FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 3 Måltidet i barnehagen Norges sjømatråd Husk å sette inn ditt navn på denne foilen, introduser deg.

Presentasjon om: "FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 3 Måltidet i barnehagen Norges sjømatråd Husk å sette inn ditt navn på denne foilen, introduser deg."— Utskrift av presentasjonen:

1 FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 3 Måltidet i barnehagen
Norges sjømatråd Husk å sette inn ditt navn på denne foilen, introduser deg selv og din rolle i Fiskeprell. Del 3: Måltidene i barnehagen, start med å snakke litt rundt måltidenes utvidede rolle. Fiskekonsum i Norge og i barnehagene – hvor mye fisk spiser vi? Måltidsplanlegging – hvor ofte bør vi servere servere sjømat i barnehagen, og hvordan kan vi gjøre det på en god måte? Begreper som mye og lite er subjektive. En barnehage kan mene de serverer mye fisk om de har sjømat en gang i måneden, mens andre synes det er lite. Fiskesprell som pedagogisk aktivitet

2 matglede Måltidet i barnehagen
Et måltid handler om mye mer enn maten som spises Maten skal gi oss riktig mengde energi og de næringsstoffer vi har behov for, samtidig er måltidet en viktig sosial arena og en læringsarena Ett av målene til Fiskesprell er å bruke havet og sjømaten som pedagogisk aktivitet Et annet viktig mål er å sette fokus på matglede

3 Hvor mye fisk spiser vi? Først litt om hvor mye fisk voksne og barn i Norge spiser. Obs: de to første kolonnene viser at de som spiser minst fisk er foreldrene til barna i barnehagen. Hvordan kan de da være gode rollemodeller og overføre gode matvaner til barna? Barnehagen har en unik rolle i denne sammenhengen, dere kan lære barna å bli glade i fisk, kanskje foreldrene også blir det da ? Sammenligner vi konsumet av fisk med konsumet av kjøtt, så har nordmenn et betydelig potensial i å øke bruken av fisk. Kostholdsundersøkelser viser at forbruket av fisk (på engrosnivå) har ligget relativt stabilt de siste årene, med en liten nedgang fra 38 kilo per person i 1999 til 36 kilo per person i Tilsvarende var konsumet av kjøtt på 63 kilo per person i 1999 og 74 kilo per person i (Kilde: Utviklingen i norsk kosthold – 2011, helsedirektoratet.no) . 16

4 Hvor ofte tilbys sjømat i barnehagen?
Som varmmat 1 gang/uke eller oftere 2-3 ganger i måneden 1 gang i måneden Sjeldnere enn hver måned Aldri Ren fisk 0.9% 1.4% 3.9% 20.4% 73.4% Fiske-produkter 2.8% 8.1% 18.8% 26.7% 43.6% 5 dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken En gang i blant Sjelden/ aldri Fiskepålegg 36.8 % 20.7 % 14.9 % 13.4 % 14.2 % Dette er tall fra før fiskesprell startet opp. Det er nå gjort en ny kartlegging, og vi håper at de nye tallene vil vise et annet bilde. Disse tallene viser oss at det har vært et stort potensiale i barnehagene når det gjelder å øke sjømatkonsumet. Kilde: Helsedirektoratets undersøkelse om mat og måltider i barnehagen

5 Barn + sjømat = sant

6 Barn og unge liker fisk! Fiskesprell ønsker å avlive myten om at barn ikke liker fisk Ingen barn er født til å ikke like sjømat Noen liker ikke «fisk», men liker fiskeboller og makrell i tomat Smaken endrer seg over tid Gi barn sjanse til å gjøre egne valg på egne premisser Men så er det myten om at barn ikke liker fisk. De fleste vet at det ikke stemmer. Selvsagt liker barn fisk. Det er jo ingen grunn til at de ikke skal det. Dessverre er det fremdeles mange voksne som viderefører myten. Fiskesprell ønsker å avlive denne en gang for alle. Utgangspunktet for vårt arbeid er at alle barn liker fisk. Ikke alle liker alle typer fisk, men det er helt greit. For i sekkebegrepet fisk (som rommer torsk, sei, laks, blåskjell, kamskjell, steinbit, fiskekaker, sushi, fiskesuppe osv osv) er sjansen veldig stor for at alle liker noe. En kan si at dersom barn sier at de ikke liker fisk, så er det ikke barnas feil….men kokkens… Barn som sier: ”jeg liker ikke fisk”, kan gjerne få spørsmålet: Liker du Makrell i tomat på brødskiva, fiskekaker, eller hva med laks med pasta, fiskegrateng…ja da sier de ja. De liker ofte mat /retter med fisk, men er kanskje lært opp til å tro at de ikke liker fisk. Så vi må slutte å spørre om barn liker fisk. Spør heller om de liker: Torsk i pastasaus, fiskeburger, Ovnsbakt laks eller Havets skattkiste. Å lage litt morsomme navn på rettene skader heller ikke  Og så må vi huske på at barns smak endrer seg over tid. Det er vi voksne som husker best hva barn ikke liker, og vi er ofte flinke til å minne dem på hva de liker og hva de ikke liker. Smaken endrer seg etter hvilken spisesituasjon barna er i. Noe kan smake veldig godt i barnehagen, selv om de ikke spiser det hjemme, og noe kan være ekstra godt ute i skogen rundt et bål. Det viktigste er å la barn få muligheten til å smake, snakke om smaken, utvikle smaken. Det er lov til å ikke like dersom en har smakt. Men de trenger ikke bli minnet på hva de ikke liker eller liker, for plutselig har smaken endret seg, det er slik det er. Barn har ofte liten innflytelse på eget kosthold. Det er vi voksne som legger til rette for hva barn skal få spise. Det er vanskelig å spise mer fisk, dersom en aldri får muligheten til det. Så vi voksne må gjøre den tilgjengelig, både i brødmåltidet og som varmmat. Husk at fisk og sjømat er en viktig og naturlig del av et variert kosthold på lik linje med frukt, grønnsaker, melk, ost, egg og kjøtt.

7 Matglede Barn liker sjømat – de vet det bare ofte ikke selv
De har en oppfatning av at det lukter vondt at det er bein i fisken  Men når barn får servert sjømat på sin måte, så liker de det. Derfor er det viktig at er barna med i matlagingen. Det å lage mat handler om matglede. Vi ser fram til at maten kan serveres og nytes ved et dekket bord. Det er kanskje en myte at barn har en oppfatning av at fisk lukter vondt og er full av bein, men likevel. Vi hører av og til negative kommentarer. Hva kan vi gjøre med det? Det handler om å ta barna på alvor. Kanskje er det bare noe de har hørt om? Har de oppfatning av bein og vond lukt, så må vi vise dem at dette ikke er tilfelle. Det er dette Fiskesprell handler om. Vi skal ta barna med på valg av retter, tilberedning av rettene. Vi må vise dem at alle beina er borte fra fisken før vi lager mat. Og de skal lære å lage mat slik de ønsker at mat skal være. Vi skal lede dem på den veien, gi dem alternativene. Gi dem sjansen til å tørre å smake. For all erfaring viser at når barn får servert sjømat på sin måte, så liker de det.

8 Hvordan omtaler vi fisk?
Hvordan er vårt grunnsyn på fisk? Hvordan introduserer vi fisken til barna? Hvilke argumenter bruker vi for å spise fisk? Våre holdninger må kanskje endres før vi kan endre barnas eventuelle negative holdninger? Holdninger er ikke noe som er observerbart, men noe som kommer til uttrykk gjennom det vi sier, det vi kommuniserer med kroppen og gjennom vår atferd. Voksnes holdninger er med på å farge miljøet i barnehagen. Som voksen har du en viktig rolle som kunnskapsformidler, og er også med på å påvirke barnas holdninger. Liker du selv den fisken du snakker om/serverer til barna? Private meninger og egen smak er underordnet i denne sammenhengen, men egen holdning vil kunne påvirke barna. Hvilke argumenter bruker vi for å spise fisk? Unngå sykdom (hjerte/kar-sykdommer i voksen alder) – er dette et godt argument for å få ungdom til å spise fisk? Det er sunt – et godt argument? Det er godt og kan tilberedes på mange ulike måter – et godt argument? En førskolelærer/barnehageansatt som er positiv og entusiastisk til det som formidles, sprer sin entusiasme, mens negative holdninger vil kunne påvirke i negativ retning. Kanskje må du jobbe med å endre egne holdninger først? Som voksen i barnehagen må du være profesjonell og tilstrebe å ha en positiv holdning til det som skal formidles, noe som gjelder alle fagområder. Holdningen barn har med seg hjemmefra har vi ikke mye kontroll med. Men vår holdning som ansatte i barnehagen er viktig. Som profesjonell og ansatt, har du retningslinjer for arbeidet å forholde deg til. Det er det som skal være styrende. Derfor legger vi våre private meninger og holdninger hjemme. Hva du liker eller ikke liker er en privatsak. I barnehagen er du på jobb og skal være positiv til den jobben du skal gjøre. Det er viktig å tenke gjennom egne holdninger. Hvordan er din holdning til sjømat? - egentlig? Barn har fått meninger og holdninger fra voksne og barnehagebarn som oftest fra foreldre eller ansatte i barnehagen. Det nytter ikke å lure barna, de gjennomskuer deg. Vi må selv ha en positiv holdning til det vi skal formidle, det gjelder alle fagområder.

9 Helsedirektoratets retningslinjer om måltider i barnehager
Barnehagen bør blant annet: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag, med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat og ro til å spise 3. Legge til rette for å kunne spise frokost hvis det ikke er gjort hjemme 4. Ha maks 3 timer mellom hvert måltid 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon Helsedirektoratets retningslinjer for måltider i barnehagene gir konkrete tips om mat og måltider i barnehagen. Å spise handler om mer enn bare å bli mett. Maten skal smake godt, og vi skal få i oss nok næringsstoffer og energi. Maten spiller en viktig rolle både til hverdag og fest, men siden det er flest hverdager, er sunne måltider i hverdagen det som betyr mest for helsen. Den som får sunne vaner som ung, har lettere for å fortsette å spise sunt som voksen. Det finnes ingen fasit på hvor mange måltider vi skal spise i løpet av en dag. Det vi vet, er at det er bedre å spise ofte og lite enn sjelden og mye. Regelmessige måltider gjør det også lettere å holde seg unna småspising. Når det gjelder barnehagene så er det anbefalt i «Retningslinjer for mat i barnhagen» at barn bør spise hver 3. time. De yngste kan ha behov for å spise oftere. En jevn og god måltidsrytme gir: et stabilt blodsukker gjennom dagen bedre konsentrasjonsevne mindre sultfølelse mer overskudd og bedre humør Retningslinjene for mat i barnehagen finner dere på

10 Hvor ofte bør barnehagen servere sjømat ?
Måltidsplanlegging Hvor ofte bør barnehagen servere sjømat ? Hvilke og hvor mange påleggssorter setter dere på bordet i forbindelse med brødmåltider? La deltakerne summe litt rundt disse to spørsmålene

11 Måltidsplanlegging Anbefalt av helsedirektoratet: 2-3 måltider med sjømat per uke, dvs. nesten annen hver middag Barnehagen bør derfor planlegge at annen hver gang en serverer varmmat så bør det serveres sjømat. Varier mellom å bruke renskåret filet og produkter av fisk. Bruk også sjømat når dere er på tur. Når en serverer brødmat, bør en alltid tilby minst to ulike fiskepålegg. Da får barna mulighet til å velge det fiskepålegget de liker best. Gi tips om side 26 i «Bra mat i barnehagen», der er det en oversikt over anbefalte pålegg til å bruke daglig i barnehagen og hvilke en bør bruke sjelden.

12 Eksempel på hvilke fiskepålegg som kan serveres
Makrell i tomat Laks i olje Røykt laks /ørret Varmrøykt peppermakrell Fiskepudding Fiskekaker Sardiner Reker Sild Kaviar Oppfatning om at det er mye salt i fiskepålegg, hva med de andre? Helsedirektoratet anbefaler fiskepålegg, jf. «Bra mat i barnehagen» på forrige slide. Foto: Erik Helgeneset

13 Pølser vs fiskepinner 48 % kjøtt 61 % fisk 10 g. proteiner
7 g. karbohydrat 18 g. fett 230 kcal Tilbehør: ? 61 % fisk 13 g. protein 18 g. karbohydrat 9 g. fett 210 kcal Tilbehør: ? Ernæring handler om hvilke valg vi gjør. Ofte har folk høye «krav» til fiskematen de velger, mange har en oppfatning om at ordentlig fisk er fersk og reinskåret (ikke bearbeidet). Det gjør at de ikke spiser fisk så ofte. Det er viktig at vi nyanserer dette synet litt, veldig mange fiskeprodukter er av god kvalitet. Når et fiskeprodukt inneholder over 50 % fiskeråvare er den et godt fiskeprodukt. Frossen fisk er et fullgodt ernæringsmessig alternativ. Disse har mange fordeler: lett tilgjengelige, rimelige, og en bør motivere for å velge nøkkelhullsmerkede produkter. Barnehagene har ofte satt av liten tid til matlaging, de har ikke egne ansatte som tar seg av dette, ansvar for matlagingen rullerer mellom de ulike avdelingene, og de har ofte kjøkken som ikke egner seg til «storhushold». Det er i denne sammenhengen viktig å bevisstgjøre at det finnes mange gode lettvinte alternativer. Disse alternativene har god ernæringsmessig kvalitet og husk vi må alltid tenke på hva som er alternativet. Hvilket tilbehør har en til fiskepinner eller pølser ? Brød/lompe, potetmos, grønnsaker ?

14 Mat som pedagogisk aktivitet
Læringsmål: Lage mat for alle eller en gruppe Innøve rutiner relatert til matlaging: Hygiene, håndvask, klær og renhold Spisevaner, måltid og bordskikk Borddekking og servering Matlagingsteknikker Finmotorikk, skjære, kutte, dele opp Mål, vekt og størrelser Porsjoner, mye, lite, passe. Konkrete mengder, vekt og litermål Smak og sanser Farge, form og konsistens Når vi setter opp mat som pedagogisk aktivitet i årsplanen må vi også ha noen enkle klare læringsmål i planen. Her er noen eksempel som kan brukes. Her kan dere lage delmål og relatere det til andre aktiviteter i barnehagen. I ansatteheftet finner dere tips og ideer. Oppskrifter med ingrediensliste. Planlegging og innkjøp kan også være en del av aktiviteten Gjennomgang av oppskriften og fordeling av arbeidet er en viktig del av arbeidsgangen.

15 Fiskesprell som pedagogisk aktivitet
Eksempel på organisering: Kokkehjørne, 1 – 2 faste dager pr. uke. Rullering på deltakelse slik at i løpet av året har alle vært med flere ganger. Råvarekunnskap, ulike typer fisk/fiskefilet, ulike typer grønnsaker Vaske, rense, fjerne bein og skinn, skrelle, dele Dagens ”kokkelering skal resultere i et måltid for en gruppe barn. Hvordan? Mat som pedagogisk aktivitet må inn i årsplan / halvårsplaner med andre temaer der opplæring er målsettingen. Man kan velge en / flere / alle dager i uka, der ett barn, to eller flere barn (avhengig av ressurs på kjøkkenet) deltar i tilberedelse av mat og måltider. For at det skal bli en systematisk deltakelse der repetisjon er en del av læringen, må det settes opp en liste slik at man begynner på nytt når alle barna har vært i ”kokkehjørnet” en gang. I løpet av året vil da alle barna ha arbeidet med mat og måltider flere ganger. Matlagingen har måltidet som målsetting. praktisk matlaging fremmer gode kostvaner og helse praktisk matlaging gir læring innen samarbeid, språk, matematikk, smak, hygiene, finmotorikk m.m. praktisk matlaging gir barna et eierforhold til maten, som positivt kan være med å fremme gode preferanser for valg av ulike typer matvarer som f. eks. fisk og sjømat

16 Sjømat som utemat Fisk er velegnet til å tilberede ute, den har kort steike/koketid og er alltid mør Fisk, grønnsaker og litt krydder/sauser gir grunnlaget for fantastiske måltider Fiskekaker og fiskepinner kan i svært mange tilfeller erstatte pølser Skattkister trenger svært lite utstyr, samtidig som en får engasjert alle barna i matlagingen Maten vi får på tur smaker ofte ekstra godt – prøv dere fram med sjømat som utemat i barnehagen! Foto: Geir Terje Nergaard

17 Oppsummering Nordmenn har et potensial i å spise mer fisk og sjømat, og spesielt barn og unge. Fiskesprell er et samarbeid mellom myndigheter, fylker, fiskeri- og havbruksnæringen og dere i barnehagene. Sammen skal vi få til endringer i barns kosthold. Barnas smak er forskjellig og endrer seg – men barn og unge liker sjømat! Alle barnehager har mulighet til å gjøre endringer ut fra sine rammebetingelser Fiskesprell ønsker at barnehagene gjør små, men varige endringer i mattilbudet. Fokus på matglede! Vi håper at dere i dag vil få både kunnskap og inspirasjon til å bruke mer fisk og sjømat. Vi har et potensial i å spise mer og spesielt barn og unge bør spise mer. For å få dette til har vi derfor valgt å lage et samarbeid mellom myndighetene, fylkene, fiskeri- og havbruksnæringen og dere i barnehagen. Og utganspunktet vårt er at barn liker fisk. Men vi voksne må la de få smake på ulike typer fisk, ulike retter, i ulike settinger, og vi må la de få prøve mange ganger. For smaken endrer seg. Og de endringene vi ønsker at dere skal gjøre skal være små, men de skal bli varige. Dere skal ikke snu opp ned på hverdagen når dere nå kommer tilbake, men ta tak i noen områder som dere kan endre. Noen flere påleggstyper, noen ganger bruke fisk som varmmat og som turmat. I sum og på lang sikt blir disse endringene store og viktige. Og sammen med barna skal mat være glede. Vi ønsker at dere går inn i dette med positiv innstilling og gjør prøving og endring til noe morsomt.