Oslo brann- og redningsetat

Presentasjon om: "Oslo brann- og redningsetat"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oslo brann- og redningsetat
Vannføring og trykktap Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Dag Myhr , Oslo brann- og redningsetat Fra Brannmannen nr 6 – 98 til

2 Som slokkemiddel er vannet det mest brukte i alle brannvesen verden over.
Vannet er derfor en av våre viktigste ressurser på et brann/skadested. Det viser seg imidlertid at brannvesenet ofte har "store problemer med vannforsyningen under store branner som krever mye vann, eller der avstanden fra vannkilden til brannstedet er uforholdsmessig lang. Årsakene til dette kan være lokale forhold som helt klart gir oss en begrensning, men i de fleste tilfeller går det an å skaffe tilfredsstillende mengder slokkevann dersom man kjenner til motor- pumpenes egenskaper og de faktiske forhold og begrensninger som innvirker på vanntransport i brannslanger.

3 For at vi skal kunne takle dette på en tilfredsstillende måte, bør du følge med i vår spalte som omhandler emnet i flere utgaver av "Brannmannen". Noe som forhåpentlig vis vil gi deg den kunnskap som er nødvendig slik at du vil kunne løse de utfordringene det er å være motorpumpekjører. Vi har alle et ansvar for at kunnskapene holdes vedlike, så ta derfor vare på det materialet som blir tilgjengelig, og ta en repetisjon av stoffet når du føler behovet melder seg i Etter artikkelserien bør du . . .

4 kunne forstå prinsippene for motorpumpens oppbygging, ytelser, klassifiseringsnormer, evakueringssystemer. foreta kontrollprøving av motorpumper, tetthetsprøve, kapasitetsprøve og tørr sugeprøve. kunne redegjøre for de forhold på motorpumpens sugeside som innvirker på kapasiteten. kunne beregne utgangstrykk på motorpumper etter håndregler, og beregne utgangs/inngangstrykk og plassering av motorpumper ved seriekjøring. kunne beregne strømningstap i slangeutlegg, vannføring og trykk i strålerør, beregne trykktap i forgrenede slangeutlegg og ha forståelse for høydeforskjellens innvirkning i slangeutlegget.

5

6 Sentrifugalpumpen De første brannpumpene var enkelt - og dobbeltvirkende stempelpumper med forholdsvis lav kapasitet. Disse er nå helt utkonkurrert av sentrifugalpumpen, noe som beror på følgende fordeler: Sentrifugalpumpen kan enkelt bygges sammen med motorer med stort turtall, for eksempel forbrenningsmotorer, elektriske motorer eller gass- og dampturbiner. Den tar liten plass og har lav vekt i forhold til kapasiteter. Den arbeider uavhengig av trykk og sugeventiler i motsetning til for eksempel stempelpumpen.

7 Trykkuttaket kan stenges helt uten at det er nødvendig å stoppe pumpen, og uten at det er behov for sikkerhetsventil. Den enkleste form for sentrifugalpumpe er i prinsippet vist nedenfor. Pumpen har et løpehjul med skovler for radial strømning. Virkemåten er slik at vannet kommer strømmende inn ved senteret Her får skovlene i det motordrevne løpehjulet tak i vannstrømmen og slynger den mot hjulets omkrets. Vannet får stor hastighet som etter hvert reduseres og omsettes til trykkenergi når vannet samles opp i det omliggende pumpehuset.

8 Denne effekten blir forsterket ved at pumpehusets tverrsnitt øker mot utløpet.
For å bedre strømningsforholdene i pumpen og dermed få høyere sluttrykk, har pumpehuset ofte en krans av faststående ledeskovler rundt løpehjulets omkrets. En slik krans av skovler kalles ledehjul. Tverrsnittet på åpningen mellom ledeskovlene blir større utover mot pumpehuset. Hastighetsenergien går dermed gradvis over til trykkenergi.

9 Flertrinns sentrifugalpumper
En brannpumpe er gjerne utført med to eller flere løpehjul. Dette gir pumpen flere trykktrinn, der hvert trinn arbeider som tidligere forklart. Vannet ledes da i pumpen fra det ene trinn til det andre, som vist på prinsippskissen Hastighetsøkningen over de fire løpehjulene er her like stor, og dermed også trykkstigningen etter ledeskovlene. Ved uttak av vann etter løpehjul nr. 1 oppnår vi i dette tilfelle et trykk på 10 mVS.

10 Etter løpehjul nr. 2 er trykket steget til 20 mVS (mVS = meter vannsøyle).
Legg merke til at trykkstigningen over de forskjellige trinn direkte kan adderes. Etter løpehjul nr. 4 er trykket kommet opp i 40 mVS. Ved ulik utførelse av løpehjulene oppnår vi størst trykkstigning over det løpehjul som har størst diameter.

11

12 Eksempel: Vannet kommer inn i senter på pumpens 1. løpehjul. Her har ikke vannet begynt oppbyggingen av trykk. Dette skjer ved sentrifugalkraften vannet blir tilført. Vannet som kommer ut av 1. løpehjul med dets oppbygde trykk ledes via ledehjul (ikke på skissen) inn i senter på 2. løpehjul. Her blir vannet tilført ytterligere trykkoppbygging, og kommer ut av 2. løpehjul med den trykkoppbyggingen vannet ble tilført her i tillegg til den trykkoppbyggingen som fant sted i 1. løpe- hjul. Slik fortsetter trykkoppbyggingen i vannet helt til det kommer ut av 4. løpe- hjul.

13 Hvis vi har en firetrinns sentrifugalpumpe med helt like løpehjul, så kan trykkoppbyggingen eksempelvis fortone seg slik: Løpehjul 1: Inngangstrykk = 0 mVS og utgangstrykk = 10 mVS Løpehjul 2: Inngangstrykk = 10 mVS og utgangstrykk = 20 mVS Løpehjul 3: 20 mVS og utgangstrykk = 30 mVS Inngangstrykk = Løpehjul 4: Inngangstrykk = 30 mVS og utgangstrykk = 40 mVS

14 Pumpetyper og ytelser For å vite hvor stor vannmengde en motorsprøyte kan gi har vi fastsatte normer. Vannmengden blir vanligvis målt i liter per minutt (L/min). Siden ytelsen er avhengig av flere faktorer, er det viktig å fastlegge de forhold denne skal måles ved, slik at det blir mulig å sammenligne forskjellige pumpetyper og fabrikat. Det er derfor vanlig å bruke "Norsk Standard" for klassifisering av pumpens normalytelse. Denne angir den vannmengde som pumpen gir ved et bestemt arbeidsturtall, ved en statisk sugehøyde på 2,5 meter og ved at utgangstrykk på vannet er på 90 mVS.

15 Enkelte andre land benytter "DIN- standarden" ved fastsettelse av en pumpes normalytelse.
Her blir vannmengden målt ved 1,5 meters og 7,5 meters sugehøyde, og med en total løftehøyde på 80 MVS. Vanligvis blir motorpumpene testet under forskjellige forhold, slik at vi likevel kan lese av de ønskede størrelser ut fra ytelsesdiagrammet. Da det er flere mindre motorpumper som ikke yter de kapasiteter som " Norsk Standard" tilsier, er det vanlig å oppgi spesifikke ytelsesdiagram for den enkelte motorpumpe.

16 Sugeevnen har også stor innvirkning på ytelsen, særlig ved større vannmengder.
Pumpen bør derfor plasseres så nær vannoverflaten som mulig for å redusere tapene som oppstår på sugesiden. Selv om det teoretisk er mulig med sugehøyder på over ti meter, er den praktiske grensen cirka åtte meter. Å plassere pumpen høyere enn dette vil i så fall gi en sterkt redusert vannlevering. Der det offentlige vannledningsnettet er godt utbygget, blir brannpumpene ofte benyttet til trykkforsterking. I disse tilfellene får vi noe gunstigere ytelses- kurver, idet vi helt kan se bort fra tapene på sugesiden.

17

18 Motorpumpens benevning (størrelse)
En motorpumpes størrelse benevnes ved den vanligste vannmengde den yter, for eksempel 800 l/min, 1200 l/min osv. Disse tall er sterkt avhengig av: 1) Pumpens turtall 2) Sugehøyden 3) Den manometriske trykkhøyde

19 En motorpumpe kan i utgangspunktet gjøre to ting.
Bygge opp trykk og levere vann. Hvis vi starter opp en pumpe og kjører denne med maksimalt turtall uten at pumpen leverer noe vann (stengte kraner), vil vi oppnå det høyest mulige pumpetrykk. Dersom vi begynner å åpne kranene, slik at pumpen begynner å levere vann, vil vi raskt se at trykket faller. Den energien vi tilfører motorpumpen fra et kraftuttak på en bil eller en separat motor, vil her bli "fordelt" til mellom det å bygge opp trykk og levere vann. Størst vannlevering får vi når kranene er helt åpne uten påmonterte slanger, men da er trykket minimalt. For å kunne klassifisere en pumpe må vi derfor gå ut fra en bestemt sugehøyde og et bestemt pumpetrykk.

20 Norske normer Her i landet benevnes pumpens størrelse etter den vannmengde den gir ved fullt turtall, statisk sugehøyde på 2,5 meter og et pumpetrykk (det vil si manometrisk trykkhøyde) på 90 mVS. Dette er pumpens normalytelse. Videre stilles det krav om at pumpen ved et trykk på 60 mVS skal gi minst 35 prosent større vannmengde enn ved et trykk på 90 mVS. Dette tilsvarer den svenske normen.

21 Øking av utgangstrykket
For en sentrifugalpumpe er det tre måter å øke utgangstrykket på og dermed den transporterte vannmengden fram til brannstedet: 1) Ved å øke turtallet på løpehjulet får vannet større hastighet og bygger opp et høyere trykk i pumpehuset. l praksis er dette en vanlig måte å regulere vanntilførsel på innen visse grenser. Vi gir bare mer eller mindre gasspådrag på forbrenningsmotoren ettersom vi ønsker høyere eller lavere trykk.

22 2) Ved å øke diameteren på løpehjulet vil vannets hastighet bli større
2) Ved å øke diameteren på løpehjulet vil vannets hastighet bli større. Dette er et rent konstruksjonsforhold som blir begrenset av at pumpene helst bør ta liten plass. 3) Ved å benytte flere trinn med løpehjul og ledeskovler er det som nevnt foran mulig å bygge opp trykket over pumpen betydelig, avhengig av antall trinn. Dette er også begrenset av hvor stor pumpen kan være. De fleste motorpumper over en viss størrelse er flertrinnspumper med to eller flere trinn. Pumper som vi omtaler som "høytrykkspumper" (over cirka 40 bar), har gjerne fire trinn eller flere.

23

24 Del 2 I forrige nummer av "Brannmannen" gikk vi gjennom prinsippene for sentrifugalpumpenes oppbygging og virkemåte. Vi skal i dette nummeret ta for de mest brukte "evakueringsanordninger" som er påmontert sentrifugalpumpene. Dag Myhr, Oslo brann- og redningsetat

25 Sentrifugalpumper er i motsetning til stempelpumpene ikke selvsugende.
De kan ikke uten hjelpeutstyr (evakuerings- anordning) suge opp vann fra en vannkilde som ligger lavere enn plasseringen av sentrifugalpumpen. Evakuering betyr i dette tilfelle at vi fjerner luften fra pumpehus og sugeslange. Dermed vil vi få et lavere lufttrykk inne i pumpehus og sugeslange enn det ytre atmosfæriske lufttrykket. Dette vil i praksis si at det ytre lufttrykket presser vannet rundt sugesilen opp gjennom bunnventil og sugeslange og inn i sentrifugalpumpen.

26 Så snart vannet har fylt pumpehuset og all luft er fjernet, sørger pumpen selv for å skaffe vann og evakueringen kan avsluttes. Hvis evakueringssystemet svikter, kan vi fylle sugeslangen og pumpehuset med vann før pumpen startes. Dette er en nødløsning som er lite praktisk og som tar tid. Har man derimot en bil med vanntank, så er ikke dette noe problem.

27 Det blir benyttet en rekke forskjellige typer evakueringsanordninger for sentrifugalpumper, både automatiske og manuelle. Utviklingen synes å gå i retning av en stadig sterkere grad av automatisering og enklere betjening av disse. Av de mest vanlige typene kan nevnes: Hånddrevne enkeltvirkende stempelpumper som ofte blir brukt på mindre bærbare motorpumper, dobbeltvirkende stempelpumper som er montert på bilmonterte motorpumper, eksosejektoren som er i bruk på alle størrelser motorpumper og "trokomaten" som er en helautomatisk stempelpumpe. Denne blir også brukt på alle størrelser av motorpumper. Vi skal kort ta for oss virkemåten til disse.

28 STEMPELPUMPER Evakuering med hånddrevne stempelpumper er mye brukt, særlig på mindre bærbare motorpumper. Stempelpumpen består av en sylinder med et stempel som beveges opp og ned. Den har to ventiler, suge- og trykkventil. Under sugeslaget åpner sugeventilen, mens trykkventilen er lukket. Under trykkslaget er det omvendt.

29 Ved store sugehøyder eller sugeslanger med stor diameter tar det imidlertid for lang tid å få vannet opp i pumpehuset med håndkraft. På bilmonterte pumper er dobbeltvirkende stempelpumper vanlig. Halv- eller helautomatiske evakueringsmetoder benyttes stadig i større grad, og styres vanligvis av elektriske trykkbrytere.

30

31 EKSOSEJEKTOR Eksosejektoren skaper undertrykk ved å lede motorens eksosgass gjennom et ejektormunnstykke. Ved evakuering stenges det normale eksosavløp ved hjelp av et spjeld, slik at eksosen strømmer gjennom ejektordysen. Samtidig åpnes en kikkran, slik at det blir forbindelse mellom pumpehuset og ejektoren. Her får eksosen en stor hastighetsøkning, og det dannes et undertrykk rundt ejektordysen. Eksosen som strømmer ut av dysen vil "dra med seg" luften fra pumpehus og sugeslange, slik at vannet etter hvert vil komme opp i pumpehuset.

32 Ved fullført evakuering strømmer vannet ut av ejektoren og kikkranen kan stenges.
Selve ejektoren blir normalt koblet inn og ut manuelt. Den har få bevegelige deler og er driftssikker. Til gjengjeld må motoren gå på full gass for at evakueringen skal bli effektiv. For større pumper er det nå konstruert evakueringssystemer etter samme prinsipp, men som fungerer helautomatisk.

33

34 TROKOMATEN En spesiell type av automatisk virkende stempelpumpe er Trokomaten. Dette er en konstruksjon hvor et fjærbelastet stempel drives av en eksenterskive på sentrifugalpumpens aksling. Stemplet begynner å arbeide i samme øyeblikk som motorpumpen kobles inn. Når luften i sugeslangen og pumpehus er fjernet og vannet kommer opp i pumpehuset, vil motorpumpens produserte vanntrykk presse stemplet utover og vekk fra eksenterskiven.

35 Evakueringspumpen blir dermed automatisk frakoblet så snart sentrifugalpumpen selv skaffer vann.
Forutsetningen for dette er at hastigheten på motorpumpen under evakuering er slik at trykket som bygges opp er over ca. 3 bar. Om motorpumpen av en eller annen grunn skulle miste vannet slik at trykket forsvinner, går stemplet tilbake mot eksenterskiven og Trokomaten starter evakueringen automatisk. For at Trokomaten ikke skal arbeide unødig med fare for slitasje, må motorpumpens utgangstrykk aldri være lavere enn ca. 3 bar. Trokomaten blir i dag brukt med ett stempel på mindre bærbare motorpumper, og med to stempler på større bilmonterte motorpumper.

36 1.Stempelet som ligger an mot eksenterskiven er på vei mot topp, trykker i sammen returfjæren og skaper et undertrykk i motorpumpehuset. Den innerste membranpakningen gir etter og slipper luften forbi. 2. Når eksenterskiven har passert to) )en og stempelet er på vei tilbake, vil den innerste membranpakningen lukke. Den ytterste membranpakningen gir etter og slipper luften ut i det fri 3. Pumpen har fått opp vann og det har bygd seg opp et vanntrykk i motorpumpehuset. Dette trykket er større enn returfjærtrykket, og presser nå stempelet ut i endeposisjon. Den innerste membranpakningen gir etter for vanntrykket mens den ytterste tetter. 4. Vi ser nå at Trokomatens stempelstang ikke lenger berører eksenterskiven.

37 VANLIGE ÅRSAKER Til DÅRLIG EVAKUERING
Dersom motorpumpen får evakuert opp vannet i løpet av ca. 30 sekunder, så regnes dette som normalt tidsforbruk. Skulle en derimot ikke få vann i pumpen i løpet av et lengre tidsrom, er dette et signal på at det er noe galt. Det kan være flere grunner til dette, enten feil i sugeslange/sil eller i pumpe -evakueringsanordning.

38 De vanligste feil som oppstår er:
Sugeslangelsil: - Kuplingene i slangene er ikke tette på grunn av dårlige eller feilmonterte pakninger, eller at kuplingene ikke er skrudd godt nok sammen. - Hull i sugeslangen. - Sugesilen er tett, enten av rusk eller at tilbakeslagsventilen har satt seg fast i lukket stilling. Pumpe/evakueringsanordning - Lekkasje i trykkventiler, tappekraner eller pakkboksen rundt pumpeakslingen. - lekkasjer i pakninger og dyser i evakueringsanordningen slik at det ikke oppnås vakuum

39 På de motorpumper som har pakkbokstetning av et grafittlignede tettemiddel, er det viktig at denne ikke strammes til når pumpen ikke er i drift. Dette kan i så fall medføre at pakkboksen blir strammet for hardt til, med den følge at det oppstår varmegang i pumpeakselen som kan bli skadet. Da det ikke alltid er like lett å finne lekkasjer som hindrer at det blir vakuum i en pumpe, så er man nødt til å sette vanntrykk på pumpen for å se hvor lekkasjen er.

40 Del 3 I forrige nummer av "Brannmannen" gikk vi gjennom evakueringsanordninger for sentrifugalpumper. Vi skal i dette nummeret gå gjennom rutiner og prinsipper for pumpekjøring. Dag Myhr, Oslo brann- og redningsetat

41 ETTERSYNSRUTINER Under motorpumpekjøring er det enkelte ting man bør holde øye med: Kontroller at motorpumpen står på et solid og godt underlag. Kontroller at det ikke er fare for at eksosen antenner underlaget. Kontroller regelmessig at du har tilstrekkelig med bensin og motorolje slik at unødvendig driftsstans oppstår. Smør lagre etter anvisning fra instruksjonsboken.

42 Kontroller regelmessig kjølevannets temperatur.
Kontroller regelmessig drivremmer til viften dersom motoren er luftkjølt. Kontroller manometrene og andre varsellamper regelmessig. Kontroller regelmessig sugeslangens sil for rusk og rask.

43 Etter bruk bør man: Rengjøre motorpumpen grundig - vent til den er avkjølt. Smør samtlige smøresteder. Bytt motorolje og eventuelt tennplugger dersom dette er nødvendig. Tapp pumpen helt for vann. Vær obs på frostskader dersom motorpumpen lagres kalt om vinteren. Vannets volumøkning er ca. 8 % når det fryser.

44 Har motorpumpen blitt brukt i saltvann eller annet forurenset vann, bør den gjennomskylles grundig.
Da kan det være hensiktsmessig å kjøre vannet inn fra trykkuttakene og ut gjennom sugestussen på motorpumpen. Da har man en mulighet til å få ut småstener og lignende som har satt seg fast i skovlehjulets kanaler. Startbatterier bør lades med jevne mellomrom. Kontroller at alt tilbehør som tilhører motorpumpen er på plass. Gi motorpumpens "siste bevegelser" en omtale i journalen til motorpumpen.

45 TØRR SUGEPRØVE En viktig kontroll av motorpumpen er å kontrollere at evakueringsanordningen, alle sugeslanger, kraner og pakkbokser og er tette og i orden. Dette for at vi ikke skal få uønskede overraskelser den dagen motorpumpen må i innsats. Man kan altså oppleve at det blir vanskelig å få vannet opp i motorpumpen fra en lavere liggende vannkilde dersom motorpumpen og dets øvrige komponenter ikke er tette, slik at uønsket luft trenger inn i sugeslange og pumpehus mens vi benytter evakueringsanordningen med hensikt å fjerne luften fra motorpumpen og sugeslangene.

46 Slike mindre lekkasjer kan også virke negativt på sugesiden under drift.
Da er det vanlig at vi med jevne mellomrom kontrollerer at dette er i orden. Man kopler sammen alle de sugeslangene som tilhører motorpumpen, setter blindlokket som til daglig er montert på sugestussen til pumpehuset på enden av sugeslangen, og monterer sugeslangen til motorpumpen. Man må også passe på at alle trykkuttak og tappekraner er stengt. Man starter så opp motorpumpen, kopler inn evakueringsanordningen dersom ikke dette gjøres automatisk, og gir motoren det turtallet som er normalt for den evakueringsanordningen som er påmontert motorpumpen.

47 Etter kort tid skal man se at det på vacummetret bygger seg opp et undertrykk, og dette bør minst gå med mot 8 -9 mVS i løpet av ca. et halvt minutt. Hvis dette oppnås skal en kople ut evakueringsanordningen og se om undertykket ikke faller mer enn ca. 1 mVS det første minuttet. Holder motorpumpen seg innefor disse grenser, kan vi trekke den slutningen at motorpumpens evakueringsanordning, sugeslanger og øvrige kraner funksjonerer slik de skal.

48

49 KAPASITETSPRØVE Under brannslokking av en hver art bør vi ha god kjennskap til vår motorpumpes egenskaper i form av vannlevering og muligheten til å bygge opp trykk. Dette er særs viktig i forbindelse med brannslokking der man er nødt til å sette flere pumper inn i samme utlegg for å tilføre trykkforsterkning ettersom trykket faller pga. vanntransport over lange avstander. Da må vi ha en formening om hvor mye vann (l/min.) den aktuelle motorpumpen leverer ved forskjellig trykk. I denne sammenheng har motorpumpeleverandøren utstyrt denne med et ytelsesdiagram som forteller oss dette. (Se artikkelens del I).

50 Etter mange års drift eller med kjøring med forurenset vann, vil dette på sikt medføre skade/slitasje på motorpumpen i form av at flere av "kanalene" i skovlehjulet kan være tette, eller at klaringene mellom skovle og pumpehus har blitt større. Dette vil redusere motorpumpens evne til å levere både den opprinnelige vannlevering og trykk. Derfor er det viktig at vi med jevne mellomrom tar for oss motorpumpens ytelsesdiagram og kontrollere at denne stemmer med motorpumpens opprinnelige trykk- og vannlevering. Dette foregår ved at alle sugeslangene påmonteres, og man tilstreber seg til å få plassert motorpumpen i de forskjellige høydene over vannflaten som ytelsesdiagramet er utarbeidet etter.

51 Det er utarbeidet tabell over trykk i strålerør og dets vannføring for strålerør med faste trinnmunnstykker. Denne er omtalt som "Diagram 1", og bør være allment kjent innefor brannvesenet. Med denne til hjelp kan vi finne strålerør med stålerørsdiametere som kan påmonteres rett på motorpumpens trykkuttak, og gi oss informasjon om kapasiteten ved et spesielt utgangstrykk.

52 Tar vi for oss for eksempel en kjent motorpumpe som "Goliath VI" som det finnes mange av, så skal denne etter de "Norske normer" yte en vannlevering på 900 l/min. ved et utgangstrykk på 90 mVS, og minst 1200 l/min. ved et utgangstrykk på 60 mVS. ved en sugehøyde på 2,5 meter. Går vi inn i "Diagram I" med et trykk i strålerøret på 90 mVS, så ser vi at et 19 mm. strålerør leverer ca. 700 l/min., og et 10 mm. leverer ca. 200 l/min., noe som til sammen utgjør en samlet vannmengde på ca. 900 l/min. ved et utgangstrykk på 90 mVS.

53 Vi påmonterer disse med åpne strålerørskraner på vært av trykkuttakene og starter opp motorpumpen og lar den gå på full gass med stengte trykkuttakskraner. Av pumpediagrammet leser vi at motorpumpen skal kunne gi et maksimaltrykk uten vannlevering på ca. 150 mVS. Dette er det første vi kontrollerer. Deretter begynner vi å åpne trykkuttakskranene, og vi ser at trykket faller jo mer vi åpner. Den energien vi tilfører motorpumpen fra driftsmotoren blir "fordelt" til det å bygge opp trykk og levere vann. Ved full åpning på begge trykkuttakene skal motorpumpen klare å opprettholde et utgangstrykk på minimum 90 mVS.

54 Da vet vi at motorpumpen klarer å levere ca. 900l/min
Da vet vi at motorpumpen klarer å levere ca. 900l/min. ved et utgangstrykk på 90. mVS. Vi kan så langt konstatere at motorpumpen holder oppgitte mål. Da motorpumpen også skal kunne levere minst 1200 l/min. ved et utgangstrykk på 60 mVS, påmonterer vi strålerør som samlet gir denne vannmengden ved dette trykket og foretar prøven på ny.

55 FORHOLDET TURTALL, MANOVAKUMMETER OG MANOMETER
De fleste motorpumper er i dag utstyrt med to manometere, det ene er tilkoplet på motorpumpens trykkside - trykkmanometeret - og viser utgangstrykket. Det andre er tilkoplet på motorpumpens sugeside - ofte kalt manovakummeteret - og viser sugesidens undertrykk, maksimum -10 mVS og pumpens inngangstrykk dersom denne får vannet sitt fra en brannventil/hydrant eller fra annen motorpumpe ved seriekjøring.

56 Ved pumpekjøring finnes det alltid en sammenheng mellom motorens turtall, manovakummeteret og trykkmanometeret. Det bør være en selvfølgelighet at en yrkesskyndig motorpumpekjører skal kunne lese disse signalene. Ut i fra disse signaler skal man forstå hva som skjer og hva man skal gjøre for å forhindre at driftsforstyrrelser eller andre risikoer oppstår. Motorpumpekjørerens hovedoppgave blir å sikre sikker tilgang på slokkevann i alle situasjoner. Motorens turtall: Et mål på den belastning pumpens motor utsettes for.

57 Manovakummeteret: Viser to ting.
Manometeret (plussiden) viser inngående vanntrykk fra brannventil/hydrant eller annen pumpe. Vakummeteret (minussiden) viser det undertrykk som kreves for å ta opp vann til pumpen fra åpnet vann. Manometeret: Viser pumpens utgående vanntrykk. Det er kun gjennom trening og erfaring at man kan lære seg å tyde signalene. Vi skal ta for oss noen av disse signalene og hva som tilkjennegir disse. Forutsetningene her er at pumpen forsynes fra åpent vann og at det er vannforbruk i utlegget. For pumper med automatisk evakuering (eks. Trokomat) angis dette i parentes.

58 Motorturtall stiger, manometerutslaget øker og vakummeterutslaget minsker:
Mindre vannuttak. Kan bety at en stråle har blitt stengt.

59 Motorturtall synker, manometerutslaget minsker og vakummeterutslaget øker:
Økning i vannuttaket. Kan bety at stråleføreren anvender et større munnstykke, eller at det er åpnet flere stråler.

60 Motorturtall synker radikalt, manometerutslaget synker mot null og vakummeterutslaget øker stort:
Unormalt stort vannforbruk forårsaket av slangebrudd eller eventuell bruk av stor vannkanon.

61 Motorturtal stiger, manometerutslaget synker og vakummeterutslaget øker:
Sugesilen begynner å bli tett. Mindre vannførsel og mer arbeid for å få vannet frem til pumpen. (Automatiske evakueringsanordninger kan koples inn dersom utgangstrykket blir lavt nok).

62 Motorturtal øker, manometerutslaget minsker og vakummeterutslaget minsker:
Luftlekasje på sugesiden. Vannet kan ha blitt borte. (Automatiske evakueringsanordninger kan koples inn dersom utgangstrykket blir lavt nok).

63 Under kjøring der vanntilførselen til motorpumpen kommer fra brannventil/hydrant eller fra annen motorpumpe under seriekjøring, vil manovakummeteret vise trykket inn på motorpumpen. Etter mer vann man tar ut fra motorpumpen, vil manometerviseren på sugesiden som viser et positivt trykk gå mot null. Når viseren har kommet til null har man oppnådd maksimal tilgang på vann fra motorpumpens tilførselskilde. Det hjelper ikke med andre ord å prøve å få mer vann ut av pumpen ved økning av turtallet, samme "hvor stor" motorpumpen er.

64 Det samme forholdet har vi når vi føder motorpumpen fra åpent vann.
Etter mer vann man tar ut fra motorpumpen, vil manometerviseren på sugesiden som viser et undertrykk gå ned mot - 10 mVS, og vi har da også her oppnådd den maksimale tilgang på vann fra motorpumpens tilførselskilde.

65 Del 4 I dette nummeret av brannmannen skal vi ta for oss vannføring og trykktap i brannslanger. Det er viktig å ha forståelsen av hvordan ting fungerer for å få et godt resultat ute på skadestedet. Dag Myhr, Oslo brann- og redningsetat

66 Når vi på et brannsted skal bruke motorpumper og brannslanger, vil det raskt melde seg en del spørsmål: Hvor mange strålerør trengs det? Hvor store strålerørsmunnstykker eller annen vannføring i strålerøret er nødvendig? Blir det stort nok arbeidstrykk i strålerørene? Hvor stort trykktap vil det bli i slangeutlegget? Er det stort nok trykk fra brannventilen, eller må det trykkforsterkning til? Er det tilstrekkelig med én motorpumpe, eller må det brukes to eller flere i serie? Hvor må i så fall motorpumpen plasseres i et seriekjøringsutlegg? Bør det benyttes dobbelt slangeutlegg? Blir det nok vann til at slangeutlegget kan forgrenes til flere utlegg?

67 I en brannsituasjon svarer erfarne brannmannskaper på disse spørsmålene ved å bruke "grovt skjønn".
Men for i det hele tatt kunne ha noen formening om spørsmålene og gjøre dette mest mulig riktig, er det påkrevd at man kjenner til de forskjellige faktorene som innvirker på vanntrykk, vannmengde og det trykktapet som oppstår i brannslanger når vi transporterer vann.

68 Når vi snakker om vanntrykket som motorpumpen leverer fra seg, dvs
Når vi snakker om vanntrykket som motorpumpen leverer fra seg, dvs. trykket i strålerøret før vannet forsvinner ut i det fri eller det trykket som "forsvinner" i brannslangen når vi transporterer vann, måler vi dette vanligst som trykk pr. flateenhet med "kp/cm2" eller "mVS" som står for meter vannsøyle. En del manometre på motorpumper kan også ha betegnelsen "bar". I beregningssammenheng er det lettest å benytte seg av mVS, der 10 mVS er det samme som 1 kp/cm2 eller 1 bar.

69 Transporterer vi vann gjennom brannslanger fra en brannventil/hydrant og frem til en motorpumpe eller et strålerør, så er det trykkenergien i vannet som sørger for dette. Jo større mengder vann vi vil transportere, jo mer kraft koster dette. Trykket i slangen blir altså mindre jo lenger vi kommer ut i slangeutlegget. Dette har sin forklaring i at det er friksjon mellom vannet og den innvendige slangeveggen. Dette blir vanligvis omtalt som strømningstap / trykktap i slangen.

70 Kjenner vi ikke til hvilke faktorer som påvirker strømningstapet / trykktapet når vi transporterer vann gjennom brannslanger, kan vi få store problemer med utførelsen av slokningsarbeidet. Det er utarbeidet tabeller som sier oss hvilket strømningstap vi har i de forskjellige brannslanger ved de forskjellige vannføringer.

71 De viktigste faktorer som innvirker på strømningstapet / trykktapet er:
- Slangens lengde Trykktapet øker parallelt med lengden av slangen, altså dobbel lengde - dobbelt trykktap.

72 - Slangens diameter Det er mindre trykktap i en slange med stor diameter enn en med liten diameter. - Vannføringen Denne gjør et vesentlig utslag på trykktapet da dette øker til det firedobbelte når vannføringen bare økes til det dobbelte! - Slangens innvendige ruhet Gummierte innvendige flater har mindre trykktap enn ugummierte. - Retnings- og tverrsnittsforandringer Slanger som ligger i "knekk" og krappe retningsforandringer forårsaker trykktap.

73 Terrengstigning / høydeforskjell har også innvirkning på det trykket vi har til disposisjon fra en brannventil eller motorpumpe. Er det for eksempel brann i 3. etg. i en bygning og den loddrette høydeforskjellen fra brannventilen eller motorpumpen er på 10 meter, vil det koste oss et trykk på 10 mVS for å løfte vannet opp. Det koster altså 10 mVS trykk for hver tiende meter loddrett høyde vi må løfte vannet.

74 Vanntrykket i strålerøret, eller vanligst omtalt som strålerørstrykket, vårt viktigste arbeidsredskap for å kunne slokke en brann, er avhengig av et visst trykk for å kunne kaste vannet av sted og "forstøve" dette riktig. I norske brannvesen benyttes det en rekke forskjellige strålerør. De tradisjonelle strålerørene med trinnmunnstykker som har blitt brukt i en årrekke, og som fortsatt er i bruk i landets brannvesener og Sivilforsvaret, har en utløpsdiameter på strålerørene for 65 mm. slanger på 12, 16, 19 og 25 mm. For 38 mm. slanger er utløpsdiametrene 7, 10 og 14 mm. Disse har et ideelt arbeidstrykk på ca. 40 mVS.

75 I den senere tid er det "Akronstrålerøret" som mer og mer har tatt over.
Dette gir en mye bedre vannforstøvning, og skal ha et arbeidstrykk på mVS. "Akronstrålerøret" har også den fordelen at man kan ved et enkelt håndgrep kan regulere vannføringen i strålerøret. "Akron 1702" som ofte benyttes sammen med 38 mm. slanger har tre innstillinger som gir: l/min. "Akron 1720" som ofte benyttes sammen med 65 mm. slanger har fire innstillinger som gir: l/min.

76 Man må ikke forveksle strålerørstrykket med den reaksjonskraft som virker i motsatt retning av strålens kasteretning. Man må være klar over denne reaksjonskraften spesielt når man arbeider på tak eller i stige, eller ved bruk av vannkanoner med stor vannføring som er plassert løst på bakken.

77 Reaksjonskraften = 1,5 . d2 . p der strålerørstrykket p oppgis i kp/cm2 og strålerørsdiameteren d oppgis i cm. Har vi for eksempel en vannkanon med 25 mm diameter på munnstykke og et strålerørstrykk på 70 mVS, vil den kraften som virker "bakover" bli: 1,5 . (2,5 . 2,5) . 7 = 65 kp. Man skjønner da raskt at slike vannkanoner må sikres på en trygg og sikker måte.

78 Vi har nå raskt gått i gjennom de vanligste trykkfaktorer vi har med å gjøre når det gjelder transport av vann i brannslanger, løfting av vannet i loddrett høyde og det vi sitter igjen med til strålerørstrykk. Dersom det er en motorpumpe som er trykk-kilden, så fordeles utgangtrykket fra denne til disse arbeidsoppgavene.

79

80 Hvis motorpumpens utgangstrykk er lik 70 mVS som vist på illustrasjonen og stålerørsdiameteren er stor med den følge av stor vannførsel, vil dette resultere i stort trykktap i slangen på grunn av stor vannførsel med dertil redusert trykk i strålerøret. Er derimot stålerørsdiameteren liten med dertil liten vannførsel, vil det gå mindre til trykktap i slangen, noe som vi får igjen i form av økt strålerørstrykk. Man kan med dette si at det trykket som motorpumpen gir finnes igjen i slangeutlegget.

81 Håndregler Ut i fra de tabellene som er utarbeidet om trykk i strålerør og strømningstap i 38mm og 65 mm slanger kan vi hele tiden avlese de eksakte verdiene vi ønsker for enhver vannførsel. Disse tabellene og de beregningene man vanligvis gjør i skolesammenheng har etter min oppfatning kun interesse inne på skolerommet. Ute på et brannsted er man imidlertid avhengig av å gjøre raske vurderinger omkring våre slangeutlegg, slik at man må ha noen enkle regler å forholde seg til. Dette for i det hele tatt ha noen formening om hva som er gangbart eller ikke. Dette kaller vi håndregler!

82 Disse er bygd opp over de strålerørene vi har med faste utløpsdiametere på henholdsvis 12, 16, 19 og 25 mm., som alle er beregnet for et ideelt arbeidstrykk på ca. 40 mVS. Det vil si at dersom disse strålerørene er tilkoplet en 65 mm. gummiert slange og strålerørstrykket er 40 mVS, vil det ut av 12 mm. strålerøret komme ca. 200 liter per minutt, 16mm. strålerør ca. 350 liter per minutt og 19 mm. strålerør ca. 500 liter per minutt.

83 De samme vannmengdene som kommer ut fra strålerøret per minutt må jo også gå gjennom den 65 mm. tykke gummierte slangen per minutt. Dette vil forårsake et trykktap i slangen for hver 100 meter slange som utgjør 2 mVS for 200 liter per minutt, 7 mVS for 350 liter per minutt og 15 mVS for 500 liter per minutt. Når man dobler slangelengden dobler man strømningstapet.

84 Strålerørsdiameter Vannføring Trykktap
12 mm. 200 l/min. 2 mVS 16 mm. 350 l/min. 7 mVS 19 mm. 500 l/min. 15 mVS Når man dobler vannføringen i en slange firedobles strømningstapet.

85 Av de tre forskjellige håndreglene, så er det 500 l/min
Av de tre forskjellige håndreglene, så er det 500 l/min. med et trykktap pr. 100 meter på ca. 15 mVS som er vår aller mest brukte. Ved bruk av denne vil man i de fleste tilfeller kunne få en indikasjon på hva som er mulig eller ikke. Disse håndreglene vil vi forholde oss til da vi i neste nummer av "Brannmannen" skal gjøre beregninger for slangeutlegg og pumpeplassering.

86 Del 5 Hva skjer på veien fra brannventilen, via motorpumpen og til strålerøret? Som nevnt i forrige utgave av "Brannmannen" der motorpumpens utgangstrykk blir fordelt mellom strålerørstrykk, trykktap i slangen og terrengstigning dersom denne forefinnes, skal vi bruke håndreglene for å beregne nødvendig utgangstrykk på motorpumpen som vist på illustrasjonen over. Dag Myhr, Oslo brann- og redningsetat.

87

88 På et brannsted kan avstanden mellom vannkilden og stedet der det brenner være forholdsvis lang.
Da er det avgjørende at man raskt kan foreta en grov beregning ut i fra hvilket behov man måtte ha. Vil det være mulig med vårt tilgjengelige utstyr å få til det antall stråler med dertil vannforbruk og nødvendig strålerørstrykk som er ønskelig? Slangeutlegget som vist over har en 100 meter lang fødeslange inn til motorpumpen. Fra denne går det en 100 meter lang hovedslange frem til et grenrør.

89 Herfra forgrenes slangen til to like lange slanger som er 50 meter hver seg som begge har påmontert hvert sitt strålerør som hver leverer 500 l/min., og som skal har et strålerørstrykk på 40 mVS. Alle slanger er 65 mm gummierte. For å få svar på dette begynner man å beregne de faktiske trykkforhold og trykktap som forefinnes i slangeutlegget, og starter ved strålerøret, går "bakover" i slangeutlegget og ender opp med det utgangstrykket som motorpumpen må kjøres med. I dette tilfellet skal strålerørstrykket være 40 mVS. Da trykkilden til de to parallelle slangeutleggene er den samme (grenrøret), så beregner vi bare strømningstapet i den ene av disse slangene.

90 I dette tilfellet bruker vi "hovedhåndregelen" som sier at dersom det strømmer 500 liter vann i minuttet gjennom en 100 meter lang gummiert slange, så er "prisen" for dette et trykktap på 15 mVS. Dobler vi lengden, så dobler vi trykktapet, men dobler vi vannføringen så firedobler vi trykktapet. Da det kommer 500 l/min. ut av ett strålerør, så må det naturligvis gå den samme vannmengden gjennom slangen. Dette tilsier at vi har et trykktap som er lik 15 mVS pr. 100 meter slange. I dette tilfellet er grenslangen bare 50 meter lang, så trykktapet blir bare det halve, altså 7,5 mVS.

91 Begge strålerørene har en vannføring på 500 l/min
Begge strålerørene har en vannføring på 500 l/min., og disse blir tilført vann fra hovedslangen som da naturligvis må ha en samlet vannføring på 1000 l/min. "Håndreglene" våre sier da at hvis vi dobler vannføringen så firedobles trykktapet. Det vil si at når det går 1000 l/min. gjennom en 100 meter lang slange, så blir trykktapet 60 mVS. Foruten dette må vannet i dette tilfellet løftes 20 meter loddrett opp i terrenget. Dette krever 20 mVS trykk. Legger vi sammen strålerørstrykket, det samlede trykktapet og det trykket som går med for å overvinne høydeforskjellen, så ser vi at motorpumpens utgangstrykk må være 127,5 mVS.

92 I dette tilfelle så kan vi raskt si at bilens motorpumpe, som i dag vanligvis har vesentlig større kapasiteter enn dette, ikke har noen problemer med å levere både ønsket vannmengde og trykk. MEN - det hjelper aldri så lite å ha en stor og kraftig motorpumpe dersom denne ikke får tilført rikelig med vann fra vannkilden. Det er stort sett her begrensningen ligger dersom man føder en motorpumpe fra en brannventil eller hydrant. Vi skal se om det i dette tilfellet er mulig.

93 Dersom det skal gå 1000 l/min
Dersom det skal gå 1000 l/min. ut av motorpumpen, så må den naturligvis få tilført 1000 l/min. I dette tilfellet er motorpumpen fødet fra en hydrant med god vannførsel og som har et trykk på 80 mVS. Vi vet ved bruk av "håndreglene" at en vannførsel på 1000 l/min. tilsier et trykktap på 60 mVS. Det vil i dette eksemplet si at når vannet fra hydranten er fremme ved motorpumpen, så er der igjen et trykk på 20 mVS som da blir inngangstrykket på motorpumpen. Dette vil igjen si at "det stykke arbeid" som motorpumpen utfører er å levere 1000 l/min. ved 107,5 mVS.

94 Med andre ord - vi har raskt og grovt funnet ut at det er fullt mulig å gjennomføre vårt slokkearbeid ut i fra bilplasseringen i forhold til vannkilden, avstand fra motorpumpen og frem til brannstedet og antall ønskede stråler med dertil riktig vannførsel og strålerørstrykk

95 Motorpumpeplassering i forhold til vannkilden
Vi har tidligere omtalt hvor viktig det er å plassere motorpumpen så nærme vannkilden som mulig når vi suger fra åpent vann. Det samme gjør seg også gjeldende når vi føder motorpumpen fra en brannventil eller hydrant. Da vi til daglig kjører rundt med opptil flere tusen liter vann på våre slangevogner er dette for bl.a. at vi skal komme raskt i innsats før føding er etablert. Oftest har det seg slik at vi parkerer bilen så nærme brannstedet som mulig.

96 Når vil så skal begynne å lete etter en brannventil, så kan det vise seg at denne kan ligge forholdsvis langt unna I byer og tettsteder med godt utbygd vannforsyningsnett, er brannventilene vanligvis plassert på vannledninger som er godt dimensjonert når det gjelder vannmengde, men trykket i ledningen kan være svært varierende fra sted til sted. Og det er dette trykket som skal sørge for at vannet kommer frem til motorpumpen! Det hjelper lite å ha en bilmontert motorpumpe med stor kapasitet dersom denne ikke kan få tilført rikelig med vann hvis dette var ønskelig for slokkesituasjonen.

97 På illustrasjonen under skal vi se hvordan vi kan bruke "håndreglene" våre til å få en oversikt over hvor mye vann vi kan forvente oss og få frem til motorpumpen. Vi ser at slangen fra brannventilen og frem til motorpumpen er 200 meter, og vanntrykket i brannventilen er 56 mVS. Hvor mye vann er da denne brannventilens trykk i stand til å få frem til motorpumpen?

98 Beregningen kan gjøres slik:
Vi kan totalt ha et trykktap på 56 mVS i den 200 meter lange slangen frem til motorpumpen. Når vannet da er fremme ved motorpumpen er vannet "trykkløst". Da har vi oppnådd den maksimale vannmengden som brannventilens trykk er i stand til å få frem til motorpumpen. Når trykktapet over 200 meter er på 56 mVS, så er trykktapet pr.100 meter 28 mVS. Hvor mange liter pr. minutt tilsier så et trykktap på 28 mVS?

99 Jo, vi husker fra håndreglene som omtalte en vannføring på 350 l/min
Jo, vi husker fra håndreglene som omtalte en vannføring på 350 l/min. at denne hadde et trykktap på 7 mVS pr. 100 meter slange. Dobler vi vannføringen, så firedobles trykktapet. I dette tilfellet vil da en vannføring på 700 l/min. gi et trykktap på 28 mVS pr. 100 meter. Er motorpumpen plassert slik som på illustrasjonen, vil denne i dette tilfellet kun klare å levere 700 l/min. med en fødeslange.

100 Det er derfor viktig å ha kortest mulig slange fra brannventilen og frem til motorpumpen, slik at trykket i brannventilen i hovedsak kan brukes til å levere størst mengde vann, og ikke til å transportere en forholdsvis liten vannmengde over en lengre avstand. Hvis vi har de tre "håndreglene" i vårt minne, så gir dette oss flere muligheter til å beregne hva størrelsen på vannføringen og trykktapet vil være i de forskjellige deler av slangeutlegget. Dette for raskt kunne finne ut om vårt behov er mulig eller ikke, eller gi oss en grov oversikt over hva vi kan forvente å få ut av slangeutlegget.

101 Del 6 "Brannmannen" vil i dette nummer avslutte sitt tema "Vannføring og trykktap" ved å ta for seg begrepet seriekjøring / trykkforsterkning. Dag Myhr, Oslo brann- og redningsetat

102 Seriekjøring Ved lange slangeutlegg eller der det er nødvendig med store vannmengder, kan det bli påkrevd å sette flere motorpumper inn i utlegget. Dette for at den disponible pumpen rett og slett ikke klarer å opprettholde både stor vannlevering og et godt utgangstrykk samtidig, eller at slangeutlegget er så langt at den transporterte vannmengdes forårsakede trykktap blir for stort. Der er rett og slett nødvendig å tilføre krefter underveis.

103 Hvor i slangeutlegget skal de enkelte motorpumper plasseres?
Det er derfor nødvendig å kunne beregne plasseringen av pumpene ut i fra de faktiske forhold som har med vanntransport i brannslanger å gjøre. Ved seriekjøring av motorpumper er vi også avhengig av å kjenne til motorpumpenes ytelsesevne i forhold til trykk og levert vannmengde. Men det er forhold man må ha klart, før man i det hele tatt starter opp. Vi bør gjøre en beregning av det totale slangeutlegget fra vannkilde og frem til strålerørene i den aktuelle slokkesituasjon.

104 Med dette menes at vi bør danne oss et bilde av hva som er nødvendig av antall stråler og hvor mye vann disse forbruker. Forholdet for den videre beregning kan da være todelt. Dersom situasjonen er slik at vi for eksempel kun disponerer to stk. motorpumper, så må vi disponere slokkearbeidet ut i fra de motorpumperessursene vi har tilgjengelig, på samme måte som vi beregnet hva som var mulig å få ut av brannventilen, gjengitt i forrige nummer av "Brannmannen". Har vi derimot god tilgang til flere motorpumper, så bør vi kunne plassere inn disse i utlegget etter hvert som trykket blir mindre, med det resultat at vi vel fremme ved brannstedet kan betjene det antall stråler med dertil vannlevering som er riktig i forhold til slokkesituasjonen.

105 Ved seriekjøring søker vi derfor å plassere pumpen(e) slik at inngangstrykket på pumpen(e) utover i slangeutlegget ikke blir under 10mVS, ellers risikerer vi å "suge slangen flat" dersom det blir nødvendig å øke trykket ytterligere. Inngangstrykket bør dog ikke overstige 40mVS for at utgangstrykket ikke skal bli unødig stort med følgende risiko for slangebrudd.

106 Eksempel på trykkforløp:
Vi bruker våre håndregler for trykktap i brannslanger til å beregne hvor langt ut i slangeutlegget trykktapet er blitt så stort at det er nødvendig å tilføre mer kraft Dersom vi benytter to like motorpumper i et slangeutlegg som normalt klarer å produsere et utgangstrykk på 100mVS, vil trykkforholdet fortone seg som vist på skissen. Strålerørstrykket er her angitt til å være 50mVS. Det kan for øvrig være greit å ha tilgjengelig et ferdig skjema for beregning av slangeutlegget der en fører inn de faktiske forhold, for så å lett kunne fylle inn de verdier som er aktuelle for situasjonen

107 Vi kan ta for oss en slokkesituasjon som forløper seg slik at nærmeste vannkilde er et åpent vann 70 meter lavere enn der det brenner, avstanden er på 400 meter og vi trenger ett strålerør med et utgangstrykk på 60 mVS og en vannføring på 500 l/min. for å takle situasjonen. Disponibelt er to stk. motorpumper "Goliath VI" som vi har gjengitt ytelsesdiagrammet til i den første artikkelen om temaet, som viser at denne motorpumpen er i stand til bl.a. å levere 500 l/min. ved et utgangstrykk på 120 mVS. Vil én av disse motorpumpene klare oppgaven alene ?

108 Vi fyller da inn verdiene for den aktuelle situasjonen under "Bruk av én pumpe".
Ved bruk av "håndreglene" våre som sier at hvis det transporteres 500 l/min. vann gjennom en 65 mm. slange så taper vi 15 mVS pr 100 meter slange, noe som da vil forårsake et samlet trykktap på 60 mVS. Trykket for å overvinne høydeforskjellen utgjør 70 mVS, og ønsket strålerørstrykk er 60 mVS. Summerer vi dette så ser vi at nødvendig utgangstrykk fra motorpumpen med den aktuelle vannlevering blir på 190 mVS. Vi kan da raskt slå fast at dette ikke er mulig!

109 I og med at vi disponerer to helt like motorpumper, så er det en "tommelfingerregel" som sier at ved seriekjøring så settes motorpumpe nr. 2 inn ca. midt i slangeutlegget. Vi kan da fordele det aktuelle trykktapet og høydeforskjellen til hver av de to motorpumpene. Motorpumpe 2 må da yte trykkforsterkning til strålerørstrykk på 60 mVS, trykktap i slangeutlegget over 200 meter som utgjør 30 mVS og overvinne en terrengstigning som utgjør 35 mVS. Dette viser at motorpumpe 2 må levere et utgangstrykk på 125 mVS. Tar vi for oss verdiene for motorpumpe 1 så ser vi at det ønskede inngangstrykket på motorpumpe 2 er satt av oss til 30 mVS.

110 Videre så må motorpumpe 1 overvinne en terrengstigning som utgjør 35 mVS og et trykktap på 30 mVS.
Dette viser at motorpumpe 1 må levere et utgangstrykk på 95 mVS. Da vi vet fra tidligere at dersom en motorpumpe får tilført et positivt inngangstrykk, så kommer dette i tillegg til den trykkforsterkning som motorpumpen selv yter. Motorpumpe 2 som får 30 mVS "gratis" inn, yter da som motorpumpe 1 en trykkforsterkning på 95 mVS. Vi ser da ifølge vårt motorpumpediagram at dette går bra med god margin.

111 Strålerørstrykk = 60 mvs Vannføring i strålerøret 500 l/min Slangeutleggets totale lengde 400 m. Terrengstigning 70 m. BRUK AV ÉN PUMPE: Trykktap i slangeutlegg 70 mvs. Pumpens utgangstrykk 190 mvs. SERIEKJØRING: 60 mvs. 30 mvs. 35 mvs. Utgangstrykk pumpe 2 125 mvs. Inngangstrykk pumpe 2 Utgangstrykk pumpe 1 95 mvs.

112 Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside
SLUTT