The candle problem Jeg vil at du skal feste stearinlyset til veggen slik at det ikke drypper på bordet. Carol Dunker 1945.

Presentasjon om: "The candle problem Jeg vil at du skal feste stearinlyset til veggen slik at det ikke drypper på bordet. Carol Dunker 1945."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Motivasjonens gåte” Forelesning av Cathrine Dahle Psykologspesialist i klinisk psykologi

2 The candle problem Jeg vil at du skal feste stearinlyset til veggen slik at det ikke drypper på bordet. Carol Dunker 1945

3

4 Belønning hemmer tenkning og blokkerer kreativitet
Belønning hemmer tenkning og blokkerer kreativitet. Når vi jobber mot en belønning jobber vi snevert og målrettet mot et enkelt mål – når vi jobber m kreative eller sammensatte oppgaver trenger vi å være åpne og se rundt oss Sam Gluksberg – power of insensities

5

6 Undermineringseffekten
Studier har vist at atferds baserte ytre belønninger faktisk kan underminere en persons indre motivasjon I forhold til å engasjere seg i en oppgave. Murayama, Kou et al (2010)”Neural basis of the undermining effekt of monetary reward on intrinsic motivation. Proceedings of the National Academy of Sciences Edited by Edward E. Smith, Columbia University, New York, NY, and approved October 20, 2010 (received for review September 8, 2010)

7 Forsøk der deltakere er delt opp I to grupper som begge skulle utføre same oppgave: En stoppeklokke ble satt i gang og deltakerne skulle stoppe klokken etter nøyaktig fem sekunder. Gruppe 1 fikk tolv kroner hver gang de klarte å stoppe klokken på det riktige tidspunktet, mens den andre gruppen fikk et engangsbeløp uten noen relasjon til oppgaven eller prestasjonen. Da forsøket var ferdig fikk alle deltakerne en pause på tre minutter hvor de fritt kunne velge om de ville bruke ventetiden på stoppeklokketesten eller ikke. Deltakerne som var blitt belønnet for prestasjonene sine i testen var langt mindre tilbøyelige til å leke videre med stoppeklokketesten senere. Murayama, Kou et al (2010)”

8 Japanske forskere har brukt hjerneskanning for å undersøke hvordan fenomenet ser ut i hjernen.
Hos de personene som først var blitt belønnet, var det markant mindre aktivitet i de hjernesystemene som er forbundet med den indre subjektive tilfredsstillelsen. Hjernens verdisetting av indre og ytre belønning er avhengig av hverandre. Når hjernen først har vurdert stoppeklokkeoppgaven ut fra en ytre, økonomisk belønning – så blir den indre verdien senere nedvurdert. Murayama, Kou et al (2010)”

9 Kan ligge fallgruver og begrensninger i å motivere folk ved hjelp av belønninger

10 Kari Rasmussens definisjon av motivasjon:
Det som fører til handling ut fra en årsak og et mål Det som forårsaker aktivitet hos individet, og holder aktiviteten ved like og som gir mål og mening. Wikipedia: Motivasjon er de psykologiske trekk/krefter som aktiverer en organisme til handling mot et ønsket mål og utløser, kontrollerer, og opprettholder målrettet og styrt atferd. Motivasjon kan ha utgangspunkt i det grunnleggende behovet for å miniere fysisk smerte og maksiere nytelse, eller det kan inkludere spesifikke behov som å spise, eller hvile, eller for et ønsket objekt.

11 Mot noe Fra noe Nysgjerrighet Indre motivasjon

12 Indre og ytre motivasjon:
Indre motivasjon: oppstår ut fra en indre interesse, nyte noe, mestre noe, gjøre noe ut ifra selve interessen for aktiviteten, for å være i en aktivitet uten å ha fokus på målet, ingen frykt, anger, eller dårlig selvfølelse. Ytre motivasjon: motivasjon for å klare noe, fremføre noe, gjennomføre noe for å nå et spesifikt resultat eller mål. Eller å unngå noe, bevege seg bort fra noe negativt, unngå straff.

13 For å kontrollere motivasjon er det viktig å vite hvorfor mange mangler motivasjon.
Ved ytre motivasjon: Innsats for stor i forhold til utsikten til belønning? Mister troen på at innsatsen fører til målet Mental tretthet – resultat av en negativ vurdering av kost/nytte ved å fortsette en aktivitet? Ved indre motivasjon: At oppmerksomheten trekkes mot ytre faktorer – at den indre motivasjon blir forstyrret. Kjedelig oppgave – eller at oppgaven oppleves som for vanskelig Hygienefaktorer (Frederik Herzberg): Status, jobb, sikkerhet, lønn, frynsegoder. Disse motiverer ikke når de er til stede, men virker demotiverende dersom de ikke er til stede.

14 Kognitiv vurdering: Utfordring: Mulighet for å mestre eller vinne, men risiko er involvert → spenning, ivrighet, noe nervøsitet. Stress At noe i omgivelsene overgår dine mestrings resurser og truer din følelse av velvære.  Betyr dette noe for meg?   Hva skjer? Går det bra med meg? Hva kan jeg gjøre?

15 Hvordan blir det så håndtert?

16 Vi mennesker er målrettede skapninger.
Miller (Nat.Rev. Neurosci, 2000) sier at for at noe skal utgjøre et mål, må det være forbundet med forventet høy belønningsverdi og lav risiko. Det er ikke noen objektiv sannhet om belønning og risiko som gjelder, men individets oppfatning.

17 Lært hjelpesløshet Tre grupper hunder, puttet inn i bur. I det ene buret skjedde ingenting. I det andre buret ble det gitt elektriske sjokk som hundene kunne stoppe ved å tråkke på en spak. Hundene i det tredje buret fikk samme sjokket som hundene i bur to, men kunne ikke stoppe det v å tråkke på spak. Hvor lenge hunder i bur tre opplevde ubehag var altså avhengig av hvor raskt hundene i bur to klarte å trykke på spak. Seligman, M. E. P. (1975). Helplessness: On Depression, Development, and Death. San Francisco: W.H. Freeman. ISBN x Seligman, M.E.P and Maier, S. F. (1967). Failure to escape traumatic Chock. Journal of Experimental Psychology, 74, 1-9.

18 Del to av eksperiment Hundene i gruppe en, to og tre ble puttet i bur der de lett kunne unnslippe elektriske sjokk ved å hoppe over et gjerde. Hundene i gruppe en og gruppe to fant raskt ut at de kunne hoppe over gjerde og unnslippe sjokket da det ble satt på. Hundene i gruppe tre forsøkte ikke unnslippe. De la seg bare passivt ned pipende og led seg gjennom det.

19 Hundene i gruppe tre hadde lært at uansett hva de gjorde så ville det ikke hjelpe dem å komme ut av det.

20 Kontroll Mangel på kontroll i situasjoner gjentatte ganger vil kunne lede til at vi gir opp, ikke orker eller tror det har noe for seg å prøve.

21 Unntak En tror at noen har opparbeidet, lært eller er født med en optimistisk og positiv grunn- innstilling. Disse reagerer ikke så ett med lært hjelpesløshet. Kanskje fordi de ikke tillegger det sin person, permanent, eller gjennomgående.

22 Attribusjonsstil Pessimistisk attribusjonsstil:
”Det vil aldri forandre seg” ”Det er min feil” ”Jeg kan ikke gjøre noen riktig” Ansvarsfraskrivende attribusjonsstil: ”Var en annen eller noe annet sin feil”

23 P.Brodal 2012 (forelesning)
Lært hjelpesløshet: -Endring av reseptorer og transmittere i flere deler av hjernen; blant annet slike som er viktige for plastisitet og læring (locus coeruleus, rafekjernene, hippocampus…) Konklusjon; Rent psykiske påkjenninger gir endring av hjernens struktur og biokjemi Hvor mange mennesker lærer hjelpesløshet gjennom møte med skolen og helsevesenet ? P.Brodal 2012 (forelesning)

24 Kamp mellom lysten til å lære og angsten for å mislykkes.
Læring er farlig . . . Kamp mellom lysten til å lære og angsten for å mislykkes.

25 Læring En innlæringssituasjon, hvor godt man enn har lagt den til rette, provoserer sider i oss som har med vårt selvbilde å gjøre

26 Alle kan lære det de vil… Men de må ville det…
Og andre må ha tro på dem… Arild Raaheim: Læring og undervisning (2011)

27 Du kan ikke motivere andre, bare hjelpe dem til å finne frem til sin egen motivasjon.

28 William G Brozo sier at når elever påstår at de ikke er interessert i noe, så må lærere hjelpe dem å oppdage hva som faktisk interesserer dem. En måte å hjelpe dem til dette kan være å arrangere systematiske muligheter for dem til å interagere med engasjerte mennesker fra ulike deler av samfunnet som har ett vidt spekter av erfaringer. William G Brozo Connecting with students who are disinterested and inexperienced

29 Forskning av Johnmarshall Reeve og Hyungshim Jang What Teachers Say and Do to Support Students ’ autonomy During a Learning Activity: Sammenlikner kontrollerende vs autonomi-støttende lærer atferd og fant at støttende stil resulterer i økt student interesse, begeistring, engasjement og utføring. Autonomi-støttende lærer atferd kan være effektivt i forhold til å få frem indre motivasjon hos studenter.

30 Studie vedr Arbeidsmotivasjon
800 ansatte I tre norske kommuner. Studien er gjort på tvers av ulike sektorer I kommunen – administrasjon, kultur, teknisk, helse og social, pleie og omsorg, barn og unge og undervisning. Medarbeidere som er indre motivert leverer bedre arbeidsprestasjoner enn de som er ytre motivert - lønn eller prestisje. Selvbestemmelse gir økt motivasjon også når oppgaver og stilling kanskje ikke er fullt så spennende i utgangspunktet. – Stor grad av frihet til å planlegge og utføre arbeidsoppgaven på sin egen måte. Høyt motiverte mennesker opplever at lederne deres styrker deres følelse av å være kompetent i jobben og oppfordrer til selvstendighet og utvikling. Utstrakt samhandling med kollegaer virker også positivt inn på ansattes indre motivasjon. Kuvaas , Bård (2009): A test of hypotheses derived from self-determination theory among public sector employees. Employee Relations. Volume: 31 Issue: 1.

31 Kuvaas advarer mot utstrakt bruk av målstyring og detaljerte kontroll og rapporteringsregimer !

32 Ta utgangspunkt i oss selv
Hvis man får dekket tre grunnleggende behov i løpet av en dag – opplevelsen av å være kompetent, bestemme over arbeidsoppgavene selv og å gjøre det sammen med andre, da sier de aller fleste at de har hatt en god dag.

33 Viktig for motivasjon TROEN PÅ AT VI SKAL LYKKES !!!!

34 Motivasjon “never, never, never, never give up”
Winston churchill Går det så går det, og går det ikke så går det nok allikevel. Klodhaus

35 Invitere til samarbeid Fokus på pasientens situasjon
Dr William Miller, ”Motivational Interviewing: Facilitating Change Across Boundaries – Forelesning på YouTube 6 mars Motiverende intervju (MI) Åpne spørsmål Oppmuntre pasienten til å snakke om grunner til endring, skape refleksjoner hos pasienten som kan gi endringer Invitere til samarbeid Fokus på pasientens situasjon

36 Prinsipper i MI Klienten fremfor terapeuten bør være den som argumenterer for endring En vil ha frem personens egen motivasjon og vurderinger Høre etter på en empatisk og reflekterende måte Minimere motstand, ikke gå imot og konfrontere fordi det øker motstand. Gi grobunn for håp og optimisme

37 Ambivalens MI forsøker å utløse folks egne grunner for å endre seg.
De fleste som søker hjelp er ambivalente i forhold til å endre livet sitt – og så kan det hende at de møter en fikser som er iverig etter å hjelpe dem å endre livet sitt. Da vil fikseren lage argumenter for endring. Dermed står klienten igjen med å finne argumenter imot. Når terapeuten tar ansvar for de gode argumentene så overlater de den andre siden til klientene.

38 Fasinerende dynamikk oppstår dersom en person argumenterer for at en annen person skal endre seg:
Vi tror oss selv. Så når jeg hører meg selv argumentere imot endring – så snakker jeg meg selv ut av endring, mens du forsøker å snakke meg inn i endring.

39 Miller mener at tilnærmingen er kompleks og bør læres under veiledning.
Den handler om å lære seg å høre godt etter, spørre etter, reflektere og summere endring og ønske-språk. Høre etter den underliggende motivasjon. Sterkt fokus på å høre og forstå klientens forståelse. Handler ikke bare om prat og om å forstå for klienten. Miller mener at noe klikker – en slags krystallisering av mange små ting – følelsesmessig, helhetssyn, rasjonalisering, mange argumenter på en gang, å få øye på noe rent visuelt osv…

40 Hvorfor virker MI? Relasjonelt:
Å være med noen som er snill mot deg og bryr seg om ditt perspektiv, tar seg tid til å forstå det og behandler deg som et likeverdig mennesket – ærer og respekterer din autonomi og tilbyr deg håp. Teknisk: Bli god på å få klienten til å gi mange gode grunner for endring og minimere motstand.