Først og fremst ….. Gratulerer & takk til Gyldendal og Halden Dataservice ! 10 år med lærerike og sosiale konferanser 10 år med gjensyn av hyggelige kollegaer.

Presentasjon om: "Først og fremst ….. Gratulerer & takk til Gyldendal og Halden Dataservice ! 10 år med lærerike og sosiale konferanser 10 år med gjensyn av hyggelige kollegaer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Først og fremst ….. Gratulerer & takk til Gyldendal og Halden Dataservice ! 10 år med lærerike og sosiale konferanser 10 år med gjensyn av hyggelige kollegaer Ikke minst til ”Mr. IT-fag himself”, Øystein!

2 Læreplanene – fram til de endelige planene i april ’06

3 Overordnet: prosessen måned for måned
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Lærepl.gr. Behandling Høring Møter/skriv Real Samf Lokale møter Stopp, IKT sam.f. Møte m/ Udir om samordn. real/samf.f. Udir: internt skriv om 5 timers IKT for samf.fag Møter, behandl. av høringsnotater LP-fast-setting Prøvde å balansere real- og samf/øk. Ukjent for læreplangruppa for realfag Sterkere realfags-profil, bl.a. mye styrking av programmering Ikke IKT for samf.f Ikke valgfag. Multimedieutvikling lagt inn

4 Håpet var jo å kunne kombinere …
Felles grunnlag, med mulighet for å velge fordypning i enten realfag eller samfunnsfag

5 Hovedsynspunkter i høringen
En god del sprik i uttalelsene. Noen syntes det var bra med “nye” temaer, andre redd for at det ble “lett”/“populistisk”. Mer programmering – legg det til IT2 ! Legg inn etikk og jus, legg inn om sikkerhet. Få til samordning mellom real- og samfunnsfagsvarianten!

6 Dessuten Da planen ble lagt ut, ble det nevnt at det senere skulle komme en ”IKT for samfunnsfag” Det virket som om de fleste uttalte seg ut fra dette, og at IT (for realfag) burde trekkes mer i en realfagsretning. Direktoratet ønsket en skriftlig eksamen, i praksis på det siste kurset. Støtte både fra høringene og direktoratet om at fagene kan tas uavhengig av hverandre På samordningsmøtet for viderebehandling av læreplanene ønsket alle realfagene (bortsett fra kjemi) å ha et ”emne til valg” Viktig med vektlegging av grunnleggende ferdigheter

7 Fra høringsutkast (mai 05), resultat av høring og videre bearbeiding + innspill fra direktoratet (des 05/jan 06) IT-1 Digitalt utstyr Program-mering Multimedia-applikasjoner Nettsteder IT-2 Design av informasjons-systemer Databaser Minsket Minsket Utstyr, sikkerhet, samfunn, etikk IT-1 (felles) IT-2 (real-fag) Nettsteder og multimedia Databaser Digital samtid Planlegging og dokumentasjon Emne til valg Programmering Knyttet mye mot programmering Økt mye ! Som de fleste realfag

8 Hvem bestemmer? Eller: ”innføring i statsforvaltning”
Stortinget (St.meld.: ”Kultur for læring”,Innstilling, ≈ enstemmig) Departementet bestillinger leveranser forslag/ønsker avgjørelser Direktoratet Læreplangrupper

9 Skriv av 21.02.06: Departement  direktorat, I
Åpent tilgjengelig dokument i Utdanningsdirektoratets arkiv, referanse: 2006/ I   Datert:    Arkiv: 32.

10 Skriv av 22.02.06: Departement  direktorat, II

11 Skriv av 22.02.06: Departement  direktorat, III

12 Balansen mellom realfag og samfunnsfag – kun et ben igjen?
I oppsummeringen av høringene (nov. 05) sa Direktoratet at ”IKT for samfunnsfag .. må få konsekvenser for innholdet i læreplanen for informasjonsteknologi”. Underforstått – i mer realfaglig retning. Hva da når dette faget forsvinner?

13 Til endelig plan …. IT-1 IT-2 Digital samtid Nettsteder og multimedia
Databaser IT-2 Planlegging og dokumentasjon Programmering Emne til valg Multimedie-utvikling Menneske-Maskin-Interaksjon Emner til valg pr : Menneske-maskin-interaksjon, Kryptering, Multimediautvikling, SQL Valgemner utgår, MMI skulle inn hvis valgfag falt bort. Men: siden samfunnsfagsplanen falt bort, burde det gjøres noe for i alle fall å kompensere litt for det. Multimedieutvikling legges inn i stedet for tidl. “emne til valg”. Samtidig tas deler av multimedia på IT-1 bort ==> litt mer tid innenfor IT-1

14 Helt mot slutten (mars 2006)
Videre ”sliping” på formuleringer, bl.a. ønske om å få fram begreper som innovasjon og entreprenørskap kobles til behov for faget (arbeidsplasser m.m.) motivasjon for faget – legitimering av faget. Koble faget sterkere til dets betydning for samfunnet Språkvask, som førte til noen endringer noen var klargjørende og/eller standardiserende men introduserte også et par feil som måtte rettes opp multimedia  multimedier. tilpasning til ”firkantet enten/eller” i formål i hovedområder. Eks. fra programmering: fra: …. I tillegg gir hovedområdet en viss innsikt i objektorientering. til: …. I tillegg dreier det seg om objektorientering

15 Beskjed om bortfall av IKT for samfunnsfag, 20.04.06

16 VG

17 De endelige planene IT-1 IT-2 Digital samtid Nettsteder og multimedier
Databaser IT-2 Planlegging og dokumentasjon Programmering Multimedie-utvikling NB! Betyr ikke at hvert av hovedområdene skal ha 33% vekt. Antall underpunkter skal heller ikke være avgjørende (selv om det selvsagt gir en viss pekepinn). Formelt sett er dette et metodevalg. Men: det hadde det vært bra med mye konsensus. enkelhet ift. eksamen, sammenlignbarhet, standarder ...

18 Formål Informasjonsteknologien har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen de siste tiårene. Teknologien har i løpet av kort tid endret kommunikasjonsmønsteret i samfunnet og skapt nye arbeidsplasser og lærings- og forskningsarenaer. Samfunnet har behov for mennesker som kan forstå, benytte og videreutvikle informasjonsteknologien, men samfunnet trenger også mennesker med en bevisst og kritisk holdning til hva teknologien gjør med mennesker og samfunn. Informasjonsteknologien gir muligheter for å lage helt nye produkter og tjenester gjennom kreativitet og samarbeid over faggrenser, og bidrar dermed til teknologisk innovasjon. Programfaget skal gi trening i kreativ tenkning og problemløsning og i å formulere presise beskrivelser og finne generelle mønstre. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. Gjennom programfaget skal den enkelte få erfaring med bruk av moderne teknologi og relevante utviklingsverktøy, og hvordan sammensmelting av data-, lyd- og bildeteknologi kan gi rom for skapende bruk av teknologien. Opplæringen legger vekt på å konstruere IT-løsninger, og informasjonsteknologi er derfor på mange måter et praktisk fag. Det skal legges til rette for kommunikasjon og samarbeid i programfaget. Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har også sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Programfaget kan derfor gi et godt grunnlag for studier innen ulike fagområder og for videreutvikling av kompetanse i yrkeslivet.

19 Noen utfordringer, 1 hvilken kompentanse bør/må en forutsette at elevene har fra grunnskolen og VG1? mer konkret hva som bør være innenfor og hva som skal være utenfor læreplanen. Selvsagt er ikke 1 ¼ side presist nok for å definere resultatmål for 280 timers arbeide. Her trengs et tolkningsfellesskap – eventuelt en klargjøring av ulike fortolkninger og prioriteringer. en antydning av vektlegging på de ulike hovedemner. Dette er spesielt nødvendig i IT-2, som har felles skriftlig eksamen. i hvilken grad det vil være mulig og ønskelig med synergieffekter mellom ulike deler av læreplanene utviklingsverktøy og programmeringsspråk. Hvilket/hvilke programmerings-språk? Bør det satses på alt-i-ett-pakker eller på enkeltverktøy? Satsning på gratisprogrammer eller på kommersielle programmer eller begge deler? hvilke teknikker (hvis noen) er aktuelle i hovedemnet ”Planlegging og dokumentasjon”? Inkl: skal man arbeide med prosjektplanleggings-teknikker, i tilfelle hvilke, og i tilfelle også bruke IT-verktøy for dette? bør utvikling (f.eks.innen databaser, programmering og multimedier) skje mest mulig for web, eller bør man arbeide mye med å utvikle applikasjoner som kjøres i operativsystemet?

20 Noen utfordringer, 2 valg av operativsystem, i den grad det er relevant. hvordan få til et opplegg for programmering som blir interessant og realistisk innenfor rammene av læreplanen? Hvordan få til en god kobling mellom planlegging, utvikling og dokumentasjon? forholdet mellom programmering generelt og programmering i multimedieverktøy, evt. også i forhold til databaseutviklingsverktøy. hvordan bruke nye datatyper (bilder, animasjon, lyd, film …) på en naturlig måte? Gjelder både databaser, programmering, multimedier, nettsteder… hvordan definere f.eks. hva som er ”krav til brukergrensesnitt” (kompetansemål på IT-1) og ”retningslinjer for brukergrensesnitt” og hvordan man skal ”vurdere … med hensyn til brukergrensesnitt og dokumentasjon” (IT-2). Trengs det en standardisert beskrivelse med kriterier for en slik vurdering, eller er det mer et skjønnsspørsmål? vurderingsordninger. Henger sammen med bl.a. hva som blir faktisk faginnhold, hvilke variasjoner som blir f.eks. i utviklingsmiljøer. spørsmål om hjelpemiddel til eksamen, og hvordan man skal kontrollere at eksamen foregår under like forhold. Ad-hoc-løsninger hjelper ikke lenger!

21 Noe litteratur om LK 06 og kunnskapssamfunnet
Bakgrunn og planer (pekerne her er rettet fra Odin): NOU 2003:16: I første rekke … Stortingmeldingen: Innstillingen fra Stortinget: Læreplanene: Hva slags utdanning trenger kunnskapssamfunnet & ideologisk tenkning bak LK 06. Andy Hargreaves: Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet: utdanning i en utrygg tid. Oslo: Abstrakt forlag s. (Sentral i pedagogisk debatt. Litt ensidig, men interessant). ITU (2005): Digital skole – hver dag. Forsknings- og kompetansenettverket IT I utdanning. (52 s.) Sølvberg, E (2006): Frå Hernes til Clemet – frå plan til marked. Fagbokforlaget. (182 s.) Bergesen, H. O. (2006): Kampen om kunnskapsskolen. Universitetsforlaget. (200 s.) (var statssekretær hos Kristin Clemet, og deler av boka preges av dette).

22 Om læreplanene i informasjonsteknologi
Bostrøm, E. (2001): Analyse av læreplanene I informasjonsteknologi etter Reform 94. Ca. 140 s (finnes som papirutgave). Bostrøm, E. (2004): Felles læreplanutvikling? : -hurtigsnekring eller kontinuerlig organisasjonsutvikling? Og: Internett som arena for kontinuerlig læreplanutvikling. Ca. 50 s. Bostrøm, E. (2005): Reviderte læreplaner i faget Informasjons­teknologi etter Kunnskapsløftet: Bakgrunn og kommentarer. Ca. 50 s Bostrøm, E. (2006): Reviderte læreplaner i faget Informasjonsteknologi etter Kunnskapsløftet: del 2. Ca. 70 s. (Evt.: gå via

23 Informatikkdidaktikk, informatikk & læring, eks:
Fjuk, A, Karahasanović, A, Kaasbøll, J. (2006): Comprehensive Object-Oriented Learning: The Learner's Perspective. Warszawa: Informing Science. Kommentar: dette er sluttrapporten fra COOL-prosjektet, initiert av Kristen Nygaard. Prosjektet er første felles forskningsprosjekt i Norge om informatikkundervisning. Fincher S., Petre M. (2004): Computer science education research. Routledge-Falmer, 2004. Holmboe, C. (2005): Language, and the learning of data modelling. (dr.scient.-avhandling). Oslo: Universitetet i Oslo. Kommentar: dette er første norske doktorgrad med informatikkundervisning som tema. Hubwieser (2004): Didaktik der Informatik. Grundlagen, Konzepte, Beispiele. Berlin: Springer. Schubert S., Schwill, A. (2004): Didaktik der Informatik. München:Elsevier.

24 Fine konferanser har alltid hilsninger!
Anders Isnes, leder for realfagene i Kunnskapsløftet Han hadde to utfordringer: Etterutdanning – hvem gjør det og hvem samordner det? Hadde det vært mulig å opprette et ”Skolelaboratoriet for informatikk” på samme måte som skolelaboratorium for naturfag?

25 Realfagspoeng (gjelder opptak til høyere utdanning f.o.m. 2009/10)
Svært viktig for fagets status & elevtilgang ! Ta opp igjen kampen om ”IKT for samfunnsfag” senere? den eneste muligheten ville vært hvis dette faget ble definert som realfag, men det ville i tilfelle konkurrere direkte med IT-2 min personlige vurdering: Vi bør legge saken død. § 4,5,6: Om IB, om utenlandske utdanninger m.m. ( , lå tidl. på Odin)

26 Alle filmer slutter med en rulletekst; Takk til (med)deltagere i prosessen – bl.a.
Jens Kaasbøll (Univ. i Oslo, lærepl.gr. realfag) Vidar Olaussen (Vinstra vgs., lærepl.gr realfag) Tove Wiig (Ringve vgs., lærepl.gr. realfag) Edgar Bostrøm (Høgsk. i Østf., begge lærepl.gr., ressursgr.) Hans Petter Ulven (Adolf Øyen vgs./NTNU, ressursgr.) Tove Bjune (Sandefj. vgs., ressursgr. og lærepl. samf.f.) Jan Arve Overland (Kongsberg vgs., lærepl. samf.f.) Berit Nafstad Lyftingsmo (Utdanningsdir., prosjektleder) Anders Isnes (Utdanningsdir/Naturfagssent., prosjektleder) Ellen Marie Bech (Utdanningsdir., prosjektleder) Språkvaskere (Utdanningsdir.) Juridisk avdeling (Utdanningsdir.) Div. andre fra Utdanningsdirektoratet ”Innspillere” før, under og etter høringsprosessen.

27 Takk for meg! Nå: