NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011

Presentasjon om: "NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011
Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU) Per Ramberg, dosent og leder for Program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU)

2 Left: Coffee shop at Bakklandet Photo: NTNU Info/Norsk Bildebyrå.
Winter image: Family skiing in Bymarka (across Vintervannet, toward Vintervannsheia). Photo: NTNU Info/Norsk Bildebyrå. Rainbow over the Nidaros Cathedral, fall Photo: NTNU Info/Kenneth Aar. Bottom: Gamle Bybro toward Bakklandet, October Photo: NTNU Info/Mentz Indergaard. April 2004

3

4

5 Universitetet i Trondheim - NTNU
Ca studenter 7 fakultet (realfag, teknologiske fag, humanististiske fag, samfunnsfag, medisin, arkitekt) To søyler: 1910: NTH (sivilingeniørutdanning) 1922: Norges Lærerhøgskole (lærerutdanning) Mange profesjonsutdanninger: Lærerutdanning (utdanner 600 lærerer pr år) Sivilingeniørutdanning (utdanner ca 80% av sivilingeniørene i Norge) Arkitektutdanning Legeutdanning Psykologiutdanning

6 Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning
Rekruttering Kvantitet Kvalitet “stake – holders” GNIST Utvidelse Antall år Mer praksis Mer fagdidaktikk Allmennlærerutdanningen 2-årig, 3-årig, 4-årig 5-årig som hovedmodell fra? Spesialisering Fag Nivå Allmennlærerutdanning 2003: 2+2 modell Grunnskolelærerutdanning 2010: - 1 – 7: 4 fag : 3 fag

7 Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning
Harmonisering - Ulike lærerutdanninger ulike system blir mer lik Høgskolene spesialiserer sine integrerte lærerutdanninger Universitetene utvikler integrerte lærerutdanninger Tromsø Lærerutdanning i ulike faser satt i system - Grunnutdanning – oppfølging av nyutdannete – etterutdanning - videreutdanning 2002: Ny-tiltaket 2009: Strategi for videreutdanning

8 Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning
Økt vekt på skoleledelse 2009: “Rektorskolen” Learning Outcome - EQF 2003: Rammeplaner for lærerutdanning med sluttkompetansemål 2012: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Praksisbasert Partnerskapsmodeller Relevant teori knyttet til praksiserfaringer PIL-prosjektet - “FOU i praksis” - “PRAKUT” Forskningsbasert Fra seminartradisjon til akademia Vekt på FOU-kompetanse Stm nr 16 fra 2002 2003: 5-årig lektorutdanning ved universitetene 2010: NAFOL Master som hovedmodell for norsk lærerutdanning fra 2015?

9 NTNUs respons på disse trendene – grunnutdanning av lærere
510 plasser – søkertall høsten 2010 i parentes: bachelor / master + PPU (485 søkere) – 160 plasser bachelor / master + FPPU (318 søkere) – 100 plasser 3-årig yrkesfaglærerutdanning – 50 plasser Helse-/sosialfag (88 søkere – 30 primær) Teknikk / industriell produksjon (25 søkere – 11 primær) Bygg / anlegg (32 søkere - 18 primær) Restaurant og mat Elektro 5-årig lektorutdanning – 200 plasser Språk (670 søkere – 122 primær) Historie (558 søkere – 105 primær) Samfunnsfag (495 søkere – 77 primær) Realfag (716 søkere – 100 primær) Geografi (199 søkere – 20 primær)

10 NTNUs lærerutdanning – oppfølging av lærere og skoleledere i løpet av yrkeskarrieren
2002: Oppfølging av nyutdannete lærere det første året i jobb 2003: Master i skoleledelse 2005: Master i samfunnsfagdidaktikk 2006: Master i naturfagdidaktikk 2008: Master i fremmedspråkdidaktikk 2008: PIL-prosjektet 2009: Master i estetiske fags didaktikk 2009: KOMPiS 2009: Nytt doktorgradsprogram rettet mot skole og lærerutdanning 2009: S-Team 2010 Etablering av en nasjonal forskerskole knyttet til lærerutdanning 2010: Mentorutdanning for oppfølging av nyutdannete lærere 2010: Etablering av en forskningsenhet rettet mot skolen 2010: “Rektorskolen” 2010: “SKOLE” 2011: Master i lærerprofesjonen og yrkesutøvelse 2011: Master i yrkesdidaktikk

11 NTNUs lærerutdanning – stor faglig bredde (25 ulike fag)
Realfag: Matematikk, fysikk, kjemi, biologi, naturfag, informatikk Språkfag: Norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk Samfunnsfag: Samfunnskunnkap, historie, geografi, religion, økonomi Praktisk - estetiske fag: formgivning, media, idrett, drama, musikk Yrkesfag: Bygg/anlegg, teknikk- og industriell produksjon, restaurant og mat, helse- og sosial

12 Spenninger Mellom teori og praksis Kontroll og autonomi
Profesjonskvalitet og akademisk kvalitet Fag og pedagogikk Pedagogikk og fagdidaktikk Lærerens profesjonelle autonomi og samfunnets behov for styring/kontroll

13 1998 Partnerskoler – ønsket kompetanse
Lærere og skoleledere som har en lærerutdanningsidentitet Lærere med høy faglig og didaktisk kompetanse Lærere med veilederkompetanse Lærere som er involvert i FOU-arbeid ved skoler som er utviklingsorienterte Samfunnsorienterte institusjoner med gode relasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt

14 1998 NTNUs partnerskapsmodell - målsettinger
Vise sammenhengen mellom teori og praksis Legge grunnlaget for videre profesjonsutvikling etter endt grunnutdanning Bidra til skoleutvikling på den enkelte skole Utnytte praksisfeltet bedre mht opplæring av lærerstudenter Ikke omfatte for mange skoler og størst mulig bredde av skoler Kunne veilede uegnete studenter ut av lærerutdanningen på et sikkert grunnlag

15 Samarbeidspregete partnerskap
Lærerne i skolen og lærerutdanningsinstitusjonene samarbeider og samhandler om studieopplegget Lærerutdannere er ute på praksisskolene og lærere i skolen er på utdanningsinstitusjonen for å samarbeide og delta om faglig virksomhet Skolen og lærerutdanningsinstitusjonen anerkjenner hverandres faglige legitimitet i deres bidrag til lærerutdanningen Evaluering skjer i samarbeid mellom partene

16 NTNUs partnerskapsmodell - innhold
Praksis og utvikling av praksisteorier Utviklingssamtaler og mikroundervisning Veiledning av studentenes dokumentasjonsarbeid (FOU) Vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet og skikkethet Etter- og videreutdanning av lærere ved partnerskolene FOU-samarbeid Skoleovertakelser Hospiteringsmuligheter

17 NTNUs partnerskapsmodell: Omfang og organisering
36 partnerskapsskoler (18 gr.sk og 18 vgs) 7 partnerskap, hvert med ulike 5-6 skoler 5-6 PPU-koordinatorer i hvert partnerskap 2 PLU-ansatte med ulik kompetanse i hvert partnerskap studenter pr partnerskap i heterogene partnerskapsklasser All praksis innen partnerskapet Basisgrupper på 4- 5 studenter innen hver partnerskapsklasse

18 PPU – koordinator – en nøkkelrolle
En erfaren og reflektert lærer ved praksisskolen 15% stilling betalt av NTNU Brobygger mellom NTNU og praksisskolen Planlegger, gjennomfører og evaluerer studentenes praksis Finner egnete veiledere for lærerstudentene Deltar i ulike aktiviteter ved NTNU (tirsdager etter kl 12.00) Partnerskapsmøter Evaluering av hver enkelt students progresjon Seminarundervisning Ansvar for en basisgruppe (individuelle samtaler, mikroundervisning, praksisbesøk, veiledning…) Deltar i FOU-prosjekt

19 Lærerkompetanse Forskningsbaserte teorier Fag Metoder Relasjoner
Autonomi 4) FOU i praksisfeltet 3) Forskningsbaserte teorier Praksis Teori 1) 2) Fag Metoder Relasjoner Ledelse Praksis Didaktikk Fagdidaktikk Egne praksisteorier Kontroll

20 FOU - prosjektet Målsetting: Å heve kompetansen over streken på en slik måte at kompetanseområdene i de 4 kvadrantene koples sammen til en helhetlig kompetanse

21 FOU-kompetanse - Intensjon
Utvikle studentenes FOU-kompetanse knyttet til praksisfeltet Reise problemstilling og formulere mål, aksjonere/utprøve, samle data, analysere og drøfte resultat innefor et fokusområde ved hjelp av forskningsbaserte verktøy. Knyttes til fag, fagdidaktikk og pedagogikk Utvikle studentenes tverrfaglige samarbeidskompetanse Utvikle kunnskap ut fra komplementær kompetanse, utvikle samarbeidskompetanse og respekt for ulike fag

22 Hvorfor FOU-kompetanse?
Grunnutdanningen gir en “startkompetanse” Gjøre lærerne i stand til å “forske” på egen praksis Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse – hindre “Kenguruskolen” Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne Sikre kunnskap om hva som “virker” og hva som ikke “virker” Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående

23 Hva kan FOU-arbeid bidra til?
At ”Kenguruskolen” svekkes? (T Tiller) Pedagogiske svingninger og pedagogiske konsulenter bidrar til ”tretthet” og motløshet? At lærernes stemme blir tydeligere i den politiske utdanningsdiskurs? Dokumentasjon av praksis og systemkritikk At lærerstatus og profesjonen styrkes? Gjennom både akademisk tyngde og profesjonsrelevans At den enkelte lærers og skoles kompetanse styrkes? Økt kunnskap gir mer målretta tiltak

24 Aksjonslæring som FOU-strategi
Forsknings-/undersøkelsesprosesser som kunnskapsøkning og læringsprosess Utvikling må starte nedenfra Skolen er den viktigste enheten for endring Lærere i fellesskap må utvikle rutiner for å lære av egen praksis Refleksjon og handling i sammenheng (utvidet lærerprofesjonalitet) (L Stenhouse, T Tiller)

25 FOU-kompetanse - Kriterier
Prosjektrapport (de beste rapportene blir publisert) Beskrivelse av prosjekttema Problemformulering Metodisk tilnærming Beskrivelse av forsøk/utprøving Resultater (data og analyse) Utviklingsdimensjon

26 FOU-kompetanse - kriterier
Prosessrapport Beskrivelse av egen læringsprosess, læringsutbytte og gruppedynamikk Analyse av viktige hendelser i prosessen Refleksjon av egen presentasjon på FOU-konferansen

27 FOU-kompetanse - dokumentasjon
FOU-konferanse Introduksjon med problemstilling Beskrivelse av forsøk/utprøving Drøfting av Resultat Tilbakemelding fra / diskusjon med tilhørere Innlevering av rapportene 14 dager etter konferansen

28 Erfaringer fra studentenes FOU-arbeid
Sterkere kobling mellom egne- og forskningsbaserte teorier og praksis Studentenes eierforhold til prosjektet er viktig Samarbeid er vanskelig men nyttig Skolen nyssgjerrig på (og skeptisk til) kompetansen

29 En kort oppsummering: Kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet
Organisering: NTNUs partnerskapsmodell med 36 skoler Faggrupper med komplementær kompetanse Lærerutdanningsmodeller som kopler fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis Utdanning: Oppfølging av nyutdannete lærere Etter og videreutdanning satt i system FOU- arbeid i skolen – obligatorisk for alle lærerstudentene Mastergradsprogram med fokus på læringsarbeid i skolen Doktorgradsprogram med fokus på lærerutdanning og skole PIL-prosjektet med fokus på praksisnær lærerutdanning

30 NTNUs lærerutdanning – kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet
Forskning: Stipendiater med forskning fokusert mot skole Forskerskole for lærerutdanning med målsetting å sosialisere stipendiater inn i lærerutdanning med forskning knyttet til praksisfeltet Forskningsenheten SKOLE Prosjekt innen EUs rammeprogram