Innføring i Pensjonsreformen og endringer i offentlig pensjon

Presentasjon om: "Innføring i Pensjonsreformen og endringer i offentlig pensjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innføring i Pensjonsreformen og endringer i offentlig pensjon
Pensjonsprogrammet Innføring i Pensjonsreformen og endringer i offentlig pensjon

2 Stadig færre å fordele økte kostnader på
Hvorfor gjennomfører vi pensjonsreformen? Vi får langt flere pensjonister i fremtiden 1 Kostnadene til pensjon øker ettersom vi får langt flere pensjonister å forsørge i tiden fremover 2 3 4 5 1967 2003 2050 3,9 2,6 1,6 Antall yrkesaktive pr pensjonist Den arbeidende delen av befolkningen blir mindre 18 år 44 år 26 år 35 år Gjennomsnittlig levealder øker Gjennomsnittlig avgangssalder fra arbeidslivet har gått ned På grunn av lengre utdanning kommer vi senere inn i yrkeslivet 2 Gjennomsnittlig avgangsalder Sidens hovedpoeng: Forklare bakgrunnen for pensjonsreformen. DEN ARBEIDENDE DELEN AV BEFOLKNINGEN BLIR MINDRE Tips til innhold: Forventet levealder for menn i Norge er 78 år, og forventet levealder for kvinner er 83 år. Tilsvarende tall fra 1967 da folketrygden ble innført var 71 år for menn og 76 år for kvinner. De fødselskullene som gikk av med pensjon i 1967 var i gjennomsnitt pensjonister i så lite som syv år, dels fordi en stor andel døde før de rakk å bli pensjonister, dels fordi den reelle pensjonsalderen var høy. Økningen i antall år man er pensjonist, forklarer i all hovedsak den tre-fire dobling som trolig vil finne sted i antall pensjonister fra folketrygden ble opprettet i 1967 og frem til 2040. Gjennomsnittlig pensjonsalder i Norge er 64,4 år (Kilde: Eurostat. Tall fra 2008). Dersom man inkluderer uførepensjonister er gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet betydelig lavere, sjekk evt med SSB. Forventet avgangsalder fra arbeidslivet har steget noe de siste årene og beregnes nå til 60,8 år mot 58,8 år for 4 år siden. DE STORE ETTERKRIGSKULLENE NÆRMER SEG PENSJONSALDER Tips til gjennomføring: Foreslår enkel gjennomgang av tallene kombinert med bakgrunnsopplysninger. Nedenfor noen slike bakgrunnsopplysninger. De viktigste er streket under. Med dagens pensjonssystem vil de gjennomsnittlige alderspensjonene ha økt med ca 30 prosent mer enn lønnsnivået i samfunnet frem til Flere ville altså ha tjent opp høyere pensjoner. Ikke minst gjelder dette kvinner som har økt yrkesdeltakelsen. Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittspensjoner ville ført til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene dersom dagens folketrygd hadde blitt videreført. Beregninger fra regjeringen viser at utgiftene til alderspensjon ville økt fra om lag 6 prosent til om lag 15 prosent av BNP. Pensjonsforpliktelsene er nesten fire ganger større enn Petroleumsfondet. Pensjonsforpliktelsene øker mer enn Petroleumsfondet. Tallene som er presentert er framskrivninger, og er derfor usikre. På tross av denne usikkerheten illustrerer de hvilke utfordringer vi står overfor. Regjeringen angir skjematisk følgende alternativer til pensjonsreform: - Kutte i andre offentlige utgifter. Nødvendig kutt tilsvarer all offentlig støtte til barnehager, barnetrygd og kontantstøtte - Øke skattene. En person med i inntekt må i så fall betale kroner mer i skatt hvert år i hele sitt yrkesaktive liv 2

3 Skape et mer økonomisk bærekraftig og rettferdig system
Hvorfor gjennomfører vi pensjonsreformen? 3 Det fødes for få barn Skatteyterne sørger i praksis for inntekter til pensjonsutbetalinger Lav fødselsrate (1,8 barn pr kvinne) fører til en redusert arbeidsstyrke på sikt 4 Rette opp skjevheter i dagens system Skape klarere sammenheng mellom livsinntekt og pensjon Fjerne ”minstepensjonsfella” Hindre at personer med pensjonsopptjening ender opp som minstepensjonister Sidens hovedpoeng: Forklare bakgrunnen for pensjonsreformen. DET FØDES FOR FÅ BARN Tips til gjennomføring Kursholderen kan for eksempel spørre om deltakerne vet hvordan utviklingen i fødselsraten har vært etter krigen, hvordan situasjonen er i andre land, og hvor mange fødsler som skal til for å opprettholde folketallet. Under ”tips til innhold” gir vi en del demografiske faktaopplysninger. Disse er ment som lett tilgjengelig bakgrunnsstoff, og kan brukes etter behov. Tips til innhold I de første årene etter krigen var fødselstallene svært høye. De holdt seg på et relativt høyt nivå fram til begynnelsen av 1970-tallet. Fra var de på et historisk lavt nivå. Etter 1985 har de stabilisert seg på et noe høyere nivå (i overkant av 1,8 barn per kvinne), men er fortsatt for lave til å opprettholde den aldersmessige balansen i befolkningen. (”Kravet” der er minimum 2,1 barn per kvinne). Norge har blant de høyeste fødselsratene i Europa. Land som Italia og Spania, sliter i dag med svært lave fødselstall, noe som gir en rask aldring av befolkningen. (I Nord-Italia, som er den rikeste regionen i hele EU, er tallet nå nede i under 1 barn per kvinne). RETTE OPP SKJEVHETER I DAGENS SYSTEM Dårlig sammenheng mellom livsinntekt og pensjon er særlig knyttet til at dagens besteårsregel kan gi svært tilfeldige utslag. Generelt vil personer med ujevn opptjening over livsløpet komme ut pensjonsmessig bedre (i forhold til livsinntekten) enn personer med jevn opptjening. Besteårsregelen har derfor bl.a. vært fordelaktig for personer som har kommet sent inn i arbeidslivet med lang utdanning og høy inntekt, i forhold til personer med kortere utdanning som begynner tidligere i yrkeslivet (”sliterne”). ”Minstepensjonsfella” er egentlig en variant av foregående punkt. I dagens system er det slik at personer som har opptjent en liten tilleggspensjon ikke får noen glede av den, fordi særtillegget avkortes mot opptjent tilleggspensjon krone for krone. Effekten er at personer med noe egen tilleggspensjon blir minstepensjonister, på linje med personer som aldri har hatt inntekt. 3,9 2,6 1,6 3

4 Vi har sendt ut informasjonsbrev og brosjyrer
Sidens hovedpoeng: Vise frem brev og brosjyre. Tips til innhold: Fortell at dette brevet og brosjyren i løpet av noen uker våren 2010 ble sendt til over personer født i perioden Dette er informasjonsmateriell om det nye regelverket for alderspensjon som vil berøre de fleste. 4

5 Når iverksettes de nye reglene for alderspensjon?
2011 2010 Ny opptjenings- modell Levealders- justering Regulerings- bestemmelser Fleksibelt uttak 5

6 Det nye regelverket for alderspensjon
Ny opptjeningsmodell 1 2 Fleksibelt uttak Levealdersjustering 3 Nye reguleringsbestemmelser 4

7 Hvordan tjener du opp alderspensjon?
Ny opptjenings- modell Pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdning Hvert år settes 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G inn i en pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdningen danner grunnlaget for beregning av inntektspensjon Inntektspensjon Inntektspensjon Tjenes opp på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt. I tillegg gis det opptjening for: Avtjent verneplikt Dagpenger ved arbeidsledighet Omsorgsarbeid Enkelte andre ytelser fra folketrygden Alle år teller i opptjening av inntektspensjon (fom 13 tom 75 år) Garantipensjon En minstesikring som skal sikre et akseptabelt pensjonsnivå for personer med liten eller ingen inntektspensjon Tilsvarer minstepensjon Uavhengig av inntekt Avkortes med 80% av inntektspensjonen Basispensjon Med det nye regelverket innføres en ny modell for pensjonsopptjening. Et sentralt punkt er overgangen til opptjening av individuelle pensjonsbeholdninger. Mens vi i dagens regelverk har ’besteårsregelen’ vil alle år med inntekt telle i den nye modellen. Derfor blir år med f.eks omsorgsarbeid viktigere nå. Aktiviteter som studier og reiser gir ikke opptjening av inntektspensjon.

8 Når og hvordan kan man ta ut pensjon?
Fleksibelt uttak Når? Hvordan? Mulighet til å ta ut pensjon fra 62 år dersom opptjeningen er høy nok Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Mulig å ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent pensjon Sidens hovedpoeng: Forklare når og hvordan man kan ta ut pensjon. Tips til innhold: Fra 2011 vil mange kunne ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Forutsetningen er at pensjonen din minst vil tilsvare full garantipensjon for enslig pensjonist fra fylte 67 år. Fleksibelt uttak omfatter alle personer født etter 1943, uansett om de har fått pensjonen sin beregnet ut fra gamle eller nye opptjeningsregler. Fra 2011 kan du tjene så mye du vil som pensjonist. Pensjonsbeholdningen vil ikke reduseres på grunn av arbeidsinntekt, men tvert i mot øke fordi du sparer opp mer. Den månedlige pensjonsutbetalingen vil avhenge av hva du har tjent opp når du velger å ta ut pensjonen, og hvilken uttaksgrad du velger. Uttaksgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra første uttakstidspunkt. Ved eventuelle senere endringer må det også ha gått minimum ett år siden forrige endring. Endring til 0 prosent eller 100 prosent kan likevel gjøres når som helst. Ubetinget rett til pensjon fra 67 år 8

9 Uttak i 2011 eller senere Kan velge mellom ulike pensjonsgrader på 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent Pensjonen levealdersjusteres og ved høy nok opptjening kan den tas ut fra fylte 62 år Kan kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen reduseres

10 Pensjonen justeres etter forventet levealder
Levealders-justering Pensjonen justeres etter forventet levealder i befolkningen når du tar den ut Du kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å arbeide lenger Sidens hovedpoeng: Forklare hva levealdersjustering er og hvordan den enkelte kan motvirke effekten av dette. Tips til innhold: Levealdersjustering er en mekanisme som tar høyde for økt levealder i befolkningen og er innført for å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Levealdersjustering er det elementet som alene bidrar mest til å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig. Pensjonen blir beregnet slik at det skal lønne seg å vente med å ta ut pensjon og fortsette å jobbe. Tar du ut pensjonen din tidlig, må pensjonsopptjeningen fordeles over flere gjenstående leveår. Den årlige pensjonsutbetaling blir dermed lavere enn om du tar ut pensjon senere. 10

11 Levealdersjustering av alderspensjon - delingstall og forholdstall
Alle årskull får et sett delings-/forholdstall for pensjoneringsaldre fra 62 til 75 år -Avspeiler forventet levealder ved pensjonering Delingstall og forholdstall fastsettes for hvert årskull i året hvor kullet fyller 61 år -Fastsettes i forhold til levealdersstatistikk over en 10 års observasjonsperiode Sidens hovedpoeng: Forklare hva levealdersjustering er og hvordan den enkelte kan motvirke effekten av dette. Tips til innhold: Levealdersjustering er en mekanisme som tar høyde for økt levealder i befolkningen og er innført for å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Levealdersjustering er det elementet som alene bidrar mest til å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig. Pensjonen blir beregnet slik at det skal lønne seg å vente med å ta ut pensjon og fortsette å jobbe. Tar du ut pensjonen din tidlig, må pensjonsopptjeningen fordeles over flere gjenstående leveår. Den årlige pensjonsutbetaling blir dermed lavere enn om du tar ut pensjon senere. Eksemplet ovenfor viser prognose for foreløpige delingstall før de ble endelig vedtatt. Foreløpige delingstall og forholdstall for alle alderskull ble vedtatt i juli 2010, og dere finner tabellene på nav.no under “Pensjon” under tittelen “Levealderjustering av alderspensjon”. Endelige delingstall og forholdstall blir fastsatt det året det enkelte årskull fyller 61 år. Delingstall ved levealdersjustering av pensjon opptjent etter nytt regelverk Delingstall utrykker forventet antall leveår som pensjonist Forholdstall ved levealdersjustering av pensjon opptjent etter dagens regelverk 11

12 Eksempel født 1949 – sluttpoeng = 5,00 og tt/poengår = 40
Årlig pensjon ved ulike uttaksaldre kroner. 62 år 65år 67 år 70 år I henhold til Stortingets vedtak av 23. april 2007 skal det åpnes for uttak av alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Pensjonen justeres etter uttakstidspunkt slik at årlig pensjon reflekterer antall år som pensjonist. Dette innebærer at senere uttak gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak. Eksemplet illustrerer dette. For å beregne årlig utbetalt pensjon, deles opptjent pensjon på forholdstallet ved uttakstidspunktet. De anslåtte forholdstallene for Arilds årskull er oppgitt i boks 10.2 ovenfor. Figur 10.1 illustrerer årlig pensjon ved start av uttak av pensjon ved 62 år, 67 år og 70 år. (Obs også her er det brukt prognose for forholdstall, de som ble vedtatt avviker litt. I pensjonskalkulatoren på nav.no ligger de foreløpige forholdstall som er vedtatt.) Sen pensjonering gir høyere årlig pensjon enn tidlig pensjonering. Dette skyldes at forholdstallet reduseres når pensjoneringen utsettes. Dersom Arild ikke hadde hatt full opptjening ved 62 år og hadde fortsatt å jobbe etter 62 år, ville årlig pensjon også økt som følge av økt opptjening. Opptjeningen ville imidlertid vært mindre enn i ny alderspensjon. Dersom Arild tar ut pensjonen ved 62 år, blir den årlige pensjonen nær 136 000 kroner. Ved uttak ved 67 år blir den årlige pensjonen i overkant av 174 000 kroner, Arild må arbeide til han nesten er 68 år for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Dersom han venter med å ta ut pensjon til han er 70 år, blir årlig pensjon 209 000 kroner. Arilds årlige pensjon blir 54 prosent høyere dersom han tar ut pensjon ved 70 år i stedet for ved 62 år. Arild fortsetter ikke å jobbe etter fylte 62 år. Dette har imidlertid ingen betydning for pensjonsopptjeningen her siden Arild allerede har 40 års opptjening ved 62 år. Opptjeningsreglene i dagens folketrygd ble endret i 1992 ved at opptjening før 1992 gir en pensjonsprosent på 45, mens opptjening fra og med 1992 gir en pensjonsprosent på 42. Siden Arild starter å jobbe fra han er 22 år, har han 22 opptjeningsår før 1992 og 18 opptjeningsår etter Ved 62 år har Arild derfor tjent opp en pensjon på kroner (2,75 G). 1,350 1,145 1,030 0,861 Anslåtte forholdstall for kullet: Alder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år 70 år Forholdstall 1,350 1,262 1,200 1,145 1,088 1,030 0,973 0,917 0,861 12

13 Yngre årskull må jobbe lenger for samme pensjon
Levealders-justering Årskull Pensjon ved 67 år Anslag på antall måneder senere årskull må arbeide utover 67 år for å få samme pensjonsnivå som 1943-årskullet 1943 1944 1 ½ måned 1945 3 måneder 1946 4 ½ måneder 1947 6 ½ måneder 1948 8 måneder 1949 9 ½ måneder 1950 11 måneder 1951 13 måneder 1952 14 ½ måneder 1953 16 måneder Sidens hovedpoeng: Forklare hva levealdersjustering er og hvordan den enkelte kan motvirke effekten av dette. Tips til innhold: Levealdersjustering er en mekanisme som tar høyde for økt levealder i befolkningen og er innført for å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Levealdersjustering er det elementet som alene bidrar mest til å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig. Pensjonen blir beregnet slik at det skal lønne seg å vente med å ta ut pensjon og fortsette å jobbe. Tar du ut pensjonen din tidlig, må pensjonsopptjeningen fordeles over flere gjenstående leveår. Den årlige pensjonsutbetaling blir dermed lavere enn om du tar ut pensjon senere. 13

14 Hvordan skal pensjonen reguleres?
Andre regulerings-bestemmelser Pensjonsbeholdningen vil reguleres i takt med lønnsveksten Pensjon under utbetaling vil reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent Satser for minste pensjonsnivå og basispensjon reguleres med lønnsvekst De nye reguleringsprinsippene vil gjelde for alle pensjonister, også de som har gått av med alderspensjon før 2011 Sidens hovedpoeng: Forklare hvordan pensjon under opptjening og pensjon under utbetaling reguleres. Tips til innhold: Pensjon under opptjening, det vil si pensjonsbeholdningen, skal reguleres i takt med lønnsveksten. Inntektspensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en faktor på 0,75 prosent. Garantipensjon under utbetaling skal kun reguleres med lønnsveksten. 14

15 Virkningen av nye opptjeningsregler avhenger av når du er født
Født mellom Beholder opptjening etter gammelt regelverk - 20 beste år med inntekt avgjør størrelsen på pensjonen Kombinasjon av gammelt og nytt regelverk - Født 1954: 9/10 etter gamle regler og 1/10 etter nye - Født 1962: 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye Født mellom Sidens hovedpoeng Forklare hvordan ulike grupper av befolkningen berøres av nytt regelverk. Født i 1963 eller senere Kun nye opptjeningsregler - Opptjening for alle år i arbeid fra 13 til 75 år - Opparbeider pensjonsbeholdning for alle år med pensjonsgivende inntekt

16 Avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon i privat sektor
AFP-ordningene for ansatte i privat virksomhet er endret fra 2011: AFP blir et livsvarig tillegg til alderspensjonen. Kan tas ut fra 62 år Du må ta ut eller ha tatt ut fleksibel alderspensjon for å kunne søke om AFP Du kan arbeide så mye du vil uten at din AFP blir redusert Sidens hovedpoeng: Forklare endringene for AFP-ordningene i private virksomheter fra 1. januar 2011 AFP i privat sektor går fra å være en tidligpensjon til å bli et tillegg til alderspensjonen i folketrygden. Før du fyller 70 år er det et vilkår at ny AFP må tas ut samtidig med alderspensjon i folketrygden. Dette er en endring fra den gamle ordningen, der AFP ikke kunne tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. Du MÅ søke om alderspensjon i folketrygden samtidig som du søker ny AFP. Ny AFP gjelder fra 1. januar Søknadsskjema for AFP finnes på nettsidene til Felleskontoret. Ny AFP vil ytes uten prøving av arbeidsinntekt, dvs. at du kan tjene ubegrenset samtidig som du mottar ny AFP og alderspensjon i folketrygden. Dersom du venter med å gå av med ny AFP vil du få en høyere månedlig pensjonsutbetaling. Det er fordi pensjonen da vil utbetales over færre år. Når du fyller 70 år opphører denne effekten. Ny AFP er en ugradert ytelse, dvs. at den ikke kan tas ut delvis. Selv om en pensjonist benytter sin rett til å ta gradert alderspensjon i folketrygden, må ny AFP tas ut som full ytelse. Gammel AFP kan derimot tas ut gradert. Ny AFP vil kunne tas ut fra fylte 62 år og er en livsvarig ytelse. I gammel AFP opphører ytelsene ved fylte 67 år. 16

17 kompensasjonstillegg
AFP Privat sektor Ny AFP AFP kompensasjonstillegg Livsvarig tillegg til AFP livsvarig del for kullene Skattefritt, og betales av staten AFP Kronetillegg Fast beløp som ved uttak før fylte 67 år gis som et tillegg til AFP livsvarig del. Opphører ved fylte 67 år. AFP livsvarig del Livsvarig tillegg til alderspensjonen. Opptjening: 0,314% av lønn opp til 7,1 G MÅL MED DETTE LYSBILDET Begynn på ”bunnen”. Alderspensjonen ligger som grunnlag i bunnen av ny AFP i privat sektor. Dette lysbildet skal gi en oversiktlig illustrasjon av bestanddelene i ny AFP i privat sektor, samt skisserer en kort beskrivelser av hver bestanddel. Oppstillingen er ment å illustrere at alderspensjonen ligger i bunn. Deretter kommer AFP-en som et livsvarig påslag/bestanddel til alderspensjonen. Noen kull vil på toppen av dette få et såkalt kompensasjonstillegg. Ved uttak før fylte 67 år vil man også motta et kronetillegg. Alderspensjon Ny AFP i privat sektor må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Gradert alderspensjon etter uttaksalder Gradvis innfasing avlevealderjustering i folketrygden

18 For ansatte i offentlig eller statlig virksomhet videreføres dagens ordning for AFP
Offentlig ansatte kan: Motta AFP frem til 67 år Ikke jobbe ubegrenset ved siden av AFP (ved inntekt over kroner pr år reduseres AFP) Ta ut fleksibel alderspensjon før 67 år, men ikke samtidig ha AFP Sidens hovedpoeng: Forklare hvilke regler som gjelder for AFP og alderspensjon i offentlig sektor. Fleksibel alderspensjon blir høyere jo senere du starter å ta den ut, og du mister retten til AFP du ikke tar ut. Det vil derfor vanligvis lønne seg å ta ut AFP fremfor alderspensjon. 18

19 Oppsummering av ny fleksibel alderspensjon
Nye opptjeningsregler gjelder bare for personer født fom 1954 Offentlig AFP videreføres som i dag Pensjonen blir levealders-justert Sidens hovedpoeng: Oppsummere hovedinnholdet i presentasjonen. Tips til innhold: Felles for disse hovedtrekkene er at de skal stimulere til å jobbe lenger. Flere folk i arbeid øker verdiskapningen og gjør det mulig å opprettholde et velfungerende pensjonssystem. 19

20 Se nav.no for mer informasjon om pensjon
Sidens hovedpoeng Vise kursdeltakerne hvor de kan finne mer informasjon om alderspensjon. Tips til gjennomføring: Fint å oppfordre til å benytte nav.no som primærkilde for informasjon om pensjon, men fortelle at det som ikke har tilgang til internett eller ønsker å snakke med en veileder kan kontakte NAV på telefon eller henvende seg til et lokalkontor. Vis deltakerne aktuelle side på nav.no Generell info om pensjon Svar på ofte stilte spørsmål Linker til relatert informasjon Kontaktinformasjon til NAV: NAV Ny pensjon ( ) NAV servicetelefon ( ) NAV kontor 20 20

21 I nettjenesten Din pensjon kan alle få oversikt over egen pensjon og søke elektronisk
Beregne fremtidig alderspensjon inkludert AFP Søke om pensjon elektronisk Se egen pensjonsopptjening Få svar på spørsmål Sidens hovedpoeng: Presentere de viktigste funksjonene i Din pensjon, og få en innledning til demonstrasjonen Tips til innhold: Din pensjon er en selvbetjeningsløsning som inneholder informasjon som gjør det enklere å planlegge egen pensjonsøkonomi. I Din pensjon har du mange muligheter: Du kan benytte pensjonskalkulatoren og beregne din fremtidige pensjon Du kan søke om alderspensjon elektronisk – og få svar i løpet av noen minutter. Normal saksbehandlingstid er i dag 3 måneder dersom du søker på papirblankett, så her er det mye tid å spare. Du kan få oversikt over din pensjonsopptjening tilbake til 1967 Kontakte NAV med spørsmål om pensjon Din pensjon benytter reelle data fra NAV sine registre. OBS: De som har uførepensjon kan foreløpig ikke beregne i Din pensjon, men dette kommer i løpet av våren/sommeren 2011. Jeg skal nå gi dere en demonstrasjon av hvordan man bruker Din pensjon. Din pensjon benytter reelle tall fra NAV sine systemer 21

22 Nettsiden deterdinpensjon
Nettsiden deterdinpensjon.no samler all informasjon om ny alderspensjon på ett sted Gjøre deterdinpensjon.no kjent for deltakerne på informasjonsmøtet Vi ønsker at publikum lett skal finne informasjon om ny alderspensjon. Derfor har vi lansert en nettside som heter deterdinpensjon.no. Denne nettsiden samler all informasjon om ny alderspensjon på ett sted. Nettsiden inneholder blant annet informasjon om: hvordan ulike årskull berøres av det nye regelverket om nettjenesten Din pensjon søknadsinformasjon svar på ofte stilte spørsmål om ny alderspensjon. Også brosjyrer er tilgjengelig fra denne siden. 22

23 AFP i offentlig sektor MÅL MED LYSBILDET: Vise hvilke tilpasninger som er gjort. OBS: Bygger på lovforslag Prop. 107 L ( ). Trådte i kraft Levealderjustering, regulering og individuell garanti kommer grundigere tilbake senere i modulen i fht hhv AFP, tjenestepensjon og samordning.

24 Dagens regler tilpasses fleksibel alderspensjon fra folketrygden
Hva er de viktigste endringene? AFP i offentlig sektor Dagens regler tilpasses fleksibel alderspensjon fra folketrygden Bestemmelser om levealderjustering. Individuell garanti for alle født til og med 1958, der det sikres rett til 66 prosent av sluttlønn ved 67 år og full opptjening i ordningen. Regulering av pensjoner gjøres som for alderspensjoner etter folketrygdloven, og gjelder alle. MÅL MED LYSBILDET: Vise hvilke tilpasninger som er gjort. Trådte i kraft Levealderjustering, regulering og individuell garanti kommer grundigere tilbake senere i modulen i fht hhv AFP, tjenestepensjon og samordning. Kilde: Prop. 107 L ( )

25 Tjenestepensjonsordningene vurderer:
Vilkår for AFP – ingen endringer AFP i offentlig sektor Tjenestepensjonsordningene vurderer: Arbeidsgiver/arbeidstaker er omfattet av reglene/ tariffavtale om AFP. Må fratre hele eller deler av stillingen etter fylte 62 år. Må være arbeidstaker ved søknad om AFP. MÅL MED LYSBILDET: Hva som skal til for å vurderes som arbeidstaker, varierer fra ordning til ordning. Brukere må kontakte sin respektive ordning for informasjon om dette. Søknadsprosess: Bruker søker til sin ordning TP-ordningen vurderer kollektiv-/basisvilkår (begrepet som blir brukt i PESYS-rutinen om de vilkår som TP-ordningen vurderer) også omtalt som individuelle vilkår. TP-ordningene sender papirkravet til NAV som skanner, journalfører og oppretter kravoppgave. Vilkårene vil være like uansett om man søker om AFP mellom 62 og 64 år, eller mellom 65 og 66 år. Kilde: Prop. 107 L ( ) Vilkår kan være ulike hos forskjellige tjenestepensjonsordninger

26 Vilkår for AFP – ingen endringer, forts.
AFP i offentlig sektor NAV vurderer: Pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet og året før er minst 1G. Godskrevet pensjonspoeng i minst 10 år etter fylte 50 år, likestilt er 10 års medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK) eller annen likestilt tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år. Gjennomsnittlig inntekt på 2G, de 10 beste årene etter 1966. Mottak av folketrygdytelser som utelukker rett til AFP: arbeidsavklaringspenger uførepensjon pensjon til gjenlevende ektefelle alderspensjon. MÅL MED LYSBILDET: Vise hvilke vilkår NAV vurderer Informasjon om medlemskap vil fremgå av opplysningene NAV mottar fra TP-ordningen. Forholdet mellom fleksibel alderspensjon og AFP utdypes nærmere. Kilde: Prop. 107 L ( ) AFP kan i noen tilfeller kombineres med ytelser fra tjenestepensjonsordningene.

27 Beregning av AFP – ingen endring
AFP i offentlig sektor Hovedprinsipper AFP beregnes med grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det utbetales et skattepliktig AFP-tillegg på kr pr år. Pensjonen kan ikke overstige 70 prosent av tidligere inntekt. Det medregnes fremtidige pensjonspoeng tom og med det året bruker fyller 66. Blir ikke levealderjustert. MÅL MED LYSBILDET: Det forutsettes på dette tidspunktet i opplæringsløpet at deltakerne kjenner til hovedreglene for å beregne pensjon etter kapittel 19 i folketrygden. Merk: i alderspensjon etter 2011 finnes ikke særtillegg, men pensjonstillegg. I offentlig AFP vil begrepet særtillegg fremdeles benyttes. 70 prosent av tidligere inntekt inkluderer AFP-tillegget. Beregning av AFP tar ikke hensyn til eventuell avdøde ektefelles trygdetid eller poengår. Når alderspensjon fra folketrygden kap. 19 blir beregnet ved 67 år (eller senere), vil det medregnes pensjonspoeng til og med det 64. året. Dette betyr at alderspensjonen kan bli lavere enn folketrygdberegnet AFP. Detter kompenseres som regel ved økt tjenestepensjon. Kilde: Prop. 107 L ( ) Tips til instruktør: Kan spørre om noen av deltakerne kort kan repetere prinsippene for beregning av alderspensjon etter dagens regelverk.

28 AFP og inntekt – ingen endring
AFP i offentlig sektor Avkortes prosentvis mot arbeidsinntekt. Toleransebeløp på kr pr år. Etteroppgjør ved for mye/lite utbetalt AFP MÅL MED LYSBILDET: Bestemmelsene for AFP og inntekt videreføres som i dag. Toleransebeløpet er ikke et fribeløp. Det foretas ikke etteroppgjør dersom avviket mellom oppgitt forventet inntekt og faktisk inntekt er mindre enn kr. Er avviket større enn dette, foretas det etteroppgjør for hele beløpet bruker har tjent. Kilde: Prop. 107 L ( )

29 AFP og fleksibel alderspensjon fra folketrygden
AFP i offentlig sektor Nye bestemmelser AFP i offentlig sektor og fleksibel alderspensjon kan ikke ytes samtidig. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis AFP AP AFP + = NEI MÅL MED LYSBILDET: Hvordan man kan veksle mellom offentlig AFP og alderspensjon fra folketrygden Kilde: Hovednummer 62

30 Regulering av AFP Nye bestemmelser
AFP i offentlig sektor Nye bestemmelser Regulering av AFP vil gjøres som for alderspensjon fra folketrygden. AFP under utbetaling skal reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent. Reguleringen skjer årlig med virkning pr 1. mai. AFP-tillegget reguleres ikke. MÅL MED LYSBILDET: Det blir nye regler for regulering av AFP. Regulering av AFP skal gjøres som for alderspensjon fra folketrygden. Ved første regulering etter uttak tas det hensyn til gjennomsnittelig uttaksgrad i reguleringsåret. Det vil si at man tar hensyn til antall måneder med mottatt AFP. Kilde: Prop. 107 L ( )

31 AFP beregnet som en tjenestepensjon
AFP i offentlig sektor Tjenestepensjonsordningen sammenlikner AFP beregnet etter reglene i folketrygden og reglene for tjenestepensjon. Fra fylte 65 år utbetales AFP etter den mest gunstige beregningen. Man må ha minst 10 års medlemskap etter fylte 50 år, for å kunne få tjenestepensjonsberegnet AFP. Tjenestepensjonsberegnet AFP: levealderjusteres ikke. utbetales usamordnet. reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. MÅL MED LYSBILDET: Det er ikke endringer i hvordan tjenestepensjon blir beregnet. Ved 65 år foretas en sammenlikning av AFP som en folketrygd (gitt i perioden 62-64) og tjenestepensjon. I SPK avkortes AFP etter inntekt over kr i hele perioden. I kommunal sektor avkortes ikke tjenestepensjonsberegnet AFP ved arbeid som ikke gir rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Husk: det er TP-ordningene som må informere om inntektsgrensene. Bruker kan ha særaldersgrense eller særavtaler som NAV ikke kjenner til. Tips til instruktør: Spør deltakerne om de kan gjenta hovedtrekkene ved beregning av tjenestepensjon, samt NAVs oppgaver knyttet til dette. Kilde: Prop. 107 L ( )

32 Hovedprinsipper for beregning av tjenestepensjon – ingen endring
AFP i offentlig sektor Bruttoordning: garanterer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening. Dette kalles brutto tjenestepensjon. Full opptjening er mellom 30 og 40 år. Pensjon avkortes forholdsmessig ved færre års opptjening. Pensjonen avkortes også forholdsmessig ved gjennomsnittlig stillingsprosent under 100. MÅL MED LYSBILDET: Hvis man står i stillingen ved uttak av pensjon er maksimalt antall år for å nå full opptjening 30. Ved oppsatt rett er maksimalt antall år for å nå full opptjening 40. Pensjonsgrunnlaget er vanligvis lik sluttlønn, opp til inntekt på 12G. Dersom man har arbeidet hos offentlig arbeidsgiver i en periode og ikke lenger er medlem i TP-ordning, kan man ha opptjente rettigheter. Dette kalles oppsatt rett. Kilde: Prop. 107 L ( ) Oppsatt rett: tidligere opptjent pensjonsrett i tjenestepensjonsordning.

33 Mest berørt av endringene
Tjenestepensjon fra 67 år AFP i offentlig sektor Mest berørt av endringene Samordnes med alderspensjon fra folketrygden fra 67 år. Levealderjusteres fra 67 år med samme forholdstall som folketrygden. Individuell garanti som sikrer minimum 66 prosent av sluttlønn. Reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent. MÅL MED LYSBILDET: Samordning med alderspensjon fra folketrygden ved 67 år er ikke nytt, men samordningen i seg selv påvirkes av levealderjustering og regulering. Levealderjusteres med samme forholdstall som alderspensjon fra folketrygden. Kilde: Prop. 107 L ( )

34 Hvordan gjøres samordning?
Samordning av tjenestepensjon mot alderspensjon fra folketrygden AFP i offentlig sektor Hovedprinsipper Det beregnes et samordningsfradrag: 75 prosent av grunnbeløpet Hele tilleggspensjonen Beregnes ut fra basispensjon. Samordningsfradraget levealderjusteres tidligst fra 67 år. Ved uttak etter 67 år benyttes forholdstall på uttakstidspunktet. Hvordan gjøres samordning? Brutto tjenestepensjon - Samordningsfradrag = Netto tjenestepensjon Netto tjenestepensjon + Alderspensjon folketrygden = Samlet utbetalt pensjon MÅL MED LYSBILDET: Likestilt med tilleggspensjon er: særtillegg, pensjonstillegg og minstenivåtillegg individuelt. Som hovedregel gjøres det fult fradrag for tilleggspensjon. Den del av tilleggspensjon som skyldes avdødes opptjening inngår ikke i samordningsfradraget. TP-ordningen beregner et fiktivt sluttpoengtall ut fra sluttlønn i ordningen. Dersom sluttpoengtallet fra folketrygden overstiger det fiktive sluttpoengtallet fra TP-ordningen, benyttes det fiktive sluttpoengtallet fra TP-ordningen i beregningen av samordningsfradrag. Konsekvenser: De fleste får i dag mer enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjon, pga at samordningsfradraget har gunstige unntaksbestemmelser for fradrag av tilleggspensjon + at det trekkes 75 prosent av grunnbeløpet selv om man får utbetalt minimum 85 prosent (ektepar) fra folketrygden. Samordningsfradraget reguleres ved det beregnes samordningsfradrag ut fra til en hver tid utbetalt pensjon. Når pensjonen reguleres, beregnes nytt samordningsfradrag. Kilde: Prop. 107 L ( )

35 ”Solfrid Statsansatt” – SPK beregner samordnet tjenestepensjon med uttak ved 67 år – Eksempel (obs 2009 – beløp) AFP i offentlig sektor Solfrid søker om alderspensjon fra folketrygden med uttak på 67 år. Hun skal ha tjenestepensjon som er samordnet fra SPK. Grunnbeløp: (pr ) Tilleggspensjon: Hele tilleggspensjonen skal være med i samordningsfradraget. Forholdstall for 1949-kullet ved 67 år: 1,030 Beregning av samordningsfradraget: Tilleggspensjon: + 75% av grunnbeløpet: = Samordningsfradrag: MÅL MED LYSBILDET: Sluttpoengtall (folketrygden) = 3,99, det samme som det fiktive sluttpoengtall beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget hos SPK. Det regnes med samme antall poengår i folketrygden og TP-ordningen som i tidligere eksempler. Solfrid har ikke etterlattefordeler i sin tilleggspensjon. Kilde: Prop. 107 L ( )

36 ”Solfrid Statsansatt” – SPK beregner samordnet tjenestepensjon ved uttak ved 67 år – Eksempel, forts. AFP i offentlig sektor MÅL MED LYSBILDET: Man beregner alle bruttobeløp, levealderjusterer disse og legger sammen. Se lysbilde 40 for å forstå hvilke forholdstall som er brukt for levealderjustering. ”Tapet” for Solfrid pga innføringen av levealderjustering utgjør kr (dvs differansen mellom og ) Av dette beløpet er kr mindre tjenestepensjon og mindre folketrygd. Kilde: Prop. 107 L ( )

37 ”Solfrid Statsansatt” – alderspensjon blir tatt ut ved 63 år og tjenestepensjon ved 67 år – Eksempel, forts. AFP i offentlig sektor MÅL MED LYSBILDET: Vise hvordan beløpene endres ved uttak av alderspensjon ved 63 år og tjenestepensjon ved 67 år. Se lysbilde 40 for å forstå hvilke forholdstall som er brukt for levealderjustering. Tjenestepensjonen endres ikke. Alderspensjonen vil bli lavere pga tidligere uttak. (Det er ikke gjort kontroll på om retten til alderspensjon foreligger). Tjenestepensjonen vil slik sett ikke kompensere for tidliguttak (dvs vil ikke kompensere for differansen mellom uttaksbeløpet v/63 år for alderspensjon folketrygd (jf eksemplet) og uttaksbeløpet ved 67 år) Samlet utbetalt pensjon blir kr lavere pr år ved tidliguttak (her v/63 år) av alderspensjon (dvs differansen mellom = nederst til høyre på forrige lysbilde og ) Kilde: Prop. 107 L ( )

38 Grunnlovsvern av opptjente rettigheter pr 1.1.2011
Individuell garanti for årskull til og med 1958 AFP i offentlig sektor Grunnlovsvern av opptjente rettigheter pr Minste samlede pensjonsnivå ved 67 år skal være 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, forutsatt full opptjening i tjenestepensjonsordningen. Dersom utbetalt pensjon utgjør mindre enn 66 prosent, vil det utbetales et garantitillegg, slik at pensjonen kommer opp til garantert nivå. Garantiberegningen foretas som om både alderspensjon og tjenestepensjon er tatt ut ved 67 år, eller ved uttakstidspunktet for tjenestepensjonen dersom uttaket skjer senere enn 67 år. MÅL MED LYSBILDET: Samlede pensjonsnivå = alderspensjon fra folketrygden + alderspensjon fra TP-ordning. Dersom et medlem av en TP-ordning ikke har full opptjening, vil garantien gjelde forholdsmessig. Det er samlet pensjon etter levealderjustering som sammenliknes med 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved anvendelse av garantiregelen. Ved uttak av fleksibel alderspensjon før 67 år: Garantiberegningen foretas som om både alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen er tatt ut ved 67 år (forholdstall ved 67 år). Ved uttak av fleksibel alderspensjon etter 67 år: Garantiberegningen foretas som om både alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen var tatt ut på uttaksalder for tjenestepensjon (forholdstall ved uttaksalder). Garantitillegget vil ikke kompensere for tidliguttak. Dersom alderspensjon er tatt ut ved 67 år og tjenestepensjon ved 68 år, vil garantiberegningen foretas som om begge pensjonene ble tatt ut ved 68 år. Det kan derfor skje at man får mindre utbetalt alderspensjon enn det som legges til grunn i garantiberegningen. Tips til instruktør: Stille spørsmål til salen hva utgjør ”full opptjening”? Repetisjon fra tidligere side. Kilde: Prop. 107 L ( ) Husk: Det er tjenestepensjonsordningene som er ansvarlige for dette!

39 Beregning av pensjon – prøving av individuell garanti
Levealderjustering og bruk av forholdstall AFP i offentlig sektor Beregning av pensjon – prøving av individuell garanti Det brukes ulike forholdstall ved beregning av pensjon og ved prøving av den individuelle garantien. Det benyttes forholdstall på tidspunktet for uttak av alderspensjon fra folketrygden og uttak av tjenestepensjon. Forholdstallet for tjenestepensjon kan ikke bli lavere enn 1,000. Årsak: brutto tjenestepensjon skal ikke bli høyere enn 66 prosent av grunnlaget. MÅL MED DETTE LYSBILDET To formål med levealderjusteringen: beregning av pensjon (pensjon til utbetaling) og prøve den individuelle garantien (undersøke om samlet pensjon er større eller mindre enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget). Gjøres på ulike måter. Man kan kompensere for økt levealder ved å fortsatt stå i arbeid. Man kan imidlertid ikke fortsette å øke bruttopensjonen over 66 prosent. Forholdstallet for tjenestepensjon vil derfor ikke kunne bli lavere enn 1,000. Det er viktig å huske her at offentlig tjenestepensjon har som prinsipp at den skal dekke minimum 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Nøytralt uttak (årlig pensjon blir høyere ved utsatt uttak) er ikke et prinsipp for offentlig tjenestepensjon. Kilde: Prop. 107 L ( ) 39

40 Hvilke forholdstall brukes når?
AFP i offentlig sektor Uttaksalder Beregning av pensjon Prøving av individuell garanti Før 67 år Alders-pensjon Forholdstall ved uttaksalder for alderspensjon. Forholdstall ved 67 år. Tjeneste-pensjon Samordnings-fradrag Etter 67 år Forholdstall ved uttaksalder for tjenestepensjon. Forholdstall ved uttaksalder for tjenestepensjon, men ikke under 1,000. MÅL MED DETTE LYSBILDET Vise hvilke forholdstall som brukes på hvilken ytelse/fradrag, i ulike sammenhenger ved ulike uttaksaldre, sammenlign med forholdstallene som ble brukt i eksemplet ”Solfrid Statsansatt” . Ved uttak på 67 år, vil forholdstallet på 67 år benyttes i alle anledninger. Peke på konsekvenser ved bruken av forholdstallene: Ved uttak av alderspensjon før 67 år vil bruken av forholdstallene medføre at alderspensjon blir utbetalt lavere enn det beløpet som brukes til å prøve individuell garanti. TP-ordningen vil dermed ikke kompensere for tidliguttak av alderspensjon. Bruker kan få lavere utbetaling enn 66 prosent. Husk: Det er kun alderspensjon som kan tas ut før 67 år, samordnet tjenestepensjon i kombinasjon med alderspensjon kan ikke tas ut før tidligst 67. Ved uttak etter 67 år, er det uttakstidspunktet for tjenestepensjonen som legges til grunn ved prøving av individuell garanti. Dette medfører at alderspensjonen kan utbetales med lavere beløp enn det som legges til grunn i prøving av individuell garanti også ved uttak etter 67 år. Eksempel: alderspensjon er tatt ut ved 67 år og 6 måneder, tjenestepensjon tas ut ved 68 år. Da er det forholdstallet ved 68 år som legges til grunn ved individuell prøving. Levealderjustering av tjenestepensjon skal ikke skje med forholdstall under 1,000. Alderspensjon og samordningsfradrag vil levealderjusteres med forholdstall på uttakstidspunktet. Dette medfører at etter tidspunktet der forholdstallet er 1,000, vil tjenestepensjonen ikke bli større, mens samordningsfradraget vil bli høyere, dvs størrelsen på netto tjenestepensjon blir mindre ved utsatt uttak. Alderspensjon vil fortsatt øke ved utsatt uttak. Kilde: Prop. 107 L ( ) 40

41 ”Hvilke konsekvenser får bestemmelsene om levealderjustering og at forholdstallet for tjenestepensjon ikke kan være under 1,00?” AFP i offentlig sektor MÅL MED LYSBILDET: Gå sammen to og to og diskuter. Det er ønskelig at deltagerne i samarbeid klarer å peke på hvilke praktiske konsekvenser dette vil ha. Tallene under vannrett akse står for alder ved uttak av alderspensjon fra folketrygden og TP-ordningen. Ved uttak av alderspensjon ved 62 vil det ikke bli utbetalt tjenestepensjon før 67, da med samme beløp som ved 67 år. Beløpene bygger på tallene fra ”Solfrid Statsansatt”. Løsningsforslag kan være: Ved å benytte forholdstall ved 67 år for levealderjustering av tjenestepensjon og samordningsfradrag og ved uttaksalder for alderspensjon før 67, vil ikke tjenestepensjonen kompensere for effekten av tidliguttak (dvs i figuren ovenfor vil ikke tjenestepensjonen kompensere for differansen mellom kr v/67 år og kr v/62 år, dvs et beløp på kr pr år). Man kan motvirke effekten av levealderjusteringen av tjenestepensjonen ved å fortsatt stå i arbeid, men ikke få økt tjenestepensjon idet man ikke kan benytte forholdstall under 1,000. Alderspensjonen vil øke ved utsatt uttaksalder, mens tjenestepensjonen vil reduseres ved utsatt uttak, for aldre med forholdstall under 1,000. Samlet pensjon vil fortsatt øke ved utsatt uttak, fordi alderspensjonen øker mer enn tjenestepensjonen reduseres. 41

42 Oppsummering AFP 62 - 64 AFP 65 - 66 Samordnet tjenestepensjon fra 67
AFP i offentlig sektor AFP AFP Samordnet tjenestepensjon fra 67 Levealder-justering nei ja Individuell garanti Ny regulering MÅL MED LYSBILDET Tabell med oversikt over de viktigste endringene i forhold til de ulike aldre/ytelser 42

43 Oppsummering AFP får ny regulering, ellers ingen endringer.
AFP i offentlig sektor AFP får ny regulering, ellers ingen endringer. Tjenestepensjon og samordningsfradrag levealderjusteres tidligst fra 67 år. Det gis en individuell garanti. Samlet pensjon skal utgjøre minimum 66 prosent, ved full opptjening, ved 67 år. Tjenestepensjon skal reguleres som alderspensjon fra folketrygden under utbetaling. MÅL MED LYSBILDET Repetere hva vi har vært igjennom i modulen. 43

44 Kilder AFP i offentlig sektor MÅL MED LYSBILDET:
Vise hvor man kan finne ytterligere informasjon. Prop. 107 L ( ) omtaler endringer i følgende lover (ikke uttømmende): Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse Lov om Statens pensjonskasse Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser Rutinene i PESYS omtaler saksbehandlingsregler Til hjelp i veiledningssituasjoner finnes informasjon om ordningenes ansvarsområde på internettsider, f.eks spk.no og klp.no, eventuelt kan bruker kontakte ordningene.

45 Se nav.no for mer informasjon om pensjon
Sidens hovedpoeng Vise kursdeltakerne hvor de kan finne mer informasjon om alderspensjon. Tips til gjennomføring: Fint å oppfordre til å benytte nav.no som primærkilde for informasjon om pensjon, men fortelle at det som ikke har tilgang til internett eller ønsker å snakke med en veileder kan kontakte NAV på telefon eller henvende seg til et lokalkontor. Vis deltakerne siden på nav.no Generell info om pensjon Svar på ofte stilte spørsmål Linker til relatert informasjon Kontaktinformasjon til NAV: NAV Ny pensjon ( ) NAV servicetelefon ( ) NAV kontor 45 45