Tema Bærekraftig utvikling og lov verket

Presentasjon om: "Tema Bærekraftig utvikling og lov verket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tema Bærekraftig utvikling og lov verket
Det store bilde

2 Diskusjons oppgave Snakk med sidemannen og noter stikkord:
Hva forbinder dere med begrepet bærekraftig utvikling? Hvordan tror du det har med deg å gjøre? Hvordan kan du påvirke din hverdag og være et forbilde? OBS: Noter ned med bruk av pedagogisk sol på tavla. Konkretiser begrepet. - produktvalg, valg av tjenester, gjenbruk, søppel sortering, kontor materiale, energi forbruk, matvarer, vaskemiddler (svanemerket), engansprodukter, innredning i hjemmet, Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

3 Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i 1987. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

4 Begrepet brukes ofte av politikere og miljøbevegelser for å begrunne at fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plassen for langsiktige miljøhensyn. Kilde: Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

5 Mange er i dag opptatt av resirkulering og naturvern uten å tenke over hvor mye kjemikalier vi benytter i hudpleie og kosmetikk hver dag. Dette er stoffer som virker hormon forstyrrende, kreftfremkallende, allergi fremkallende, øker antibiotika resistensen til bakterier, kan irritere huden, skader dyr og miljø. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

6 Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

7 Kosmetikk verden…. I følge Wikipedia kommer kosmetikk fra det greske ordet kosmetikos, som på godt norsk betyr «kunsten eller teknikken å pynte seg». Men hva skjer med oss og miljøet når vi har byttet "naturlig" kosmetikk og hudpleie ut med en ukjent blanding av helseskadelige kjemikalier? Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana -2013

8 Et historisk tilbakeblikk
I starten på 60 årene gjorde tv-mediet sitt inntog Gjør – selv – bølgen oppstod Salg av hjemmeprodukter I 1963 – ble det etablert et samarbeid med leverandørforeningen Bransjereklame I inngangen til 60- årene opphørte rasjoneringen av forbruksvarer og tv- mediet gjorde sitt inntog. Folk fikk mer penger mellom hendene å landet gikk inn i en stabil vekstperiode. I kjølevannet av økt tilgang til forbrukerprodukter oppstod det nye utfordringer for frisørbransjen. Gjør – det – selv bølgen oppstod og folk fikk tilgang til produkter til bruk hjemme. Salg av hjemmeprodukter økte kraftig utover 60-tallet. På landsmøtet i Stavanger i 1963 kom ideen om å etablere et samarbeid med leverandørforeninga om praktisk gjennomføring og finansiering presentert. I 1966 ble det en realitet at en kraftig synliggjøring av bransjen skulle skje gjennom reklame i et bredt utvalg av media (Garde,2007:81). Denne avtalen ga god økonomisk avkasting og bransjereklamen ble sett på som viktig og bestod i mange år. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

9 80 -tallet Bransjen i endring Kjededannelse
Mer fokus på forretningsdelen av frisørfaget Leverandørene etablerte et tettere samarbeid med frisørene Etablering av privatskoler 80-tallet bød på en ny tidsepoke der bransjen var i ferd til å bli mer profesjonalisert og kjededannelser og vektlegging på den forretningsmessige delen av frisørfaget kom mer i fokus. Forbundet ble nå tilknyttet Norsk arbeidsgiver forening (NAF). På utdannelses siden ble det nå innført en 4- årig opplæringstid for lærlinger med fellesfag med en felles svenneprøve for å møte de faglige utfordringene. Denne ordningen gjelder ennå i dag. Mot slutten av 80-tallet opplevde NDHF en synkende interesse fra laugene for å delta på de kurs som ble arrangert av foreningen. Dette resulterte i at leverandørene økte sine kurstilbud og leverandørene satset på å etablere relasjoner til frisørene gjennom kurs og opplæring (ibid). I tillegg ble det nå etablert flere private frisørskoletilbud som Adam og Eva sin oppstart av Oslo frisørskole i 1986 og Pivot Point skolen i 1988. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

10 Typisk frisørsalong på denne tiden
Sigarett røyk Svart arbeid Dårlige lokaler Lønn Ventilasjon Var vel ikke et veldig godt sted å være verken for kunden eller frisørene Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

11 Første regelverk tredde i kraft
1992 oppstod den første landsdekkende kampanjen fra forbundet Varighet på 3 år Regelverk på ventilasjon, punktavsug og hanskebruk Bedre lønnsomhet Svart arbeid Bedre lokaler Å for 20 år siden i 1992 så begynte de med den første store lands dekkende kampanjen som varte i 3 år da gikk man inn i et felles prosjekt med mine kollegaer her på huset der vi jobbet med et felles regelverk. Der vi jobbet med informasjon og fikk på plass det første regelverket med ventilasjon, punktavsug, hanskebruk og en del andre ting. Så sammenfalt dette i en prosess for å få slutt på svart arbeid få bedre lønnsomhet, bedre lønn, bedre lokaler ut av dårlige lokaler og inn i bedre lokaler på kjøpe senter. Det var en sånn veldig positiv flow i fra og 10 år fremover. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

12 Tilsynsmyndighetene De som er tilsynsmyndighetene for frisørene er arbeidstilsynet. ut fra arbeidsmiljø loven og eventuelle andre tilleggs retningslinjer som frisørene har å forholde seg til. Året kjørte arbeidstilsynet ny kampanje Ca. 800 bedrifter ble her kontrollert 2005 ble det laget en felles bransjestandard for ventilasjon Ny oppgradert versjon ble laget i 2011 Så var det slik at arbeidstilsynet ikke nødvendigvis var fornøyd å det var det jo heller ingen grunn til å være helt fornøyd. Det viste seg jo at en god del bedrifter gjorde for lite i forhold til ventilasjon og en del andre ting. Slik at i år 2002 og 2003 så kjørte arbeidstilsynet en ny stor kampanje der rundt 800 bedrifter ble kontrollert og ut av det igjen så avdekket det at det var en stor del som ikke hadde godt nok ventilasjon, punktavsug, eller gitt folk opplæring ja det var mange ting å sette fingeren på. den sa noe om hvilken type ventilasjon og kapasitet også videre. Det andre viktige som ble da avdekket var den positive oppfatning at punktavsug alene ikke var bra nok. Ut fra vitenskapelige målinger viste det seg at den alminnelige ventilasjonen var den som hadde størst effekt. Slik at vi snudde den punktavsug diskusjonen litt rundt da det viser seg at størsteparten av jobben som blir utført blir gjort under den alminnelige ventilasjonen. Uten at det ble noe bedre for bedriftene av den grunn det e klart det betyr jo at bedriftene måtte bygge om ventilasjonsanlegget sitt. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

13 Første store bransjeundersøkelse
Ble gjennomført i regi av FAFO i 2003 Viste positive utslag etter de skjerpede HMS kravene. Allergiplager reduser Bedre arbeidsmiljø I perioden la arbeidstilsynet opp til en landsdekkende kontroll av frisørenes arbeidsmiljø Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

14 Samarbeid med leverandørenes forening
2010 ble det utgitt et informasjonshefte Generell beskrivelse av hårpleieprodukters virkning, innhold og hvilke forholdsregler som bør følges for å unngå helse skader. Stoffkartotek/datablad Det ble her utarbeidet en felles ventilasjonsnorm og krav til et såkalt stoffkartotek i salongene i samarbeid med leverandørenes forening. Frisørleverandørenes forening i samarbeid med Norske frisør og velværebedrifter ga ut siste informasjonshefte til salongene i Heftet gir en generell beskrivelse av hårpleieprodukters virkning, innhold og bruk. Samt hvilke forholdsregler som bør følges for å unngå helse skader (hårpleieprodukter, del 1 og 2,2010). På side 5 under generelle råd står det følgende at hårpleiemidler representerer ikke helsefare dersom de brukes i samsvar med leverandørenes bruksanvisning (ibid:5). Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

15 Coiffure (CU) NFVB er medlemmer av en europeisk organisasjon som heter Coiffure (CU) Der møter arbeidsgiverorganisasjon og fagforeningene på europeisk nivå i EU. Helse og miljø Utdanning EU svennebrevet Arbeides nå med å få lov gjort en minstestandard for frisøren i forhold til helse og miljø Vi er jo medlemmer av en europeisk organisasjon som heter Coiffure (CU). Der møter vi som arbeidsgiverorganisasjon og fagforeningene på andre siden av bordet på europeisk nivå i regi av EU. Blant annet så har vi jo møte med fagforbundet vårt her og Danmark møter sitt. Den prosessen som har vært der i nå de siste årene har vært både i forhold til helse og miljø og i forhold til utdanning. Som eksempel EU svennebrevet. Å en prosess som vi blant annet er blitt enig om en minstestandard for frisøren i forhold til helse og miljø som vi nå forsøker å få lov gjort. Det er en jobb som tar litt tid men er en interessant prosess. Ut av det igjen er det kommet en del side prosjekter blant annet hudbeskyttelse og bruk av hansker og det kalles for safe hair og har en egen nettside Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

16 Lovgiving Norsk lovgivning er fullt synkronisert med EU’s kosmetikkdirektiv, som har en historie helt tilbake til 1976. Regelverket for kjemi og kjemiske produkter er forbruker rettet og har egentlig lite med arbeidstaker å gjøre Grenseverdiene for de kjemiske stoffene Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

17 Arbeidsmiljøloven Når det gjelder kjemiske stoffer skal i følge lovverket stoffer som kan føre til ulempe eller helsefare for arbeidstakeren, ikke benyttes dersom de kan erstattes med stoffer som er mindre helsefarlige Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

18 Videre.. Regelverket omfatter kjemikalier som brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon. uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke, og uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

19 Merking av frisørprodukter
Hvorfor leverer ikke leverandørene datablad? Loven sier at kosmetikk –og kroppspleieprodukter skal være riktig og forskriftsmessig merket. Leverandørene kan søke mattilsynet om fritak, grunnet forretningshemmeligheter Kosmetikkloven revidert i 2012 Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

20 LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern.
§ 4-5. Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (1) Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

21 (2) Kjemikalier og biologisk materiale som kan innebære helsefare, skal ikke brukes dersom de kan erstattes med andre eller med en annen prosess som er mindre farlig for arbeidstakerne. (3) Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier eller biologisk materiale. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

22 Eksponering av kjemikaler
Ved innånding, gjennom huden eller ved svelging Faren bror på kjemikaliens egenskaper og hvor lenge man har blitt eksponert Kan være: etsende, giftig, arvestoffskadelig, reproduksjonsskadelig, allergifremkallende, irriterende og noen kjemikaler kan fremkalle hyppigheten av kreft Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

23 Hva er kjemi? Kjemi er vitenskapen om stoffenes eller kjemikalienes egenskaper, sammensetting og reaksjoner. Kjemiske forbindelser - et stoff med en bestemt form av to eller flere grunnstoffer. Blandinger av grunnstoffer eller kjemiske forbindelser. Kjemikalier forekommer i naturlig tilstand eller de kan være industrielt fremstilt. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

24 Kjemiske og fysiske påvirkninger
Frisøren utsettes i det daglige arbeidet for forskjellige typer kjemikalier. Hovedtypen av de produkter frisøren utsettes for er shampoo, conditoner, oppløsninger til strukturomforming, hårfarge, rensemidler, bleikepulver, ulike typer stylingsprodukter samt parfyme. Ved bruk av hårprodukter er det især hud, slimhinner og pusteorganer som påvirkes Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

25 Frisøren utfører en del vått arbeid, hvor hudens naturlige barriere minskes og opptaket av kjemikalier blir større Både hudkontakt og innånding av kjemikalier kan skje ved både blanding og påsmøring av produkter som hårfarge, permanentveske, blekestoffer, bruk av stylingsprodukter som for eksempel hårspray det er ingen annen bransje enn frisør og kosmetikkbransjen som man tillater så direkte kontakt med så skadelige stoffer. Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana

26 Forskning viser oss… viser at mange av de kjemiske produktene en frisør bruker i sitt daglige arbeid kan fremkalle allergi og eksem. En frisør er i gjennomsnittet 9 år i faget og en tredjedel utvikler astma. Studier viser videre at halvparten av alle frisørelever får håndeksem av faget I de produktene som vi bruker i det daglige arbeidet finner vi stoffer som er giftige, hormonforstyrrende og kreftfremkallende for de frisører som eksponeres for stoffene hver dag Nancy Norheim, Bente Killie, Lisbeth Gamst og Irene Stana