre uttørkingstid for ev. kondens på varm side av vindsperren noe som kan oppstå i byggeperioden. Det er bedre med ett godt montert og lufttett vindsperresjikt enn to dårlige/utette sjikt. Hvis en ikke oppnår god nok lufttetthet med f.eks. bare plater, som gir mange skjøter, kan en legge på en vindsperre på rull i tillegg. Hvis den legges utenpå vil den også kunne beskytte plater og plateskjøter innenfor mot regn, spesielt i byggefasen. Det forutsetter at en bruker et rullprodukt som er regntett, både selve materialet og skjøtene. Samlet dampmotstand, Sd-verdi, for plate og rullprodukt må være så lav som mulig og under aktuelle krav. Byggeteknikk – Versjon 1 –

17 Dampåpne undertak med Teknisk Godkjenning
Fortsettelse fra forrige slide. Luftgjennomgangen bestemmes på grunnlag av to laboratoriemålinger; en for materialet og en for et prøvefelt med riktige skjøteløsninger. Luftgjennomgangstallet beregnes ved å dele målt luftgjennomgang ved 50 Pa trykkforskjell på 50. Luftgjennomgangestallet for materialet eks. skjøter er oppgitt i 3. kolonne, mens luftgjennomgangstall konstruksjon er oppgitt i 4. kolonne gjelder for et vindsperresjikt med normal skjøtandel som er avhengig av bredde og lengde på produktet. I praksis er det skjøtene som er avgjørende for vindsperresjiktets lufttetthet Lavest mulig dampmotstand, Sd-verdi, er spesielt viktig for tak i byggeperioden. Desto lavere Sd-verdien er desto raskere tørker byggfukten ut noe som reduserer faren for oppsamling av rim på undersiden av undertaket og påfølgende smelting ved varierende temperaturforhold vinters tid. For å redusere faren for kondens og drypping i byggeperioden er kravene til dampåpenhet skjerpet og gjort avhengig av kondensopptaksevnen for å få Teknisk Godkjenning. Hvis produktet har en kondensopptaksevne på 0,4 kg/m2 eller mer kan Sd-verdien være opp til 0,5 m. Hvis produktet har en kondensopptaksevne på <0,4 kg/m2 må Sd-verdien være 0,1 m eller lavere. Byggeteknikk – Versjon 1 –

18 Omleggsskjøter må klemmes mellom plane materialer
Bruk klemlekter eller plater som kan spikres tett nok Ved klemming må man passe på følgende: Klem alltid mot fast underlag med lekter eller plater. Klemlekter bør være 11–36 mm for å gi god klem, og de bør spikres eller helst skrus med avstand på maks 150 mm. Spesiell, ikkeherdende fugemasse i omleggsskjøten vil gi ekstra god lufttetning. Dette er spesielt aktuelt ved utfôringer hvor klemlekta er tykkere enn de anbefalte maks 36 mm. Panelbord gir ikke god nok klemming. Pyntelister, for eksempel rundt vindusfôringer, gir vanligvis for dårlig klem på grunn av stor spikeravstand. Ikke med panel eller pyntelister Byggeteknikk – Versjon 1 –

19 Ved inntrukket dampsperre må påforingen deles i to for å oppnå tette omleggsskjøter
48x48 mm innvendig påforing er for tykk til å gi varig klem. Når treet tørker og krymper kan det bli en en glippe på 1 til 2 mm Med en 18 mm tykk klemlekt, som helst skrus med korte skruer, og en 30 mm påforing, som kan spikres på vanlig måte, blir klemvirkningen mer varig, også når treet har tørket Innvendig trevirke tørker mye og kan komme ned i et fuktinnhold på ca. 5 vekt-% om vinteren. Da krymper trevirket slik at det kan bli en glippe på 1 til 2 mm mellom stenderen og en 48 mm påforing som er festet med 4" spiker. Ved å bruke en tynnere klemlekt og en kortere spiker kan denne krympen reduseres slik at skjøten blir tettere. Klemlekten må festes med spiker eller skruer som ikke er lengre enn nødvendig, ca. det dobbelte av lektetykkelsen. Skruing er best. Med treskrue med glatt stamme gjennom klemlekten kan en få en "forspenning" som gjør at klemlekten får varig klem også etter noe krymping. Krympen kan også reduseres ved å bruke klemlekter eller påforinger som er tørket godt og "ferdig krympet" før bruk. Yttervegger over terreng. Egenskaper og konstruksjonsprinsipper. Krav og anbefalinger Byggeteknikk – Versjon 1 –

20 Tape også en løsninger ved tetting
Skjøter og avslutninger i vindsperresjiktet kan tettes med spesialtape Det er viktig å bare bruke tape med dokumentert varig heft til alle aktuelle materialer Tape hefter generelt dårlig til plastfolier og bør bare brukes sammen med klemming, eller som nødløsning ved reparasjon av hull og sår i dampsperren. Det må bare brukes spesialtape med dokumentert varig heft mot aktuelle materialer. Det er pr. juni 2012 noen få taper som har Teknisk Godkjenning, men flere er underveis, og oversikten vil oppdateres av SINTEF Byggforsk, under Produkt-dokumentasjon, Godkjente og sertifiserte produkter. Se Passivhus i tre. Eksempler på detaljer for varmeisolering og tetting Byggeteknikk – Versjon 1 –

21 Andre løsninger for god lufttetthet
Tetting mot betong krever fugemasse eller fugeskum Fugemasse og fugeskum hefter generelt dårlig til plastfolier men bra til tre og en ren betongoverflate Overgangen mellom dampsperre og betong kan gjøres tett ved hjelp av klemlekt og fugemasse som vist i figuren Figuren viser en sikker tetting av overgangen mellom veggens dampsperre og en etasjeskiller av plasstøpt betong eller betongelementer. Ved inntrukket dampsperre kan en først klemme den med en tynn klemlekt, f.eks 11. mm, som monteres med ca. 15 mm avstand opp til betongen hvor det tettes med fugemasse. Hvis dampsperren renskjæres helt oppe ved betongen kan den fungere som "bunnfyllingslist" slik at fugemassen hefter bare til betongen og kanten av klemlisten. Deretter monteres en 36 mm tykk utforingslekt for festing av innvendig kledning. Ny figur er under utarbeidelse Byggeteknikk – Versjon 1 –

22 Tak Tak kan naturlig deles inn i to hovedtyper:
Tak uten selvuttørkingsevne, kompakte tak de kan ikke inneholde trebaserte materialer Tak med selvuttørkende evne, luftede tak de kan inneholde trebaserte materialer, men må være dampåpne utvendig for isolasjonen Kompakte tak brukes mest på flate tak. De har damptette sjikt på både innvendig side og utvendig side av isolasjonen og har normalt svært begrenset uttørkingsevne. Slike tak må bare inneholde materialer som tåler fukt. De har ikke lufting på undersiden av taktekningen og snø på taket kan derfor smelte selv om det er minusgrader ute. Kompakte tak må ha innvendig taknedløp fordi smeltevannet kan fryse til is i utvendige takrenner og nedløpsrør. Luftede tak har uttørkingsevne og kan derfor inneholde treverk og trebaserte materialer i isolasjonssjiktet. Fukt kan diffundere ut av taket gjennom en dampåpen vindsperre eller et dampåpent undertak til et luftesjikt på oversiden vindsperren/undertaket. Dette luftesjiktet må ventileres ved åpninger mot det fri ved takutstikkene og ved mønet slik at fukten blir transportert videre ut av taket. I godt isolerte tak, som passivhustak, er risikoen for snøsmelting og ising ved takutstikket svært liten og ventilasjonsbehovet er begrenset til å ventilere bort fukt. Godt isolerte tak trenger derfor ikke å ventileres like mye som dårlig isolerte tak. Småhus med godt isolerte tak, som passivhustak, kan bygges med lav takvinkel uten at det blir fare for snøsmelting og ising. Det er taktekningen og undertakets regntetthet som setter begrensningen. Som for flate tak må taket ha så stort fall at det ikke blir stående vanndammer på taket etter en regnskur. Byggeteknikk – Versjon 1 –

23 Nødvendig isolasjonstykkelse for tak
Diagrammet viser hvor stor isolasjonstykkelsen (x-aksen) må være for noen alternative takløsninger for at U-verdien skal bli 0,13 W/m2K (som er minimumskravet til tak i NS ). Verdiene gjelder for bjelker med c/c 0,6 m i tretak, dvs. 1,7 løpemeter pr. 1 m2. Diagrammet gjelder for isolasjon med varmekonduktivitet 0,037 W/mK (=37 mW/mK). Et sperretak med 48 mm tykke gjennomgående taksperrer (nederst) må ha minst 320 mm isolasjon, mens et kompakt tak kan klare seg med 270 mm, en forskjell på 50 mm. W-tak betyr W-takstol med undergurt 48x148 mm og horisontal isolasjon. Forskjellen mellom sperretak av heltre og I-profiler er ikke mer enn 20 mm. Det skyldes at stegplaten i I-profilet har ca. tre ganger så høyt varmeledningstall som vanlig tre. Byggeteknikk – Versjon 1 –

24 Nødvendig isolasjonstykkelse for tak
Tilsvarende diagram som det forrige, men her U-verdien satt til 0,1 W/m2K. Det er lavere enn minimumskravet i NS , men kan være en aktuell verdi for å klare kravet til samlet varmetapstall. Diagrammet viser hvor stor isolasjonstykkelsen (x-aksen) må være for noen alternative takløsninger for at U-verdien skal bli 0,1 W/m2K, som er minimumskravet til tak i Passivhusstandarden. Diagrammet gjelder for isolasjon med varmekonduktivitet 0,037 W/mK (=37 mW/mK), og bjelker c/c 0,6 m. Et sperretak med 48 mm tykke gjennomgående taksperrer (nederst) må ha minst 420 mm isolasjon, mens et kompakt tak kan klare seg med 360 mm, en forskjell på 60 mm. Byggeteknikk – Versjon 1 –

25 Nødvendig isolasjonstykkelse for tak
Tilsvarende diagram som den forrige, U-verdi 0,1 W/m2K, men her er det brukt bedre isolasjon, varmledningstall 0,033 W/mK. Diagrammet viser hvor stor isolasjonstykkelsen (x-aksen) må være for noen alternative takløsninger for at U-verdien skal bli 0,1 W/m2K, som er minimumskravet til tak i Passivhusstandarden. Diagrammet gjelder for isolasjon med varmekonduktivitet 0,033 W/mK (=33 mW/mK). c/c 0,6 m Et sperretak med 48 mm tykke gjennomgående taksperrer (nederst) må ha minst 390 mm isolasjon, mens et kompakt tak kan klare seg med 320 mm, en forskjell på 70 mm. Det er også kommet mineralull med varmekonduktivitet 0,035 W/mK. Med den isolasjonsvarianten vil nødvendig isolasjonstykkelser ligge omtrent midt imellom de som er vist her og de på den forrige figuren. Byggeteknikk – Versjon 1 –

26 Luftede tak Takløsninger som er relativt enkle å få lufttette:
Sperretak med all isolasjon i skråtaket Tak med W-takstol og all isolasjon i horisontalplanet Takløsninger som er vanskelige å få lufttette: Tak med A-takstol og oppholdsrom på loftet Tak sammensatt av mange takflater Som nevnt tidligere er det eklest å oppnå god lufttetthet når sperresjiktene kan føres mest mulig kontinuerlig, med færrest mulig skjøter, prang og overganger. Det er spesielt den innvendige dampsperren som er vanskelig og arbeidskrevende å få kontinuerlig tett i kompliserte tak. Utvendig undertak/vindsperrer kan en få kontinuerlig for de fleste takformer ved å føre det dampåpne undertaket kontinuerlig forbi takkanten, enten ved bruk av løse takutstikk eller ved å føre undertaket rundt takutstikket. Se figurer senere. Erfaring viser imidlertid (bl.a. Mesterhus) at det er mulig å klare lekkasjetallkravet på 0,6 (m3/(m3h) ved 50 Pa trykkforskjell) også med A-takstol og ark. God og samvittighetsfull håndverksmessig utførelse er spesielt viktig for kompliserte tak. Takkonstruksjoner. Valg av taktype og konstruksjonsprinsipper Byggeteknikk – Versjon 1 –

27 Sperretak Dampsperra trekkes kontinuerlig på undersiden av taket fra møne til raft og uten tverrskjøter. Dette er en stor fordel fremfor A-takstoler som gjør det er mye vanskeligere å oppnå god kontinuerlig tetting av dampsperren. Eventuelle knevegger settes opp etter at dampsperra er montert. Skjøter må ha omlegg som klemmes sammenhengende mot undersiden av sperrene. Dersom omleggene klemmes med himlingsplater, må platene spikres langs sperrene med spikeravstand maks 150 mm. Å klemme skjøter med trepanel eller plater med skjult spikring i fals er ikke tilfredsstillende. Isolerte skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre Isolerte skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre Byggeteknikk – Versjon 1 –

28 God lufttetthet kan oppnås ved å utnytte dampåpne undertak
En god løsning er å føre undertaket rundt takutstikket og inn på veggen hvor det avsluttes mot vindsperren med en klemt omleggsskjøt Løsningen til høyre viser tak med W-takstol med lukket kaldt loft og dampåpent undertak. Fordelen med lukket kalde loft, sammenlignet med gjennomluftet kaldt loft, er at de er sikre mot inndrev av regn og snø og at undertaket kan bidra til å gi taket og huset god lufttetthet. De er også sikrere mot brannspredning forutsatt at det brukes en dampåpen taktro med 10 min brannmotstand under undertaksbelegget. For å oppnå god lufttetthet forutsettes det imidlertid at det dampåpne undertaket monteres kontinuerlig rundt takkantene og at undertaket avsluttes med lufttett, klemt omleggsskjøt til vindsperren i veggene. Et alternativ til å føre undertaket rundt takutstikket, som vist her, er å bruke løse takutstikk. Da går takstolen/sperrene bare ut til ytterkant veggisolasjon og raftekassen ordnes med løse, prefabrikerte takutstikk som monteres etter at undertaket er montert. Kalde loftsrom egner seg ikke til oppbevaringsplass. Inspeksjonsluker må være utført på tilsvarende måte som vindusdører/vinduer med tettelister og fire lukkepunkter, to hengsler og ekspanolett lukking, slik at de blir så lufttette som mulig. Innmonteringen og tettingen mellom karm og dampsperre må utføres med stor nøyaktighet. Isolerte skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre Byggeteknikk – Versjon 1 –

29 Ventilasjonsanlegget må ikke monteres på kaldt loft
Hele ventilasjonsanlegget, inkl. kanaler, monteres på varm side av isolasjonssjiktet. Det gir: Varmere tilluft Ingen kondensfare i kanalene Mindre varmetap Bedre lufttetthet W-takstol med plass for kanaler mellom undergurt og himling er en god løsning når kaldt tak SINTEF Byggforsk fraråder sterkt å montere ventilasjonsanlegg og kanaler på kald side av varmeisolasjonen da det gir risiko for kondens i kanaler og anlegg, større varmetap og kaldere tilluft sammenlignet med å montre det innvendig for all isolasjon. I boliger, med relativt små luftmengder og lav lufthastighet i kanalene kan luften bli avkjølt flere grader før den kommer ned i oppholdsrommene vinters tid selv om kanalene er godt isolert. Med den viste W-takstolen monteres dampsperren helt opp til undergurten, også i midtfeltet, slik at ventilasjonskanalene kan monteres helt på den varme siden av isolasjonen og dampsperren. Ventilasjonsanlegget, vifter og varmegjenvinner, må også monteres innvendig for isolasjonen for å oppnå minimum varmetap, god fuktsikkerhet og liten risiko for riming i gjenvinneren på spesielt kalde dager. Balansert ventilasjon i småhus Byggeteknikk – Versjon 1 –

30 Kompakte tak har begrenset uttørkingsevne - må derfor bare bruke materialer som tåler fukt
Kompakte tak har damptette sjikt på både innvendig side og utvendig side av isolasjonen og har normalt svært begrenset uttørkingsevne. Slike tak må derfor bare inneholde materialer som tåler fukt. I tak med kontinuerlig isolasjon utvendig for dampsperren, kan inntil 1/3 del av isolasjonen monteres på varm side av dampsperren uten at det fører til fuktproblemer i normalt ventilerte rom. Det kan være aktuelt for løsningene til høyre. Dampsperresjiktet må monteres med lufttette skjøter. Bruk et sveisbart takbelegg. PE-folie (byggfolie) klemt med løse omlegg mellom isolasjonslag ansees ikke som sikker nok lufttetting med mindre det monteres en seigplastisk spesialfugemasse, med dokumentert varig heft til dampsperren, i omlegget. Tape, som har dokumentert varig heft til dampsperren, kan også brukes for å gi omleggsskjøter ekstra tetthet. Det frarådes å legge isolasjon mellom dampsperren og bærekonstruksjon av betong da det kan føre til kondens på undersiden av dampsperren og oppfukting av isolasjonen i byggeperioden og fram til betongen er tørket godt ut nedover. Kompakte tak må ha innvendig taknedløp fordi smeltevannet kan fryse til is i utvendige takrenner og nedløpsrør. Ved sluk for taknedløp må isolasjonstykkelsen være noe lavere enn på takflaten for øvrig slik at smeltevann ikke kan fryse og tette sluken. Ved gjennomføringer er det for øvrig nødvendig med ubrennbar isolasjon. Kompakte tak Kompakte tak Byggeteknikk – Versjon 1 –

31 Kompakt varmt tak Vanligste løsning i yrkesbygg
Med bare fuktbestandige materialer under tekningen kan de bygges uten luftespalte og ingen varme ventileres bort Snø på taket gir ekstra varmemotstand og bidrar til å redusere varmetapet Ved å bruke mest mulig dampåpne materialer ved tak-kanten kan en oppnå en viss uttørkingsevne via tak-kantene. Da må dampsperren ikke stikke unødvendig langt opp og ev. innvendig plate i parapeten, bør være mest mulig dampåpen. Flate tak bør alltid utføres med parapet. På tak med eksponert taktekning bør parapeten ha høyde minst 200–300 mm over ferdig isolert og tekket overflate og ha fall på ca. 1 : 5 innover på toppen. På tak med fall på 1 : 40 og 8 m fra sluk eller renne til parapet gir det 400 mm isolasjonstykkelse ved parapet. Overkanten av parapeten må da ligge 600–700 mm over overkanten av dekket. Taktekningen føres opp på og over parapeten med klemt, lufttett avslutning. Parapetbeslag bør ha stangfalsskjøter, som vist på figuren til venstre. De kan utføres med varig god vanntetthet og med evne til å tillate bevegelser i metallbeslagene på grunn av temperaturvariasjoner uten at beslagene ødelegges i innfestningene. Enkle omleggsskjøter blir ikke varig vanntette, selv om det legges fugemasse i omleggene. Hvis enkle omleggsskjøter likevel brukes må de ikke låses sammen med gjennomgående festemidler. Taktekningen må føres over hele oversiden av parapeten slik at lekkasjevann som kommer gjennom beslagsskjøtene ledes ned uten å komme inn i parapeten. Parapetbeslaget må festes med festebeslag som skrus inn på sidene av parapeten for å unngå at det blir hull i tekningen oppe på parapeten. Taktekking med asfalt takbelegg og takfolie. Detaljløsninger. Byggeteknikk – Versjon 1 –

32 Yttervegger over terreng
Yttervegger i passivhus kan bygges, forholdsvis enkelt, etter samme robuste prinsipper som vanlige bindingsverksvegger: To trinns tetting mot regn med drenert og luftet utvendig kledning Vindsperre med lavest mulig dampmotstand, lav Sd-verdi Gjennomgående bindingsverk og mellomliggende isolasjon Dampsperre Innvendig påforing, med plass til el-rør og isolasjon Det finnes flere alternative vegger som kan brukes, som vist på neste bilde og senere, men det er altså fullt mulig å bygge passivhusvegger med samme oppbygging som vanlige bindingsverksvegger, bare med noe mer isolasjon. Dette er en robust veggkonstruksjon på grunn av enkel lufttetting og kjente løsninger sammenlignet med andre varianter, som delt bindingsverk og utenpåliggende isolasjon, som gir litt tynnere vegg, men noen ekstra utfordringer når det gjelder lufttetting, som omtales nærmere senere. Strengere krav til lufttetthet og U-verdier gjør at nøyaktig og god håndverksmessig utførelse blir ennå viktigere enn før, for alle konstruksjonsvarianter. Byggeteknikk – Versjon 1 –

33 Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger
Diagrammet viser hvor stor isolasjonstykkelsen (x-aksen) må være for noen alternative veggløsninger for at U-verdien skal bli 0,15 W/m2K, som er minimumskravet til yttervegger i NS Diagrammet gjelder for isolasjon med varmekonduktivitet 0,037 W/mK (=37 mW/mK). c/c 0,6 m En vegg med 36 mm tykt gjennomgående bindingsverk (nederst) må ha ca. 300 mm isolasjon, mens en vegg med til sammen 198 mm bindingsverk og et kontinuerlig isolasjonslag, i tillegg til isolasjon mellom stenderne, kan vær ca. 20 mm tynnere. Det samme gjelder vegger av I-profiler. For vegger med U-verdi 0,15 W/m2K er altså tykkelsesreduksjonen en oppnår med dobbelvegg, utvendig kontinuerlig isolasjon eller I-profiler liten sammenlignet med 36 mm gjennomgående bindingsverk. Sammenlignet med 48 mm bindingsverk er forskjellen ca. 50 mm. Forskjellen i nødvendig isolasjonstykkelse mellom bindingsverk av 36 mm heltre og I-profiler er ikke mer enn mm. Det skyldes at stegplaten i I-profilene har ca. tre ganger så høyt varmeledningstall som vanlig tre. Ved beregningene er det forutsatt en bindingsverkandel på 3,5 løpemeter per m2 veggflate. Det er 1m/m2 mer enn minimum og kan brukes som orienterende middelverdi for småhusvegger med 20 % vindusareal (i forhold til golvarealet). Byggeteknikk – Versjon 1 –

34 Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger
Samme type diagram som det forrige, men her for lavere U-verdi, 0,12 W/m²K som kan være en nødvendig U-verdi for vegger for å komme under tillatte grenser for energibehov. Diagrammet viser hvor stor isolasjonstykkelsen (x-aksen) må være for noen alternative veggløsninger for at U-verdien skal bli 0,12 W/m2K, som er minimumskravet til yttervegger i NS Diagrammet gjelder for isolasjon med varmekonduktivitet 0,037 W/mK (=37 mW/mK). c/c 0,6 m En vegg med 36 mm tykt gjennomgående bindingsverk (nest nederst) må ha ca. 370 mm isolasjon, mens en vegg med til sammen 198 mm bindingsverk og et kontinuerlig isolasjonslag, i tillegg til isolasjon mellom stenderne, kan vær ca. 40 mm tynnere. Vegger av I-profiler må være ca. 350 mm. For vegger med U-verdi 0,12 W/m2K er altså tykkelsesreduksjonen en oppnår med dobbelvegg, utvendig kontinuerlig isolasjon eller I-profiler mellom ca. 20 og 40 mm sammenlignet med 36 mm gjennomgående bindingsverk. Sammenlignet med 48 mm bindingsverk er forskjellen mellom ca. 50 og 70 mm. Forskjellen i nødvendig isolasjonstykkelse mellom bindingsverk av 36 mm heltre og I-profiler er ikke mer enn ca. 10 mm. Det skyldes at stegplaten i I-profilene har ca. tre ganger så høyt varmeledningstall som vanlig tre. Byggeteknikk – Versjon 1 –

35 Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger
Samme type diagram som det forrige, men her med bedre isolasjon, varmeledningstall 0,033 i stedet for 0,037 W/mK. Ved å skifte fra vanlig isolasjon, 0,037 W/mK til bedre isolasjon, 0,033 W/mK, kan veggtykkelsen reduseres med mellom med mellom 20 og 30 mm som utgjør mellom 7 og 9 %. Diagrammet viser hvor stor isolasjonstykkelsen må være for noen alternative veggløsninger for at U-verdien skal bli 0,12 W/m2K. En vegg med 36 mm tykt gjennomgående bindingsverk (nest nederst) må ha ca. 350 mm isolasjon, mens en vegg med til sammen 198 mm bindingsverk og et kontinuerlig isolasjonslag, i tillegg til isolasjon mellom stenderne, kan vær ca. 30 mm tynnere. Vegger av I-profiler må være ca. 330 mm. For vegger med U-verdi 0,12 W/m2K er altså tykkelsesreduksjonen en oppnår med dobbelvegg, utvendig kontinuerlig isolasjon ca. 20 og 30 mm sammenlignet med 36 mm gjennomgående bindingsverk. Sammenlignet med 48 mm bindingsverk er forskjellen mellom ca. 60 mm. Forskjellen i nødvendig isolasjonstykkelse mellom bindingsverk av 36 mm heltre og I-profiler er ikke mer enn ca. 10 mm. Det skyldes at stegplaten i I-profilene har ca. tre ganger så høyt varmeledningstall som vanlig tre. Byggeteknikk – Versjon 1 –

36 Gjennomgående bindingsverk gir lukkede hulrom og enklest og sikrest lufttetting
For å få luftlekkasje gjennom veggen må det være hull i både vindsperresjiktet og i dampsperresjiktet i samme felt En av de største utfordringene ved å bygge passivhus er å oppnå tilstrekkelig lavt lekkasjetall. Det er enklest å oppnå med vegger med gjennomgående, tett bindingsverk som hindrer at luft kan strømme sideveis i veggen. Da vil en utetetthet i ett tettesjikt ikke føre til gjennomgående luftlekkasje så lenge det andre tettesjiktet er tett i det samme fakket. Byggeteknikk – Versjon 1 –

37 Delt bindingsverk gir litt lavere U-verdi, men åpne hulrom som kan gi uheldig luftstrømning sideveis
Et hull i vindsperren ett sted kan gi luftlekkasje gjennom et hull hvor som helst i dampsperren. Slike vegger stiller derfor ekstra krav til lufttettheten til både vindsperresjiktet og dampsperresjiktet I en dobbeltvegg kan luft strømme sideveis mellom stenderne. En utetthet ett sted i vindsperresjiktet kan derfor fører til gjennomgående luftlekkasjer gjennom utettheter hvor som helst i dampsperren. I dobbeltvegger er det derfor ekstra viktig med best mulig lufttetthet i begge tettesjiktene, utvendig vindsperre og innvendig dampsperre. Vegghjørnene bør være tette for å hindre at luft strømmer fra en vegg til neste vegg, som nærmere forklart i notatfeltet til neste bilde. Det er normalt ønskelig med inntrukket dampsperre, for å unngå perforering av dampsperren ved skjult el. anlegg, noe som igjen normalt innebærer at det må bygges innenfra og utover for å få tilstrekkelig klem på dampsperra. Man må da være ekstra påpasselig under byggeprosessen for å holde dampsperren skadefri inntil denne er beskyttet. Et sikrere og mer robust alternativ vil være å fore ut med 3-5 cm på innsiden av innerste bindingsverksvegg. Hulrommet kan fylles med vanlig isolasjon eller en kan bruke en reflekterende dampsperre som omtalt tidligere. Byggeteknikk – Versjon 1 –

38 Vegger som isoleres delvis utenfra bør bygges under tak, skjermet mot nedbør
Hvis platen er våt når isolasjonen monteres er den ekstra utsatt for soppvekst. Det skyldes: Ekstra sen uttørking på grunn av lite varmetilførsel når det er isolasjon på begge sider Denne veggen bør også ha utvendig vindsperre som kan beskytte isolasjon og bidra til lavt lekkasjetall Et kontinuerlig isolasjonssjikt utvendig for bindingsverket kan gi en fuktteknisk fordel når bygget er kommet i normal drift og byggfukten er tørket ut. Det skyldes at bindingsverket blir varmere og litt tørrere på grunn av den utvendig isolasjonen. Hvis det ikke monteres et utvendig vindsperresjikt blir imidlertid veggen mer sårbar for utettheter i i sjiktene innenfor og for inntregning av kald uteluft, anblåsning, i det ytterste isolasjonssjiktet som omtalt tidligere. Anblåsning kan begrenses ved hjelp av en tett kledning som er montert på en spesiell måte slik at vindtrykkgradienten langs utvendig side av isolasjonen blir liten. Det oppnås ved å "strupe inn" alle åpninger til luftespalten bak kledningen, slik at alle åpninger til det fri er mindre enn ¼ av spaltetykkelsen bak kledningen. Dette er imidlertid en mer usikker måte enn ved bruk av vindsperresjikt. Spesielt vil hushjørnene være utsatt fordi det blir stor vindtrykkforskjell mellom vegger på lo og le side. Luft vil blåse inn i isolasjonssjiktet i veggen på lo side og videre via isolasjonssjiktet rundt hjørnet til naboveggen, som ligger i le, hvor luften vil strømme ut av veggen igjen. Dette vil spesielt skje i hus med "åpne" vegghjørner og med utett vindsperre eller uten vindsperre. Dobbeltvegger og vegger med utenpåliggende kontinuerlig isolasjon har gjerne åpne hjørner. For å hindre dette må vegghjørnene tettes mot luftgjennomstrømning. Det kan gjøres ved at det det monteres gjennomgående, tette stendere i alle hushjørner. Byggeteknikk – Versjon 1 –

39 Yttervegger under terreng
Nye "tommelfingerregler" om isolering og sperresjikt Minst halvparten, av isolasjonen må monteres utvendig for muren eller betongveggen Med dampåpen utvendig isolasjon vil betongen kunne tørke både utover og innover og betongen blir stadig tørrere Plastplate mellom betong og utvendig isolasjon bør unngås da den hindrer uttørking utover og kan føre til økende fuktinnhold i betongen Med dampåpen, utvendig isolasjon kan radonmembran/dampsperre monteres innvendig når det er nødvendig for at veggen skal bli lufttett nok. Det gjelder hele veggen uavhengig av terrenghøyden Etter flere års erfaringer med tidligere anbefalte løsninger og nyere forskning på yttervegger under terreng, vil SINTEF Byggforsk endre anbefalingene i anvisning Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting ved neste revisjon. Det blir gjort for å øke fuktsikkerheten. Mest mulig av isolasjonen anbefales montert på utvendig side, i hele vegghøyden slik som tidligere, og minimum 50 % og helst mer av varmeisoleringen må være utvendig. Kjellerveggen blir varmere og dermed tørrere når andelen utvendig isolasjon øker. Med minst halvparten av samlet isolasjon utvendig for betong-/murveggen går det normalt bra både med og uten dampsperre. Med normal god utførelse har betongvegger vanligvis god nok lufttetthet til å fungere som radonsperre. Det samme gjelder murvegger med puss på begge sider og med tett mørtelavretting på hele kronen (toppen av murveggen). Vegger mot terreng som ikke er lufttette på annen måte må ha lufttett radonmembran som har tette overganger til radonsperren i golvet. Radonmembraner er damptette og vil også fungere som dampsperrer. Med minst halvparten av isolasjonen utvendig går det bra å montere innvendig dampsperre/radonmembran i hele vegghøyden forutsatt forskriftsmessig ventilasjon også av alle rom helt eller delvis under terreng. God og jevn ventilasjon i rom under terreng er viktig både for å sikre lav luftfuktighet og for å redusere faren for høy radonkonsentrasjon. Byggeteknikk – Versjon 1 –

40 Golv på grunn og markisolasjon
Aktuelle isolasjonstykkelser for golv på grunn i passivhus er mellom 250 og 350 mm Golv på telefarlig grunn må ha markisolasjon for å hindre at telefronten trenger inn under fundamentene Hjelp til dimensjonering av markisolering er gitt i anvisning fra SINTEF Byggforsk For trehus vil golv på grunnen være den vanligste løsningen. Plate på mark med betongstøp og underliggende fuktsperre/radonmembran og isolasjon på drenert byggegrunn er en vanlig løsning. I passivhus må isolasjonstykkelsen normalt være minst 250 mm for ”småhus”. Golv på grunnen er typisk eksempel på bygningsdel hvor det er enkelt å forbedre isolasjonsevnen uten at det får store konsekvenser for økonomi og byggets utseende. Det kan derfor være en fordel å isolere godt over ”minstekravet”. Nødvendig tykkelse og bredde på markisolasjonen er avhengig av bl.a. stedets frostmengde, golvisolasjon og grunnforhold og kan bestemmes ved hjelp av tabeller i anvisning: Golv på grunnen med ringmur. Varmeisolering, frostsikring og beregning av varmetap Byggeteknikk – Versjon 1 –

41 Golv på grunn og tilslutning mot yttervegg
To prinsippløsninger for tilslutning mellom yttervegg, ringmur og golv på grunnen. Venstre: Ringmurselement som sammen med yttervegg og golv på grunnen gir en kuldebroverdi på 0,06 (W/(mK)). Bruk av prefabrikkerte ringmurselementer krever en vel avrettet grunn eller utstøpt såle før montering, se Byggdetaljer Golv på grunnen vist med radonmembran lagt oppå påstøpen. Man må etablere effektiv lufttetning mellom toppen av sokkelen, radonmembranen og bunnsvilla. Toppen av sokkelen er ikke alltid tilstrekkelig jevn for å oppnå god tetting med alle tetteprodukter. Velg tetteprodukt som tetter tilstrekkelig mot ujevnheter i underlaget. Når radonmembranen legges oppå påstøpen, må den beskyttes godt i byggeperioden. Dampsperra på veggen må klemmes med lekt som skrus for å sikre god tetting. Høyre: Ringmurselement som sammen med yttervegg og golv på grunnen gir en kuldebroverdi på 0,05 (W/(mK)). Ringmurselementet har 150 mm utenpåliggende isolasjon og puss eller pålimt sokkelplate, samt telesikring med markisolasjon utenfor ringmuren. Golv på grunnen er vist med radonmembran under påstøpen. Membranen føres opp på toppen av ringmuren. Alternativt kan radonmembranen plasseres oppå påstøpen, som vist i eksempelet til venstre. Eksemplet som er vist, er en løsning uten separat utvendig vindsperre. Forutsetninger, materialer og utførelse må da være i henhold til SINTEF Teknisk Godkjenning. Byggeteknikk – Versjon 1 –

42 God lufttetthet mot grunnen
Viktig for å oppnå lavt lekkasjetall og hindre radoninntregning Radonsperre, luftsperre og fuktsperre bør være samme sjikt Bruk golvløsninger som gir enkel legging av membranen, med færrest mulig bretter og vanskelige detaljer Radon i nye bygninger skyldes hovedsakelig at radonholdig luft strømmer inn fra grunnen gjennom utettheter i golv og vegger mot terreng. Ved å oppnå et lavt lekkasjetall, vil en også sikre at det ikke trenger inn radonholdig gass inn i bygget. Gjennomføringer. Enhver punktering av membranen kan føre til betydelig inntrenging av radonholdig jordluft. Det er derfor svært viktig å tette godt i alle gjennomføringer og ved tilslutninger. Tetting av enkeltgjennomføringer oppnås enklest ved bruk av mansjetter som er dokumentert med den aktuelle membranen. Der flere rør og kabler er samlet i én gjennomføring, kan man tette med flytende, elastisk fugemasse som har god vedheft mot membranen som vist ovenfor. Sikring mot radon ved nybygging Byggeteknikk – Versjon 1 –

43 U-verdien til et vindu er bestemt av egenskapene både til karm-ramme og ruten
For å klare kravet i passivhusstandarden, Uv ≤ 0,80 W/m²K, må karm og ramme ha innlagt isolasjon og ruten må ha 3 eller 4 lag glass Eksempler på noen vindustyper og målte U-verdier: De oppgitte U-verdiene er verdier som er målt på vinduer med utvendige mål 1,2 m x 1,2 m. U-verdien til et vindu varierer med størrelsen, men for vinduer med isolerte karm og rammeprofiler er variasjonen liten. U-verdikravet til vinduer gjelder gjennomsnittsverdien for hele dør- og vindusarealet i en bygning. De to vinduene til venstre er målt med to forskjellige isolerruter og som det framgår av tallene har U-verdien til ruten stor betydning for U-verdien til hele vinduet. Beregnede verdier kan avvike noe fra målte verdier spesielt når det er brukt forenklede metoder ved beregningene. Når isolerruten er beregnet etter den nyeste og mest nøyaktige standarden, ISO 15099, er det vanligvis god overensstemmelse mellom målt og beregnet verdi. Måling i "hot-box" er referansemetoden for bestemmelse av U-verdi. U-rute 0,63 - 0,52 U-vindu 0,77- 0,65 H-produkter U-rute 0,62 - 0,66 U-vindu 0,80 - 0,84 NorDan U-rute 0,63 U-vindu 0,86 Norgesvinduet Byggeteknikk – Versjon 1 –

44 U-verdien til vindusruten
U-verdien til en vindusrute, senter-U-verdien, er bestemt av: Antall glass Hulromstykkelsen Gasstype og fyllingsgrad Emisjonstallet til varmereflekterende belegg Lav senter U-verdi vil gjerne redusere Lystransmisjonen Solenergi transmisjonen Isolerruten har stor betydning for U-verdien til et vindu, som vist i forrige bilde. Et passivhusvindu må ha tre eller fire lag glass slik at det blir to eller tre isolerende hulrom. Det er hulrommene som isolerer og for at de skal isolere best mulig må det være minst ett varmereflekterende belegg i hvert hulrom og hulrommene må være fylt med gass. Det finnes i dag reflekterende belegg med emisjonstall ned mot 0,013. Disse beleggene reduserer også den synlig delen av lyset og gir derfor noe mindre dagslys og mindre solinnfall enn mer "moderate" belegg med emisjonstall rundt 0,03. Byggeteknikk – Versjon 1 –

45 U-verdien øker når utetemperaturen synker
Beregnet U-verdi angis for 0 °C Ved dimensjonerende utetemperatur er U-verdien høyere Diagrammet viser hvordan U-verdien for midtdelen av en vindusrute, Senter U-verdien, øker når utetemperaturen synker. Innetemperaturen er holdt konstant på +20 °C. Rutene har to lavemisjonsbelegg med emisjonstall e = 0,03 og to hulrom med gasskonsentrasjon 90 %. Beregningene er utført i henhold til ISO som er den nyeste internasjonale standarden og som gir mest riktige U-verdier. Årsaken til at U-verdien øker er at varmeoverføringen ved konveksjon i hulrommene øker med økende temperaturforskjell over hulrommene. Verdien ved 0 °C utetemperatur brukes ved kontroll av U-verdien opp mot krav i TEK og i Passivhusstandarden og ved beregning av energibehov. Kurvene viser hvordan senter U-verdien varierer med utetemperaturen for et utvalg trelags ruter hvor hulrommene er fylt med henholdsvis luft, argon, krypton og xenon. Byggeteknikk – Versjon 1 –

46 Med tre-lags ruter kan senter U-verdien komme ned mot 0,50 W/m²K
Rutene har to lav-emitterende belegg med emisjonstall e = 0,03 og to hulrom med 90 % gasskonsentrasjon Beregnet lystransmisjon LT = 0,65 Direkte solenergitransmisjon ST = 0,37 Diagrammet viser hvordan senter U-verdien varierer med hulromstykkelsen for fire ruter med alternative gasstyper i hulrommene. De tre Edelgassene gir omtrent samme minimums U-verdi, ca. 0,55 W/m2K, men ved forskjellige hulromstykkelser. For argon, som er den billigste og vanligste gassen er optimal hulromstykkelse ca.16 mm per hulrom, mens den er ca. 12 mm og 8 mm for henholdsvis krypton og xenon. U-verdiene avtar først ved økende hulromstykkelse og får en minimumsverdi ved en bestemt "optimal" tykkelse for deretter å øke ved økende hulromstykkelse. Dette skyldes økende konveksjonen i hulrommene. Utvendig kondens kan enkelt unngås. Godt isolerende ruter får så lav temperatur at det kondenserer eller rimer på utvendig side ved spesielle værforhold. Det skjer helst ved klar nattehimmel og vindstille, ved samme forhold som når det er mest dugg i graset og rim på bilruter utendørs. Et effektivt tiltak for å hindre utvendig kondens er å bruke et spesielt glass med "hardbelegg" på den utvendige flaten. Dette lavemisjonsbelegget, som tåler å bli eksponert for uteklima og vasking, gjør at overflatetemperaturen utvendig på glasset blir litt høyere slik at det ikke kondenserer så lett der. Byggeteknikk – Versjon 1 –

47 Med fire lag glass kan senter U-verdien komme ned mot 0,30 W/m²K
Rutene har to lav- emitterende belegg med emisjonstall e = 0,03 og to hulrom med 95 % gasskonsentrasjon Beregnet lystransmisjon LT = 0,58 Direkte solenergitransmisjon ST = 0,26 Diagrammet viser hvordan senter U-verdien varierer med hulromstykkelsen for fire ruter med alternative gasstyper i hulrommene. De tre Edelgassene gir omtrent samme minimums U-verdi, ca. 0,35 W/m2K, men ved forskjellige hulromstykkelser. For argon, som er den billigste og vanligste gassen er optimal hulromstykkelse her ca.18 mm per hulrom, mens den er ca. 13 mm og 9 mm for henholdsvis krypton og xenon. Når en rute utsettes for solstråling øker temperaturen i ruten. Gassen i hulrommene vil da utvide seg og glassene i isolerruter vil bule ut ettersom de har lukkede hulrom. Utbulingen øker med samlet hulromstykkelse og hvis den blir for stor kan det føre til at glassene sprekker. For å redusere risikoen for skadelig utbuling kan en bruke en trelags isolerrute og et enkeltglass i egen ramme utvendig i stedet for en firelags isolerrute. Et annet alternativ er å bruke kryptongass som klarer seg med tynnere hulrom som gir reduser utbuling. Solenergi og lystransmisjonen reduseres betydelig ved å øke fra 3 til 4 glass, og kan ha stor betydning på det totale energibehovet i en bygning, både i form av oppvarmingsbehov og energibehov til belysning. Byggeteknikk – Versjon 1 –

48 Illumino; U-verdi = 0,48 W/m2K
Takvindu med svært lav U-verdi Illumino; U-verdi = 0,48 W/m2K Byggeteknikk – Versjon 1 –

49 To hovedalternativer for vindusplassering
a. Vindu plassert med sporet i bunnkarmen for vannbrettbeslaget i plan med vindsperra (langt ute i veggen) Gir relativt stort kuldebrotap b. Vindu plassert et stykke inn i isolasjonssjiktet i veggen, og med ekstra fuktsikring under karm og vannbrettbeslag Reduserer kuldebrotapet Plassering av vinduer i fasaden har betydning på samlet kuldebroverdi for bygget. Kuldebroverdien for tilslutningen mellom vinduet og veggen avhenger hvor langt inn i veggen vinduet plasseres, og må derfor tas hensyn til når den totale normaliserte kuldebroverdien for bygget beregnes. Vinduene må i prinsippet plasseres et stykke inn i veggen, noe som dermed innebærer at regntettingen må ivaretas på en bedre og annen måte enn om vinduet plasseres langt ute i veggen som normalt gjøres i dag. Typisk kuldebroverdi for en 400 mm vegg med vinduet plassert ute i veggen som øverste alternativ er på 0,03 (W/(mK)), mens kuldebroverdien for tilsvarende tilslutning med vinduet plassert 35 mm inn i veggen er 0,02 (W/(mK)). Kuldebroer. Tabeller med kuldebroverdier Passivhus i tre. Eksempler på detaljer for varmeisolering og tetting Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk Byggeteknikk – Versjon 1 –

50 Hva er den optimale plasseringen av vinduet?
Diagrammet viser beregnede kuldebroverdier, y-aksen, avhengig av posisjonen til vinduet gitt som avstand mellom utvendig vinduskarm og utvendig vindsperre. Det er forutsatt utvendig ventilert kledning i beregningene, men den er ikke vist på figurene. Beregningene er gjort for et litt forenklet vindu av tre ved hjelp programmet THERM. Den blå kurven gjelder for et tilfelle der det er et delvis ventilert hulrom mellom utvendig foring og bindingsverket.Den grønne kurven gjelder når utvendig foring monteres helt inntil bindingsverket slik at det ikke blir noe hulrom. Det gir litt lavere verdier. Når vinduet står inne i veggen blir det "lengre vei å gå" for varmen som strømmer rundt karmen og kuldebroverdien blir lavere sammenlignet med om vinduet står langt ute eller langt inne som gir relativt store kuldebroverdier. Kuldebroverdien nærmer seg en minimumsverdi når vinduet plasseres ca. 50 mm inn i veggen. Kuldebroverdien avhenger også av dybden til karmen (og rammen) og av om den er isolert eller ikke. Når karmdybden øker vil kuldebroverdien avta. En isolert karm vil derimot få litt høyere kuldebroverdi. Ettersom det er mange meter vindusomkrets i en bygning utgjør kuldebrotapet rundt vinduene en vesentlig del av tillatt normalisert kuldebroverdi i en bygning. I passivhus er det derfor vanskelig, nesten umulig, å klare kravet til normalisert kuldebroverdi uten å montere vinduene litt inn i veggen. Byggeteknikk – Versjon 1 –

51 Eksempel: Vindusplasseringen i Villa Stoknes
Vinduene er plasser midt i veggen delvis fordi dette er en plassering som gir minimalt varmetap og delvis av hensyn til begrensninger i veggkonstruksjonen. Foto: Jiri Havran Arkitekt: Ratio Arkitekter AS og Stein Stoknes MNAL Foto: Jiri Havran Foto: Harald Brekke Arkitekt: Ratio Arkitekter AS og Stein Stoknes, MNAL

52 God regn- og luft-tetting rundt vinduene
Når vinduet plasseres litt inn i veggen må en montere en helklebende, vanntett membran under vinduet og ca. 50 millimeter opp langs sidene i vindussmyget slik at eventuelt regnvann som kommer inn på sidene eller under vinduet ikke kommer videre ned i veggen, men ledes ut igjen. En membran vil også ta vare på lekkasjevann som kommer gjennom tapp-sliss forbindelsen i karmen. Det er det mest vanlige lekkasjepunktet i utadslående trevinduer. Flere løsninger, blant annet med bruk av tape, med dokumentert varig heft, er vist i Byggforskserien og Prosjektrapport 88 "Tetteløsninger rundt vindu- regntetthet. SINTEF Byggforsk 2012. Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk Byggeteknikk – Versjon 1 –

53 Detaljløsningen i Villa Stoknes
Snitt gjennom vindu og vegg. Arkitekt: Ratio Arkitekter AS og Stein Stoknes MNAL

54 Lufttetting rundt vinduer
Kan utføres med ulike metoder, alle med gode resultater: Polyuretanskum kan være et alternativt tettemateriale rundt trevinduer, men av miljøhensyn bør bruken begrenses; andre tettematerialer anbefales. Er spesielt egnet når overflaten i smyget er ujevn og når fugebredden varierer. Elastisk fugemasse lagt mot bunnfyllingslist er velegnet som tetning i monteringsfugen. Ekspanderende fugebånd leveres i komprimert form og ekspanderer i fugen etter montering. Fugebånd kan leveres med damptett overflatebehandling. Båndet kan dermed sørge for lufttetting utvendig, isolering av monteringsfugen og damptetting på innsiden. Fugebåndene monteres før vinduet settes inn. Størst utfordring er det å få hjørnene tette. Teip og vindsperrestrimler med klebefelter beregnet for tetting rundt vindu. Klebing på én eller begge sider for å gi sikrere tetting, avhengig av om vinduet står langt inn i eller lenger ut i veggen. Skal løsningen gi varig tetting, må man bruke teip med dokumentert varig heft mot de materialene det klebes mot. Strimler av vindsperreduk klemmes med trelekter mot vinduskarmens sider. Spesielt egnet der det er brede fuger eller fuger med svært varierende bredde. Systemløsninger. Flere vindusprodusenter leverer varianter av vindsperrestrimler-på-rull-løsninger tilpasset sine vinduskarmer. Løsningen er i første rekke benyttet på trevinduer. Forutsetning: God håndverksmessig utførelse Byggeteknikk – Versjon 1 –

55 Kuldebroer En kuldebro er egentlig en "varmebro" siden varme ledes ut gjennom broen. I NS 3700 er det definert maksimalt tillatt normalisert verdi for kuldebro. En kuldebro er en del av klimaskjermen der varmemotstanden endres betydelig av en eller flere av følgende forhold: Klimaskjermen gjennomtrenges helt eller delvis av materialer med en annen varmekonduktivitet. Et eksempel på dette er der en etasjeskiller eller innvendig skillevegg møter en yttervegg som vist i figuren. Forskjell i materialtykkelsen. Dette kan eks.vis. være der en vegg endrer tykkelse. Forskjell mellom størrelsen (arealet) på innvendige og utvendige overflater (geometrisk kuldebro). Dette oppstår i skjæringspunkter mellom konstruksjonsdeler, som ved hjørner og der vegg møter golv eller tak. En kuldebrobryter er et sjikt av varmeisolerende materiale som er lagt inn i en konstruksjon for å redusere virkningen av kuldebroen. Selv om det ikke alltid er et skarpt skille, kan man dele kuldebroer i to typer: kuldebroer som har liten innvirkning på totalt varmetap for en bygning, men stor innvirkning på lokale temperaturer. En betongsøyle som trenger igjennom isolasjonslaget er et eksempel på dette. kuldebroer som har liten innvirkning på overflatetemperaturen, men stor innvirkning på normalisert kuldebroverdi for en bygning. Kuldebroer man får rundt vinduer er et eksempel på dette. Byggeteknikk – Versjon 1 –

56 Beregning av kuldebroverdi, Y , W/mK
Kuldebrotapet er økningen i transmisjonstap gjennom konstruksjonen, forårsaket av kuldebroen sammenlignet med en konstruksjon uten kuldebro. Kuldebroverdien er kuldebrotapet (W) dividert med lengden på kuldebroen og temperaturforskjellen mellom inne og ute, (W/mK). I eksempelet er det totale varmetapet illustrert ved figuren ovenfor. Det totale varmetapet består av varmetapet gjennom veggen pluss varmetapet fra kuldebroen (lineær kuldebro eller tredimensjonal kuldebro). U0 er veggens U-verdi, A er veggens areal, Y er lineær kuldebroverdi, l er lengden på den lineære kuldebroen, X er kuldebroverdi for tredimensjonal kuldebro. Lineære kuldebroer. Kuldebroverdi, Y, er her brukt i henhold til definisjon i NS-EN ISO 10211, som lineær varmegjennomgangskoeffisient. Verdien angir varmetapet per lengdeenhet av kuldebroen og per grad temperaturforskjell, og angis i W/(mK). Tredimensjonale kuldebroer. Kuldebroverdi, Y, brukes for å benevne varmetapet fra kuldebroer som er tredimensjonale (punktkuldebroer). Dette kan for eksempel være betongsøyler som benyttes for arkader, eller en skorstein som trenger igjennom et isolasjonssjikt. Verdien angis da i W/K. Kuldebroverdier beregnes ved hjelp av program for to-dimensjonal varmestrøm som for eksempel THERM og HEAT 2. Kuldebroer. Metoder for å bestemme kuldebroverdi Fra Kuldebroer. Konsekvenser og dokumentasjon av energibruk Byggeteknikk – Versjon 1 –

57 Kuldebroverdier for overgang mellom yttervegg og tak
tk 200 mm betong 250 mm betong Takisolasjons-tykkelse mm 300 mm 400 mm 198 50 0,12 0,14 248 0,13 100 0,09 0,11 0,10 298 010 Når både samlet isolasjonstykkelsen (t) i veggen og kuldebroisolsjonen (tk) øker ved at veggtykkelsen øker utover, vil varmetapet gjennom veggen, gjennom kuldebroen og kuldebroverdien avta. Når samlet isolasjonstykkelsen i veggen øker ved at veggtykkelsen øker innover mot romsiden går også varmetapet ned både gjennom veggen og kuldebroen, men kuldebroverdien, slik den er definert, vil derimot gå opp. Det kan forklares med at kuldebroen, i dette tilfelle betongdekket, stikker relativt lengre ut i veggen når kuldebroisolasjonen er fast (tk) og veggtykkelsen øker innover mot romsiden. Når en skal vurdere alternative løsninger mht. varmetap er det derfor viktig å sammenligne samlet varmetap og ikke bare sammenligne kuldebroverdiene. Kuldebroer. Konsekvenser og dokumentasjon av energibruk Kuldebroer. Tabeller med kuldebroverdier Byggeteknikk – Versjon 1 –

58 Kuldebroverdier for overgang mellom yttervegg og etasjeskiller av betong
Som man ser fra tabellen er det betydelig forskjell i kuldebroverdien om en har en kuldebrobryter på 50 eller 150 mm. Når både samlet isolasjonstykkelsen (t) i veggen og kuldebroisolsjonen (tk) øker ved at veggtykkelsen øker utover, vil varmetapet gjennom veggen, gjennom kuldebroen og kuldebroverdien avta. Når samlet isolasjonstykkelsen i veggen øker ved at veggtykkelsen øker innover mot romsiden går også varmetapet ned både gjennom veggen og kuldebroen, men kuldebroverdien, slik den er definert, vil derimot gå opp. Det kan forklares med at kuldebroen, i dette tilfelle betongdekket, stikker relativt lengre ut i veggen når kuldebroisolasjonen er fast (tk) og veggtykkelsen øker innover mot romsiden. Når en skal vurdere alternative løsninger mht. varmetap er det derfor viktig å sammenligne samlet varmetap og ikke bare sammenligne kuldebroverdiene. Byggeteknikk – Versjon 1 –

59 Veggtykkelse 200 mm Y = 0,06 W/mK Veggtykkelse 300 mm Y = 0,05 W/mK
Kuldebroverdier for overgang mellom yttervegg og golv på grunnen Veggtykkelse 200 mm Y = 0,06 W/mK Veggtykkelse 300 mm Y = 0,05 W/mK Gjenstår tekst i notatfeltet Bør utdypes. Skrive noe om hvorfor kuldebroverdien reduseres her når veggtykkelsen øker (i motsetning til forrige eksempel) Byggeteknikk – Versjon 1 –

60 Kuldebroatlas fra SINTEF Byggforsk
Beregninger av kuldebroverdier er relativt omfattende, og krever både kompetanse og beregningsverktøy for å kunne utføre slike beregninger. Ferdigregnede kuldebroverdier for en del aktuelle tilslutninger finnes derfor i en egen anvisning i Byggforskserien: Tilslutning mot yttervegg og etasjeskiller Tilslutning mot yttervegg og kompakt tak Tilslutning mot yttervegg, grunnmur og etasjeskiller Tilslutning mot yttervegg av bindingsverk i tre, ringmur og betonggolv Tilslutning mellom grunnmur mot terreng og betongblokk Tilslutning mot innervegg og yttervegg Hjørner Vinduer Disse verdiene er ikke basert på isolasjonstykkelser beregnet for passivhus. SINTEF Byggforsk arbeider derfor med en utvidet versjon av kuldebroatlaset som vil inkluderer flere typiske passivhuskonstruksjoner (2012). I tillegg finnes enkelte løsninger med beregnede kuldebroverdier i Passivhus i tre. Eksempler på detaljer for varmeisolering og tetting. Byggeteknikk – Versjon 1 –