Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale

Presentasjon om: "Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale"— Utskrift av presentasjonen:

1 Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale
Charlotte U. Johannessen Bærum kommune 2013 CUJ-2013

2 Mål for opplæringen Å styrke de pedagogiske ledernes kompetanse i å identifisere tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder Pedagogiske ledere skal bli styrke i: Å bli bevisst og observant på barnas signaler Å forstå det de ser i lys av økt forståelse og kunnskap om barns som er i faresonen for å blir utsatt for/ utsettes for omsorgssvikt Å forstå hvordan omsorgssvikt påvirker barns videre utvikling Dette vil bidra til å gi barn optimale lærings- og utviklingsbetingelser i barnehage Bidra til og hjelpe barn som strever i hverdagen på et tidligere tidspunkt Arbeidet i prosjektperioden skal danne grunnlag for videre implementering i PPTs arbeid med temaet overfor barnehagene og erfaringsutveksling med samarbeidspartnere i kommunen CUJ-2013

3 Utviklingsarbeid Utvalg: 48 barnehager
2 førskolelærere som delta fra hver barnehage Styrer/ faglig veileder tilknyttet barnehagene deltar på del 1 for forankring i ledelsen i barnehagen Del 1: 4 kursdager med bakgrunnsteori Del 2: Veiledningsgrupper med 7 møter i år 1 Del 3: 3 nettverksgruppesamlinger i år 2 Evaluering: Prosessevaluering ved bruk av spørreskjema ved oppstart/ avslutning CUJ-2013

4 Definisjonsavklaring
Hva er omsorgssvikt? Foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske/ psykiske helse og utvikling er i fare. Eller de utsetter barnet for seksuelle overgrep Eller barn er i fare for på grunn av samlivsvold eller foreldrenes tilstand, som ved rusmiddbruk, alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming (Kempe, 1979, Killén, 2009, Lundén, 2004) Det har vokst frem flere kategorier som i dag kan plasseres langs et kontinuum fra svært god omsorg til svært alvorlig grad av omsorgssvikt (Kvello, 2010) CUJ-2013

5 Omfang Stor variasjon i omfang av barn som utsettes for omsorgssvikt i ulike undersøkelser Varierer fra 4% til 25 % i ulike undersøkelser Mest sannsynlig mellom 5% og 8% i Norge (Kvello, 2010) Tall fra Sverige 2004 (Lundén, 2004) 28 barnehager med totalt 1516 barn i alderen 1-6 år Identifiserte 10% av barna som de trodde ble utsatt for omsorgssvikt Fortsatt store mørketall… Barn i alderen 3 måneder til 3 år (5 år) er mest utsatt.. CUJ-2013

6 Fysiske overgrep ”Fysisk skade som er uført av andre og som ikke skyldes et uhell” (Barnett mfl, 1997) Vanligste tegn: blåmerker, brannsår og bruddskader, men også ulike former for hodeskader og hjerneskader Vær obs på plassering av skade på kroppen og foreldrenes forklaringer - stemmer oftest ikke overens De fysiske skadene leges, men barna har store psykiske belastninger Münchausen-by proxy: ” barnemishandling gjennom forfalskning av symptomer” (Falk, 2010, Killén, 2009, Meadow, 2000) CUJ-2013

7 Vanskjøtsel ”Refererer til manglende dekning av barnas nødvendige behov over tid” (Barnett m.fl, 1997) Følelsesmessig vanskjøtsel: Foreldrenes manglende evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet; følelsesmessig utilgjengelighet Kan velge andre behov fremfor å være sammen med barnet, barnet blir oversett og opplever ikke å ha en verdi for foreldrene Foreldrene kompenserer ofte for dette ved å dekke andre behov barna har på en overdreven måte; materielt, ernæringsmessig, sosialt Tildekket eller åpent Store konsekvenser for barnas sosiale, følelsesmessige, atferdsmessige og kognitive utvikling (Killén, 2009, Klette, 1998) Ernæringsmessig vanskjøtsel Medisinsk vanskjøtsel Utdanningsmessig vanskjøtsel CUJ-2013

8 Psykiske overgrep ”En kronisk holdning eller handling hos foreldrene eller annen omsorgsgiver, som er ødeleggende for, eller forhindrer utviklingen av, et positivt selvbilde hos barnet” (Killén, 2009) ”Det innebærer et vedvarende, kronisk atferdsmønster overfor barnet, som blir et dominerende trekk ved barnets liv” Kan omfatte avvisning, isolering, terrorisering, ignorering (Garbarino, 1986) Inngår i alle andre former for omsorgssvikt, og den eneste form som kan opptre alene Følelsesmessig vanskjøtsel innebærer et manglende følelsesmessig engasjement, mens psykiske overgrep handler om et sterkt irrasjonelt engasjement (Killén, 2009) CUJ-2013

9 Psykiske overgrep Psykiske overgrep kan deles inn i ulike undergrupper: Barnet oppfattes som annerledes enn de er/ tillegges egenskaper de ikke har Avvisning / invadering, ”Askepott syndromet” Barn som utsettes for foreldrenes psykiske lidelser Forhindrer stabilt følelsesmessige engasjement i barna Barn som utsettes for voldelige samlivssituasjoner Det er mer belastende for barn å være observatør enn å bli slått selv Mange barn strever med bekymring for tap av omsorgsperson Barn som utsettes for foreldrenes ubearbeidede skilsmisseprosesser – barna lever i ”krigen” mellom foreldrene CUJ-2013

10 Psykiske overgrep Barn av foreldre med rusmiddelproblemer: innebærer at barna må forholde seg til foreldrenes Benekting, bagatellisering og projisering Barn av foreldre med rusproblemer lever med en konstant bekymring for det forutsigbare uforutsigbare i hverdagen - dette er en stor belasting for barna! Barn med manglende trivsel : En betegnelse for barn under 2 år som ikke legger på seg tilstrekkelig grunnet utilstrekkelig omsorgsmiljø. Kombinerer to kriterier: Utelukkelse av organisk årsak Rask vektøkning etter innleggelse ved hjelp av ernæringssupplement (Smith, 2010) CUJ-2013

11 Seksuelle overgrep ”Den voksne utnytter barns avhengighet og umodenhet til å skaffe seg seksuell tilfredsstillelse” (NOU, 1982, Finkelhor, 1986) ”Incest foreligger når fysiske og psykiske krenkelser av barn og unges seksuelle integritet er begått av noen som de står i et avhengighetsforhold til, eller utøves av noen med nær sosial familietilnytning” (Kvello, 2010) Overgriper er i hovedsak en kjent person for barnet Utnytter barnas sårbarhet på ulikt vis Blir ofte ført inn i seksuelle aktiviteter via lek, deretter presses barnet til taushet og hemmeligholdelse med bestikkelser og trusler Barna viser i varierende grad signaler på sine opplevelser; seksualisert atferd, seksualisert lek, noen barn forteller, noen barn tegner, ulike former for kontaktforstyrrelser overfor voksne og barn CUJ-2013

12 Foreldrefunksjoner (Killén, 2009,2012) Realistisk oppfatning av barna
Realistiske forventninger til hvilke behov barna skal dekke Realistiske forventninger til barns mestring Positivt engasjement i samspill med barna Empati med barna Prioritering av barnas behov fremfor egne Unnlate å avreagere på barna (Killén, 2009,2012) CUJ-2013

13 CUJ-2013 Hentet fra ”Sveket”, 2009 s. 105

14 Tilknytningsteori som forståelsesramme
Bowlby (1969/1988) utviklet 2 hovedhypoteser: Barn vil knytte seg til sine omsorgspersoner, men de gjør dette på ulike måter med bakgrunn i de samspillserfaringer de har med de voksne. Noen utvikler trygg tilknytning, og andre utrygg tilknytning På bakgrunn av dette dannes indre arbeidsmodeller; mentale forestillinger av barnet og tilknytingspersonen, grad av aksept, omsorgspersonens planer og tilgjengelighet Tilknytningssystemets funksjon er å fungere som : Trygg base: barnet kan anvende foreldrene som en trygg base å utforske sine omgivelser ut i fra Sikker havn: barnet kan vende tilbake til foreldrene for å få trøst og trygghet når de opplever noe som truende/farlig (Broberg, 2007) CUJ-2013

15 CUJ-2013

16 Utvikling av tilknytningsteori
Mary Ainsworth (1978, 1991) utviklet ”Fremmedsituasjonen”; en konstruert setting der kvalitet på tilknytningen mellom barn og omsorgsperson måles Moderat grad av stress, der fokus er på barnas reaksjoner i atskillelse - og gjenforeningssekvenser Ut fra dette klassifiseres ulike tilknytningsmønstre; organiserte strategier barna anvender for å søke nærhet til omsorgspersonen eller unngår denne Måler individuelle forskjeller i barns tilknytningsmønstre CUJ-2013

17 Tilknytningsmønstre Trygg tilknytning Utrygg/unnvikende tilknytning
Utrygg/ambivalent tilknytning Desorganisert tilknyting CUJ-2013

18 Observasjon av samspill
Barnas samspill med foreldrene ; Vurderes etter foreldrenes holdninger, atferd og verbal kommunikasjon overfor barna. Ulike samspillmønstre: Foreldrene: sensitivt, kontroll/invadering, passive/manglende respondering og eller uforutsigbarhet Barna: samarbeidende, motstand, passivt eller anstrenger seg for å tilpasse seg foreldrene Barnas samspill med andre voksne Barnas samspill med andre barn i lek og aktivitet CUJ-2013

19 Samspill voksen-barn Voksenbetegnelser Barnebetegnelser
Sensitiv, tilgjengelig Kontrollerende, invaderende Utilgjengelig, passiv Barnebetegnelser Samarbeid Vanskelig, motstand Passiv 4. Underkastende; bestrebe seg på å tilpasse seg de voksne (Killén, Klette og Arnevik, 2006) CUJ-2013

20 3 samspillskategorier ”Godt nok” samspill;
Hovedvekten i samspillet ligger på sensitivitet Foreldrene er sensitive, fleksible, fanger opp barnas signaler og responderer på disse, de er positivt engasjert i barnet Barna er samarbeidende ”Risiko” samspill; Hovedvekt på begrenset sensitiv respondering, stor tyngde på kontroll og/eller passivitet Foreldrenes atferd kan virke adekvat på overflaten, men de mangler gjensidighet i samspill med barna Foreldrene gjennomfører sin atferd uavhengig av barnas behov Barna reagerer med avvisning, sutring eller motstand CUJ-2013

21 3 samspillskategorier ”Omsorgssviktsamspill”:
Svært begrenset respondering på barnas signaler Hovedtyngden i samspillet ligger på kontroll/invadering eller passivitet/manglende respondering Foreldrene handler ut fra egne ønsker og behov, de sender forvirrende og blandede budskap og gir lite adekvat respons på barnas signaler Barna viser motstand, de kan oppfattes som vanskelige og vil etter hvert resignere å bruke krefter på å tilpasse seg foreldrene, eller barna resignerer og blir passive og viser tilbaketrukkethet på grunn av manglende stimulering (Killén, 2009) CUJ-2013

22 Signaler på omsorgssvikt
Atskillelse og sorgreaksjoner Angst og aggresjon Traumer, post-traumatisk stressyndrom (PTSS) Depresjon; vær obs på barns lek og fysiske aktivitetsnivå! Avhengighetsproblemer Selvbilde – selvfølelse – selvtillit Opplevelse av ansvar og skyld Utviklingsforsinkelser, atferdsproblemer, innlæringsproblemer Somatiske reaksjoner (Killén, 2009,2012) CUJ-2013

23 Hvordan går det med barna?
Sårbarhet og motstandsdyktighet er viktige faktorer Hva karakteriserer motstandsdyktige barn? Barnas personlige egenskaper; selvstendighet, positiv selvfølelse, sosial orientering Et støttende miljø; en viss sammenheng i familien og liten grad av uoverensstemmelse og disharmoni Et ytre støttende miljø som gir barnet mulighet til å knytte seg til én person utenfor familien, som oppmuntrer og forsterker barnas mestringsinnsats og styrker disse ved å innprente positive verdier (Garmezy 1987) Disse faktorene virker beskyttende og kan forutsi barnas motstandsdyktighet i stressende situasjoner CUJ-2013

24 Voksnes overlevelsesstrategier
Overidentifisering Bagatellisering Problemforflytning Projisering av utilstrekkelighet Introjisering av handlingslammelse, uhensiktsmessig aktivitet Distansering og ansvarsfraskrivelser Reduksjon av kompleksitet Normtenkning Rolleforvirring eller rollebytte Sekundær traumatisering - utbrendthet (Killén, 2009, 2012) CUJ-2013

25 Hva fremmer godt samarbeid?
Refleksjon over egne holdninger; til foreldrene og foreldresamarbeid Start før barnet starter; sende informasjon til foreldre om barnehagen, avdeling, rutiner, ansatte før oppstart Ha en plan for samarbeidet; lage en felles plan for barnehagens foreldresamarbeid, som gjennomgås på avdelingen, lager plan for implementering Avklare forventinger; utgangspunkt i at foreldre er en gjensidig samarbeidspartner! Inviter foreldre til dialog! Positiv kontakt; gi bevisst positiv informasjon til foreldre om barnets utvikling og positive episoder Åpen kommunikasjon – også om problemer; vektlegge stor grad av åpenhet i kommunikasjon med foreldrene, viktig for å bygge tillit. Ta opp bekymringer på et tidlig tidspunkt! (Drugli, 2010) CUJ-2013

26 Tidlig samarbeid ved bekymring
Innledningsfasen er avgjørende for videre samarbeid med foreldrene Viktig å skape relasjon til foreldrene, og vise støtte og omsorg overfor dem i den videre prosessen Beskriv barnet og ulike situasjoner - ikke presenter din tolkning! Forsøk å forstå barnet i den konkrete situasjonen; hva er det barnet forteller oss med sine uttrykk? Formulere hva barnet trenger hjelp til; hvordan kan barnet forstås, hva er det barnet trenger hjelp til å utvikle og mestre? Hva gjør de vokse for å støtte barnet? (Hafstad og Øvreeide, 2011) CUJ-2013

27 Foreldrearbeid i bekymringsfase
3 trinnsprosess i vurdering av bekymring Trinn 1: vurdere bekymring i forhold til konkrete observasjoner og opplevde utsagn mellom foreldre og barn Konsultasjon med kollegaer eller andre for å teste grunnlaget for bekymringen Trinn 2: egen bevisstgjøring av de reaksjoner vi har overfor foreldre og barn; Hva gjør foreldre og barn med meg? Hvilke følelser utløser de i meg? CUJ-2013

28 Foreldrearbeid i bekymringsfase
Trinn 3: Leve seg inn i hvordan foreldre og barn har det Se den konkrete situasjon fra en annens synsvinkel er en forutsetning for godt faglig arbeid Hvilke følelser skapes i foreldrene i denne situasjonen? Hvilke overlevelsesstrategier anvende de med bakgrunn i sine egne erfaringer og opplevelser? Hvordan oppfatter de seg selv som foreldre og omsorgsperson? Faglig veiledning gjennom denne prosessen er viktig Vil gjennom en slik prosess være godt forberedt til å ta opp bekymring med foreldre på en profesjonell måte (Killén, 2009) CUJ-2013

29 Litteraturliste Ainsworth, M, Blehar, M. C., Waters, E og Wall, S. (1978). Patterns of attachment. A psychological study of the strange situation. Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Ainsworth, M (1985). Patterns og infant-mother attachment: antecedents and effects on development Bowlby, J. (1969). Attachment and loss I: Attachment. London: Hogarth Press Bowlby,J (1988). A secure base. Clinical applications of attachment theory. London: Routledge Broberg, A. m.fl (2007). Anknytningsteori. Betydelsen av nära känslomässiga relationer. Natur & Kultur Crittenden, P.M. (2004). Care Index manual. Miami: Family relations institute Finkelhor, D. (1986). A sourcebook on child sexual abuse. Beverly Hills, CA;SAGE Garbarino, J., Gutternann, E. and Seely,W. (1986): The psychologically battered child. Jossey-Bass Publishers Kempe,R.S. og Kempe, C.H. (1979). Barnemishandling. Barn i utvikling. Universitetsforlaget CUJ-2013

30 Litteraturliste Killén, K. (2007). Barndommen varer i generasjoner. Oslo: Kommuneforlaget Killén, K. (2009). Sveket 1. Oslo. Kommuneforlaget Killén, K. og Olofsson, M. (2003). Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Killén, K.Klette, T. og Arnevik, E. (2006). Tidlig samspill mor-barn i norske familier. Tidsskrift for norsk psykologforening Lundén, K. (2004): Att identifiera omsorgssvikt hos förskolebarn. Göteborg: Psykologiske institusjonen, Göteborgs Universitet. Kommuneforlaget Killén, K. (2006). Seminar for PPT, Storefjell juni 2006 Normann, E.K.(1993). Barn og seksuelle overgrep. Ad notam Gyldendal NOU 1982:26: Barnemishandling og omsorgssvikt Smith, L.(2002). Tilknytning og barns utvikling.Høyskoleforlaget CUJ-2013