Etikk, innovasjon og velferdsteknologi

Presentasjon om: "Etikk, innovasjon og velferdsteknologi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etikk, innovasjon og velferdsteknologi
For oppdatert informasjon om prosjektet gå til nettsiden:

2 Utfordringer for helse- og omsorgstjenestene fremover:
Et ønske om at folk skal kunne bo hjemme – lengst mulig Mangel på arbeidskraft i pleie og omsorgssektoren Høye forventninger til kommunale tjenester og anstrengt økonomi Kan løses ved bruk av ny teknologi og nye måter å samarbeide på Stortingsmelding nr.47 og NOU 2011:11 Snakke kort om Innovasjon i omsorg og Samhandlingsreformen: Staten har på bakgrunn av utfordringene som landet står framfor i forhold til helse- og omsorgstjenestene, utarbeidet utredninger, planverk og fagrapporter som skal øke fokuset og kunnskapen om velferdsteknologi. Velferdsteknologiens muligheter er lite utnyttet i Norge pr. i dag. Norge er enda på planleggingsstadiet, men mye skjer innen området fremover. Om Innovasjon i omsorg: I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011) beskrives nye løsninger på fremtidsutfordringene innen omsorg. Det trekkes blant annet frem det store uutnyttede potensialet for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og utvikle ny. Her foreslås «Teknoplan 2015» for utbredelse og praktisk bruk av velferdsteknologi. Planen er en 3-trinns plan som foreslås skal inngå i regjeringens Omsorgsplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2006). Trinn 1 i planen er å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke. Trinn 2 er å ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medier for kontakt med helse- og omsorgstjenesten, samt holde kontakt med familie, venner og brukerfora. Trinn 3 er å ta i bruk teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen. Helsedirektoratet: Velferdsteknologi- Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ( ): På bakgrunn av forslag i NOU 2011:11 kom det i juni i 2012 en fagrapport som tar til orde for en nasjonal satsing på implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene I rapporten gis det anbefalinger både innen nasjonal målsetting, satsingsområder og det skisseres nitten konkrete tiltak i tillegg til anbefaling om lovregulering omkring bruk av velferdsteknologi i kommunene. Det tas også til orde for at implementering av velferdsteknologi forutsetter samtidig tjenesteinnovasjon jevnfør Samhandlingsreformen. Det vil si mer samhandling mellom tjenestenivåene og mer forebyggende arbeid. I tillegg skisseres behovet for en «pådriver» og det foreslås opprettet en kommunal innovasjonspådriver som en uavhengig enhet. Varslede stortingsmeldinger, mulige lovendringer og strategier med betydning for bruk av velferdsteknologi: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Stortingsmelding om Innovasjon i omsorg kommer våren 2013 – Kommer det konkrete forslag på velferdsteknologi? Kommunal og regionaldepartementet: Strategi for innovasjon i kommunesektoren. Vil staten her bidra til at et innovasjonssystem for kommunal sektor utvikles? Våren 2013. Lovendringer som vil gjøre det mulig å spore brukere som ikke kan gi samtykke ved hjelp av varslings- og lokaliseringsteknologi (f.eks. GPS): lovforslag vært til høring høst 2012.

3 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen
«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» Kåre Hagen Vi må tenke annerledes og nytt om hvordan de kommunale tjenestene skal utformes fremover. Vi kan ikke fortsette å gi tjenester på samme måte som før, da vi verken kommer til å ha nok folk eller penger til det.

4 Hva er innovasjon i kommunene?
Innovasjon = Nytenking og nyskaping Å tenke nytt rundt organiseringen av kommunenes tjenester og finne nye løsninger. Tjenesteinnovasjon I årene fremover vil det bli en knapphet på ressurser, både menneskelige og økonomiske, og innovasjon kan derfor like gjerne dreie seg om å tenke nytt rundt måten vi organiserer tjenestene på som f.eks. bruk av ny teknologi. Innovasjon er et langsiktig, systematisk arbeid vi må prioritere hver dag. Innovasjonsforskningen viser at ledelse avgjør og det handler om både politisk og administrativt nivå. Vi trenger ledere som tør, som setter i system og som lager rom for nyskaping og innovasjon, på sentralt, regionalt og lokalt nivå av forvaltningen.

5 Slipp taket – fest grepet!
En animert kortfilm laget av KS der innovasjon i kommunesektoren blir forklart på tre og et halvt minutt: Husk at du må ha internett tilgang!

6 Hva er velferdsteknologi?
«Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.» NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, s.100 Videre heter det: «Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

7 Ulike typer velferdsteknologi:
Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie NOU 2011:11, s Trygghets- og sikkerhetsteknologi: Alarmer (varme/brann, komfyrvakt, vann, besøk av uvedkommende) Varsling ved unormale hendelser (fall, døgnrytme, aktiviteter ol.) Tilkalling av hjelp (behov for assistanse eller pleie/omsorg) Sporing av person utenfor hjemmet (demente som ikke finner veien hjem) Kompensasjons- og velværeteknologi: Rullestol, rullator, høreapparat, forflytningsheiser osv. Toalett m/spyl tørk osv. for å ivareta egen personlig hygiene Omgivelseskontroll v/fjernstyring av lys, varme, vinduer, dører, komfyr ol. Spillteknologi til hjelp i trening (Wii, X-Box osv.) Hjelp til å huske (medisindosetter som sier i fra når medisinen skal tas, memoplanner osv.) Robotstøvsuger Teknologi for sosial kontakt Videokommunikasjon (PC, Skype osv.) Webtjenester (nettsamfunn som Facebook. Twitter osv.) Robotteknologi (tekniske kjæledyr som f.eks. Paro osv.) Teknologi for behandling og pleie Hjemmebehandling via PC m/berøringsskjerm og kamera Kommunikasjon med helsepersonell Egenregistrering av kliniske data Sensorteknologi (blodtrykk, vekt, blodsukker osv.)

8 Film om Fru Paulsen: http://www.youtube.com/watch?v=ww_eg4RI3UE
Filmen kan vises for å vise hva velferdsteknologi kan være. Husk at du må ha internett tilgang! Er laget av Abelia (Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter)

9 Målsetting med velferdsteknologi er å:
fremme brukernes muligheter til ett mest mulig selvstendig og uavhengig liv øke tryggheten for både brukere og pårørende øke brukernes muligheter til å opprettholde sosial kontakt og å skaffe seg opplysninger og veiledning gjennom mulighetene internett gir. NOU: Innovasjon i omsorg 2011:11, s.99 Samfunnet står foran utfordringer i omsorgstjenestene med både brukerbehov og krav, samt knapphet på tilgang på menneskelige hjelpere. Omsorgsteknologi kan bidra til å tette dette gapet sier Helse- og omsorgsdepartementet (2011) i Norges offentlige utredninger nr 11 om innovasjon i omsorg.

10 De Varme Hendene vs. Den Kalde Teknologien?
«Bestemor vil trolig foretrekke et menneske ved sengekanten og en hånd å holde i når hun ligger der alene, ensom og utrygg. Heller det enn et teknologisk fremmedelement i sengen.» Leserinnlegg i Gudbrandsdølen Dagningen, 2012 I årene som kommer vil det bli helt nødvendig å innføre ulike teknologiske nyvinninger i helse- og omsorgstjenestene. Det er fortsatt noen som er «mot» teknologi i disse tjenestene og argumenterer med den «kalde teknologien» sett opp mot «de varme hendene», underforstått at teknologi vil erstatte menneskelige ressurser. Derfor er etikk viktig når vi diskuterer dette. Kanskje er det ikke alltid slik at det er teknologien som er kald og hendene som er varme. Teknologi kan i mange tilfeller sette brukere i stand til å bo hjemme lenger og til å klare ting selv som de ellers ville ha trengt omfattende bistand til. Men ingen er tjent med en ukritisk bruk av teknologi heller. Etisk refleksjon kan bidra til at vi tar i bruk tilgjengelig teknologi på en klok måte, en måte som ivaretar behovene til den aktuelle brukeren. Alt passer ikke for alle; etisk refleksjon i tjenestene kan hjelpe oss til å se de individuelle behovene brukerne har og hvilken teknologi de eventuelt er i stand til å ha nytte av, og på hvilken måte. Leserinnlegget er et eksempel på hvilke følelser velferdsteknologi kan vekke hos enkelte.

11 Etisk bevissthet er sentralt!
Velferdsteknologi er et virkemiddel – ikke et mål i seg selv - og skal gi økt mulighet for å leve selvstendige, trygge, sosiale liv også etter at behovet for omsorgstjenester melder seg.

12 Hva er etikk? Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar? Eide og Aadland 2012 I helse- og omsorgstjenestene handler etikk om service og kvalitet, om hvordan tjenestene bør være. Det betyr at ledelse er avgjørende, at ledelsen legger til rette for god etisk praksis. Det handler også om holdninger, verdier og ferdigheter både hos den enkelte medarbeider og om organisasjonskulturen i staben som helhet. Og ikke minst handler det om de mange enkeltvalg som gjøres hver dag i praksis, om hvordan den enkelte medarbeider bør handle for å gi best mulig helsehjelp og ivareta utsatte brukeres integritet, verdighet og behov for trygghet. Også medarbeidernes arbeidssituasjon, organiseringen av tjenesten og ledelsen kan være objekter for etisk refleksjon. Men normalt er det hensynene til brukere og pårørende som bør stå i sentrum for oppmerksomheten.

13 Etisk refleksjon – å se en sak fra flere sider:
Handler om : å øke forståelsen for en situasjon å se andre løsningsmuligheter og å finne det beste handlingsalternativet å bedre kvaliteten på tjenestene – å klare å gi likeverdige tjenester ut i fra en forståelse for brukerens situasjon å øke mestringsfølelsen i vanskelige situasjoner Etikk har sammenheng med faglig kvalitet og bidrar til faglig utvikling – fører til velbegrunnede, faglige avgjørelser fremfor synsing.

14 Noen etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi:
Utsatte verdier: Autonomi, integritet, verdighet, konfidensialitet (rett til privatliv) Fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp og mestring) Kan velferdsteknologien gi mindre tid til menneskelig kontakt og relasjoner? Har alle brukere lik tilgang til velferdsteknologien? Rettferdighet - lik tilgang til tjenester Teknologien kan gi nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende (nye roller) Kilde: Hofmann 2010: Etiske utfordringer med velferdsteknologi

15 Eksempel - tilsynsbesøk om natten
Hjemmebaserte tjenester har i dag faste tilsynsbesøk på natten hos Fru Olsen. Hun lider av inkontinens, og trenger hjelp til toalettbesøk og ev. skifte av bleie eller skifte på seng. Ofte vekkes hun uten at det er noe behov for dette. Spørsmål: Kan pasienten «overvåkes» for å gi alarm til hjemmetjenestene dersom det er behov for hjelp? Hvordan blir den etiske vurderingen av dette: Hva er hensikten? Vurdere ulike løsninger (også de som ikke inneholder teknologi ) opp mot hverandre ved å se på hvilke verdier som utfordres (autonomi, verdighet, konfidensialitet, trygghet osv.) Hva er til brukerens beste? Hva ønsker brukeren?

16 Eksempel – GPS fra prosjektet «Trygge spor»
Oskar (86) har langtkommen demens og bor på institusjon. Oskar søker ut hele tiden og står ofte og “røsker” i døra, noe som skaper uro for de andre beboerne. Han vil gå alene, og forsøker å bli “kvitt” de som blir med ham ut. Personalet synes det er vanskelig å holde ham inne, samtidig som de opplever at det er uforsvarlig å la ham gå ut alene, fordi de er usikre på om han kommer seg hjem igjen i god behold. Oskar ble inkludert i prosjektet og personalet fester GPS i beltet hans når han ønsker å gå ut. Personalet har lagt inn et elektronisk gjerde som varsler når han er på vei til sin tidligere bolig. Personalet eller Trygghetspatruljen reiser da ut og henter ham. Personalet opplever at Oskar ofte “bare” går til nærmeste kafe for å være der ett par timer før han går tilbake. Han er ikke så rastløs lenger siden han kan gå ut, og dette skaper større ro for hele avdelingen. Fra SINTEFs rapport om prosjektet «Trygge spor», s.32

17 Eksempel – robotteknologi (Paro)
På bo- og behandlingssenteret har en av avdelingene kjøpt inn robotselen Paro til beboerne. Når noen begynner å stryke den over pelsen og snakke til den, gir Paro respons. Den lille robotselen logrer med halen, åpner og lukker øyene og snur hodet sitt mot den som holder han. Den gjenkjenner stemmer og bevegelser. Beboere blir roligere når de har Paro på fanget og flere gir uttrykk for at de liker han godt. Noen av de ansatte syns dette er tull, mens andre er veldig positive. Fritt etter artikkel på nrk.no

18 Etikk og velferdsteknologi – hva er hensikten med å ta teknologi i bruk?
Bruken skal bygge opp under brukeres livskvalitet og mestringsevne. Forutsetter at teknologien passer/matcher til brukerens ønsker og behov. Den enkelte bør beholde selvbestemmelsesretten i størst mulig grad, og i de tilfeller hvor personen har evne til å ta avgjørelser selv må det legges til rette for det. Har sammenheng med respekten for den enkeltes verdighet. Om brukeren ikke har samtykkekompetanse må man ha nær kontakt /kommunikasjon med pårørende / verge / hjelpeverge slik at de kan bistå personen. Forutsetter en bevissthet rundt personvernet til brukeren. Ved bruk av all type velferdsteknologi er det helt sentralt at hensikten med å ta det i bruk er vurdert skikkelig. Grunnen for å ta det i bruk bør først og fremst være å understøtte brukerens mestringsevne, egenkontroll og trygghetsfølelse for å øke vedkommende sin livskvalitet. Dette vil igjen kunne ha betydning for tjenestekvaliteten og arbeidsmiljøet i organisasjonen for øvrig (endrete arbeidsrutiner, frigjøring av ressurser som kan benyttes annerledes osv.). Måten velferdsteknologien brukes på i seg selv, samt dataene som samles inn må man også ha en bevissthet rundt. Lovendringer som vil gjøre det mulig å spore brukere som ikke kan gi samtykke ved hjelp av varslings- og lokaliseringsteknologi (f.eks. GPS): lovforslag vært til høring høst 2012.

19 Eksempel ved bruk av GPS:
Hva skal vi ta størst hensyn til / hva er viktigst å verne om? At GPSen overvåker brukeren og innskrenker personens handlingsrom slik at den individuelle friheten innskrenkes? Fare for at bruker kan føle seg overvåket og at personvernet krenkes (f.eks. dersom dataene som samles inn misbrukes og benyttes til å kontrollere brukers alle bevegelser). Taler for at GPS IKKE tas i bruk. At GPSen gir brukeren økt bevegelsesfrihet, økt trygghetsfølelses for både bruker og pårørende /hjelpere? Økt kontroll over eget liv = økt livskvalitet. Taler for at GPS TAS i bruk.

20 Forslag til spørsmål man kan reflektere rundt for å ivareta det etiske perspektivet når velferdsteknologi vurderes å tas i bruk Hva er hensikten med å ta teknologien i bruk? Hva ønsker brukeren? Hvem er involvert? Hvordan blir de berørt? Hva sier lovverk, retningslinjer, rutiner osv.? Hvilke verdier kommer i klemme, og på hvilken måte? Hva skal vi ta størst hensyn til / hvilke verdier er viktigst å verne om? Hvilke konsekvenser kan dette få og for hvem?

21 Tjenesteorganisering sentralt:
«Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering». Dorthe Kusk (2010) NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, s.99

22 Etisk refleksjon kan bidra til:
at vi tar i bruk tilgjengelig teknologi på en klok måte. En måte som ivaretar behovene til den aktuelle brukeren. Alt passer ikke for alle; etisk refleksjon i tjenestene kan hjelpe oss til å se de individuelle behovene brukerne har og hvilken teknologi de eventuelt er i stand til å ha nytte av, og på hvilken måte. faglig og etisk skjønn fremfor synsing! at ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenestene får et mer bevisst forhold til innovasjon både når det gjelder innføring av velferdsteknologi, nye måter å organisere tjenestene på og økt brukermedvirkning.

23 Kontaktinformasjon mm:
Prosjektets nettside: Prosjektets Facebook-side:

24 Litteraturhenvisninger:
Eide, T. og Aadland, E. (2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Oslo: Kommuneforlaget Helsedirektoratet (2012) Velferdsteknologi- Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ( ). Oslo. Tilgjengelig fra Helse- og omsorgsdepartementet (2011) Innovasjon i omsorg. NOU 2011:11. Oslo. Tilgjengelig fra

25 Litteraturhenvisninger:
Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen- Rett behandling- på rett sted- til rett tid ( ). Oslo. Tilgjengelig fra Hofmann, Bjørn (2010) Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Kunnskapssenteret. Tilgjengelig fra

26 Litteraturhenvisninger:
Robotselen Paro kjenner igjen Sverre. Tilgjengelig fra SINTEF (2013) Trygge spor – GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Tilgjengelig fra Teknologirådet (2009) Fremtidens alderdom og ny teknologi. Tilgjengelig fra