KLASSE- og UNDERVISNINGSLEDELSE

Presentasjon om: "KLASSE- og UNDERVISNINGSLEDELSE"— Utskrift av presentasjonen:

1 KLASSE- og UNDERVISNINGSLEDELSE
Sør-Fron kommune 14.august 2009

2 Program 09.00 – 11.30: Forelesning om klasse- og undervisningsledelse med innlagte drøftingsspørsmål 11.30 – 12.15: Matpause 12.15 – 13.30: Forelesning og drøfting 13.45 – 14.30: Kort om Åretta-prosjektet 14.45 – 15.30: Veien videre, - organisering av utviklingsarbeidet Før jeg starter vil jeg veldig gjerne ha noen innspill på hva dere mener ligger i begrepet klasseledelse. 5 minutter med sidemannen til å komme opp med noen stikkord.

3 Hva ligger i begrepet klasse- og undervisningsledelse?
Det handler om å organisere og lede elevgrupper slik at de pedagogiske målene for undervisningen nås uten for mye forstyrrelser og avbrytelser, dvs. å skape en rimelig grad av arbeidsro slik at en fremmer elevenes oppmerksomhet og arbeidsinnsats. Terje Ogden

4 Organisering av læringsmiljøet før og nå, konsekvenser for ledelse:
Før: Klasserommet et rektangulært rom med pulter oppstilt på rekker og med kateter og tavle foran i rommet. Nå: Mange ulike løsninger, åpne skoler og utradisjonelle organiseringsformer Forskning viser at behovet for klasseledelse synes å øke når elevene selv må treffe mange valg, når de har stor bevegelsesfrihet og når det sosiale bildet i klassen blir mer sammensatt.

5 Klasselederens målsettinger:
Å skape produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene. Å fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene. Å fremme elevenes sosiale kompetanse. Å skape samhold og trivsel i klassen Å stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner.

6 Grunnprinsipper for klasseledelse
Effektiv læring bygger på positive relasjoner og er uløselig knyttet til god undervisning Proaktiv innsats for å forebygge uønsket atferd Læreren slår an tonen og beholder initiativet Fra konfrontasjonspedagogikk til pågående og utholdende innsats for et positivt læringsmiljø Prinsippet om lavest mulig tiltaksnivå T.Ogden Disse grunnprinsippene har et tydelig positivt fortegn

7 Spørsmål til drøfting i smågrupper:
Hva mener dere kjennetegner elever og klasser med stort behov for klasse- og undervisningsledelse? Ta for dere klasselederes målsettinger og drøft innholdet i dem. Finner dere noen av målsettingene mer relevante/viktige enn andre? I så fall hvilke og hvorfor?

8 Prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå:
Målet er å gjøre så lite som mulig for å gjenopprette arbeidsro i klassen/å forebygge ytterligere problemutvikling. Bygger på erfaringer som viser at det er enklere å forebygge problematferd enn å mestre den. Å sette inn rett tiltak til rett tid er avgjørende. Læreren må mestre et bredt spekter av undervisningsprinsipper og vite å bruke disse riktig alt etter hvilken gruppe og hvilket fag hun underviser i. Prinsippet tar utgangspunkt i at klasserommet egner seg dårlig for håndtering av konflikter og konfrontasjoner. Få er som regel involvert, de andre blir tilskuere, mer eller mindre frivillige. Ogden opererer med tre ulike nivåer, det didaktiske, det proaktive og det problemløsende nivået. Målet må være å holde seg unna nivå tre så lenge som mulig, men bruke det når det er nødvendig, men med en bevisst holdning til hvordan. Nivå 3 kalles også atferdskorrigering og består av konfrontasjon og konfliktløsning, kriseforebyggende tiltak og kriseintervensjon. Motsetningen er konfrontasjonsprinsippet som går ut på at læreren umiddelbart forsøker å sette seg i respekt og om nødvendig, setter hardt mot hardt. Hvis elevene er greie, er læreren grei, ellers må de regne med kraftige reaksjoner. Forholdet mellom lærer og klasse får betegnelsen maktkamp som bare en av partene kan vinne. Elevene tror også at alle tegn på at læreren er ettergivende vil bli oppfattet som et svakhetstegn og utnyttet av elevene. Hun vet at det er forskjell på å undervise ”egne” elever og elever som er ukjente, og varierer strategi etter dette.

9 Den dyktige klasselederen ….
Har overblikk og fører effektivt tilsyn, mestrer overlapping: Du formidler til elevene at du vet hva som foregår i klassen til enhver tid. Du er læreren med ”øyne i nakken”, og du slår raskt ned på uønsket atferd. Du korrigerer begynnende problematferd uten å forstyrre eller avbryte pågående aktiviteter. Du kjenner til prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå. Du klarer å håndtere flere ting samtidig, og du er i stand til å justere kursen etter hvilken respons du får fra elevene.

10 Den dyktige klasselederen ….
Sikrer aktivitetsflyt dvs. du skjermer aktivitetene mot mot ytre (eks uro i skolegården, personer som kommer inn i rommet) eller indre avbrytelser og forstyrrelser (eks konflikter) Sikrer momentum, dvs framdrift og tempo i aktivitetene. Hvis du dveler for lenge ved det enkelte tema eller blir for omstendelig i forklaringene dine, kan det føre til utålmodige elever og dermed sjanser for uro.

11 Den dyktige klasselederen ….
Er godt forberedt, praktisk, mentalt og faglig. Sørger for en god start på timen; Du kommer presis, helst 5 minutter før start. Du tar initiativ, samler gruppen og markerer tydelig at timen har startet. Du har gruppefokus, ikke individfokus. Du skisserer plan og målsetting for timen. Holder flest mulig elever oppmerksomme eller meningsfylt aktiviserte så lenge timen varer. Du bestreber deg på å nå 70%-regelen

12 Den dyktige klasselederen ….
Mestrer aktivitetsskifter og ”myke overganger” Du velger å si: ”…… og så går vi til formingsrommet” ikke ”Vi går til formingsrommet og dere tar med dere….” Er positivt oppmerksom på elevers gode prestasjoner og kreative forsøk, og unngår å gi oppmerksomhet til uønsket atferd fordi hun vet atferd som får oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg.

13 Den dyktige klasselederen ….
Utarbeider regler og rutiner i undervisningsrommet som: Er få og lette å forstå og enkle å håndheve. Er positivt formulerte og beskriver ønsket atferd. Har klare og forutsigbare konsekvenser dersom de brytes Vet at det ikke er reaksjonens styrke som er avgjørende, men det faktum at det blir reagert som er suksessfaktor nummer én.

14 Den dyktige klasselederen ….
Bruker ros og bekreftelse av ønsket atferd fordi hun vet at: Ros stimulerer til arbeidsinnsats og ønsket atferd. Ros bør være konkret og begrunnet Ros fungerer best når den kommer spontant, er oppriktig og variert, formulert som et jeg-budskap; ”Jeg likte måten du løste problemet på fordi….. vet også at ros som mangler varme og spontanitet fungerer dårlig. Det samme gjør ros som sympati-erklæring til svake elever eller som motiv for kontakt overfor vanskelige elever.

15 Spørsmål til drøfting i smågrupper
Hvilke av de proaktive prinsippene mener dere er viktigst å prioritere? Hvorfor er lærerinitiativ og gruppefokus viktig i begynnelsen av timen? Drøft effektiv og mindre effektiv bruk av ros og oppmerksomhet for å påvirke elever.

16 Positive relasjoner skapes ved
At du etablerer kontakt og tillit med elevene dine At du viser interesse for dem, viser at du bryr deg At du vil bli personlig kjent med dem som enkeltindivider At du er til å stole på, du holder ord At du følger opp det du har lovt At du ”ser” dem i hverdagen At du har tid til å lytte til hva de har å fortelle At du legger opp til mestringsopplevelser og bekrefter dem tydelig At du tar dem på ”fersken” når de har gjort noe bra At du støtter og oppmuntrer til videre innsats når det går dårlig At du prøver å gi hver elev én opplevelse pr. dag de kan glede seg over

17 Ved oppstart nytt skoleår:
Presenter deg selv og dine forventninger til klassen; sett tonen fra dag én. Prioriter fellesaktiviteter og klasse/gruppefellesskapet; Gi elevene din udelte oppmerksomhet og overlat dem ikke ikke til seg selv de første dagene Vær bevisst i forhold til innredning av rommet og til plassering av elevene Driv med innskolingsaktiviteter for å sikre at alle nye elever føler seg godtatt og velkommen i klassen Etabler ”vi-gruppe” kjennetegnet av samhold og tilhørighet Ta elevene med på utforming av regler og rutiner for klassen Vær maksimalt tilgjengelig for elevene og legger vekt på felles undervisning og aktiviteter den første tiden.

18 Forskning om effektiv mestring av utfordringer som elevatferd medfører viser at:
Proaktive skoler har bedre atferd på grunn av forebyggende innsats og kompetansestyrkende innsats på skole-, klasse- og elevnivå Skoler med sterk følelse av fellesskap har bedre atferd fordi personalet er opptatt av hvordan elevene knytter seg til skolen, de tilbyr et bredt spekter av voksenroller, engasjerer seg i elevene og oppmuntrer dem til å delta i skolens liv

19 Forts.. Skoler med lærersamarbeid har bedre atferd fordi lærerne utveksler informasjon, søker hjelp når de har problemer og samarbeider om gode løsninger. Skoler som stimulerer elevenes autonomi har bedre atferd fordi de fremmer selvkontroll og involvering i læreprosessen T.Ogden

20 Skolens betydning Lederkompetanse handler ikke bare om lærerens individuelle ferdigheter og kompetanse, men også om skolens kollektive kjennetegn. Det er av avgjørende betydning hvordan rektor og øvrig ledelse prioriterer det atferdspedagogiske arbeidet. T.Ogden