Kommunikasjon i veiledning

Presentasjon om: "Kommunikasjon i veiledning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunikasjon i veiledning
Høgskolelektor Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 1

2 2

3 Pacing – Leading

4 Pacing – Leading – Pacing – Leading
Anerkjennende kommunikasjon. Søke andres beskrivelse. Sortere på jeg og du, unngå benektelser. Komplementær kommunikasjon Asymmetrisk relasjon? Leading: Stille forventninger og krav, etterlyse intensjon. Gi kongruente tilbakemeldinger. Veilede og utfordre, komme med forslag. Redusere kompleksitet. Sjekke ut felles forståelse

5 Fortell om et eksempel hvor du mestret med Pacing og Leading.
Summeoppgave: Fortell om et eksempel hvor du mestret med Pacing og Leading. Hva var viktig, hva gjorde du?

6 Veiledning i kollegagrupper
Peter Senge, om lærende organisasjoner. (Den femte disiplin) Dufour & Marzano (Leaders of learning) “Creating the collaborative culture of a professional learning community” Helen Timperley (Teacher professional learning and development) Veiledning til lærergrupper skaper betingelser for felles refleksjon i kollegiet, og øker sjansen for utvikling av praksis (Qvortrup) 6

7 Hvordan blir et møte til?
Intensjon (Delt mening) Rammer Atferd 7

8 Intensjon Vet vi hvorfor vi er her? Hva skal dette møtet lede til?
Hva skal vi ha gjennomført når vi er ferdig med møtet? Hva ønsker jeg at denne veiledningsprosessen skal føre til?

9 Rammer i et veiledningsmøte
Tidsrammer Fysiske rammer Arbeidsmåter Roller (for eksempel PP-tjenesten som prosessveileder eller faglig ekspert) Mentale rammer / valgte sannheter

10 Valgte sannheter …jeg er ikke glad i å trene
…jeg er ikke flink til å synge …det er kona mi som må forandre seg …det er ikke mulig å endre denne skolen …det er god undervisning når man sitter mange i en sal og hører på en foreleser …

11 Valgte sannheter, summeoppgave
Hvilke valgte sannheter har jeg og min pp-tjeneste om systemrettet arbeid? Hvilke valgte sannheter er nyttige for meg og oss?

12 Tidsrammer, Analysemodellen
Beskrive utfordring Formulering av målsetting Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 1. møte 2. møte 3. møte

13 Tradisjonelt møtearrangement

14 Alternativt møtearrangement
Figur 40. Et alternativt arrangement for møter

15 Motivasjon, hva henger det sammen med?

16 Utvikling av tiltak.

17 Rammekompetanse Møteleder / veileder har ansvar for å sette en ramme for møtet Intensjon for møtet Avklare tidsrammer Plan for møtet Møteleder / veileder har ansvar for å Holde fast i rammen for møtet Være fleksibel, tillate at man glir noe på rammen Bidra aktivt til at alle som er tilstede blir lyttet til Oppsummering av møtet med ansvarsfordeling 17

18 Øvelse på rammer Intervju med: Tema: defineres av intervjuobjekt
intervjuer intervjuobjekt observatør Tema: defineres av intervjuobjekt Intervjuer prøver å holde rammen Intervjuobjekt prøver å skli på rammen Observatør oppsummerer hva han/hun la merke til tidsramme for hvert intervju er 2-3 minutter 18

19 Kommunikasjonsmønstre
Kommunikasjonssystemer kan kjennetegnes som forløp med en serie utvekslinger som etter hvert danner mønstre både for kommunikasjonen og relasjonen REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

20 Eksempel på symmetrisk kommunikasjon
En symmetrisk kommunikasjon kan komme til uttrykk som vist i denne dialogen: A: Han klarer jo ikke å konsentrer seg.... B: Ja.. det er akkurat slik i mine timer også... B: Ja.. Det er slik når jeg har samlingsstund også.. A: Ja,... det er jo det som er problemet B: Mhmm.... konsentrasjon det er det det er... A: Ja.... REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

21 Oppsummert symmetrisk kommunikasjon
Oppsummert kan vi si at den symmetriske kommunikasjonen kjennetegnes av følgende punkter: Bekrefter andres utsagn og oppfatninger Ensidig sterk grad av støtte og lojalitet Frykt for å såre hverandre Stenger for ny informasjon Fremdrift, refleksjon og utvikling er ikke mulig REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

22 Komplementær kommunikasjon
For å endre kommunikasjonsmønsteret må interaksjonen brytes eller forstyrres Kommunikasjonsmønsteret brytes/forstyrres ved blant annet at noen våger å stille spørsmål. Når spørsmålet stilles brytes det sirkulære samspillet og den nye kommunikasjonen betraktes som komplementær noe som vil bidrar til refleksjon og utvikling (Bateson 1972). For å våge dette trenger man tillit og trygghet, noe som blir etablert ved at gruppemedlemmene også viser støtte og anerkjennelse til hverandre gjennom den symmetriske interaksjon. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

23 Eksempel på komplementær kommunikasjon
For eksempel kunne dialogen ovenfor kommet til uttrykk på følgende måte: A: Han klarer jo ikke å konsentrer seg.... B: Ja.. det er akkurat slik i mine timer også... B: Ja.. Det er slik når jeg har samlingsstund også… C: Er det slik i alle fag? C: Er det slik i alle samlingsstunder? A: Tja... det må jeg undersøke..... B: Det kan jo være at det vi holder på med er for vanskelig... D: Han gidder ikke.... A: Han følger jo med når det er ting han liker.... C: Vi må sjekke ut hva han mestrer..... REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

24 Oppsummert komplementær kommuniksjon
Oppsummert kjennetegnes den komplementære kommunikasjonen av følgende punkter: Utfordrer hverandre på verbale/nonverbale uttrykk Stiller spørsmål og er kritisk lyttende Etterlyser begrunnelser for utsagn Opptatt av å utvide egen og andres forståelse Er åpen for ny informasjon og kunnskap Fremdrift, refleksjon og utvikling er mulig REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

25 Metakommunikasjon som redskap for å skape fremdrift
Tovholder og LP-veileder får et særlig ansvar for å være oppmerksom på utvikling av kommunikasjonsformer som hemmer fremdrift. Det er mulig å stoppe arbeidet ved bruk av signalet ”time-out” for å benytte meta- kommunikasjon. Det innebærer at man snakker om: hvordan man opplever kommunikasjonsformen om hvordan man opplever fremdrift hvordan man kan endre utviklingen av et hemmende kommunikasjonsmønster. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

26 Spørsmålstyper som fremmer refleksjon i grupper
Det å stille spørsmål åpner for refleksjoner over faktorer som belyser, opprettholder og forsterker det det skal reflekteres over. Spørsmål er en tovholder og LP-veileders viktigste redskap. Med spørsmål kan en undersøke, utforske, påvirke Spørsmål inneholder også stor makt til å kunne styre andres oppmerksomhet og lede refleksjonen i en bestemt retning. Peter Lang sier; ”Would you like to be able to control peoples minds? Then ask them question!” REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

27 Fortidsorienterte enkle spørsmål som avklarer, definerer og undersøker hensikt
Hvem er involvert? Hva gjorde du i situasjonen? Hvordan utarter det seg? Hva skjedde først – hva skjedde etterpå? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

28 Fremtidsorienterte enkle spørsmål som er ledende, konfronterende og instruerende
Hva er det enkleste som kan gjøres med størst effekt? Hva vil være det første skritt? Hvem blir involvert? Hvilke mål vil du sette opp? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

29 Hva ville andre ha fortalt?
Fortidsorienterte komplekse spørsmål som ser på atferd, ulike perspektiver og har en utforskende hensikt. Hva ville andre ha fortalt? Hva ville andre fortalt om din måte å håndtere dette på? I hvilke situasjoner er det vanskeligst? I hvilke situasjoner fungerer det greit? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

30 Framtidsorienterte komplekse spørsmål som er hypotesetestende, mulighet, scenerier, mirakler.
Hva vil du gjøre annerledes? Hva kjennetegner den ideelle situasjonen? Hva gjør du/andre i den ideelle situasjonen? Hva ville være det viktigste for deg å lykkes med? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

31 31