Å håndtere etiske utfordringer i møte med demensrammede

Presentasjon om: "Å håndtere etiske utfordringer i møte med demensrammede"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å håndtere etiske utfordringer i møte med demensrammede
Kløveråsenseminaret Bodø 30. og 31. mai 2012. Ved Gerd Sylvi Sellevold, Lovisenberg diakonale høgskole

2 Bakgrunn Nordetikkprosjektet: «Etikk, demens og kvalitet i pleien»
/skriftserien Prosjektet: Styrking av faglig – etisk kompetanse hos pleiepersonale og sykepleierstudenter i klinisk praksis i sykehjem. Et samarbeidsprosjekt mellom LDG og CGS Prosjektet: Etisk og faglig refleksjon i sykehjem Hospiceverdier i demensomsorgen, et paraplyprosjekt, samarbeid mellom LDH og CGS «Uttrykkets betydning for god omsorg for personer med demens» Gerd Sylvi Sellevold,

3 Demensomsorgens overordnede mål
Demensomsorgens overordnede mål bør være å beskytte og opprettholde et så godt liv som mulig for personer med demens og deres nærmeste (Bolmsjö m fl. 2006) Fritt oversatt Omsorg betyr å vise ansvar for den som er avhengig. Både ansvar og avhengighet representerer moralske fenomen hvor det moralske ansvaret blir større jo svakere jo mer avhengig den andre er (Henriksen og Vetlesen 1999). Gerd Sylvi Sellevold,

4 Profesjonsetikk Tre viktige kjennetegn:
Å møte mennesker ansikt til ansikt – å se den andre Møtet med den andre er handlingsorientert - å handle til det beste for den andre Møtet med den andre er saklig eller faglig formidlet – Yrkesutøverens faglige kompetanse/ansettelsesforhold ligger til grunn for møtet (Christoffersen 2005). Gerd Sylvi Sellevold,

5 1. Hva betyr etikk i møte med demensrammede?
Den etiske fordringen: Å være prisgitt å bli tatt i mot av den andre når noe i ens liv står på spill. «at have noe av et andet menneskets liv i sin hånd» Løgstrup (1956 s. 39) «De har ikke lenger muligheter til å gi uttrykk for hva de ønsker og vil (2)” «Han er sjanseløs» (2) Gerd Sylvi Sellevold,

6 Den etiske fordringen forts…
”da blir det at vi må velge på hans eller hennes vegne – og det er kjempeviktig det vi faktisk bestemmer skal skje – hvis jeg tenker på det blir det skremmende” (3). ”det kjempeviktige” fordringen om å ta vare på den annens liv (Løgstrup 1956 ) ”det skremmende” gjennom vår holdning kan vi gjøre den annens liv truende eller trygt. (Martinsen 2005) Gerd Sylvi Sellevold,

7 Den etiske fordringen forts…
Å få være en person i kraft av å få være i sentrum av og bli bekreftet av et annets menneskes oppmerksomhet (Henriksen og Vetlesen1999). Gerd Sylvi Sellevold,

8 Den etiske fordringen forts…
Å få satt sitt liv på spill ved å ikke bli forstått som seg selv Den etiske fordringen handler også om å ta imot den andre på den andres og ikke ens egne premisser (Løgstrup 1956). Gerd Sylvi Sellevold,

9 Den etiske fordringen forts…
Å utvikle an Ethics of Dementia [en etikk i relasjoner til personer med demens] gjennom å lytte til personer med demens og deres pleiere å ha fokus på de dagligdagse etiske spørsmål som har som mål å ivareta individets integritet. (Sorrell 2006) Forutsetninger: Gerd Sylvi Sellevold,

10 Etiske dilemma «En situasjon hvor det blir galt uansett hva man gjør» (Eide og Aadland 2008) Å balansere mellom medbestemmelse, faglig forsvarlig omsorg og rettferdighet

11 Etiske dilemma – noen eksempler
Når faglige vurderinger går på tvers av brukerens eller pårørendes vurderinger Når pårørende har steke meninger som ikke deles av pasienten selv eller pleierne Når man er uenig om hva som er det faglig riktige Når man vet hva som er riktig, men ytre omstendigheter hindrer en i å handle slik (Eide og Aadland 2008) Gerd Sylvi Sellevold,

12 Moralsk stress Når man mener å vite hva som er det etisk riktige handlingsvalget, men strukturelle rammer hindrer en i å utøve det man mener er riktig Mangler selvtillit og/eller etisk kompetanse  Unngår å handle i forhold til å løse problemet (Bolmsjö et al 2006)  Følelsesmessig tilbaketrekking (Rokstad og Smebye 2008) ”Det er ofte lett å bruke etisk dilemma som en sovepute… at det er så vanskelig… og så unngår man å gjøre valg (4)

13 Metoder og verktøy for systematisk etikkarbeid
Etisk bevissthet som en del av den yrkesmessige kompetansen Etisk og faglig refleksjon (Faglig-etisk refleksjon) Å være etisk bevisst betyr å reflektere kritisk over egne følelser, tanker og handlinger i møte med andre (Jormsri m fl 2005). Gerd Sylvi Sellevold,

14 Moralsk kompetanse ”Evnen til å håndtere de etiske spørsmål eller problemstillinger som man møter i sin yrkesutøvelse” Jormsri m fl. (2005 s. 592) (Fritt oversatt) Moralsk persepsjon Moralsk skjønn Moralsk adferd (Jormsri et al s. 586) Gerd Sylvi Sellevold,

15 Metoder og verktøy for systematisk etikkarbeid forts…..
«Mange veier til Rom» *KS: * Eide og Aadland (2008). Etikk håndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommuneforlaget Tre viktige rammer: Å reflektere sammen Etiske refleksjonsmodeller eller «Sjekkliste for etisk refleksjon» Fagkunnskap Gerd Sylvi Sellevold,

16 Å reflektere sammen Refleksjonsgrupper i sykehjemsavdelinger
Prosjektet: Etisk og faglig refleksjon Refleksjonsgrupper som samarbeidsprosjekt mellom praksisfelt og høgskole Nordetikkprosjektet, Styrking av faglig-etisk kompetanse Etikk komiteer eller etikkråd ”det som merkes helt konkret er at man er flinkere til å sette seg ned to stykker og diskutere ting i stedet for å ta egne avgjørelser” (2). ”For da får du inn litt andre synsvinkler enn bare de du har selv” (3). Gerd Sylvi Sellevold,

17 Å reflektere sammen forts………
Gerd Sylvi Sellevold,

18 Etisk refleksjonsmodell
I Forforståelse: Situasjonen, hva er vanskelig, involverte parter Åpne personlige, faglige og sosiale verdier. Skjulte verdier? II Analyse: Bakgrunnskunnskap og verdier fra faglitteratur, media, offentlige debatter. I lys av etiske teorier? III Handlingsalternativ: Mulige handlingsalternativer og konsekvenser for de involverte? Hvilke ivaretar best de verdiene som er høyest prioritert? IV Handling: Planlegg, iverksett og evaluer (Aadland 1998) Gerd Sylvi Sellevold,

19 Involverte parter Å handle på vegne av en annen
”Det er lettere å få med seg den etiske dimensjonen hvis en har med seg forhistorien til pasienten – får en helt annen respekt hvis en vet om bakgrunnen og kjenner pårørende” (1) ”Det var jo sikkert det at vi fikk opplysninger, flere opplysninger. Litt mer bakgrunnshistorie selvfølgelig” (5) Gerd Sylvi Sellevold,

20 Å utforske situasjonen (analysefasen)
«Fra det tilsynelatende til det virkelige» «Å avdekke kompleksiteten lag på lag» Gerd Sylvi Sellevold,

21 Læring og utvikling ”Det å ikke gå rett på tiltak – det er det vi er så vante til å måtte gjøre, det er tidspress og ting skal skje fort – det er avlæring egentlig (1)” ”Det går mye på gammel vane(1), Hierarkiet på arbeidsplassen (2) ”For da får du inn litt andre synsvinkler enn bare de du har selv” (3). ”Så har jeg faktisk endret oppfattelse ved at jeg har fått ryddet ordentlig opp i det” (4). ”Vi ser jo de eksemplene vi har hatt her, at vi ser dem med nye øyne(5)” Gerd Sylvi Sellevold,

22 Utvikling av handlingskompetanse
Gerd Sylvi Sellevold,

23 Utvikling av faglig autoritet
”Det vi har lært har vi dratt med i behandlingsmøter og diskusjoner (1)”. ”Også det at jeg turte å stille spørsmålet, å spørre hva det var som var grunnen til å gjøre det de gjorde. At jeg hadde motet til å gjøre det” (1). ”Vi kan begrunne bedre tiltakene. Rettferdiggjøre det” (4). ”Mer gjennomtenkt” (1). Gerd Sylvi Sellevold,