Et Kardemommeperspektiv på organisasjonsutvikling

Presentasjon om: "Et Kardemommeperspektiv på organisasjonsutvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et Kardemommeperspektiv på organisasjonsutvikling

2 Opplæringslova § 9. 1 Læreplanforvalter
Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar Læreplanforvalter

3 Praksistrekanten Eksplisitt kunnskap Taus kunnskap

4 ET TANTE SOFIE PERSPEKTIV - et strukturelt syn på organisasjonen
Et kjennetegn ved lærende organisasjoner er at ledelsen evner å skjære gjennom der det var nødvendig Bakgrunn i sosiologien Opptatt av formelle roller og relasjoner Redskap for å møte utfordringer klart definerte og uttrykte ansvarsoppgaver og regler effektive strukturer og prosedyrer Obligatorisk teamarbeid som inneholder felles planlegging av undervisning Felles årsplaner/semesterplaner og arbeidsplaner på trinn Felles prøver på trinn Personlighet og følelser er en side ved organisasjonslivet som ikke vies stor oppmerksomhet problemer skyldes svakheter i organisasjonsstrukturene Påtvunget kollegialitet? En rekke lederiniterte tiltak for å skape samarbeid Samarbeidet regulert gjennom administrative prosedyrer

5 Spørsmål som vil være sentrale for Tante Sofie spørsmål i en skoleutviklingsprosess
Hvordan organisere og tilrettelegge for samarbeid? Tendens at lærerne får stadig mer bundet tid på arbeidsplassen Hva med lærernes egen motivasjon? Hvor blir det av Kamomilla? Siden Kunnskapsløftet ikke spesifiserer innholdskomponenter, kan det lokale arbeidet med læreplanen rettes stadig sterkere inn mot strukturerte og presise planer på trinn Hva med de gylne øyeblikk? Den lærerstyrte plan eller den planstyrte lærer? Pedagogikkens modale hjelpeverb…

6 Spørsmål som vil være sentrale for Tante Sofie spørsmål i en skoleutviklingsprosess
Er du bevisst den fenomenologiske tiden? (A. Hargreaves 1996) Monokron tidsoppfatning Polykron tidsoppfatning En ting av gangen Tidsplaner som skal holdes Lav kontekstbevissthet Kontroll over tidsplanene Orientering mot planer og prosedyrer ”Vestlige” kulturer Offentlig sfære Store organisasjoner Mannlig Flere ting på en gang Transaksjoner må fullføres, uansett tid som går med Høy kontekstbevissthet Kontroll over oppgavebeskrivelse og evaluering Orientering mot mennesker og relasjoner Amerindiske og latinske kulturer Små organisasjoner Kvinnelig På læringsarenaen hersker en atmosfære av umiddelbarhet. Derfor kan ulik tidsoppfatning i forholdet ledelse – lærere skape konflikter og misforståelser.

7 Hvilken rasjonalitet styrer du etter?
Spørsmål som vil være sentrale for Tante Sofie spørsmål i en skoleutviklingsprosess Hvilken rasjonalitet styrer du etter? Målrasjonalitet Kommunikativ rasjonalitet Kritisk rasjonalitet Resultatorientering Forståelsesorientering Problematisering Instrumentell handling Mestre Effektivisere Kontrollere Meningsfull handling Tolke Etablere felles forståelse Etablere normer Frigjørende handling Analysere Finne fram til kritiske forhold Hvilke handlinger bør velges for å nå målene? Hva betyr målene og handlingene (for de ulike aktørene)? Hvorfor blir mål/handlinger forstått slik? Hvorfor er det viktig å nå målene?

8 Når er Tante Sofie brillene egnet for å analysere organisasjonen?
Impulsive organisasjoner organisasjoner med en en eller få personer på toppen og med strukturer eller styringsmekanismer som er blitt for primitive Stagnerende byråkratier en organisasjon som blir styrt etter tradisjon og leverer gammeldagse produkter Hodeløse kjemper En organisasjon som har hatt en svak ledelse Initiativet ligger hos medlemmene selv. Sterk rivalisering mellom avdelingene

9 Fragmentert individualisme
POLITIMESTER BASTIAN - PERSPEKTIVET - et humanistisk syn på organisasjonen Utspring i psykologien Medlemmene i organisasjonen er mennesker Følelser og ambisjoner Sårbare og lite rasjonelle fokuserer på tilpasningen mellom menneske og organisasjon Menneskets motivasjon er en av de grunnleggende ressursene i organisasjonen Involvering vil skape motivasjon for å jobbe mot fellesskapets beste Fragmentert individualisme Selvvalgt isolasjon pga usikkerhet (klamrer seg til tidligere innlærte mønstre) behov for å gjøre jobben alene og ha elevene for seg selv

10 Spørsmål som vil være sentrale for Politimester Bastian spørsmål i en skoleutviklingsprosess
Hvordan gi lærerne et eierforhold til læreplanimplementeringen? et kjennetegn ved ”lærende skoler” er at ledelsen inkluderer medarbeiderne i skoleutviklingen Hvilke faktorer mener dere er sentrale for å trives i jobben? Selvstendighet Tilbakemelding Læreryrket innebærer en vekselvirkning mellom individuell didaktisk refleksjon Hvordan tilpasse aktuell læreplan til de elevene jeg har ansvaret for Kollektiv organisasjonsdidaktisk refleksjon Hvilke undervisningshandlinger velger vi for å nå organisasjonens mål?

11 Hvordan legger du opp møtene?
Kommunikasjonsform Hvilken kommunikasjonsform er best egnet? Orientering, Dialog (forståelsesorientert), Diskusjon, Diskurs? Mål Når møtet er slutt er vi… Informert om.., Enige om.., Har vi avtaler om…, Har vi bestemt…, Har vi fordelt…, Har vi diskutert… Koreografi Hvilket aktivitetsmønster er best egnet? Ordet fritt, Rundeprinsippet, Tidsbegrensning,IGP Innhold Hva skal tas opp? Handlingsplan, Utedagen, Problemstillinger knyttet til enkeltelever, Vaktliste, Didaktiske tema Aktivitetsavklaring Hva slags møte er dette? Problemavklaring, Idémyldring, Utarbeidelse av en felles forståelse, Strukturelle avtaler, Orientering, Veiledning, Læringssamtale

12 Fagdidaktiske utfordringer? Arbeidsplanens form/utforming/intensjon?
Spørsmål som vil være sentrale for Politimester Bastian spørsmål i en skoleutviklingsprosess Hva er det viktig at lærerne står samlet om? Atferdsmessige utfordringer? Denne type atferd aksepterer vi ikke og ønsker å stoppe …………………… Hvordan? ……………… Denne type atferd ønsker vi å forsterke ……………… Dette er problemer vi velger å ignorere, for eventuelt å komme tilbake til:…………………… Fagdidaktiske utfordringer? Arbeidsplanens form/utforming/intensjon?

13 Når er Politimester Bastian brillene egnet for å analysere organisasjonen?
arbeidstakernes makt er stor eller økende kampånden og motivasjonen er svekket det er forholdsvis rikelig med ressurser det er få konflikter i organisasjonen Et grunnleggende spørsmål for Bastian er: HVOR MYE PRESS LEGGER DU PÅ LÆRERNE? To viktige poeng i all skoleutvikling (Huberman & Miles): Vellykket skoleutvikling skjer ofte når lærerne får en viss frihet innen gitte rammer (mulighet til å tilpasse endringstiltakene til seg selv  skoleutvikling som tilpasset opplæring). Press fra ledelsen virker sjelden negativt inn?

14 Kjøpmann Berg perspektivet - et politisk syn på organisasjonen
Kjennetegn ved det politiske perspektivet: Organisasjonen er sammensatt av ulike koalisjoner: Alle ønsker makt i organisasjonen Alle ønsker gevinst for egen del Knappe ressurser skaper økt fare for konflikt Mål og beslutninger vokser fram gjennom kjøpslåing, forhandlinger og posisjonskamp Balkanisering Lærerne arbeider verken hver for seg eller med storkollegiet Jobber i mindre undergrupper Lojaliteten ikke til organisasjonen, men til en delkultur

15 Det politiske perspektiv og utviklingsarbeid
I utviklingsarbeid må en være oppmerksom på: Å ikke utfordre rettigheter arbeidstidsglassveggen Sterke grupper kan overta styringen: svake grupper taper Ja-massen vs Jurassic Park Forhandle, veie interesser, kompromisse Men likevel evne å skjære gjennom Binde opp motsetninger ved å trekke ulike personer/grupper med Gudmund Hernes-strategien Fordele makt, delegere ansvar, ledelse en oppgave for “alle” Unngå potensielle konfliktsituasjoner Saklig uenighet kan også være en berikelse. Kan gjenspeile et spenningsfelt som et emne omfatter Prosjektarbeid Frammøtepraktisering på Blindern. Naturfaggruppen på Hetland vid. Samf fag - naturfag.

16 Hvordan begrenser jeg maktkampen?
Endring skaper vinnere og tapere i organisasjonen Konfliktene graves ned, men ligger latente og skaper utrygghet Diskuterer ikke konfliktladde pedagogiske spørsmål Ferdigheter vs danning Kulturarv vs leseglede ”Lære å lære” vs mer reproduserbar kunnskap ”My favorite things” vs organisasjonens mål Tilpasset opplæring vs spesialpedagogiske tiltak Konfliktpotensialet kan eventuelt bli forsterkes, fordi den ene siden har fått ledelsens legitimitet Skape arenaer for forhandlinger Takhøyde for at skoleutvikling er en form for tilpasset opplæring Spørsmål som vil være sentrale for Kjøpmann Berg i en skoleutviklingsprosess Arbeidsplaner 1 Formidling Tverrfaglige 2 prosjekt 3

17 Spørsmål som vil være sentrale for Kjøpmann Berg i en skoleutviklingsprosess
Hvordan organisere hverdagslæringen? Et kjennetegn ved lærende organisasjoner er at hverdagslæring var utbredt Prøve ut nye undervisningsopplegg sammen og diskutere resultatene i etterkant Teamlæring (Senge 1991) Den kollektive refleksjon gir innsikt som den enkelte vanskelig kunne komme fram fram til alene Faste rutiner for systematisk bearbeiding av informasjon

18 Kommunikasjonsmessige spilleregler (Roald 2000)
Ikke kom med innvendinger umiddelbart Bruk rundeprinsippet La alle skrive Bruk lottoledere Prioriter – ikke stem Wadel (1997): reproduktiv og produktiv ledelse Reproduktiv: Rektor som lokomotiv; stiller med ferdige løsninger Produktiv: Rektor som konduktør; et spørrende utgangspunkt der svaret ikke er gitt på forhånd

19 TOBIAS I TÅRNET- PERSPEKTIVET - et symbolsk syn på organisasjonen
Rammen er sosial- og kulturantropologien Organisasjonen som et skyggeteater Organisasjonen betraktes fenomenologisk det viktigste for menneskets oppfatning og atferd er ikke hvordan virkeligheten er objektivt sett, men hvordan individet rent subjektivt opplever den Vurdering får organisasjonen til å framstå som ansvarlig og seriøs Kjennetegn ved det symbolske perspektivet: vi må belyse de underliggende spørsmålene «Hvorfor skal vi gjøre dette egentlig?» blir et mye viktigere spørsmål enn «Hvordan skal vi gjøre dette?» vi må ivareta det beste i organisasjonen Kartlegge organisasjonens kultur Hva kjennetegner oss som organisasjon Brev/Fortellinger vi må finne ut hva som egentlig hender Hva lærer elevene av dette, egentlig? Den forskende lærer?

20 Spørsmål som vil være sentrale for Tobias i en skoleutviklingsprosess
Hvordan er læringskulturen i organisasjonen? Skolekoden? Samarbeidskulturen? Endringsviljen? Lærerkompetansen Situasjonsbestemt ledelse (Hersey 1984) Ledelse gjennom deltakelse Når de som skal ledes er kompetente, men usikre eller uvillige Ledelse gjennom salg Når de som skal ledes er inkompetente, men motiverte eller villige Ledelse gjennom ordre Når de som skal ledes er inkompetente, og usikre eller uvillige Ledelse gjennom delegering Når de som skal ledes er kompetente, og motiverte eller villige