Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker

Presentasjon om: "Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker
Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500‐1630

2 Opplæring til deltagelse?
Figur 4.3 Tropisk regnskog hogges for å gi plass til plantasjedrift i Indonesia.

3 Eksperter vs. eksperter

4 Eksperter vs. motekspertise

5 Høyspent

6 Studier av høyspentledninger og risiko

7 Lærebok Naturfag i skolen Sikker kunnskap?
Det er en spenning mellom den naturvitenskap elevene lærer på skolen, og den de møter i sin hverdag! Naturfag i skolen Sikker kunnskap? Ingen uenighet mellom naturvitere? Utenfor skolen Ofte funn fra forskningsfronten Ekspertuenighet

8 Høyspent vs lærebok

9 Flerdimensjonale kontroverser
Etisk, politisk dimensjon Skal vi tillate genmodifisert mat? Naturvitenskapelig dimensjon Innebærer genmodifisert mat risiko for helse eller natur? Etc.

10 Finnes det alltid svar i naturvitenskapelig forskning?
Post-normal vitenskap Harde verdier Myk vitenskap Ravetz, J. R. (2004). The Post-Normal Science of Precaution. Futures, 36(3), Tilgjengelig på 11s

11 Grunnlag for beslutninger?
Vurdering av den vitenskapelige kvaliteten på ti ulike publikasjoner omkring spredning av lakselus: [Professor Yngvar Olsens] rapport konkluderte med at kvalitetssikringen av forskningsrapportene var oppsiktsvekkende mangelfull. Til tross for dette er resultatene lagt til grunn når det er blitt utarbeidet forvaltningsstrategier. Forskerne og oppdragsgiverne bør kommunisere godt og bryte meninger underveis, det fungerer meget bra. Krav om publisering i fagtidsskrift med referee-ordning er også nødvendig for å sikre den vitenskapelige kvaliteten, men ikke alltid tilstrekkelig. Professor Yngvar Olsens i intervju: Jakobsen, S. E. (2002). Industrien er en bedre oppdragsgiver enn forvaltningen. Forskning, 1, s.3.

12 Kan politikk og vitenskap skilles?
Forskningen blir mer og mer markedsstyrt. Dette har sin pris, mener Yngvar Olsen. - Fagmiljøene blir underdanige i forhold til oppdragsgiver. De er helt avhengig av å hente ut mer penger fra samme stedet gang på gang, for å holde liv i forskningen. Det kan føre til at forskere i enkelte tilfeller ikke setter ned foten for forskning som ikke holder mål. Professor Yngvar Olsens i intervju: Jakobsen, S. E. (2002). Industrien er en bedre oppdragsgiver enn forvaltningen. Forskning, 1, s.3.

13 Elever vurdere pålitelighet når forskere diskuterer?
Vitenskapelige kriterier utilstrekkelige? Må uansett vurdere om kunnskapen kan bygges på? Relevant å vurdere interesser? Argumenter koster penger! Rom for tolkning? Vurdere andre aspekt ved saker? Hvilke risikoer er vi villige til å ta? Naturfagets bidrag?

14 Forstå hva som foregår: Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte
Læreplan i naturfag, 10. trinn og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Usikkerhet og tolkning Ekspertuenighet Forskningsfront vs. konsensuell kunnskap Anvendelse i ny kontekst

15 Kritisk tenkning?

16 Kompetanser for kritisk vurdering
Saken Åpen og kritisk holdning Noe fagkunnskap Kjennskap til vurderingskriterier Trening kritisk vurdering Bailin, S., Case, R., Coombs, J. R., & Daniels, L. B. (1999). Conceptualizing critical thinking. Journal of Curriculum Studies, 31(3),

17 Kommunikative kompetanser?
Kunne stille kritiske spørsmål? Bidra med egne erfaringer og synspunkt? Forklare Argumentere Trygghet på deltagelse? Egen kunnskap viktig, påstander er kritiserbare, .. Være tydelig på egne verdier?

18 Kunnskapsgrunnlag? Naturfaglig kunnskapsgrunnlag – for å forstå?
Forstå hvordan vitenskap er diskuterbar? Utforske en sak? Lese argumenterende innlegg? Kryssjekke påstander? Identifisere forskerkonsensus? ...

19 Kunnskap ikke nok? Verdier for bærekraftig utvikling?
Vitenskapelige verdier? Åpenhet, kritisk holdning, kunnskapsbasert Demokratiske verdier? Ta ansvar, diskusjon og maktdeling, respekt og interesse for andres perspektiv Andre verdier? Naturen har egenverdi? Føre var prinsippet? Måtehold? Verdier i Kunnskapsløftet? Rettferdighet, visdom, mot, måtehold

20 Hva inneærer det å delta?

21 Overføring? Kunnskaper Arbeidsmåter

22 Hvordan trives din art i Råtjern?
Lokal miljørelevans, evt politisk Være med å utvikle kunnskap Levende dyr de blir ’kjent’ med Rom for kreativitet, praktisk aktivitet, og egne vurderinger og valg Rapportering relevant da elevene har en egen påstand de må argumentere for

23 Eksempel på eksperimentrapport

24 Argumen-terende skriving

25 Takk for oppmerksomheten!

26 Forbrenningsanlegg eller deponering
Forbrenningsanlegg eller deponering? Kommentar fra BIR ”BIR snor seg unna miljø- og helseangrep fra Norges Miljøvernforbund” - La oss se på argumentasjonen: Valg av avfallshåndteringsmetode: NMF påstår at i beste fall er forbrenningsanlegg bedre enn deponering, men uansett dårligere enn resirkulering. [identifisering av et hovedargument] I stedet for å stille spørsmål ved hvordan dette resultatet fremkommer (vil dette gjelde om 10 år f.eks. når forbrenningsenergien når flere brukere, og utnyttelsen er bedre?), så svarer BIR med at valg av forbrenningsanlegg ble foretatt etter samfunnsøkonomiske vurderinger. NMFs påstander står uimotsagte. Hvorfor?

27 Undervising i kryssjekking?
Hvordan benytte andres vurderinger når en selv ikke er ekspert? Kildekritikk: Mer enn en kilde må hevde det samme? Vitenskapelig konsensus eller omdiskutert? Er et standpunkt utsatt for saklige angrep, eller uangripelig? Bruke søkemuligheter på Internett? Identifisere sentral naturvitenskapelig påstand i en sak eller en artikkel Søke på nøkkelord i påstanden

28 Undervising i kryssjekking? Case: Bestråling av matvarer
Forbrukerrådet (Andersson 2002) Brukt «fordi det er en billig og enkel metode for å fjerne f.eks. salmonella fra kylling». Men er også «bekymret for en praksis der stråling blir et alternativ til god hygienisk praksis». Miljøjournalen (1990) utgitt av Naturvernforbundet «Bestrålingen dreper vitaminene, og gir næringsfattig mat. Strålene dreper derimot ikke giftstoffene i maten».

29 Undervising i kryssjekking? Case: Bestråling av matvarer
Nettstedet Miljøforum (1999) som drives av forskere ved Universitetet i Oslo «Strålingen som absorberes i maten vil føre til kjemiske forandringer». «Når pepper bestråles med fotoner, dør bakterier og mikroorganismer. Pepperet blir ikke radioaktivt, og næringsverdien endres ikke». Påstander fremsettes, hvorav noen er i konflikt, mens andre er i samsvar. Hva ønsker vi av en naturfaglig dannet elev skal gjøre i møte med slike oppslag?