Introdusere opplegget:

Presentasjon om: "Introdusere opplegget:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introdusere opplegget:
Dette undervisningsopplegget har som formål å bidra til at ungdom får forståelse av hva et godt kosthold, fysisk aktivitet og nok søvn betyr for formen og motivasjonen til å få seg en utdannelse og ha helse til å klare å jobbe i mange år.

2 Hva er egentlig (god) helse?
Fravær av sykdom En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter (WHO) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens krav (P.F. Hjort) Hvordan oppnår man god helse? Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom er den tradisjonelle medisinske forklaringen på hva helse er. Denne forklaringen er blitt kritisert for å være for ensidig. Verdens helseorganisasjon (WHO) foreslo i 1948 en ny forklaring på hva helse er, nemlig: en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. Mange synes denne forklaringen er altfor omfattende og at det kan bli nesten uoppnåelig å ha god helse. I 1982 definerte den norske legen P.F. Hjort helse som å ha overskudd i forhold til hverdagens krav. Dette virker som en mer realistisk forklaring på hva helse er. Man kan tåle å ha sykdom og skavanker og likevel oppleve å ha god helse. Det som er viktig er at man fungerer i hverdagen og i arbeidslivet. Men hvordan oppnår man denne gode helsa? Jo - god helse oppnås blant annet ved at man spiser sunt, trener regelmessig og sover nok. Dårlig fysisk helse har også negativ innvirkning på den psykiske helsa. Blant annet vil en dårlig fysisk helse gjøre at man blir dårligere til å takle stress. Mer om dette senere.

3 Hvem/hva påvirker våre helsevaner?
Foreldre og søsken Venner Lærere Andre viktige voksne (trener, nabo…..) Forbilder (artister, idrettsstjerner) Kjendiser (Paradise Hotel…..) Sosiale medier (Facebook, Twitter….) Reklame (reklamens makt) Dårlig selvbilde Andre ting som påvirker mine helsevaner?? Spør elevene om hvem eller hva som påvirker deres helsevaner. Få i gang en liten diskusjon med elevene som handler om det å la seg påvirke av andre, og eventuelt hvem man bør la seg påvirke av og hvem man helst ikke bør la seg påvirke av……

4 Forbilder? http://www.youtube.com/watch?v=4vTMXbGLC8c
Forbilder? Er disse kjendisene forbilder? Hvor stor makt eller betydning har egentlig reklamen? Er det positivt at helsekampanjer bruker kjendiser/forbilder når de skal selge inn budskapet sitt? Er det positivt at reklameskaperne bruker humor – eller har budskapet lett for å forsvinne da? Diskuter gjerne dette med elevene.

5 Blir man overbevist? http://youtu.be/d9uepuzd6oc Blir man overbevist?
Har reklamen stor påvirkning på våre matvaner? Vil en morsom og/eller kul reklamesnutt ha større påvirkning enn en som er mer alvorlig og seriøs? Diskuter gjerne dette med elevene.

6 Hva skjer med helsa mi i framtida?
Hvordan klare å være i jobb i mange år? Vil en arbeidsgiver ansette en lærling som ikke orker? Slitsomme og stressende yrker fører ofte til skader og andre plager Hva skjer med helsa i framtiden? Tenker du noen ganger over hvordan du skal klare å jobbe i mange år? Er ungdommer flinke nok til å tenke på framtiden sin – eller tenker de at de lever akkurat nå og at det som skjer i framtiden ikke er viktig? Diskuter gjerne dette med elevene. Vil en arbeidsgiver ansette en lærling som ikke orker noe? Har en arbeidsgiver lyst og råd til å ansette ungdommer som ikke orker noe? Blir man attraktiv i arbeidsmarkedet da? Diskuter gjerne dette med elevene. Slitsomme og stressende yrker fører ofte til skader og andre plager De fleste yrker er slitsomme for kroppen. Dette gjelder både yrker der man beveger seg mye og yrker der man sitter mye i ro. Det er mye større sjanse for å bli overbelastet og utslitt i en jobb hvis man har dårlig helse i utgangspunktet.

7 Eksempler Visste du at.. Arbeidsledige og uføre har mye lavere inntekt sammenliknet med de som jobber Ca nordmenn er arbeidsledige nordmenn er uføre og antallet øker Arbeidsledige og uføre har mye lavere inntekt sammenliknet med de som jobber Uføretrygden er bare 66% av den lønna man hadde når man var i jobb. Tjente man får man som ufør kr og får mer enn kroner mindre å rutte med. De fleste ønsker vel å ha penger til en sydentur eller en ny bil. De fleste som er i jobb og har god økonomi ser på dette som en selvfølge, men det er ikke sikkert man har råd til det hvis man blir ufør. Ca nordmenn er arbeidsledige noe som utgjør ca 3% av arbeidsstokken nordmenn er uføre og antallet øker Omkring 11% av befolkningen i alderen 18–67 år er helt uføre - og det blir stadig flere. I tillegg er 24 prosent av kvinnene og 15 prosent av mennene delvis uføre - det vil si at de jobber redusert. Hvilke problemer kan oppstå i forhold til dette? Hva kan man gjøre for at dette tallet ikke skal øke? Diskuter gjerne dette med elevene.

8 Mange fordeler ved å være i jobb
Arbeidsglede og yrkesstolthet Bruker kroppen og hodet Har kollegaer Får lønn og har dermed råd til mye av det man har lyst på Mange fordeler ved å være i jobb Arbeidsglede og yrkesstolthet Det å trives på jobben, bruke sine evner og være med å skape verdier er veldig viktig for selvfølelsen og selvrespekten. Bruker kroppen og hodet Er man hjemme hele dagen er det lett å bli passiv og bli sittende i sofaen. Er man på jobb bruker man både kroppen og hodet. Har kollegaer På jobb har man kollegaer og noen å snakke med. Får lønn og har dermed råd til mye av det man har lyst på Er man i jobb får man lønn - og det er mye mer penger enn man ville fått som ufør eller arbeidsledig.

9 Lys fremtid for fagutdannede
Behovet for ufaglærte går ned Behovet for faglærte er stort og det øker Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående blir stadig mer ettertraktede  Lys fremtid for fagutdannede Behovet for ufaglært arbeidskraft går ned og behovet for faglærte vil øke. Norge etterspør faglærte unge arbeidstagere og personer med yrkesfag fra videregående skole vil bli mer ettertraktede i arbeidsmarkedet. De kan se fremtiden lyst i møte  (Info fra VG nett - dine penger)

10 Bygg- og anleggsteknikk
Tømrer Anleggsmaskinfører Murer Blikkenslager Rørlegger Industrimaler Maler Limtreproduksjon Møbelsnekker Asfaltarbeider Stillasbygger Taktekker Glassarbeid Trelast Industritapetserer ……..og mange fler Ved å velge bygg- og anleggsteknikk på videregående vil man kunne ende opp i mange forskjellige yrker. Det som er felles for disse yrkene er at de er ettertraktet på arbeidsmarkedet – men det er hardt fysisk arbeid.

11 Eks: rørlegger Stor etterspørsel etter rørleggere
Utfordrende arbeidsoppgaver God lønn  Tungt arbeid og slitsom arbeidsstilling Vond rygg og vonde knær  Eks: rørlegger Stor etterspørsel etter rørleggere Rørleggere er ettertraktet på arbeidsmarkedet og bransjen skriker etter ferdig utdannede rørleggere. Utfordrende arbeidsoppgaver Rørleggeryrket er både spennende og utfordrende. God lønn En nyutdannet rørlegger tjener i grunnlønn + overtid og akkordtillegg. Tungt arbeid og slitsomme arbeidsstillinger. Vond rygg og vonde knær Rørleggere jobber i vanskelige arbeidsstillinger over lang tid. De ligger på kne, sitter på huk og må vri seg i ukomfortable arbiedsstillinger mens de jobber. Slike stillinger belaster ledd, sener og muskler og er derfor veldig krevende. De som skal bli rørleggere bør trene og da spesielt styrke og bevegelighet. For å orke dette bør man spise sunt og få nok søvn. De må også passe på så ikke de blir for overvektige fordi en stor kropp gjør jobben enda vanskeligere. Spør elevene: Hva bør en nyutdannet rørleggerlærling gjøre for å orke å jobbe med så belastede arbeidsstillinger i 40 – 50 år? Det er vel ikke morsomt å bli uføretrygdet når du er i 40 årene?

12 Teknikk og industriell produksjon
Orgelbygger Industriell skotøyproduksjon Treskjærer Tredreier Komposittbåtbygger Fjernstyrte undervannsoperasjoner Aluminiumskonstruksjonsfaget ………..og utrolig mange flere utdannelsesløp Ved å velge teknikk og industriell produksjon på videregående vil man kunne ende opp i mange forskjellige og interessante yrker. Disse yrkene er også ettertraktet på arbeidsmarkedet og er mer eller mindre hardt fysisk arbeid.

13 Eks: bilmekaniker Et utfordrende yrke i stadig utvikling
Helt topp for en som er interessert i biler God lønn Vonde arbeidsstillinger Stressende arbeidsdager Eks: bilmekaniker. Et utfordrende yrke i stadig utvikling Og det er viktig å være oppdatert på ny teknologi og nytt utstyr. Helt topp for en som er interessert i biler Som bilmekaniker er du interessert i biler og andre motoriserte kjøretøyer, og du er nysgjerrig på hvordan disse virker. Du må like å arbeide med hendene og ha forståelse for praktiske løsninger. ”Helt supert å jobbe med det som en interesserer seg for i fritiden også” (Ole, 23 år). God lønn En bilmekaniker kan tjene mellom 450 og i året. Vonde arbeidsstillinger Når arbeidsstillingene er vonde og slitsomme er det ekstra viktig å bruke riktige løfteteknikker og jobbe i gode arbeidsstillinger. Stressende arbeidsdager Det kan være en del stress på arbeidsplassen. Spesielt dersom det er biler som skal ut til avtalt tid og det dukker opp uforutsette ting og mer arbeid enn det som er beregnet på forhånd.

14 Restaurant- og matfag Kokk Institusjonskokk Servitør Fiske og fangst
Sjømatproduksjon Sjømathandler Baker Konditor Pølsemaker Slakter Butikkslakter Kjøttskjærer Industriell matproduksjon IKT-service Ved å velge restaurant- og matfag på videregående har man mulighet til å jobbe med mat og matproduksjon innen mange forskjellige yrker. Felles for disse yrkene er at det hardt fysisk arbeid og det kan for mange også være en stressende jobb.

15 Eks: kokkeyrket Kokker er attraktive i arbeidsmarkedet
Et spennende yrke med mange jobbmuligheter Mye stress, tunge løft og harde arbeidsdager er ulempen Stort frafall Eks: kokkeyrket Kokker er veldig attraktive i arbeidsmarkedet Det er et stort behov for kokker i det norske arbeidsmarkedet. Mange blir headhuntet allerede mens de går på skolen og mange må hente inn kokker fra andre land. Et spennende yrke med mange jobbmuligheter Kokkeyrket er spennende innholdsrikt og varierende. Som kokk må man være kreativ og ha evnen til å ha flere baller i luften samtidig. Mye stress, tunge løft og harde arbeidsdager er ulempen Kokkeyrket er tøft. Kokker står og går stort sett i hele arbeidstiden. Mange jobber lange dager og sene kvelder. Kokker bør spise sunt, trene og sove nok for å orke den stressende og slitsomme jobben de har. Røyker de i tillegg til at de ikke trener og spiser usunt og uregelmessig har de en stor sjanse for ikke å orke jobben og å få livsstilssykdommer som hjerteinfarkt og liknende. Er man for eksempel kokk om bord på en båt eller oljeplattform kan man miste jobben hvis man er for overvektig. Dette fordi sikkerhetsutstyret er tilpasset de med normal vekt. Stort frafall fra yrket Det er mange som slutter å jobbe som kokk. Norske kokker er i gjennomsnitt 6,5 år i yrket før de hopper av. Problemene med å skaffe nye og faglærte kokker blir stadig større, til tross for at yrket lenge har hatt høy status. Spør elevene: Hvordan bør en nyutdannet kokkelærling leve for å orke å jobbe i 40 – 50 år?

16 Helse- og sosialfag Ortopediteknikk Barne- og ungdomsarbeider
Ambulansefaget Helsearbeider Hudpleier Tannhelsesekretær Apotektekniker …………og mange flere yrker Ved å velge helse- og sosialfag på videregående vil man kunne ende opp i mange forskjellige og interessante yrker. Man er også ettertraktet på arbeidsmarkedet. I mange av disse yrkene er hardt fysisk arbeid en stor del av hverdagen.

17 Eks: helsefagarbeider
En utfordrende og hyggelig jobb Hjelper mennesker med daglige gjøremål Til tider et slitsomt yrke med mange tunge løft Mye smerter og plager som kan føre til sykemelding Eks: helsefagarbeider En utfordrende og hyggelig jobb Helsefagarbeider er et spennende yrke for de som liker faglige utfordringer og som er glad i mennesker. Hjelper mennesker med daglige gjøremål Som helsefagarbeider hjelper man mennesker med daglige gjøremål, som personlig hygiene, klesskift og måltider. Helsefagarbeideren gir også behandling, og tar seg av de pårørende til den som er syk. Til tider et slitsomt yrke med mange tunge løft Jobben kan noen ganger innebære tunge løft og ugunstige arbeidsstillinger. Det er en fysisk tung jobb, men heldigvis finnes det gode hjelpemidler. Mye smerter og plager som kan føre til sykemelding Mange helsefagarbeidere er ofte sykemeldt fordi jobben er slitsom og de får ofte mange smerter og plager som stadig kommer tilbake. Spør elevene: Hvordan bør en nyutdannet helsefagarbeider leve for å klare å være i jobben sin i 40 – 50 år? Jobber man som helsefagarbeider må man foreta mange tunge løft hver dag. Derfor er det ekstra viktig å trene, spesielt styrke, slik at man får sterke nok muskler til å orke alle de tunge løftene. Når man er sliten etter arbeidet er kanskje ikke trening det første man tenker på – men trener man ikke blir man bare enda mer sliten og orker enda mindre. En vond sirkel. dagbladet.no

18 Er det sammenheng … …mellom hvilken form vi er i og hvordan vi lever livet vårt? Hvordan er formen min for tiden? Er det sammenheng mellom hvilken form vi er i og hvordan vi lever livet vårt? Hva mener elevene om dette? Hvordan er formen for tiden? Føler du deg frisk og rask eller er du litt sliten og uopplagt for tiden? Har du ork og overskudd eller kjenner du deg litt slapp og giddaløs? Går skolen som en lek, eller er det ikke alltid like lett å komme seg opp på morgenen og følge med på undervisningen? Diskuter gjerne dette med elevene.

19 Er det sammenheng… …mellom hva vi spiser, hvordan vi spiser og helsa vår? Hva tror vi? Er det sammenheng mellom hva vi spiser, hvordan vi spiser og helsa vår? Hvilke erfaringer har elevene i forhold til hva de spiser og hva de ikke spiser. Få i gang en diskusjon hvis mulig.

20 Hva vet vi om maten vi spiser?
Hvorfor ville barna spise maten når de egentlig synes den var guffen? Hva skjer a? Hva vet du om maten vi spiser? Hvorfor ville barna spise maten når de egentlig synes den var guffen? Kan man bli så avhengig av dårlig mat at man ikke bryr seg om hva den inneholder eller hvordan den er laget - eller bryr man seg rett og slett ikke? Hva skjer a? Få i gang en liten diskusjon med elevene. Kan spore dem inn på emner som: Spiser ungdom usunn og guffen mat? Hva er bra mat – hva er dårlig mat? Hvordan kan man bli avhengig av visse typer mat? Bryr man seg ikke om det eller kan det være det at man ikke vet hva som er i maten?

21 Hva er sunn mat- og drikke?
Frukt & grønnsaker? Fisk? Grovt brød og andre kornprodukter? Vann, melk - hva med juice? Hva er sunn mat- og drikke? Frukt & grønnsaker? Spiser man mye frukt og grønt får man i seg veldig mange av de næringsstoffene som kroppen trenger for å utvikle seg best mulig. Det anbefales at man bør spise 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker daglig. Størrelsen på en porsjon kan sammenliknes med størrelsen på din egen knyttneve. Fisk? Fisk bør man spise mer av, men mange ungdommer spiser sjelden eller aldri fisk. Det er lurt å spise fisk 2-3 ganger i uka. Fisk inneholder mange stoffer som en nødvendig for at kroppen og hjernen skal utvikle seg best mulig. Grovt brød og andre kornprodukter? Det er bedre å spise grovt brød enn fint brød. Jo større del av kornet som brukes i melet jo mer fiber, vitaminer og mineraler inneholder det og jo sunnere er det. Det er sunnere å spise havregryn og lignende enn søte frokostblandinger. Søte frokostblandinger gjør også at man blir sulten igjen ganske raskt Vann, melk - hva med juice? Vann er best å drikke når man er tørst. Melk og andre melkeprodukter er en viktig del av det norske kostholdet og inneholder mange viktige næringsstoffer som det ikke er så lett å få i seg via kostholdet ellers. Man kan godt drikke et glass juice eller to om dagen, men man bør ikke overdrive fordi juice inneholder mye sukker - selv om det er naturlig.

22 Visste du at.. Antioksidanter som det finnes mye av i frukt, bær, grønnsaker, krydder og nøtter gjør at vi holder oss unge både innvendig og utvendig Antioksidanter er stoffer som planter utvikler for å beskytte seg selv. Når vi spiser frukt, bær, grønnsaker får vi i oss disse beskyttende stoffene som hindrer cellene i kroppen vår i å brytes ned. Får vi i oss for lite antioksidanter vil dette føre til at cellene ødelegges raskere og vi blir tidligere gamle. I tillegg beskytter antioksidantene mot kreft og hjerte- og karsykdommer. Sykdommer og plager som kanskje oppstår senere i livet er vel ikke akkurat noe som ungdommene bekymrer seg for her og nå – men det kan være greit å vite hva som kan skje med kroppen i framtiden.

23 Visste du at.. Du blir friskere av å spise fisk 
Du blir smartere av å spise fisk Du får mindre vondt i kroppen av å spise fisk Du blir friskere av å spise fisk Du blir sjeldnere syk hvis du spiser fisk 2-3 ganger i uka fordi fisk inneholder blant annet omega-3 fettsyrer som gir deg et godt immunforsvar. Du blir smartere av å spise fisk Det finnes omega-3 i fisk og siden hjernen trenger mye omega-3 for å utvikles er det viktig å spise mye fisk. Dette gjelder spesielt ungdommens hjerne som utvikles veldig mye. Du får mindre vondt i kroppen av å spise fisk Dette merker man ikke så mye av som ung, men det er greit å vite det at det finnes stoffer i fisken som hindrer og demper utviklingen av betennelser og andre ”vondter” i kroppen. Ungdommer som trener mye har spesielt godt av å spise fisk fordi omega-3 fører til at man er mindre utsatt for strekkskader og andre belastningsskader. Tran eller omega-3 kapsler er grei erstatning eller supplement hvis man av ulike grunner ikke får spist så mye fisk.

24 Frokostblandinger Her er noen eksempler:
Havregryn (kun havre) Müsli med lite sukker Müsli med sukker (kan være en del sukker i disse) Corn Flakes (inneholder mye salt) Crüsli (inneholder mye sukker) Honni Korn (inneholder mye sukker) SjokoPops (inneholder mye sukker) Tips: de usunne frokostblandingene har de mest fargesprakende forpakningene Frokostblandinger Det er stor forskjell i ernæringsmessig kvalitet på frokostblandinger. Varedeklarasjonen gir den beste oversikten over næringsstoffene i produktet, men også forpakningen kan gi en pekepinn; de mest fargerike og utadvendte er gjerne de minst sunne. Hva er den riktige rekkefølgen når det gjelder hva som er sunnest av disse frokostblandingene? Her er det satt opp et forslag til en rekkefølge i forhold til hva som er den sunneste frokostblandingen kontra den mest usunne frokostblandingen. Frokostblandinger som er definert som sunne er markert med grønt mens de usunne er markert med rødt. Ta en diskusjon med elevene om dette er en riktig rekkefølge og om de er enige i hva som er sunt/usunt. Er det bedre å spise en usunn frokostblanding enn å ikke spise noe i det hele tatt? Hvorfor markedsføres usunne frokostblandinger som sunne?

25 Hva er ikke fullt så gode vaner?
Mye godterier og snacks? Ofte junkfood? Hva er ikke fullt så gode vaner? Mye godterier og snacks? Det er lov å unne seg noe godt en gang i blant. Men noen har tendenser til å kose seg litt for ofte. Prøv å motstå fristelsen selv om det ikke alltid er like lett. Husk at man blir mindre godtesugen hvis man spiser godteri sjeldnere. Hvis man passer på å spise nok mat jevnlig blir man også mindre godtesugen. Ofte junkfood? Mennesker har et naturlig behov for å spise kaloririk mat som inneholder mye fett og sukker - og det er helt greit å spise junkfood en gang i blant. Problemet er at noen spiser mye junkfood og får derfor i seg for mange kalorier og for lite næringsstoffer. Hva er junkfood for elevene ? Diskuter gjerne hva de oppfatter som dårlig mat/junkfood.

26 Visste du at.. Man kan bli ”avhengig” av godterier og junkfood
Når man er sliten, stressa og lei seg har man spesielt lyst på noe energirikt og søtt Vi mennesker orker å spise noe søtt selv når vi er mette Man kan bli ”avhengig” av godterier og junkfood På samme måte som man kan bli avhengig av dop, røyk og alkohol kan man også bli avhengig av junkfood og godteier. Spiser man den type mat med mye kalorier jevnlig påvirkes hjernen av det og man vil hele tiden ha mer. Når man er sliten, stressa og lei seg har man spesielt lyst på noe energirikt og søtt Man blir opplagt og får energi av å spise godterier – men det varer ikke lenge. Det er også vanlig å bruke mat og godterier som belønning og kosemat. Man synes man fortjener det. Mat kan også brukes som trøst. Når man er lei seg blir man glad av å spise junkfood og godterier – men det er kortvarig glede. Mennesker orker å spise søtt selv når de er mette Dette fordi det søte stimulerer hjernen til å produsere hormoner som igjen ønsker seg mer søtt. Dette skjer selv om vi er mette og egentlig ikke trenger det.

27 Visste du at.. Man spiser mer mat enn det kroppen trenger når man spiser foran TV, spiser ferdigmat eller er stresset Man spiser mer mat enn det kroppen trenger når man spiser foran TV, spiser ferdigmat eller er stresset. Spiser man foran TV kjenner man ikke så godt at man blir mett. Man er mer oppmerksom på hva som er på TV enn hva som er på tallerken og spiser i gjennomsnitt 20% mer enn man ville gjort hvis man skulle spist et annet sted. Spiser man ferdigmat og/eller er stresset rekker ikke hodet å bli mett før magen og man spiser mer enn man har behov for. Det tar ca minutter før magen får gitt beskjed til hodet at man er mett. En amerikaner, som i gjennomsnitt er blant de tykkeste i verden, bruker i snitt 11 minutter på å spise en hamburger. En franskmann derimot, som i gjennomsnitt er de tynneste i Europa, bruker mer enn dobbelt så lang tid. De amerikanske burgerne er også mye større enn de franske.

28 Framtidens matpakke? http://youtu.be/sw_1CIwwEIA
Er dette fremtidens matpakke? Kan man se på dette som en spøk – eller ligger det en undertone av alvor i det?

29 Hva er sunnest å drikke? Vann: ingen kalorier, ikke noe sukker
Melk: mange viktige næringsstoffer Smaksatt melk: mange viktige næringsstoffer, litt sukker Juice: noe næringsstoffer, en god del naturlig sukker Lettbrus/iste uten sukker: ingen næringsstoffer, ingen kalorier Brus/iste: ingen næringsstoffer, mye sukker Hva er sunnest å drikke? Her er det satt opp et forslag til en rekkefølge i forhold til hva som er den sunneste drikken kontra den usunneste drikken. Ta en diskusjon med elevene om dette er en riktig rekkefølge. Burde melk vært øverst i og med at den inneholder mange viktige næringsstoffer? Burde juice vært før smaksatt melk i og med at den ikke inneholder tilsatt sukker - selv om den er naturlig søt? Burde lettbrus vært høyere opp på lista i og med at den ikke inneholder sukker/kalorier? Hva som er sunnest å drikke må også sees i sammenheng med hvorfor man drikker det og til hva. Vann er den beste tørstedrikken, men skummet melk er den sunneste drikken til brødskiver. I forbindelse med trening er det mange som sverger til sportsdrikker eller søtet drikke. Men det er først når treningsøkta blir lenger enn en time, og intensiteten er høy at man egentlig trenger sukker eller salter i sportsdrikken. Altså vann er også det beste i forbindelse med trening for de aller fleste.

30 Visste du at.. Fler og fler ungdommer drikker vann  selv om brus fortsatt er mest vanlig Det er 75 sukkerbiter i 1,5 liter brus Lettbrus gir ingen kalorier, men husk at all brus skader tennene Fler og fler ungdommer drikker vann  selv om brus er fortsatt er mest vanlig De kjøper flaskevann eller fyller på vann fra springen. Det er en god utvikling  Det er 75 sukkerbiter i 1,5 liter brus Hvis man drikker ½ liter brus hver dag får man i seg mer enn 8000 sukkerbiter i året. Drikker man 1,5 liter brus hver dag får man i seg sukkerbiter i året. Kutter man ut brusdrikkingen kan man gå ned mellom 5 og 10 kg i løpet av et år hvis man drikker 0,5 liter om dagen. Lettbrus gir ingen kalorier, men husk at all brus skader tennene Lettbrus inneholder kunstige søtstoffer og gir derfor ingen kalorier. Men det er mye som tyder på at lettbrus øker appetitten. Og da er vel hele vitsen med å drikke lettbrus borte? I tillegg er all brus sur og derfor skadelig for tannemaljen. Drikker du brus jevnlig i mange år vil du merke at tannemaljen din blir tynnere.

31 Hva er gode måltidsvaner?
Hvorfor er det viktig med regelmessige måltider? Hva er egentlig blodsukker? Hva er gode måltidsvaner? Hvorfor er det viktig med regelmessige måltider? Spiser man regelmessig orker man mer, man gjør det bedre på skolen og blir litt mer fornøyd og glad! Frokosten er dagens viktigste måltid. Det er lenge siden forrige gang man spiste og det er derfor viktig å fylle opp energilageret. Lunsjen er viktig for å holde konsentrasjonen oppe gjennom skoledagen. Middagen er for mange dagens hovedmåltid og bør helst bestå av omtrent 1/3 kjøtt eller fisk, 1/3 ris, pasta eller poteter og 1/3 grønnsaker De fleste spiser også kveldsmat. Men pass på å ikke spise for sent på kvelden. Da forbrenner man maten dårlig og får dårlig søvn. Hva er egentlig blodsukker? Blodsukkernivået sier noe om hvor mye glukose (druesukker) som er i blodet. Blodsukkeret kommer fra maten vi spiser og sirkulerer med blodstrømmen rundt til kroppens celler og forsyner disse med sukker. Blodsukkernivået er vanligvis jevnt, men stiger i en periode etter at man har spist. Når blodsukkeret synker blir man sulten. Spiser eller drikker man mat og drikke med mye sukker stiger blodsukkeret veldig raskt før det detter like raskt ned igjen. Da svinger blodsukkeret og man blir fort sliten og i dårlig humør.

32 Illustrasjonen viser tre forskjellige eksempler på ungdommer og deres blodsukkernivå:
Øverst sitter ”Stian”. Han spiser ikke frokost og heller ikke lunsj. Han har konstant lavt blodsukker, er veldig slapp og orker ikke å stå en gang. I midten er ”Andreas”. Han har spist kjeks til frokost og skolebrød til lunsj. Han har veldig svingende blodsukker, i perioder veldig opplagt men det varer ikke lenge og er ofte sliten. Dette fører til at han orker ikke å rette seg opp, men står og henger. Nederst finner vi ”Jonas”. Jonas har spist sunn frokost og lunsj. Han har et veldig jevnt blodsukker og er opplagt noe som gjør at han orker å stå oppreist hele dagen. Illustrasjonen er hentet fra brosjyren ”Måltidet –en verdi å ta vare på” som er utgitt av de fire opplysningskontorene i Norge (melk.no, matprat.no, gofisk.no, brodogkorn.no).

33 Visste du at.. Mange ungdommer hopper over frokosten og mange dropper også lunsjen Likevel får de i seg like mye energi (kalorier) i løpet av en dag Man får også en dårligere forbrenning Hvorfor skjer dette? Mange ungdommer hopper over frokosten og mange dropper også lunsjen. Jo eldre ungdommene er jo større andel av dem hopper over frokosten. Så mange som 40% av elevene på videregående skole spiser ikke frokost daglig og omtrent 20% spiser aldri frokost. Mange av dem som hopper over frokosten spiser heller ikke lunsj. Likevel får de i seg like mye energi (kalorier) i løpet av en dag Hopper man over frokosten prøver man ofte å stille den verste sulten ved å ty til lettvinte og usunne løsninger som å kjøpe seg en pose med boller, sjokolade eller noe annet som gir rask energi men lite av de næringsstoffene som kroppen trenger. Man blir også mer søtsugen når man hopper over frokosten. Man får også en dårligere forbrenning Spiser man uregelmessig vil kroppen reagere med å redusere forbrenningen. Det er altså ikke lurt å hoppe over måltider – spesielt ikke når man slanker seg. Hvorfor skjer dette? Diskuter gjerne dette med elevene.

34 Å være fysisk aktiv vg.no Å være fysisk aktiv
Undersøkelser i Helsefremmende skoler i Østfold viser at snaut halvparten av ungdom på videregående skole trener i fritida si. 20 % av elevene i videregående i Østfold er ikke fysisk aktive i det hele tatt i fritiden sin. Det er veldig mange som slutter med den aktiviteten de holder på med i løpet av ungdomsskoletida. Å være fysisk aktiv kan innebære hva som helst. Man trenger ikke jogge eller spille fotball. Det bør nødvendigvis ikke koste så mye heller. Det er også mye lettere å trene hvis man gjør det sammen med noen. Spør elevene om de kan komme med eksempler på hvordan man kan være fysisk aktiv. Eksempler kan være: Trene på helsestudio – koster en del penger – men man trener sammen med andre Trene i marka (gå eller jogge i sommerhalvåret og gå på ski i vinterhalvåret) Gå (raske) turer Sykle – som fremkomstmiddel og som trening på landevei og i marka (offroad) Skateboard Osv….. Det handler om å finne den aktivitetsformen som passer for deg og som du trives med sjøl. vg.no

35 Er det sammenheng… … mellom å være aktiv og det å ha god helse? Hva tror dere? Er det sammenheng mellom å være aktiv og det å ha god helse? Hvilke erfaringer har elevene i forhold til å være aktive? Få i gang en diskusjon rundt dette hvis mulig.

36 Å være fysisk aktiv 60 minutter hver dag for ungdommer
Kan godt deles opp i flere økter Bør bli svett og andpusten Snakk gjerne med kroppsøvingslærer angående trening Å være fysisk aktiv Det anbefales at ungdommer bør være fysisk aktiv 60 minutter hver dag Det kan godt deles opp i flere økter og du bør helst bli litt svett og varm Man trenger nødvendigvis ikke bli like svett og sliten som typen på bildet  2 timer kroppsøving i uka er ikke nok til å oppnå helsegevinsten ved fysisk aktivitet, så alle trenger å drive med fysisk aktivitet også i fritida si.

37 Hva skjer når vi er aktive?
Blir i god fysisk form og ”fast i fisken” Får mer overskudd og blir mer opplagt Blir i bedre humør  Hva skjer når vi er aktive? Blir i god fysisk form og ”fast i fisken” Man orker mer og blir mer utholdende. Man blir sterkere, mykere og fastere i kroppen noe som gjør at det er lettere å få et bedre forhold til sin egen kropp. Får mer overskudd og blir mer opplagt Fysisk aktivitet gir energi Blir i bedre humør  Fysisk aktivitet gjør at man blir i bedre humør Blir mindre stresset Fysisk aktivitet reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp

38 Hva skjer når vi ikke er aktive?
Slappe muskler og stive ledd gir mye ”vondter” Overvekt Dårligere søvn Gammel før tiden Andre aktuelle helseproblemer? Hva skjer når vi ikke er aktive? Slappe muskler og stive ledd gir mye ”vondter” Kroppen er bygd for bevegelse. Muskler som ikke brukes blir svake (gjelder også hjertet). Leddene stivner og man får lettere skader. Overvekt Man legger lettere på seg fordi man får dårligere energiforbruk (stoffskifte). Dårligere søvn Man blir ikke naturlig sliten og sover dårligere når man er inaktiv. Tidligere aldring? Fysisk aktivitet øker celledelingen. En sen celledeling fører til at kroppen fornyer seg langsommere og man blir tidligere ”gammel”. De som er lite aktive vil altså biologisk sett være 10 år eldre enn de som trener mye når de er pensjonister. Spør elevene om de kjenner til andre helseproblemer som kan oppstå når man ikke er aktiv. Inaktivitet er en av de nye «folkesykdommene» våre, og det er også stor ulikhet i befolkningen mellom hvem som er inaktive eller aktive. Såkalt lavere sosioøkonomiske grupper (lav utdanning, lavere inntekt) er de minst aktive gruppene, mens høyere sosioøkonomiske grupper (høy utdanning, høy inntekt) er mest aktive. Dette er med på å forsterke en allerede stor forskjell på folks helse.

39 Visste du at.. Hjernen fungerer bedre når du er aktiv
Når du er aktiv produserer kroppen hormoner som gjør deg mer glad  og fornøyd  Spiser også sunnere mat og får mindre lyst på godterier og junkfood Hjernen fungerer bedre når du er aktiv Dette fordi hjernen stimuleres og utvikles når man beveger kroppen. Hjerner takler også stress bedre når man er i god form. Når du er aktiv produserer kroppen hormoner (serotonin og endorfin) som gjør deg mer glad  og fornøyd. Disse hormonene gjør at man føler seg mindre stresset og bekymret og man sover bedre. Lite serotonin i kroppen kan være årsaken til at man blir trist og lei seg og i noen tilfeller deprimert. Spiser også sunnere mat og får mindre lyst på godterier og junkfood. Dette fordi ved å trene blir man glad og har ikke så stort behov for å spise junkfood og godterier som man ofte har behov for når man er trist og lei. Når man trener får man mer oksygen i kroppen som hindrer mye av godtesuget.

40 Kroppsøving Hva får du ut av å delta i gymmen? Kroppsøving
Du er fysisk aktiv i skoletiden Blir mer opplagt til undervisningen ”Gratis” trening Er sammen med klassen i en annen setting enn det som er vanlig Lærer om trening og om en fysisk aktiv livsstil. Bevegelsesglede og mestring er formålet med faget i den nye fagplanen for kroppsøving (gjeldende fra skoleåret )

41 Aktiv i hverdagen Aktiv i 1 time Forbrenner Tilsvarer Rask gåtur
370 kalorier 150 gram Grandiosa Rolig sykling 300 kalorier 60 gram potetgull Jogge 620 kalorier 1 stor McDonalds burger Lett snømåking 450 kalorier 1 liter brus Støvsuge 2 softis med sjokoladestrø Vaske bilen 320 kalorier 60 gram melkesjokolade Denne oversikten viser hvor mange kalorier man forbrenner ved å utføre ulike hverdagsaktiviteter, som varer en time, og hvor mye «søppelmat» dette tilsvarer.

42 Kroppen din Er det farlig å få ”vondt” når man er aktiv?
Er det farlig å være støl? Kan man bli avhengig av å trene? Kan man ”bygge kropp” hele livet? Kroppen din Er det farlig å få ”vondt” når man er aktiv? Det er mange som forveksler det å ha vondt med det å være sliten. Å få hold er vanlig når man er i dårlig form, men det er helt ufarlig. Det er ikke farlig å være aktiv og bli sliten uansett hvilken form man er i. Det er mye farligere å være passiv og det er mye verre for kroppen å bli stiv og støl av å ikke gjøre noe enn å bli stiv og støl fordi man trener og er aktiv. Er det farlig å være støl? Det er ikke farlig å være støl selv om det kan være ubehagelig. Stølheten skyldes at det dannes melkesyre i musklene når man trener hardt og musklene ikke får nok oksygen. Melkesyren forsvinner av selv selv etter noen dager. Jo bedre form du er i jo mer kan du trene uten at det dannes melkesyre i musklene. Kan man bli avhengig av å trene? Når man trener produserer kroppen hormoner som kalles for endorfiner. Disse virker smertedempende og gjør at man føler seg vel og kanskje litt ”høy”. Det er denne gode opplevelsen man blir avhengig av slik at man føler seg uvel når man ikke får trent. Etter hvert blir kanskje treningen en livsstil og en viktig del av hverdagen for mange. Kan man ”bygge kropp” hele livet? Ja uansett hvor gammel man er kan man trene og opprettholde eller bygge muskler. Selv 100-åringer kan trene styrke. Musklene og skjelettet er avhengig av at man bruker dem ellers får man små og svekkede muskler og blir lettere beinskjør.

43 Illustrasjonen viser de mange helsefordelene man får ved å trene
Illustrasjonen viser de mange helsefordelene man får ved å trene. Mesteparten av disse fordelene er noe som først oppleves i framtiden. Men selv om de fleste av dere unge lever etter mottoet ”det er nåtiden som teller” så har dere fortsatt år igjen av livet. Og hvem vil egentlig leve så mange år med en vond og dårlig kropp?  Skriv gjerne ut illustrasjonen i stort format og heng den opp i klasserommet eller del den ut til elevene.

44 Å få nok søvn Å få nok søvn
Det er viktig å få nok søvn. Ungdom trenger i gjennomsnitt ni timer søvn i døgnet. Mesteparten av dette bør komme i løpet av natta. Imidlertid bestemmer de fleste ungdommer selv når de skal legge seg - og da har det lett for å bli sent for mange.

45 Er det sammenheng… …mellom søvn og helse? Hva tror du?
Forsøk å få i gang en diskusjon rundt dette med søvn og helse. Hvilke erfaringer har elevene og hvilke tanker gjør de seg i forhold til om mengde søvn har betydning for helsa.

46 Hvis man sover for lite Blir mye lettere irritert og frustrert
Kan bli litt nervøs og anspent Blir sliten i hodet og får dårligere hukommelse fordi hjernen ikke får ”ladet opp” Hva skjer hvis man sover for lite? Mangel på søvn kan føre til at hjernen ikke får ”ladet opp” og man blir sliten i hodet og får dårligere hukommelse, man blir mye lettere irritert, frustrert, humørsyk og noen ganger litt aggressiv. Da er det lett å bli litt ”dum” og si noe man kanskje ikke mener. Noen ganger blir man så sliten i hodet at man i noen tilfeller utvikler psykiske problemer og bli deprimert. Hjernen må ha nok søvn for å kunne fungere skikkelig slik at man slipper å gå rundt som en søvngjenger. Lite søvn kan også gå ut over immunsystemet og man blir lettere syk.

47 Hvis man sover for lite Kan få hudproblemer som f.eks. kviser
Har lettere for å spise unødvendig mye mat og mer usunn mat Man blir lettere utsatt for å få hormonforstyrrelser som kan føre til kviser og andre liknende hudproblemer hvis man sover for lite. Man har også lettere for å spise unødvendig mye mat og mer usunn mat som godterier og fastfood når man er konstant trøtt. Hormonene i kroppen tror at trøttheten er energimangel og derfor «skriker» de etter mat som er energitett. Dette kan igjen føre til overvekt. Mer informasjon på:

48 Visste du at.. Ungdom trenger mer søvn enn voksne og store barn - men sover mindre Som ungdom forandrer du søvnmønsteret Man kan ikke ”ta igjen” tapt søvn i løpet av helga Ungdom trenger mer søvn enn voksne og store barn - men sover mindre Ungdommer blir slitne på grunn av alle de hormonelle endringene som skjer i kroppen. Det fører til at de trenger i gjennomsnitt ni timer søvn i døgnet noe som er mer enn det de voksne trenger. Til tross for det sover mange ungdommer ikke mer enn 4-6 timer per natt. Som ungdom får du et annet søvnmønster En eller annen gang i puberteten begynner kroppen å skille ut søvnhormonet melatonin mye senere. Dette fører til at søvnrytmen forskyves og at man kanskje ikke er skikkelig trøtt før i ett - to tiden på natta. Dette er et problem for mange ungdommer som må tidlig opp på morgenen. Man kan ikke ”ta igjen” tapt søvn i løpet av helga ved å sove mye. Sov gjerne litt lenger i helga, men ikke overdriv for da blir det bare mye verre å komme seg opp på mandagen. Det beste er faktisk å stå opp og legge seg til omtrent samme tidspunkt hver dag. Men dette er ikke alltid like lett å få til – spesielt ikke for ungdommer.

49 Visste du at.. Mennesker vokser når de sover
Når man sover for lite legger man lettere på seg – du blir tjukk av å sove for lite! Overvektige sover ofte dårligere enn normalvektige Mennesker vokser når de sover Nesten all vekst foregår mens man sover fordi da skiller hjernen ut veksthormoner. Når man sover for lite legger man lettere på seg For det første så er overtrøtte ungdommer mindre aktive og legger lettere på seg av den grunn. For det andre så påvirkes hormonene på en slik måte at man får et sterkere sug etter mat med mye kalorier Er du overvektig kan det hende at du sover dårligere Søvnmangel kan føre til overvekt, og overvektige sover dårligere, fordi det blir tyngre å puste.

50 Regneoppgaver Hvis du står opp klokka 6 og trenger 9 timers søvn – når bør du legge deg da? Hvis du står opp klokka 7 og trenger 8 timers søvn – når bør du legge deg da? Når legger du deg? Regneoppgaver Hvis du står opp klokken 6 og trenger 9 timers søvn – når bør du legge deg da? Egentlig bør du helst legge deg kl 9 – hvor mange ungdommer gjør det? Hvis du står opp klokka 7 og trenger 8 timers søvn – når bør du legge deg da? Kl 11 Når legger du deg? Hvor mye sover du hver natt i ukedagene? Hvor mye sover du i helgene? Hvor mye søvn tror du at du trenger? Trøtt i skoletiden? Hvorfor klarer du ikke å legge deg når du bør? Hva er det som holder deg oppe på kveldene? Når må du stå opp for å rekke skolen? Spør elevene hvor mange timers søvn de synes de trenger for å føle seg friske og opplagte?

51 Konsentrasjon Mange skoleelever synes det er vanskelig å konsentrere seg – hva kan være årsaken? For lite søvn? For lite aktiv? Spise dårlig og usunn mat? Andre årsaker? Diskuter gjerne dette i klassen. Funn i prosjektet Helsefremmende skoler viser at om lag 40 % av elevene på videregående skole sier at de har vansker med å konsentrere seg i timene. Det er flere jenter enn gutter som sier dette og det er flere på studiespesialiserende enn på yrkesfag. Hva kan dette skyldes ?

52 Konsentrasjonstyver Stjeler PC, TV og mobil konsentrasjonen i skoletiden og på fritiden? Er det viktig å være tilgjengelig for venner «online» nesten hele døgnet? For noen vil TV, PC og mobil ta så mye tid at det kan gå utover skolen, konsentrasjonen og nattesøvnen. For mange er det viktig å være tilgjengelig for venner hele døgnet – det tar mye tid. Å ta ansvar for egen helse er også å ha et bevisst forhold til hvordan man bruker tida si. Diskuter med elevene strategier for å håndtere konsentrasjonstyvene. Multitasking er også et verdifullt fenomen (gjøre flere ting samtidig), ungdom er flinkere til å håndtere flere ting samtidig enn voksne. Men går det ut over konsentrasjonen og evnen til å fokusere på det som er viktig ?

53 Tips  Det er viktig å roe ned på kvelden og ikke sitte foran PCen helt til du skal legge deg Skru av lyden på mobilen når du legger deg eller legg mobilen i et annet rom – du kan snakke med vennene i morgen Tips  Det er viktig å roe ned på kvelden og ikke sitte foran PC’en helt til du skal legge deg. Hjernen trenger å gire ned og interaktive medier som PC, dataspill og mobil krever mer oppmerksomhet fra hjernen i forhold til TV og radio. I tillegg så vil lyset fra dataskjermen føre til at kroppen produserer mindre søvnhormoner. Skru av lyden på mobilen når du legger deg eller legg mobilen i et annet rom – du kan snakke med vennene i morgen. Forskning viser at så mange som en av ti ungdommer blir forstyrret på natten av tekstmeldinger, telefoner eller . Venner forventer at man skal være tilgjengelig hele tiden og man blir derfor ofte vekket midt på natten. Vær litt mer passiv når du legger deg så rekker hodet og kroppen å roe seg ned

54 Dette er et såkalt tankekart som illustrerer hvor vanskelig det kan være å konsentrere seg på grunn av alle distraksjoner man er omgitt av. At man er avhengig av moderne teknologi At man ikke tar seg tid til å reflektere og oppsummere At man har behov for gode arbeidsrutiner og gode vaner Det er ikke alle områdene på tankekartet som elevene vil kjenne seg igjen i nå, men som mest sannsynlig er noen de må forholde seg til i fremtiden som student og/eller arbeidstaker. Gjerne kopiere opp dette tankekartet til elevene og gjennomgå og diskuter hele eller deler av det.

55 Nett-/spilleavhengig?
Når er man spilleavhengig? Treffer bare folk online? Dropper ut av skolen? Mister tidsbegrepet? Spiser og drikker foran PC’en? Flere studier viser at spilleavhengighet er et ganske utbredt problem som kan minne om andre former for avhengighet som for eksempel stoff, alkohol og gambling. Spilleavhengighet kan føre til at man dropper kontakten med andre mennesker, kutter ut skolen eller faller ut av arbeidslivet. Det er lett å miste oppfatningen om tid og man får en døgnrytme som er vanskelig å kombinere med en skole- eller jobbhverdag.

56 Nett-/spilleavhengig?
Gir abstinenssymptomer Får en tomhetsfølelse hvis man ikke spiller Søvnforstyrrelser, depresjoner og andre psykologiske problemer er ikke uvanlig En som er spilleavhengig kan få abstinenssymptomer og blir deprimert, sint og anspent når vedkommende forsøker å slutte eller blir tvunget til det. Får lett en tomhetsfølelse og sliter med å finne ut hva dette tomrommet skal fylles med.

57 Visste du at.. Det skal ikke så store endringer til før man merker en bedring i helsa Det er de små endringene som varer lengst Det skal ikke så store endringer til før man merker en bedring i helsa Kan man bedre matvanene sine litt? Kan man forsøke å være litt mer aktiv? Kanskje sove litt mer for å unngå å være så trøtt bestandig? Det er de små endringene som varer lengst Det er viktigere å gjøre små endringer, som er lettere å gjennomføre, enn store endringer man ikke klarer. Ellers mister man lett motivasjonen.

58 Quiz: Elevene får repetert mye av de har hørt ved å svare på spørsmålene. Mange av svarene finner de ved å lete på nettet. Som lærer kan du selvfølgelig endre spørsmålene, ta bort noen eller erstatte det med dine egne.

59 Helsequiz (1) Søk opp begrepet ”Helse” på Wikipedia og finn ut hva som må til for at man kan få en god fysisk helse Søk på nettet og finn årsakene til at det ikke vil bli så stort behov for ufaglært arbeidskraft i fremtiden Gå inn på nav.no og søk opp ”Framtidens arbeidsmarked”. Nevn noen av de yrkene det vil bli behov for i fremtiden Svar: Fysisk helse kan oppnås gjennom en god balanse mellom regelmessig mosjon, sunn diett og hvile. Utsnitt fra Kunnskapsdepartementet: ”…et økende antall jobber som skapes i samfunnet krever fagbrev eller høyere utdanning. Samtidig blir mange av jobbene for ufaglærte borte, både i industrien, i tjenesteytende næringer og i offentlig sektor. Innenfor helse- og omsorg er det eksempelvis stadig vanskeligere å få fast jobb uten fagbrev”. Eksempler på noen av de yrkene det vil bli stort behov for i fremtiden: helse- og omsorgspersonell, lærere, ingeniører, IKT og faglærte

60 Helsequiz (2) Finn minst tre grunner til at det er sunt å spise frukt, bær og grønnsaker. Forklar deretter hvorfor disse grunnene er viktige. Foreslå hvordan du kan klare å spise ”fem om dagen”. Finn minst tre grunner til hvorfor fisk er sunt. Finn minst tre grunner til at det er sunnere å spise grovbrød enn å spise fint brød. Svar: Minst tre grunner til at det er sunt å spise frukt, bær og grønnsaker: Fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Fiber er bra for fordøyelsen, vitaminer og mineraler er viktig for mye av det som skjer i kroppen. Antioksidanter er stoffer som beskytter cellene i kroppen mot å brytes ned altfor raskt. For eksempel: 1 glass juice til frokost, en banan og en gulrot som mellommåltid, salat til middag. Minst tre grunner til hvorfor fisk er sunt: Betennelsesdempende på grunn av omega 3 (hjerte- og karsykdommer, revmatisme, kreft) Blir sjeldnere syk fordi immunforsvaret blir styrket Inneholder vitamin D Minst tre grunner til at grovbrød er sunnere enn fint brød: grovt brød inneholder mer fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter enn hvitt brød

61 Helsequiz (3) Hva kjennetegner junkfood?
Hvorfor er det lurt å ikke spise så mye junkfood? Hvorfor har man noen ganger veldig lyst på junkfood? Hvilke stoffer er det mye av i junkfood, hvilke stoffer er det lite av? Svar: Junkfood er mat som inneholder mye mettet fett, salt og sukker og lite næringsstoffer (”tomme kalorier”). Elevene må gjerne komme med eksempler. Fordi junkfood inneholder mye kalorier og veldig lite næringsstoffer. På samme måte som man kan bli avhengig av dop, røyk og alkohol kan man også bli avhengig av junkfood og godteier. Spiser man den type mat med mye kalorier jevnlig påvirkes hjernen av det og man vil hele tiden ha mer. Mye sukker og mettet fett – lite vitaminer, mineraler og antioksidanter

62 Helsequiz (4) Hva sier anbefalingene om hvor mye man bør være fysisk aktiv? Hvordan kan du klare å være så aktiv? Hvilke forandringer kan skje i kroppen og i hodet når man begynner å trene? Svar: Det anbefales at ungdommer bør være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. Det kan godt deles opp i flere økter og man bør helst bli litt svett og varm. (forslag fra elevene) Man får mer overskudd, sover bedre, blir fastere i fisken og kroppen produserer hormoner som gjør deg mer glad og fornøyd. Man får mindre behov for usunn mat, hjernen fungerer bedre, får større arbeidskapasitet og man blir også flinkere til å mestre stress osv…

63 Helsequiz (5) Hvor mye søvn mener du at du trenger?
Hvordan kan du klare å få nok søvn på natta? Hva kan skje hvis man sover for lite? (elevene kommer med forslag) Søvnmangel kan føre til at hjernen ikke får ”ladet opp”, man blir sliten i hodet og får dårligere hukommelse, lettere irritert, humørsyk og kan bli ”dum” mot andre. I verste tilfelle kan man utvikle psykiske problemer og blir deprimert. For lite søvn kan også gå utover immunsystemet og man kan derfor bli lettere syk.