Vi gikk på kurs høsten 2013 og spiller nå fast i klubb – hvorfor?

Presentasjon om: "Vi gikk på kurs høsten 2013 og spiller nå fast i klubb – hvorfor?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi gikk på kurs høsten 2013 og spiller nå fast i klubb – hvorfor?
Bilde 1) Ja, hvorfor forsvant vi ikke ut i løse luften etter bridgekurset. Hva var det som førte til at vi bare fortsatte, fortsatte og fortsatte… Guri Gisnås & Kristin Osen

2 Bilde 2) For å presentere meg selv, Guri Gisnås. Her ble jeg rekruttert. Men selv om frøene ble sådd så var ikke tiden riktig for en vilter unge. Bridge ble spilt av alvorlige menn som satt helt stille.

3 Bilde 3) Pappa har alltid vært det store forbildet i livet mitt
Bilde 3) Pappa har alltid vært det store forbildet i livet mitt. Nå var han riktignok borte hele tiden på sommer, høst, jul, vår – bridge. Mors bidrag til å gjøre dette positivt, var hennes svar på spørsmål om hvordan hun kunne tolerere alt fraværet var: ”Jeg vil heller ha en blid mann borte, enn en sur mann hjemme.” Oppdragelsen i hjemmet fulgte tre enkle prinsipper:1) Man spiller bridge. 2) Man løper orientering. 3) Kardemommeloven: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill – og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

4 Bilde 4) Som lillesøster var jeg en stor beundrer av mine storebrødre
Bilde 4) Som lillesøster var jeg en stor beundrer av mine storebrødre. De var forbilder i ett og alt, på godt og vondt, et bridge-frø forplantet seg enda sterkere. Geir er til venstre (med hatten). Det jeg fikk i bagasjen var at man spiller, spiller og atter spiller og jobber for saken… da blir en før eller siden BEDRE, men kanskje aldri god. Og så fikk bridgen komme til meg når tiden var inne. «Vær så god, makker. Lykke til, makker!» «Takk, makker!

5 Bilde 5) Det er jeg som er Kristin
Bilde 5) Det er jeg som er Kristin. Forskjellig fra Guri er jeg sterkt påvirket av flotte, sterke, hardt-arbeidende kvinner. Mor arbeidet mye og mormor ofret mye for å støtte sin datter og familie. Mormor sa opp jobben sin for å ha middagen klar, og diktet nye eventyr hver eneste dag til vi kom fra skolen. Men syntes at hun hadde drømmejobben. Jeg var sjenert – og overbeskyttet  Ble holdt langt borte fra farlige røykfylte spillokaler og skumle teatersaler! Det eneste kortspillet jeg kjente til var Svarteper. Far var også travel – jobbet i glassmagasin (det gjorde også jeg fra jeg var 14 for å se far og tjene penger til sminke og musikk!) Far var ellers fotballtrener til alle døgnets tider for lillebroren min, kameratene hans og fotballgutter i vid omkrets.

6 Bilde 6) Etter videregående, flyttet jeg sammen med venninner til Oslo
Bilde 6) Etter videregående, flyttet jeg sammen med venninner til Oslo. Da jeg flyttet tilbake til Trondheim var det veldig vanskelig å bli kjent med noen. De jeg ble kjent med, ser du her på bildet. Husbygging, skilsmisser og jobbsøking truet vennskapet. Venninnene bestemte seg for å finne på noe for ikke å miste kontakten: Bridge. Jeg nektet, for jeg hadde aldri spilt annet enn Svarteper. Da sa de: «Da ødelegger du for oss», så jeg hadde ingen god grunn til å komme unna bridgen. En venn tok på seg rollen å innføre oss i spillet. Kortene ble delt i fire, hver og en av oss skulle telle poeng, og mannen gikk rundt til hver av oss for å høre hvor mange HP vi hadde. Han måtte så klart telle for oss. Så satt vi og koste oss med tallet vårt, til han kom tilbake, spurte hvor mange hp vi hadde og måtte telle for oss igjen (vi hadde glemt tallet). En tålmodig mann. Han kom tilbake et par måneder senere og fortsatte å telle HP. For tolv år siden skrev jeg en oppgave ved psykologisk institutt. Oppgaven var om læringsmiljøet i Heimdal BK. Jeg hadde enda ikke planer eller tanker om å spille bridge

7 Bilde 7) Da mor og far bygde hytte og barnebarna kom til, ble det kortspilling, kinasjakk og ludo. Guri synes at Thomas er der Guri var, med sterk (!) påvirkning hjemmefra. Det store ønsket hos Guri er at bridgeinteressen skal føres videre til egne barn, slik det ser ut til for Thomas. Thomas har fått sin egen bruker på BBO der han kan delta sammen med meg eller pappaen. I forrige uke hadde han så lyst til å bridge. Jeg skulle varme et rundstykke til ham og så ikke at han hadde logget seg på BBO. Da jeg kom bort til ham, så jeg at han bare spilte med roboter… Rart! Men da jeg så meldingene (og spillet) skjønte jeg sammenhengen. Makker hadde åpnet med 1 spar. Thomas hadde så meldt 7 NT. Motstander hadde doblet. Thomas redoblet. Så claimet han alle stikkene (Kristin aner ikke hvor claime-knappen er på BBO). Fikk «no» fra motparten. Han claimet igjen. «No», «no», «no» hadde motparten sagt da Thomas ikke ga seg! Ikke rart at det bare var roboter igjen ved bordet!

8 Hvordan vi fikk vite om kurset
Folder i postkassen Annonse i avisen Venner og bekjente Familie Bilde 8) Frøet var sådd, rekrutteringen var utført. Så kom katalysatoren, meldingen som fikk oss til å begynne på kurs. Den kom via bekjente, posten og Facebook… Men husk at Facebook er oppskrytt… Noen av oss er ikke der fordi vi liker å føle at vi er spesielle. For oss kom meldingen om kurs via folder i posten og via ektemann.

9 «Melder du deg på kurset skal jeg kjøre Thomas til/fra teatergruppa«
«Det der kommer du til å få til!» «Melder du deg på kurset skal jeg kjøre Thomas til/fra teatergruppa« Bilde 9) Det manglet ikke på oppmuntring fra nærmeste krets. Storebror til Guri sa: ”Dette får du bare til, det vet jeg”. Mannen til Kristin kom en kveld hjem fra klubbkveld på Heimdal og sa «Det starter opp et nybegynnerkurs nå, og jeg synes du skal melde deg på!» Han tilbød seg både å kanskje betale kurset + ta ansvar for at minstemann kom seg til/fra teatergruppa.

10 Bridge kullet Bilde 10) Deltakerne på kurset, der vi etter hvert fikk til å etablere en vi-følelse. Vi er en gjeng! Arne nederst til venstre. Han nektet å la seg fotografere. Han er sta som et esel, uansett hva det gjelder, men likevel fryktelig søt! Jeg vet det, for han er av og til makkeren min.

11 Bilde 11) Ikke bare at vi måtte lære bridge, vi måtte lære bridgespråket. Hva er storeslem? Hvem er lilleslem? Og hvor står stampen? (DEN vil ikke vi oppi!)

12 Bilde 12) Og hva er kontrakten i dette språket
Bilde 12) Og hva er kontrakten i dette språket? Guri visste ikke det så sent som i november i fjor. (Hun var bare vant til å signere dem…)

13 Bridge 1 høsten 2013 Heimdal BK, 12 deltakere
Kursleder: Inger Hjellemarken Først: Lynbridge (1 kveld, gratis) 10 kurskvelder fra kl. 18:00 – 21:00 - et nytt kap. tema for hver kurskveld - gjennomgang med stor grad av dialog - spilling (kveldens tema) - kursleder eller fadder deltar på alle bord - fadderkveld: 1 kveld - fadderturnering: 3 kvelder Bilde 13) Info om nybegynnerkurset Bridge 1 i regi av Heimdal BK høsten Kurskveldene var onsdager. Heimdal BK har klubbspilling på torsdagene. Spillere fra klubben var i kursperioden ofte involvert to kvelder pr. uke. Etter kurset og en fadderturning (enkvelds), spilte vi kursdeltagere på tre vanlige klubbkvelder.

14 Hva er bridge? Er et kortspill for 4 spillere
De kalles Nord, Øst, Syd og Vest Nord spiller med Syd mot Øst og Vest Bruker en vanlig kortstokk med 52 kort Kortene er rangert: Ess, konge, dame, knekt, 10, 9, …, 2 Ess, konge, dame og knekt kalles honnører, mens resten kalles småkort Hver spiller har 13 kort Bilde 14) Mye å lære og huske på.

15 Bridgekurset Faglig del Sosial del
Inkludering (medlem i Heimdal Bridgeklubb) Makker mens vi gikk på kurset Plan for videre spilling Bilde 15) I løpet av kurset fant vi makkere blant de andre kursdeltagerne.

16 Bilde 16) Trivsel og hygge. Kaffe som alltid er klar
Bilde 16) Trivsel og hygge. Kaffe som alltid er klar.. Enhver bridgespillers dop, inklusive kjeks m sukker! Twist under fadderspillingen. Og bildet hadde ikke plass for bridgeblandingen! Ikke for å glemme når Inger triller inn gløggtrallen, også med pepperkaker.

17 LÆRINGSMILJØET Tid og motivasjon til å lære / gå på kurs
Nybegynnere / trygg på ståsted Engasjert og omsorgsfull kursleder og faddere Inkluderende miljø – identitet med klubben Fellesopplevelser Vi-følelse Humor – har det gøy Læringsklima hvor det er lov til å dumme seg ut Underveisvurdering Læringstrykk Ble kjent med nye mennesker, fikk nye venner Bilde 17) Alle kursdeltagerne på Bridge 1 hadde satt av tid og var motiverte for å lære bridge. Det ble ikke bare et kurs, vi har fått så mye mer enn hva vi forventet. Vi har forståelsen av at vi er nybegynnere. Guri vet hvor mye bridge man må spille for å bli en god bridgespiller. Kristin vet hvor mye trening som ligger bak, dag etter dag, år etter år, for å bli en god fotballspiller. Guri og Kristin vil aldri bli utlært. Som Inger sier: Bridge – et spill for livet.

18 «Vel overstått kurs - nå er det alvor :-) Torsdagene 28. 11. , 5. 12
«Vel overstått kurs - nå er det alvor :-) Torsdagene , og er dere hjertelig velkommen til å  delta. Vi stiller med faddere. Jeg trenger beskjed snarest mulig fra alle om dere kan eller ikke kan, en eller to eller tre kvelder. I første omgang trenger jeg beskjed om  hvem som kan nå førstkommende torsdag. På forhånd takk.» ……….. Utdrag fra e-post fra Inger Bilde 18) Inger inkluderer oss og fører oss videre fra «trygge kurskvelder» til vanlig klubbspilling i Heimdal. Faddere står klar til å spille med oss i klubben etter endt kurs.

19 «9 never, 8 ever». «Åpning + åpning = utgang»
«9 never, 8 ever» «Åpning + åpning = utgang» «Har du hp og jevn hånd, skal det meldes I NT– hver dag, hele året» «Never argue with success!» Inger Hjellemarken Bilde 19) ”Jeg hører det, og jeg glemmer det. Jeg ser det og jeg husker det. Jeg gjør det, og jeg forstår det». Kinesisk ordtak Sist uke på Bridge 2-kurset fikk Torunn i motspill ett stikk mer enn læreboka  Torunn underspilte et ess i en fargekontrakt. Da Inger hørte dette gjentar hun «Never ague with success!»

20 Bilde 20) Etter fadderkveldene, hadde vi enda mer lyst på bridge og inviterte damene fra kurset + Arne til julebridge med suppe, twist & kake til . To av oss skulle på lengre ferie. Hvordan skulle vi få til klubbspilling når vårturneringene var startet i klubbene?

21 Julecup på Ler Bilde 21) Inger syntes ikke noe om det, men vi ikke helt i juleferie-modus, og lurte oss til å melde oss på julebridge på Ler. Storbror var turneringsleder. Han ga klar beskjed fra scenen før oppstart: «Vi har ett par nybegynnere her… Alle skal oppføre seg pent mot damene». Han gikk for sikkerhets skyld rundt og sjekket, men ble beroliget. Så mye trivelige folk! Vi vant premie også, sikkert den første og eneste, og vi er usikre på hvorfor.. Kan det være ett eller annet med den stampen?

22 E-post til deltagere på Julecup på Ler 30.12.2013
«Spesielt flott at dere var hyggelige mot damene som kom rett fra kurs» «Mot oss greidde de en kjempestamp i sonen og fikk meget godt betalt for det. Dessuten synes jeg det alltid er trivelig å kunne dele ut den første bridgepremien til nybegynnerpar som ser ut til å ville fortsette. Husker godt da PIL og Børre også fikk en slik premie i Haltdalen for ca. 30 år siden». E-post til deltagere på Julecup på Ler Bilde 22) Atter oppmuntring, oppmuntring og oppmuntring. Trivsel i bridgeklubben har en annen dimensjon enn det å være toppspiller. Det er kult å være trivelig, omgjengelig og blid… Altså å vise til litt EQ…. der også!

23 «Pass er ofte en god melding» Inger Hjellemarken
«Det går an å si pass innimellom. Man trenger ikke gjøre alle tabbene selv» Kjell Olav Gisnås «Pass er ofte en god melding» Inger Hjellemarken «Har du gode kort, skal du bare melde» Steinar Nilssen Bilde 23) Diverse sitater fra engasjerte folk rundt oss…. som kan virke litt motstridende på en stakkar

24 Bilde 24) Engasjert bridge-mor, privat hjemme hos Guri
Bilde 24) Engasjert bridge-mor, privat hjemme hos Guri. Hun forteller en av oss (Arne), at du glemmer aldri å melde inn en 4- korts major… selv om den ikke har HP.

25 Bridgehuset Bilde 25) Vår andre klubb, Munken. Mye læring bl.a. fra Kyrre. Vi føler oss velkommen og inkludert. Røykerom har de også, et minne fra gammel til som alltid har skapt egen stemning og humor, på tross av alle sunnhetslover.

26 Sistemann Bilde 26) Den informasjon som medlemmene i Heimdal får, får også vi nybegynnerne, vi som er introduksjonsmedlemmer. En av e-postene som ble tilgjengelig for oss var informasjon og påminning om frist for påmelding til NM for damelag som skulle avholdes på Hell mars Guri ringte Kristin og ville at vi skulle melde oss på. At alle damene fra kurset kunne delta, slik at vi holdt kontakten og fikk spilt mye. Anne, som var nybegynner i Arbeiderforeningen sa også ja til å stille. Sistemann ble påmeldt NM for damelag. Vi som var i byen, møttes ukentlig privat for å spille. Inger var også med! Vi fikk strålende hjelp til utregning og sammenligning av resultater etter spilte kamper. Mange «inn-poeng» ble det ikke på Sistemann. Nedtur én er Kristin sin: Natt til søndag våknet jeg kl. 04:00. Klokka var jeg helt på bunn. Trodde aldri jeg kunne klare å se et kort mer i mitt liv. Iallfall ikke melde en eneste melding rett mer. Vi skulle spise frokost kl , og et kvarter før tikket en sms inn fra Guri. «Sovet godt? Klar for frokost?» Svarte: «Våken siden Kjempedeprimert». Hørte ingen skritt på gangen, ingen banking på døren. Og tårene trillet. Noen minutter etterpå hørte jeg stemmene deres utenfor. Så ringte mobilen min. Det var Torunn: «Klar for frokost, Kristin?» «Kommer!» svarte jeg. Under frokosten rant bare tårene. Så sa Torunn: «De har nypresset appelsinjuice, og du kan ta isbiter i også!» Jeg tenkte at ok, da prøver jeg det. Tilbake ved bordet vårt stod to av fadderne våre fra Heimdal. «Hvordan går det?» spurte han. «Kjempedårlig, jeg er kjempedeprimert», sa jeg. «Sånn hadde jeg det også rett før vi skulle dra til Hell», sa hun. Og da Torunn sa: «I dag skal du jo spille med Guri», da var jeg med ett meg selv igjen. Men da var det også tid for å innfinne seg i spillelokalet.

27 http://bridge. no/var/ruter/html/9901/nmfordamelag2014-8-1-536674303
Bilde 27) I runde 8 skjedde det noe; vi fikk poeng! (eller var det det som skjedde?) Turneringslederne var hoppende glade og spurte om vi hadde sett på tavlen.

28 «Skulle jeg tatt ut et nytt lag til landslaget, hadde det blitt Sistemann. Det er det laget som har vist mest progresjon» Tormod Røren mars 2014 Bilde 28) Noen hadde lagt merke til Sistemann. Ordene som vi fikk gjenfortalt var sikkert sagt med et lunt smil, men likevel sagt. Takk, Tormod Røren!

29 «Det var virkelig modig gjort å stille i NM for damelag denne helgen
«Det var virkelig modig gjort å stille i NM for damelag denne helgen. Det å komme omtrent rett fra nybegynnerkurs til å delta på dette nivået er virkelig spenstig gjort. Jeg tror nok dere MÅ være de første som stiller på et slikt nivå med ett så dårlig grunnlag som omtrent mulig. Gratulerer». Kjell Olav Gisnås mars 2014 Bilde 29) Vi vet ikke helt hva Kjell Olav legger i ”Gratulerer” Men vi føler at folk i bridgemiljøet lurer på hvordan det går med oss og følger litt med på nybegynnerbridgen vår. Nedtur to er Guri sin: Samme kveld som NM sluttet, var det Guri sin tur. Jeg ringte storebror, skulle ALDRI mer spille bridge, (nedslitt av influensa og bridge-juling). «Hvorfor vil du ikke spille bridge?» spurte storebror. «Jeg legger aldri et kort rett!» ”Det må en endring til”, svarte storebror. Det ble flere telefonsamtaler med Kristin der hun hørte om utgytelser rundt forferdelsen. Nå var det Guri som hadde det fælt og som aldri ville spille mer bridge igjen og trengte å snakke.

30 Videregående kurs – Bridge 2
Sted: Bridgehuset, Brattørveita 10 Første kurskveld: tirsdag 18. mars kl Antall kurskvelder: 6 Kursledere: Bjørn Pedersen og Per Heide Bilde 30) Vi hadde spurt Inger om muligheten for et Bridge2-kurs. En dag oversendte hun en e-post fra Solbjørg Saltvik om et videregående kurs. Alle vi fire fra Sistemann er påmeldt og også noen fra Bridge 1-kurset. I tillegg har vi møtt andre nybegynnere på kurset som spiller i andre klubber.

31 Bilde 31) Her er vi i gang med et nytt kurs
Bilde 31) Her er vi i gang med et nytt kurs! To kapitler blir gjennomgått hver kurskveld – med mye spilling knyttet til kurset. Hyggelig atmosfære. Fantastisk underveisvurdering. Her er vi ivrige for å legge ned kortene for å gjennomgå siste spill. Vi får litt hodepine av boka ”Bridge 2”, men undervisningen er topp.

32 Bilde 32) Hva tenker du når du ser dette bildet
Bilde 32) Hva tenker du når du ser dette bildet? Guri tenker at det ser trivelig ut! Tenker du BBO? At noen sitter og spiller bridge alene? «Du kan ikke lære et menneske noe. Du kan bare hjelpe det til å oppdage det i seg selv» Galileo Galilei Du kan åpne dører og porter og veilede, støtte og coache. Læringsarbeidet må du gjøre selv. Kristin sitter her med Bridge 2-cd’n (lurer seg til noen spill på BBO innimellom). Kanskje Guri har rett; at det ER trivelig? Det er jo en fantastisk gave å få muligheten til å lære!

33 «Mange snakker om da dere spilte Jule-cup på Ler, de synes dere var så blide og trivelige og de syntes at det dere greidde der var meget bra til å komme direkte fra et kurs. Håper dere ikke gir opp, men fortsetter å stå på». Utdrag fra e-post fra Kjell Olav Gisnås Bilde 33) Hyggelig – og viktig – tilbakemelding til oss fra Kjell Olav. Folk vi hadde møtt ved bridgebridgen på Ler husket oss, hadde omsorg for oss og snakket om oss. Vi måtte ikke gi opp bridgen!

34 Påskecup Berkåk BK 15. april 2014
Bilde 34) Så er poenget der igjen, at vi alltid tenker videre. Inger liker ikke dette heller, men vi har lurt oss til å melde oss på Påskecupen på Berkåk. Hvem fant på det? Sikkert Guri! Vi fikk en e-post i går om at de nettopp har opprettet en egen pulje B, med ett sikkert par. Vi går ”the hard way”.

35 Reunion Bilde 35) Alltid videre planer. Kursgruppa skal ha reunionparty i mai i Munken og Heimdal. Med fadderspill, noe godt å spise og dette innlegget. Vi må holde sammen og ikke glemme vi-følelsen.

36 Bilde 36) Nå har vi sagt at motivasjon, omsorg, trivsel (noe godt å putte i munnen), en videre plan og stundom litt trøst er nøkkelord i forhold til å få folk til å fortsette å spille bridge. Men også HVORDAN vi trener/spiller OG ikke minst hvem som tilrettelegger for læring er viktig. Hvor går vi videre? Her ser dere at vi KAN…..noen ganger…..men en sånn plassering gir oss full panikk. Tenk om noen begynner å forvente noe? Og hvis vi gir slipp på nybegynnerstatus, hvor farlig blir det da? Nei plasseringen har ingenting å si, vi trives på sisteplass. Der er det trygt og godt, ingen forventer noe. Men det som skaper drive til å fortsette, er en ørliten følelse av progresjon, en tilfredsstillende følelse av gradvis mestring. Hvordan skal vi få til dette? De trøst-krevende samtalen med storebror fikk et utkomme om krav om endring. Siden rekruttering og å holde på nybegynnere er først på handlingsplanen i NBF, er dere da villige til å ofre en trivelig klubbkveld for å spille MED oss? Å spille med gode og mot gode er ”THE HARD WAY”, men inneholder mye læring, hvis coacing følger. Forslaget var satt fram som en provokasjon, for å få en diskusjon. Diskusjonen uteble. Var spørsmålet så dumt at hele greia falt på steingrunn? Vi ble bekymret… Men nei, etter fem minutter fikk vi beskjed om at alt var ordnet, fire etablerte spillere var klar til å spille med oss på første klubbkveld.

37 Fadderlaget Bilde 37) Her er vi nå… Kyrre spiller med Guri, kanskje en gang i måneden i Munken. Coatcher henne så det fyker, ting gniiis inn. Bridgespillere i Heimdal stilt opp og spilt med oss på Fadderlaget og gitt oss coaching mer eller mindre tøft. Men vi lærer…. Og vi fortsetter å spille bridge! Men, sist og ikke minst: Vi hadde ikke kommet hit uten Inger, som stiller med alltid tilgjengelighet, humor, og stooor moderlig omsorg. Inger vet hva som skal til! Takk!

38 Etterord Trondheim, 5/4-14 Guri & Kristin
Jeg var i coma-søvn i 11 timer etter Osloturen. Våknet av at jeg lo.. hadde drømt om at Kristin og jeg spilte bridge. En politimann kom og sa: «Er Kristin og Guri her?» «Ja, sa vi, vi var jo der, hva er det? Da drog han opp bildet fra lomma, av eselet, og sa: «Dere er anmeldt….!» Vi sees nok sikkert  Trondheim, 5/4-14 Guri & Kristin