Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak

Presentasjon om: "Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak
Hilde Larsen Damsgaard, 2005

2 Atferdsvansker i skolen
Hva er egentlig atferdsvansker? Hvilke utfordringer står vi overfor i møte med atferdvansker?

3 Atferdsvansker i skolen
Det finnes elever som har vansker i skolen Det finnes elever som skolen har vansker med Det finnes skoler med problemer (Terje Ogden, 2002)

4 Respekt – se igjen Se en gang til Se noe annet Se bort fra
Se den som trenger å bli sett

5 Når det ikke hjelper å kjefte – hva gjør vi da?
Kjefter mer Finner noen andre å kjefte på Blir oppgitte og rådløse Leter etter noen som kan løse problemet for oss Beskriver eleven som umulig og overbeviser oss selv om at det elevene det er noe galt med Blir slitne av alt det vanskelige Tar med oss problemene hjem

6 Når kjeft ikke hjelper – hvorfor kjefter vi da?
Fordi vi er sinte og frustrerte For å markere grenser Fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre Fordi vi reagerer med ”magen” Fordi vi får støtte av andre på at kjeft er en forståelig reaksjon Fordi vi ikke anerkjenner at vi må ta ansvar for å bryte den negative sirkelen

7 Når kjeft ikke hjelper – hva kan vi gjøre i steden?
Finne ut hva som skjer og diskutere hvorfor det skjer (observere) Samarbeide om andre løsninger (velge tiltak) og Være kritisk til vår egen reaksjonsmåte og effekten av den Ikke fortsette med det som gjør barn og unge ”små”

8 En analysefattig tradisjon
Skape en mer reflektert pedagogisk virksomhet Behov for den konstruktive kritikken og begrunnelsene

9 En egenskapsorientert tradisjon
Skape en mer handlings- og samhandlings-orientert virksomhet Behov for økt forståelse av relasjonenes betydning for den negative atferden

10 En repeterende tradisjon
Unngå å gjøre mer av det som ikke virker Behov for dokumentert arbeid med alternative og virksomme tiltak

11 En ytterkant-tradisjon
Vi pendler mellom ytterkanter og kaster ofte ungen ut med badevannet autoritær kontra empatisk stramme rammer kontra frislipp lærerstyrt kontra elevstyrt Behov for både-og tydelig og imøtekommende strukturert og ”frisettende” ledende og demokratisk

12 Dilemmaer og utfordringer
Et vagt lovverk – bare en papirrettighet? Hvem er alle, hvem er så de andre? (Bjørn Damsgaard, 1982) Vi vil skole, men vil ikke betale det god skole koster (og hva er god skole?) Visjonene versus virkelighetens økonomi Alt skal inn i skolen Vi hopper og spretter, vi leter etter og venter på Løsningen

13 Maktens muligheter og dilemmaer
Forskjellen mellom å ha makt til og makt over definisjons- og stemplingsmakt språk- og forklaringsmakt sanksjons- og vurderingsmakt generaliserings- og overføringsmakt kompetanse- og kunnskapsmakt

14 Vårt møte med problemene…
Vi gjør ingenting og håper at det går over av seg selv Vi gjør mer av det som ikke virker i håp om at det vil virke hvis vi holder på lenge nok Vi analyserer, prøver ut tiltak, evaluerer, prøver på nytt, dokumenterer

15 Den profesjonelle læreren
Er analyserende – reflektert (også når det gjelder egen rolle og væremåte) Er elevers advokat i storm og stille Er tydelig og empatisk Er forpliktende og kravstor, men ikke rigid Tar hensyn, men er ikke ”putesyende” Forstår, men forstår ikke ”i hjel” Ser og er tilstede Er klar i sin lojalitet

16 Observasjonens muligheter
Beskrive hva som faktisk skjer, ikke det vi tror skjer – ”objektiv” informasjon Flytte oss fra egenskapsbeskrivelser til handlingsbeskrivelser hva skjer? (hva gjør eleven/klassen?) når skjer det? hvor skjer det? i forhold til hva og hvem skjer det? når skjer det ikke?

17 Konkret observasjonsarbeid
Hva slags problem/område skal observeres? Hvilken observasjonsmetode egner seg? Bearbeiding av observasjonene hva handler observasjonene om? hvordan kan informasjonen forstås? hva er skolens hovedutfordring? hvilke mulige tiltak finnes? Hvilke tiltak velger vi? (hva, hvorfor, hvem, når, hvor lenge, hvordan) evaluering

18 Mulige observasjonsområder
Organisering og struktur Faglig innhold, arbeidsformer, elevdeltakelse Klassemiljø og samspill Den vanskelige atferden Lærerens reaksjon på uønsket atferd. Hvordan virker det vi gjør?

19 Noen observasjonsspørsmål - struktur
Hva skjer når eleven/klassen er på vei inn i klasserommet? Hvordan møter læreren eleven/klassen? Hvordan starter læreren timen? Hvordan gis beskjeder? Hvordan sitter elevene? Hvor mye tid går med til skifte av aktiviteter?

20 Noen drøftingsspørsmål - struktur
Hvordan påvirker friminuttene timene? Hva er egentlig en god struktur? Er det en synlig og tydelig struktur i timene? Er strukturen tydelig uten å virke rigid?

21 Mulige tiltaksområder - struktur
En tydelig lærer som følger opp diskutere med klassen forklare og begrunne regler lage en forutsigbar struktur prioritere arbeid med ro og arbeidsvaner Oppstart og avslutning av timer Plassering i klasserommet Planer, lekser, oppgaver Hjelpemidler og pusterom

22 Mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden
Spørsmål og ironi Et trusselfritt språk De viktige og vanskelige samtalene Nulltoleranse på mobbing og vold Friminuttene Beskrive, konkretisere og trene på den ønskede atferden Forsterke og belønne

23 Flere mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden
Positiv tilbakemelding, oppmerksomhet og belønning Ignorering Logiske konsekvenser Signaler Kognitiv atferdsmodifikasjon (tanketrening) Bruke mestringsområder for alt de er verdt Atferdsavtaler

24 Eksempel på atferdsavtale
Det er i dag _______ inngått en avtale mellom _______ og ________ Avtalen handler om: Avtalen skal følges opp_________ __________ er ansvarlig for oppfølgingen Elevens navn:___________________ Lærerens navn: _____________________

25 Sosial kompetanse – selvfølgelig eller vanskelig?
Å hilse på andre Å vente på tur Å styre eget sinne Å be om unnskyldning Å si takk Å be om å få bli med Å lese andre, forstå deres grenser Å si fra om egne grenser

26 Det må du ikke gjøre….. Men hva skal eleven gjøre isteden?
Hvordan skal elever klare å endre atferd når de ikke vet hva de bør gjøre? Og hvem skal lære dem det hvis de ikke kan det?

27 ART – aggression Replacement training
Sosial ferdighetstrening Sinnekontroll Moralsk resonnering Fra bare snakking til handling og bevissthet Fra ”det må du ikke gjøre”, til konkrete handlingsalternativer og trening

28 Når kjeft ikke hjelper……
Det er de voksnes ansvar å bryte sirkelen, se potensialet, slippe elevene frem Gjøre noe annet når det man gjør ikke fungerer - for elevenes skyld og for vår egen skyld! observere, samle info samarbeide prøve ut tiltak evaluere, dokumentere prøve igjen

29 Å være elevenes advokat
I storm og stille fastholde vår lojalitet overfor elevene også når det stormer i sinn og mellomgulv forsvare deres rett til å bli ordentlig behandlet, men ikke godta alt de gjør