WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson

Presentasjon om: "WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson"— Utskrift av presentasjonen:

1 WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson
Det er få som rekker å skaffe seg en erfaring av vannskader. I gjennomsnitt opplever man som privatperson en vannskade hvert 20. år, og det er ikke sikkert at man i kommunal forvaltning eller i tilsvarende posisjon får så mye mer erfaring av vannskader. Kunnskapen om hvordan vannskader skal håndteres forandres, og det er i dag en helt annen fokus på inneklima enn hva det var for år siden. I tillegg har endringer i konstruksjoner og materialer ført til at metoder og undersøkelser må tilpasses de nye forutsetningene for å gi det ønskede resultatet. Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as

2 Innhold Bakgrunn Prosedyrer Registrering Kartlegging Fuktmåling
Muggsoppundersøkelse Utbedring Etterkontroll Dokumentasjon En kort opplæring av hvordan man skal håndtere en vannskade kan ikke gi en omfattende kunnskap, men i hvert fall en god start på hva man skal passe på. Ved å dele opp en vannskade i ulike moment, er det ofte enklere å se de ulike problemene og løsningene. Den følgende presentasjonen gir bakgrunnsinformasjon om hvordan man ser på ulike problemstillinger. Hvis det trengs mer utfyllende informasjon, finnes det mye av dette på Mycoteams hjemmeside, . Hvis man likevel er usikker, kan man også ta direkte kontakt via mail, eller telefon , for å en nøytral fagkompetanse som kan bistå i det aktuelle tilfellet.

3 Mål Lær mer om vannskader og forstå hvordan de bør håndteres.
I tillegg til den kunnskapen om vannskader som er i denne presentasjonen, kan man finne en mer fyldig beskrivelse av hvordan man håndterer vannskader i ”Håndbok om vannskader”, som kan bestilles hos Mycoteam.

4 Hva er vannskader?

5 Det er forskjell på fukt- og vannskader
Fuktskade er forutsigbar oppfukting av materialer og konstruksjoner. Fuktskader er ofte langsom og langvarig oppfukting av materialer eller konstruksjoner. Fuktskader oppstår gjerne på grunn av byggfukt, byggefeil, mangelfullt vedlikehold, søl, innsig og nedbør. Vannskade er ”en plutselig og uforutsett utstrømming av vann”. Rørbrudd og flom er typiske årsaker til vannskader. Selv om det er sjelden at en vannskade opptrer i en bygning, er det ikke uvanlig å finne fukt- og muggsoppskader der. Det er derfor viktig at man klarer å skille mellom disse to skadetypene. Fuktskader blir ofte mer omfattende og har større innvirkning på inneklima enn vannskader. Dette skyldes at fuktskadene gjerne skjer i det skjulte og derfor kan utvikles lenge før de blir oppdaget. Fuktskader dekkes ikke av forsikringer og de er ofte grunnlaget for tvister ved eiendomsoverdragelser. Vannskader er godt synlige og det blir derfor normalt satt i gang utbedringstiltak omgående, og selv om det viser seg at man i mange tilfeller ikke gjennomfører optimale tiltak blir eventuelle følgeskader ofte mindre enn hva som skjer i fuktskader.

6 Hvor stor er en vannskade?
1.500 liter/døgn? 3 liter/døgn? Det er ikke mengden vann som er avgjørende for om det går galt. Med en god utlufting kan man føre bort store mengder vanndamp uten at det oppstår muggsoppskader. På den andre siden kan en mangelfull utlufting av for eksempel soverom, føre til kraftige muggsoppskader på kjølige veggflater bak møbler. Måling av relativ luftfuktighet i romluft og eventuelt i konstruksjoner, enten det skjer ved punktmålinger eller logging over tid, kan man få verdifull avklaring på om hvordan fuktsituasjonen virkelig er. En slik dokumentasjon er i tillegg til eventuell prøvetaking, et viktig grunnlag for å avklare om det er et problem med fukt-/muggsopp eller ikke. Det å vanne blomster med 3 liter/døgn i en bolig er ikke et problem. Til tross for omfattende befukting av produksjons-lokaler for å holde ønsket trefuktighet i materialer, gir ventilasjonsa-nlegget altfor tørr luft.

7 Det er nok med 50 ml/uke! En utetthet i avløpsledningen gir lekkasje kun når man har fylt vasken og trekker ut proppen. Dette skjer noen få ganger i uka, men det er tilstrekkelig fordi vannet ikke kan fordampe fra veggen mellom bad og soverom. Dette gir kraftig vekst av muggsopp i vegg og tilstøtende gulv. Det er helt avgjørende å forstå både fuktbelastningen og de aktuelle materialer og konstruksjoner som er involvert, for at man skal kunne tolke skadebildet på en korrekt måte. Uten denne forståelsen, blir skader oversett, misforstått og håndtert på en feilaktig måte. Man må derfor alltid se på en skade både fra et oversiktlig ståsted og i detalj. Vi pleier å si at man ved en undersøkelse må starte med å ta et skritt tilbake for å få en oversikt og deretter ta to skritt frem for å få med seg detaljene. Dette sikrer at man har tilstrekkelig informasjon til å kunen gjøre en korrekt vurdering av skaden.

8 Hva skjer ved vann- og fuktskader?
I en skadeprosess vil fokus forandre seg over tid. Han man kunnskap om hva som skjer, kan man derfor både konsentrere seg om riktige detaljer og se om det er et uventet avvik. Det er for eksempel ikke uvanlig at man i en nyoppdaget vannskade finner både etablert muggsopp, råtesopp og til og med insektskader (råteborebille, stokkmaur). Dette viser da at det enten har vært en tidligere skade der eller at den oppdagede skaden har pågått i vesentlig lengre tid enn først antatt. Denne avklaringen er svært viktig for at man skal kunne utbedre hele skaden og samtidig sikre mot at det oppstår nye skader. En avklaring mellom nye og gamle skader er også viktig med henblikk på eventuell fordeling av ansvar.

9 Kvaliteten på vannskadehåndtering

10 Kontroll av kvalitet på vannskadehåndtering
50% for dårlig håndtert For lite innsats – etablerte muggsoppskader For mye innsats – dekket gamle skader Feil håndtering – lang tid med miljøtørking mens muggen vokste Unødvendige tiltak – større omfang enn selve skaden Årsak til feil håndtering: Mangel på kunnskap om vannskader, konstruksjoner, målinger, muggsoppskader og tiltak.

11 Manglende utstyr En vellykket undersøkelse av vannskader krever tilgang på riktig utstyr, kompetanse på hvordan man benytter det og ikke minst erfaring i hvordan man tolker resultatene. Det er for eksempel et fåtall av de som driver med fuktmålinger som har hammerelektroder - og enda færre som benytter dem, ved kontroll av lukkede konstruksjoner og massive trematerialer.

12 Manglende forståelse…
Manglende oversikt og kompetanse er særlig kritisk i startfasen av en vannskade, når de innledende tiltakene settes i gang. Raske tiltak trenger ikke å gi ønsket resultat. En ukritisk og rutinemessig utplassering av vifter og eventuelt avfuktere gir ofte en falsk trygghet.

13 Manglende forståelse…
I denne over 30 meter lange gangen hadde det vært en stor lekkasje som fuktet opp 15 cm av de nedre delene av vegger (med doble gipsplater) og dørblad. En vifte i ene enden av en 30 meter lang gang og en avfukter i den andre kan ikke på noen fornuftig måte gi en god uttørking. Manglende forståelse… I denne over 30 meter lange gangen hadde det vært en stor lekkasje som fuktet opp 15 cm av de nedre delene av vegger (med doble gipsplater) og dørblad. En vifte i ene enden av en 30 meter lang gang og en avfukter i den andre kan ikke på noen fornuftig måte gi en god uttørking.

14 Manglende forståelse…
Da det etter tre uker ble påvist at det fremdeles var vått i skillevegger og at det var oppstått vekst av muggsopp, ble dørkarmer demontert og nedre del av skillevegger fjernet. Denne forsinkelsen førte til unødvendige kostnader og hadde store konsekvenser for driftsavbrudd og tilbakeflytting.

15 Oppfukting av gips- og OSB-plater
Det er mye uvitenhet om hvordan ulike materialer oppfører seg ved oppfukting. Ved laboratorieforsøk har vi vist at oppfukting av gipsplater skjer raskt til å begynne med. Man kan stort sett si at det trekker ca. en cm/timen det første døgnet, og at det etter to uker med konstant oppsug fra nedre del av gipsplaten hadde trukket vann opp til 60 cm i gipsplatene. Dette skjedde både med enkel gips, dobbel gips og der det var en kombinasjon av gipsplate og OSB-plate. Samtidig viste det seg at det var svært begrenset oppsug av vann i OSB-plater, uansett om det var enkle eller doble plater. En slik kompetanse er meget viktig for å kunne vurdere og dermed også håndtere vannskader i ulike konstruksjoner. Det er derfor helt avgjørende at man snarest mulig avklarer hvilke materialer og konstruksjoner som er rammet, slik at riktig diagnose kan stilles.

16 Manglende forståelse…
Slik så det ut etter drøyt tre uker – en etablert muggsoppskade og ekstra utbedringskostnader som var helt unødvendig og som kunne ha vært unngått med en korrekt kompetanse. Manglende forståelse… Slik så det ut etter drøyt tre uker – en etablert muggsoppskade og ekstra utbedringskostnader som var helt unødvendig og som kunne ha vært unngått med en korrekt kompetanse.

17 Kontroll av kvalitet på vannskadehåndtering
50% var for dårlig håndtert – hvordan? For lite innsats – etablerte muggsoppskader For mye innsats –dekket gamle skader Feil tiltak – lang tid med miljøtørking mens muggen vokste Unødvendige tiltak – større omfang enn selve skaden Hvorfor? Manglende, mangelfull eller feilaktig kunnskap om vannskader, konstruksjoner, målinger, muggsoppskader og tiltak. Dårlig organisering av arbeidet Manglende ”vilje” – økonomiske krav Oppfølgende kontroll av utførte vannskadesaneringer har vist et mangelfullt og til dels dårlig resultat i altfor mange tilfeller. Dette skyldes i stor grad en utilstrekkelig kompetanse og dårlige rutiner, hos de fleste aktørene som arbeider med vannskader.

18 Krav til sanering av skader
Bygningen, innbo og løsøre skal bringes tilbake til like god tilstand som før vannskaden. Hva betyr det og hvordan oppnår vi det?

19 Krav Vann Eventuelle følgeskader
Tørre materialer innen en uke RF under 75%, fuktkvote under 18% Eventuelle følgeskader Ingen fysiske eller kosmetiske skader på materialer Ingen unormal lukt Ingen vekst av muggsopp eller negativ belastning på inneklimaet Ingen råtesopp eller skadedyr Ingen støvspredning Kvalitet på reparasjon og gjenoppbygging Før man starter opp å utbedre en vannskade er det viktig at man vet hvilket sluttmål man har. Da er det mulig å sette inn riktige tiltak på riktig tidspunkt. Det er ikke akseptabelt å kun si at det skal være tørt når man er ferdig. Det kan føre til at det etableres muggsoppskader i mellomtiden. Det viktige er at man får med tidsaspektet og dermed har krav til at det er overflatetørt før det har gått en uke!

20 Fysiske, kjemiske og biologiske endringer
Det er viktig å være klar over at enkelte problemer, slik som kjemisk nedbryning og avgassing, blir ikke nødvendigvis fanget opp ved vanlige undersøkelser.

21 I tillegg bør følgende prioriteres
Kommunikasjon Henvendelser, mailer Dokumentasjon Skadebeskrivelse, tiltak, kontroller

22 Hva skal til for en friskmelding?

23 Hva skal til for en friskmelding?
Vann Skadeomfang identifisert og undersøkt? Skadeområde avgrenset, eventuelt avskjermet? Uttørking gjennomført i tide? (dokumenterte tidspunkt og fuktmålinger) Eventuelle følgeskader og eldre skader Fysiske skader, kjemiske skader, biologiske skader? Reparasjon, oppbygging og forebyggende tiltak Kommunikasjon Er alt avklart? Dokumentasjon Skade, tiltak? Skille ut eventuelle risikokonstruksjoner og gamle skader? Disse punktene er i utgangspunktet ikke noe urimelig eller overraskende, men det er likevel meget vanlig at de ikke er avklart ved en vannskadeutbedring. Dette fører både til fare for at det oppstår følgeskader og en stor uklarhet i ettertid om det hele er utbedret på en riktig måte.

24 Men, friskmelding av hva?
Gamle skader? Dekkes ikke Kan komme tilbake Kan utbedres i samarbeid med eier Nye skader? Konstruksjonstørking utelukket Muggsopp? Vannskade Vannskade Kondens Det er ofte stor forvirring i hva som er av eventuelt gamle og nye skader og hva som skal til for at de er tilfredsstillende utbedret. Man må derfor ha en god forståelse av skadebildet med tanke på hvilke muggsoppskader som er etablert og hvor de er. - Rask vekst - Langsom vekst

25 Nedstøving av tilstøtende områder
Etter en utbedring er det ofte støvete og en diskusjon om hvem som har skylden for dette. En analyse av støvet kan avklare kilden og dermed vise hva som har skjedd.

26 Det finnes en standardisert metode (NS INSTA 800) som man kan benytte for å kontrollere hvilke mengder av støv det finnes på ulike overflater. I tillegg kan man avklare hvilke partikler dette støvet består av, slik at man finner ut hva som er kilden. Prøvene er raske å ta og de gir en god og objektiv avklaring av situasjonen. Hva er støv?

27 Mikroskopisk analyse ved hjelp av Mycotape
Utestøv Bygningsstøv Byggestøv Brukerstøv Med en slik støvsammensetning, er det klart at det er partikler som er kommet inn fra uteluften. Dette betyr som regel at renholdet har vært mangelfullt.

28 Hva er støv? Utestøv Bygningsstøv Byggestøv Brukerstøv
Støvprøver med et dominerende innslag av mineralullfibrer viser at det er en spredning fra isolasjonen. Hvis prøven er tatt rett etter en bygging eller reparasjon av en skade, tyder dette på at det ikke har vært utført en tilfredsstillende bygeplassrengjøring.

29 Hva er støv? Utestøv Bygningsstøv Byggestøv Brukerstøv
En blanding av soppsporer fra en art som er vanlig forekommende på våte gipsplater og rikelig med gipsstøv, viser at prøven er tatt i et område der det har vært utført en muggsoppsanering men at det ikke har vært utført en god byggeplassrengjøring i ettertid. Hvis dette støvet i tillegg er funnet utenfor saneringssonen, viser det at man ikke har klart å skille mellom skadeområdet og tilstøtende områder med en god avskjerrning.

30 Hva er støv? Utestøv Bygningsstøv Byggestøv Brukerstøv
En blandning av hudceller (blåfargede i preparatet), papirfibrer og tekstilfibrer, viser at dette støvet er helt normalt brukerstøv. Dette finner man i alle bygninger der personer oppholder seg. Mengden av støv viser hvor godt renholdet er på den aktuelle overflaten.

31 Hva må til før en skade kan friskmeldes?
Opplæring Saksbehandlere Takstmenn Håndverkere Skadebegrensningsfirmaer Rørleggere Huseiere Stort sett trenger samtlige aktører som er involvert i vannskader å øke kunnskapsnivået. Dette vil gi en mer optimal håndtering av vannskader.

32 Kunnskap = kvalitetssikring!
Ny håndbok om hvordan man håndterer vannskader. Det er i 2009 kommet en håndbok om vannskader, som beskriver hvorfor vannskader oppstår, hvilke følgeskader dette fører til, hvordan man undersøker og beskriver vannskader og hvordan de skal håndteres. Med den gode breddekunnskap som boken gir, er det mulig å kunne sette seg inn i hvordan vannskader må håndteres – fra det forebyggende arbeidet til gjenoppbygging av ferdig utbedrede vannskader.

33 Organisering av arbeidet
Klare rutiner Klare krav Klare ansvarsforhold Det er ofte en manglende struktur i organiseringen av arbeidet med vannskader. Både store og små vannskader har et klart forbedringspotensiale i en god organisering og struktur av prosessen.

34 Skadestedsskjema Hvem har gjort hva? Når ble det gjort?
Signerte punkter Adresse Skadedato Årsakskode Skadebeskrivelse Skadesteds-skjema Navn Telefon Startdato Dato utført og kontrollert Signatur Huseier Saksbehandler Takstmann Saneringsfirma Tømrer Rørlegger Elektriker Dokumentasjonen kan gjøres enkel, oversiktelig og effektiv. Et skadestedsskjema der samtlige aktører noterer i stikkordform hvem som har vært der, hva de har gjort og når det er utført, gir en viktig oversikt mens arbeidet pågår og en dokumentasjon for ettertiden.

35 Dokumentasjon Skriftlige dokument, takstrapport, møtereferat…
Prøveanalyser (før, under, etter) Fuktmålingsprotokoll Skadestedsskjema Samtlige aktører må sørge for at de dokumenterer hva de har gjort og hva de har av informasjon. Med dagens gode muligheter til å lagre ting elektronisk, er det enkelt å både formidle og arkivere relevant informasjon fra arbeidet med en vannskade.

36 Hva må til før en skade kan friskmeldes?
I dag blir vannskader ”avsluttet” – ikke ”friskmeldt”. Huseier ønsker en friskmelding, men har liten påvirkningskraft. Ta i bruk den kunnskap og det utstyr som finnes. Sikrer at vannskader blir riktig håndtert slik at skaden kan friskmeldes. Forsikringsselskapene mangler kunnskap og vilje. Hvis de stiller krav til friskmelding (og for så vidt selve håndteringen av vannskader), vil kunnskapen og kvaliteten hos underleverandører tilpasses dette. Det er mulig å få til en kvalitetssikret og god prosess ved vannskadehåndtering. Dette vil sikre et bedre resultat og dermed raskt kunne redusere kostnader.

37 Spørsmål? www.mycoteam.no - 22 96 56 77
Det er viktig at man tør å spørre! Er det noe som man ikke er sikker på, er det bedre å avklare dette før man går i gang med feilaktige metoder og dårlige resultat som følge. På den måten kan man få hjelp til å optimalisere selve arbeidet med vannskader.