Veiledning til foreldre med premature barn

Presentasjon om: "Veiledning til foreldre med premature barn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Veiledning til foreldre med premature barn
Kristin Dikkanen og Anne Bagstevold Mars 2010

2 Samspillsamtaler – et tilbud til foreldre med premature barn
Barn født før uke 32, men kunnskapsgrunnlaget er utgangspunktet for sykepleie til alle barn Mor og far er med på alle samtalene 4 strukturerte samtaler på sykehuset fra ca GA 32 og frem til utreise 5. samtale foregår ca. 4 uker etter utskrivelse At far er med - øker også hans kompetanse og delaktighet.

3 Samtaler med fokus på: Søvn og våkenhetstilstander
Overstimulering og stabilisering av barnets tilstand Det daglige stellet Oppmerksomhet og samspill Oppfølgingssamtale etter hjemreise Samtalene er en demonstrasjon og en oppsummering av den kunnskapen vi har formidlet underveis via smådialogene

4 Søvn og våkenhet Barnets søvn og våkenhetstilstand er i kontinuerlig endring og premature barn skifter raskt fra en tilstand til en annen Vi ønsker å hjelpe foreldrene til å kjenne igjen barnets signaler på våkenhetstilstander slik at de kan lese barnets signaler og på denne måten vite når barnet er sultent, vil sove, er klar for samspill etc.

5 Viser foreldrene hvordan:
vekke barnet på en god måte unngå overstimulering Kjenner foreldrene igjen hvordan deres barn skifter fra den ene bevissthetstilstanden til den andre og hvilken støtte barnet trenger for å vekkes, roe seg etc. Utviklingsperspektivet Mange opplever miljøskifte som litt trøblete og noen velger å sette på radio!! Vi på Nyfødt kan kanskje gjøre noe??

6 Stabilisering av barnets tilstand
Premature barns nervesystem er umodent. Barna vil trenge tilrettelegging og støtte fra omgivelsene for å regulere seg når det utsettes for overbelastning og stress i ulike situasjoner Vi ønsker at foreldrene skal kjenne igjen signalene barnet gir på at det er utilpass og hjelpe dem til se hva som roer/trøster deres barn Mye stress i en nyfødt avdeling: blodprøver – her gir vi støtte, smokk og sucrose for å stabilisere og roe barnet under prosedyren stell – vi stabiliserer barnet under stell, det kan være et godt rede, dekke til deler av barnet med tøybleie , kanskje være to i stellet – mor og far/spl. Målet er en så optimal hverdag som mulig der vi kan redusere barnets opplevelse av stress. Opptatt av det individuelle og den utviklingen akkurat det barnet har hatt. Det er viktig å ikke sette alle premature barn i en ”bås” men heller fokusere det enkelte barns kompetanse.

7 Utviklingsperspektivet
Premature barn viser fysiologisk/motorisk utilpasshet og trenger et tilrettelagt miljø rundt seg: Ser foreldrene når deres barn er utilpass, og hva gjør de for å roe barnet sitt? Gi evnt foreldrene råd og forslag til hva de kan gjøre for å roe/hjelpe barnet til å stabilisere seg. Utviklingsperspektivet Hva med stellebord, stor sprinkelsegn og lite barn. Rede i senga Endringer i modenhet – kan bevisstgjøre foreldrene på barnets utvikling Eks fra avd. der foreldre forteller at de f.eks hører forskjell på barnets gråt, noe som sier mye om foreldrenes kompetanse. Viktig for foreldrene å få støtte på den kompetansen de har om barnet sitt.

8 Strategier for å dempe utilpasshet
Utviklingstilpasset omsorg: Leiring – dempe motorisk aktivitet/utilpasshet Balansert skjerming og et stabilt miljø i forhold til lys, lyd og lukt Utløse sugerefleksen – gir en generell demping av aktiviteten i nervesystemet Tilstrebe mest mulig hudkontakt med foreldrene – hva med kengurumetoden også etter hjemkomst?

9 Har barnet kompetanse til å redusere opplevelsen av stress?
”manøvrerer” seg til en stilling der de har støtte mot underlaget slik at de kan ligge rolig og avslappet , eller gripe rundt gjenstander Ved å lukke øynene i våken tilstand, kan barnet beskytte seg mot overveldende synsinntrykk Barnet kan også fokusere på en monoton lyd i omgivelsen og på denne måten roe seg Enkelte barn lærer seg også å suge på tungen eller ta hånden til munnen for å roe seg Kompetanse i forhold til utvikling Hælstik Suging i tube – snur seg bort snur seg vekk når foreldrene litt for aktivt prøver å ha ansikt til ansikt kontakt med barnet sitt.

10 Det daglige stellet Her får foreldrene en opplevelse av hvilke signaler deres barn gir i forhold til overstimulering og stabilisering Vi ønsker å øke foreldrenes kunnskap om det premature barnet i en stellesituasjon. En praktisk veiledning der foreldrene er delaktige og får veiledning om hva som er en god måte å vekke på og hva som kan være et godt stell for barnet deres

11 Ernæring Mat i magen så tidlig som mulig
Sonde og koppmating, en naturlig metode i starten Tilrettelegger for amming fra første dag – mye hud til hud kontakt 20% DM og ekstra tilskudd av proteiner og mineraler til en viss alder og vekt før mengden reduseres til 10 %. Dette for å vekke barnets interesse for å spise selv.

12 Utfordringer i forhold til amming:
Forts. ernæring Utfordringer i forhold til amming: små barn, vanskelig å få godt sugetak sugesvake trette barn, sovner lett ved brystet nedsatt evne til regulering mors melkemengde vektoppgang Kriteriene for å kunne reise hjem, er fullamming og tilfredsstillende vektoppgang

13 Oppmerksomhet og samspill
Barnet viser interesse for å kommunisere med andre helt fra fødselen av. For at barnet skal bli i stand til å oppfatte og respondere på invitasjoner til samspill, må det være i en våken og oppmerksom tilstand Det er viktig å gjøre foreldrene oppmerksomme på at deres barn er kompetente til samspill og at de bruker mer bevisst tid ansikt-til-ansikt med barnet sitt

14 Barnets kompetanse for samspill
Godt utviklet sanser ved fødselen Foretrekker menneskers ansikt og stemmer fremfor gjenstander og mekaniske lyder Samspillet veksler mellom stimulering og pauser i korte sekvenser Premature har behov for sterkere og vedvarende stimulering for å komme i en tilstand der de er våken og oppmerksom Utviklingsperspektivet

15 Si noe om barnets interesse for andre mennesker og hjelper foreldrene til å få blikkontakt/imitere
Spør foreldrene om de har fått blikkontakt med barnet og hvordan opplevde de det Barnet responderer mer positivt på foreldrenes stemme fremfor en fremmed stemme – foreldrene demonstrerer ansikt til ansikt samspill med barnet sitt Når opplever de at barnet er mest våkent? Dempe motorisk uro for å øke barnets stabilitet.

16 Imitasjon

17 Blikkontakt

18 Kunnskapsgrunnlaget om det premature barnet, et nyttig redskap for helsesøster
Foreldrene reiser hjem med en spesiell kompetanse om sitt premature barnet Som en støtte/oppmuntring i forhold til mestring i ulike situasjoner. På denne måten kan helsesøster bidra til å styrke foreldrerollen Ha fokus på samspill med det premature barnet slik at hun kan bekrefte foreldrenes kompetanse Under en veiing Ansikt – til –ansikt kontakt – la mor være aktiv Veilede i de situasjonene der helsesøster oppfatter at foreldrene har behov for det - eks i forhold til blikkontakt Støtte under stell og søvn

19 Sårbar gruppe som gir vage signaler
Økt trygghet for foreldrene når de møter forståelse og kunnskap hos helsesøster Sårbar gruppe som gir vage signaler Individuelle forskjeller kan være greit å kartlegge spiser, våkenhet etc. lage en plan for det enkelte barnet med et tidsperspektiv å observere et måltid kan være et godt utgangspunkt, sette av noe mer tid enn vanlig Helsesøster må kunne noe om premature barn og deres spesielle behov. sugesvake/amming vektoppgang umodenhet i forhold til reaksjonsmønster. hva kan vi forvente av et prematurt barn/barnets kompetanse forsinkede reaksjoner

20 Prematurpoliklinikken

21 Prematurpoliklinikken
Et tilbud til foreldre og barn som har vært innlagt på nyfødt intensiv Barn under 34 – 35 uker gestasjonsalder MÅLET: Gjøre overgangen fra sykehuset til hjemmet best mulig for foreldre og barn Styrke det eksisterende tilbudet ved 10 og 18 måneder korrigert alder

22 Kontakten med prematurpoliklinikken er fra utreisetidspunkt og stort sett til termin
Ved termin eller etter ca 4 uker har vi den 5.samspillsamtalen Prematurpoliklinikken skal være et tilleggstilbud til helsestasjonen, og gjerne en samarbeidspartner for helsesøstrene Alle helsestasjonene i fylket er informert om tilbudet

23 Samtale før utreise Tilbudet vi har, hva jeg gjør og hvordan foreldrene kan bruke meg Forventninger til å komme hjem Ernæring Forventet vektoppgang Vektkontroll Pumping – utleie av pumper Søvn og søvnmønster Individuelle behov

24 Etter hjemreise Første samtale enten pr telefon eller i avdelingen
Hvordan var det å komme hjem? Ernæring, hvordan går det etter hjemkomst? Vektoppgang? Hva gjør vi hvis barnet ikke går opp i vekt? Årsak og tiltak Hvor ofte skal de veie? Søvn og søvnmønster Avtaler videre kontakt

25 Samtale ved termin Tilstreber å møte foreldre og barn
En oppsummering av ukene de har vært hjemme Samspill/ utvikling Ernæring/vekst Familie/ sosialt liv Sykdom/ smitte Videre oppfølging? Helsestasjon

26 Erfaringer Foreldrene synes det er godt å komme hjem
Jeg opplever trygge og kunnskapsrike foreldre De kan mye om samspill og formidler ivrig De opplever det å få blikkontakt med barnet sitt som noe av det vanskeligste når vi oppsummerer samspillveiledningen Mye fokus på ernæring og vekst Bedre søvn på dag enn natt

27 Strever de med noen spesielle problemer?
Vektoppgang? Gulp; hva er vanlig? Uro/ vondt i magen? Lite søvn/ slitne foreldre? Møte med helsestasjonen

28 ASQ – Ages and Stages Questionnaires
Skjema som innholder spørsmål i forhold til: Kommunikasjon Grovmotorikk Finmotorikk Problemløsning Personlig / sosialt Foreldrene fyller ut skjemaet på forhånd, og vi har en samtale på poliklinikken ved 10 og 18 måneder korriger alder der vi scorer barna

29 ASQ Hva hvis de scorer lavt?
Se på helheten, se på barnet, diskuterer resultatet med lege og fysioterapeut Psykolog ser over resultatene Evt sender kopi av resultatene til helsesøster