Med lærling i bedriften

Presentasjon om: "Med lærling i bedriften"— Utskrift av presentasjonen:

1 Med lærling i bedriften

2 Program for dagen: 08.30-09.00 Kaffe 09.00-10.00 Styringsdokumenter
Rettigheter og plikter Lunsj Veiledning -metode Kaffe Vurdering Oppsummering

3 De 5 sentrale dokumentene
Opplærings- loven Forskrift Opplæringsloven m/ forskrift Lærings plakaten Prinsipper for opplæringen Læringsplakaten Generell del av læreplanen Fagspesifikk læreplan Læreplan Generell del Læreplan i faget

4 Rammer rundt fagopplæring
Opplæringsloven med forskrift Lærlingene og lærebedriftene er en del av det norsk opplæringssystemet, og lærlingene er primært ansatt for å fullføre opplæringen sin Læreplaner i alle fag Dokumentasjon av opplæringa (hva er gjort, hvordan, hvorfor) Krav til lærebedriften og faglig leder/instruktør Tilskudd til lærebedrifter

5 Lærlingen som arbeidstaker
Gjensidige forventninger mellom lærlingen og læringsbedriften Arbeidsmiljøloven, ferieloven Hovedtariffavtalen Tariffavtaler, overenskomster og lignende Arbeidsreglement Lærlingen skal ha en arbeidsavtale i tillegg til lærekontrakten

6 Lærlingens rettigheter og plikter
Plikt til å delta aktivt for å nå målene i læreplanen Medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsrutiner Lærlingen er ordinær arbeidstaker i bedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og avtaler Lærekontrakten er et bindende dokument og kan kun heves eller endres hvis fylkeskommunen vedtar det jfr. opplæringslovens § 4-6 Arbeidsmiljøloven og andre lovbestemmelser gjelder altså for lærlingen som for de øvrige ansatte Lærekontrakten er et gjensidig bindende dokument.

7 Lærlingens rettigheter og plikter
Lærlingen skal dokumentere egen opplæring Når læretiden er gått ut, faller arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen skal fortsette i bedriften må det inngås en ny arbeidsavtale Lærlinger skal ha samme tilgang på PPT som elever i videregående skole Lærlinger har rett til lån og stipend Lærlinger har ikke rett til studiemoderasjon.

8 Lærebedriftens rettigheter og plikter
Opplæringen av lærlingen skal skje i samsvar med læreplanen i faget og det skal lages en intern opplæringsplan i bedriften Lærlingen skal få fri til å gjennomføre nødvendig teoriopplæring Arbeids- og skoletiden til lærlingen skal ikke være lengre enn den arbeidstiden som gjelder for andre arbeidstakere i faget Lærebedriften skal legge vekt på å skape et godt arbeids- og læremiljø

9 Lærebedriftens rettigheter og plikter
Lærebedriften skal melde lærlingen opp til fag-/svenneprøve som skal avholdes nærmest mulig læretidens utløp Lærebedriften er pliktig til å melde alle forandringer til fylkeskommunen Forhold som gjør at det ikke lenger er mulig å gi lærlingen tilfredsstillende opplæring

10 Lærekontrakten

11 Tilskudd til bedrifter
Basistilskudd 1: fordelt på 24 måneder. 4282 pr. måned gis for opplæring, men fordeles over hele kontraktstiden. Basistilskudd 2: 2447 pr. måned for opplæring og verdiskapning Dette er ment som et bidrag til bedriften for å drive opplæring. frikjøp av instruktør til lærlingsamtaler med mer.

12 Lønn 80% 50% 40% 30% Eksempel på lønn – prosentandel av
en nyutdannet fagarbeiders lønn 80% 50% 40% 30% 1.halvår i bedrift 2.halvår i bedrift 3. halvår i bedrift 4. halvår i bedrift

13 Mottak av lærling og arbeidstaker

14 Introduksjon til arbeidsplass
Det første møtet mellom bedrift og lærling er et viktig øyeblikk for begge parter Arbeidstakere som trives yter mer og det er viktig å få til et godt samarbeid fra første stund Bedriften bør ha et opplegg for mottak av nye medarbeidere

15 Forberedelser i bedriften før lærlingen kommer
Hvem skal være instruktør? må ha interesse for arbeidet og være glad i jobben sin, ha yrkesstolthet og like å jobbe med ungdom ha evne til å sette ord på fagkunnskap Informasjon til de øvrige ansatte lærlingen er hele bedriftens ansvar personalmøter oppslag intranett

16 Mottak av lærlingen Informasjon bør fordeles over flere dager
Presentasjon av avdeling og ansatte Omvisning Det er naturlig at faglig leder informerer lærlingen i forbindelse med mottak

17 Følgende punkter bør gjennomgås med lærlingen:
Orientering om bedriften: eiere, oppgaver og organisering, fagforeninger, verneombud Presentasjon av: - instruktør/veileder - faglig ansvarlig - medarbeidere - ledere -representant for de ansatte

18 Innføring i læreplanen som gjelder for faget
Dokumentering av opplæringen Lærekontrakt og arbeidsavtale Lønn, arbeidstid, arbeidssted, fravær, sykdom Informasjon om vurdering av fag/svenneprøver

19 Helse, miljø, sikkerhet Eventuelle godkjennings- og sertifiseringsordninger Branninstruks Annet: ting som er spesielle for det enkelte fag

20 Introduksjonsplan Hvis du har ansvaret for første omvisning og informasjon til ny lærling, så må du velge ut en del, og vente med noe. Gi lærlingen anledning til å stille spørsmål underveis Husk kontrollspørsmål! Eksempel på introduksjonsplan

21 Bedriftens opplæringsplan
Gir oversikt over det som skal skje de nærmeste ukene og i resten av opplæringstida Gir oversikt over hvordan bedriften legger til rette for opplæring i forhold til kompetansemålene i læreplanen Sørger for å gi lærlingen varierte og passe utfordrende arbeidsoppgaver

22 De første arbeidsoppgavene
Skal bidra til at lærlingen blir motivert for arbeidet og faget Instruktøren får et inntrykk av lærlingens kompetanse Sørg for at lærlingen får: - oppgaver som gir helhet og overblikk - enkle oppgaver som mestres - oppgaver som skal utføres sammen med andre - oppgaver som viser ulike sider ved faget, også de som er rutinepreget

23 Lærlingen Hva kan lærlingen ved starten av læretida?
De fleste har gått 2 år på videregående skole før de kommer til bedriften, og før det ti år på grunnskolen De har lite praktisk trening, men de har mange andre forutsetninger for å kunne lykkes i arbeidslivet.

24 Lærlingens forutsetninger
Voksen lærling Lærekandidat Praksiskandidat Lærling: Har gått 2 år i skole og tegner lærekontrakt Voksen lærling: Etter fylte 21 år kan voksne tegne lærekontrakt med full opplæring i bedriften. Lærekandidat:En som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende opplæring enn det som kreves for å gå opp til fag/svenneprøve. Praksiskandidat: en som går opp til fag/svenneprøve på bakgrunn av lang og allsidig praksis i faget. De har ikke lærekontrakt.

25 Gangen i arbeidsprosesser
Veileder og instruktørhåndboka s. 23

26 Bedriften som læringsarena
Lærlingene er en viktig ressurs for bedriftene og de er med på å sikre framtidig fagkompetanse innenfor sitt felt. Det er helt nødvendig at bedriftene stiller et visst antall lærlingeplasser til disposisjon slik at elever innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får fullført opplæringen sin. Ca 1/3 av årskullene vil ta yrkesfaglig opplæring. Det innebærer ca lærlingeplasser årlig. Utdanningen strekker seg over 2 år og i tillegg vil det være voksne som tegner lærekontrakt. Det vil til enhver tid være behov for et sted mellom 35000, og lærlingeplasser. Lærebedriften har en viktig oppgave i å sikre et høyt nivå på framtidens fagarbeidere

27 Bedriften skal stille krav til lærlingen
Knyttet til: Oppmøte Arbeidstid Orden og sikkerhet Arbeidsmiljø Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Dokumentasjon av egen opplæring teoriopplæring

28 Kjennetegn på gode lærebedrifter
Lærebedriften har forståelse for hva det innebærer å ha lærlinger med bl.a.: en ledelse med forståelse for betydning av å ha lærlinger som er forankret i toppledelsen. er opptatt av å opplæring på alvor er godt kjent med læreplanene har klare ansvarsforhold holder seg oppdatert på utviklingen av fagopplæringssystemet, kravet til lærlingene og lærebedriftene har forståelse og system for kontinuerlig forbedring av opplæring i bedriften

29 Læringsmiljøet i bedriften
Selv om bedriftene er like av størrelse og produserer det samme er organisasjonskulturen forskjellig. ”skrevne og uskrevne regler” menneskene som arbeider i bedriften er med på å forme og utvikle miljøet slik at den skiller seg fra andre tilsvarende arbeidsplasser. Vi kan ofte merke atmosfæren med en gang vi kommer inn døra Skrevne og uskrevne regler som bestemmer hvordan en ter seg, historier som går, tradisjoner som hersker ( faste sitteplasser) Mange forhold kan fortelle noe om kulturen, fex oppmøte, er det slik at ”alle ” kommer litt for sent? Forskjellig oppfatning av hva arbeidstiden innebærer, være på plass eller være innenfor huset? Læringskulturenkan beskrives gjennom uttrykket” slik har vi det, slik gjør vi det og slik skal det gjøres hos oss. Arbeidstakere som har vært lenge på en arbeidsplass tenker ikke på det, det er ofte nytilsatte som gjør”feil” og legger merke til det. Mobbing på arbeidsplassen, nyansatte, kjønn, utseende, språk, dialekter, sårende kommentarer

30 Joharis vindu Økt egeninnsikt og tilbakemelding fra andre Eksponering
Ukjent av jeget Kjent av jeget Eksponering Kjent av andre Det åpne jeget Det blinde jeget Ukjent av andre Det ukjente jeget Det skjulte jeget

31 Læring Læring er en individuell prosess hos den som skal lære
Læring krever aktivitet hos den som skal lære Læring forutsetter at den som skal lære, får tid til å tenke gjennom det nye og dermed knytte det nye til det han/hun kan fra før Læring skjer når den som skal lære, får anledning til å stille spørsmål om det han/hun trenger å vite Aktivitet kan også være å tenke

32 Tid, i det daglige arbeidet både for lærling og instruktør
” Læringskrok” – med plass for faglitteratur, et arbeidsbord, et sted for å ha samtaler Tid, i det daglige arbeidet både for lærling og instruktør Oppfølging av instruktører Oppfølging av instruktører – tid til medarbeidersamtaler, får tilbakemelding på hvordan opplæringen fungerer Møteplasser for instruktørene, hvis det er flere på en arbeidsplass, få tid til å diskutere opplæring

33 Lærlingens kompetanseområde

34 Hva er god instruksjon og veiledning?
Instruksjon: demonstrere og forklare arbeidsutførelse for lærlinger (gå foran og vis vei) Rådgiving: Veiledning: å hjelpe lærlingen å ta ansvar og sette ord på fagkunnskap (gå ved siden av og i størst mulig gra la ham finne veien selv) Husk ris og ros er ferskvare! God veiledning og instruksjon læres av erfaring, praktisk trening og tilbakemelding

35 Dokumentering av opplæringa
Lærlingen skal dokumentere opplæringa, på den måten kan lærlingen sette ord på fagkunnskapen, vise faglig utvikling og progresjon. Dokumenteringen skal vise at lærlingen får opplæring i henhold til måla i læreplana

36 Dokumenteringen En skriftlig oppsummering av:
- hva som er gjort i løpet av dagen/ uka - hvordan arbeidet er utført - hvor mye ressurser som gikk med (tid, råvarer, materialer…) - hvordan resultatet ble - begrunnelse for arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, tidsforbruk og resultat Det er vanlig å bruke stikkord når en skriver logg. HVORDAN FÅ LÆRLINGENE TIL Å FØRE LOGG Still gode spørsmål Hva har du arbeidet med i dag? Hvorfor utførte du arbeidet på den måten? Hva har du lært? Hvorfor lærte du akkurat det? Hva trenger du å lære mer om? Hvordan kan du lære deg det?

37 Ansvar og oppgaver for instruktører
Sette seg inn i læreplanen Planlegge opplæringen Gi arbeidsoppgaver som lærlingen kan lære av Veilede og instruere Være bindeledd mellom lærling og faglig leder

38 Motiverer og oppmuntrer
Gir ros og ris Prioriterer tid til lærlingen Slipper lærlingen til i arbeidet Være tilgjengelig for lærlingen Delta i vurderingssamtaler

39 Underveisvurdering Forskriftsfestet
Et hjelpemiddel for å gi tilpasset opplæring Lærlingen skal vurdere seg selv En måte å gi lærling mulighet til å lære mer En måte å gi lærling mer eierforhold til egen opplæring Framovermelding Deles i ulike deler som faglighet og annen utvikling

40 Konditor Lav Kompetansemål:
Framstilling av flere varianter av butterdeig, oppslag av div. tertebakverk med og uten fyll, gitterlokk, posteier, terteskjell, foring av former. Produkter for kjøl og frys. Vurdere kvaliteten på ferdig produkt. Høy Framstilling av varianter av butterdeig, oppslag av div tertebakverk med og uten fyll, gitterlokk, foring av former. Produkter for kjøl og frys. Middels Framstilling av vanlig butterdeig og oppslag av enkelt tertebakverk og foring av former. Lav Kompetanse nivå Kompetansemål: produsere butterdeig og ulike produkter av butterdeig Kristine

41 Hvordan forbereder bedriften lærlingen på fag/svenneprøve
Det viktigste er å få god og systematisk opplæring gjennom hele læretida. Lærlingen bør få trening i å: planlegge arbeidet gjennomføre arbeidet, dokumentere arbeidet vurdere eget arbeid

42 Saksgang for fagprøven/kompetanseprøven:
Oppmelding til prøve sendes med alle nødvendige papirer til fylkeskommunen Prøvenemnda mottar oppmeldingen etter godkjenning Opplæringskontor/lærebedrift avtaler tid og sted for gjennomføring av prøven med prøvenemnda. Praksiskandidaten avtaler tid og sted for gjennomføring av prøven direkte med prøvenemnda Tidsrammen for fagprøven står i læreplanen Prøvenemnda returnerer prøveprotokollen i utfylt stand til fylkeskommunen Fylkeskommunen utsteder dokumentasjon kompetansebevis eller vitnemål og fag-/svennebrev

43 Til ettertanke