Utfordringer for fremtiden:

Presentasjon om: "Utfordringer for fremtiden:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer for fremtiden:
KRIGSRELATERT STRESS Utfordringer for fremtiden:

2 Utfordringer: Tilbakeblikk på tidligere tilnærminger på krigsutmattelse, stress og PTSD. Har disse vært vellykket eller en fiasko? Ingen flere epidemier Men hva med soldaters helse og velvære? Forenkle komplisert tenking omkring krigsstress: Er dette normal reaksjon på unormale hendelser ? Er dette moralsk svakhet, og/eller en sykdom i viljestyrken? Eller er dette reelle konkrete skader? Re-eksaminere gamle doktriner i lys av dagen kriger, moderne kultur og ny teknologi: Første lange krigen siden DSM - III definerte PTSD Dagens krigere er veldig forskjellige i fra tidligere krigers soldater Den moderne vitenskapen og kunnskapen innen forståelsen av hjernen var utenkelig før i tiden Redusere stigmatiseringen av PTSD og krigs-stress: Fjerne skammen rundt dette temaet Begrense reelt skadeomfang mot karrierer og fremtiden Militære ledere, kanskje spesielt vervet/frivillig tilsluttet styrken, er ansvarlige for å identifisere og ta hånd om skadene som deres soldater blir utsatt for. Soldater som "spiller skadet", eller blir "såret" er ikke ensbetydende med at de er kampudyktige/uføre. Hovedproblemet ved å identifisere stress-skader er (1) De er usynlige og vanskelige å gjenkjenne, spesielt dersom du ikke kjenner dine soldater svært godt. (2) Ofte vet ikke den skadde soldaten at han har stress-skader (Selv om andre gjenkjenner det som følge av personlighetsforandringer), og (3) En hel del soldater forstår ikke at stress-skader er akkurat det: SKADER, ikke symptomer på moralsk svakhet, mangel på motivasjon eller tiltakslyst.

3 Dette er bare dem som fikk diagnosen og behandling i krigssonen.
Tall på diagnoser i krigsrelaterte stresstilfeller I løpet av 4 kriger… Dette er bare dem som fikk diagnosen og behandling i krigssonen. Stresstilfeller, tilfeldig utvalgt (Prosent av soldater) Resultatene Hoge fant, var allikevel ikke helt fjerne I forhold til de estimerte tallene fra Vietnam De bestemte resultatene fra Hoge-studiet virker således svært ålausible Dette er tilnærmet likelydende med det samsvaret han fant mellom antallet direkte kamphandlinger og økningen av selvrapporterte tilfeller av PTSD i % Dette synes indikere at eksponering for drap og død er en gift, og jo større eksponeringstid, jo større er risikoen. Vi skulle ønske at vi hadde langt bedre data å dele med dere når det gjelder de virkelige tallene omhandlende PTSD, angst og depresjoner hos militære veteraner etter Irak-I og Irak-II. Vi beklager at disse ikke finnes. Det amerikanske Marinekorpset har ikke vært I stand til å få samlet inn slike data ennå. Disse tallene er basert på erfaringene fra en tungt engasjert infanteribataljon fra Irak-II, hvor de positive tallene for diagnostisert stress-skader var rundt 20%. * Samtlige U.S. Forces; **1st Marine Expeditionary Force alene

4 ..sammenlignet med antatt utbredelse av PTSD i forkant av deployering:
* ** Stresstilfeller, tilfeldig utvalgt (Prosent av soldater) Resultatene Hoge fant, var allikevel ikke helt fjerne I forhold til de estimerte tallene fra Vietnam De bestemte resultatene fra Hoge-studiet virker således svært ålausible Dette er tilnærmet likelydende med det samsvaret han fant mellom antallet direkte kamphandlinger og økningen av selvrapporterte tilfeller av PTSD i % Dette synes indikere at eksponering for drap og død er en gift, og jo større eksponeringstid, jo større er risikoen. Vi skulle ønske at vi hadde langt bedre data å dele med dere når det gjelder de virkelige tallene omhandlende PTSD, angst og depresjoner hos militære veteraner etter Irak-I og Irak-II. Vi beklager at disse ikke finnes. Det amerikanske Marinekorpset har ikke vært I stand til å få samlet inn slike data ennå. Disse tallene er basert på erfaringene fra en tungt engasjert infanteribataljon fra Irak-II, hvor de positive tallene for diagnostisert stress-skader var rundt 20%. *Vietnam-Veteraner Justert Studie (1983); **Hoge (2004)

5 Hvorfor er post-deployering (Før utreise) stress-problemer forventet å bli større enn på slagmarken?
Tre mulige grunner: Estimater over post-deployment PTSD er overdreven (Egentlig ikke ett problem) PTSD tilfeller er reelle men for det meste så kommer de etter tjeneste. ( Ikke oppdaget under tjeneste) De fleste PTSD tilfellene blir rett å slett ikke identifisert i den tidlige fasen (om noen gang) Militære ledere, kanskje spesielt vervet/frivillig tilsluttet styrken, er ansvarlige for å identifisere og ta hånd om skadene som deres soldater blir utsatt for. Soldater som "spiller skadet", eller blir "såret" er ikke ensbetydende med at de er kampudyktige/uføre. Hoedproblemet ved å identifisere stress-skader er (1) De er usynlige og vanskelige å gjenkjenne, spesielt dersom du ikke kjenner dine soldater svært godt. (2) Ofte vet ikke den skadde soldaten at han har stress-skader (Selv om andre gjenkjenner det som følge av personlighetsforandringer), og (3) En hel del soldater forstår ikke at stress-skader er akkurat det: SKADER, ikke symptomer på moralsk svakhet, mangel på motivasjon eller tiltakslyst.

6 Militære Mentale Helsediagnoser Og Dimmisjoner Årlig Siden År 2000:
2.6% av amerikanske soldater får diagnosen PTSD hvert år før utsendelse Antall Årlige Nye Saker eller Dimmisjoner beordret av Personellavdeling *Kalenderåret (CY) 2006 beregnet fra data ut november (Dimmisjoner inkluderer ikke traumatisk hjerneskade)

7 Marine E-8’s undersøkelse. (Anonym) N = 125
Hvor ofte har høyere offiserer observert stress-reaksjoner blant sine soldater? Betydelige stress- reaksjoner er vanlige! MANGE GANGER ALDRI NOEN GANGER EN ELLER TO GANGER Marine E-8’s undersøkelse. (Anonym) N = 125

8 Å unnlate å søke hjelp er vanlig! Marine E-8’s undersøkelse. (Anonym)
Hvor ofte har høyere offiserer opplevd at soldater har unngått å søke hjelp for stress-problemer? Å unnlate å søke hjelp er vanlig! MANGE GANGER ALDRI EN ELLER TO GANGER NOEN GANGER Marine E-8’s undersøkelse. (Anonym) N = 125

9 Hvorfor unngår soldater å oppsøke hjelp- under og etter deployering?
2 mulige syn på “Stress” Soldatens syn: Ekspertens syn: Stress er ett våpen i krig Stress er essensiellt for treningen Stress er en uunngåelig friksjon i krig Stress er en test av viljestyrken (Manndoms-prøve) Stress-symptomer er skammelige Stress er en gift man bør unngå Stress forårsaker sykdom Stress er en lidelse og må behandles Stress kan oppleves som grusom Stress-symptomer er menneskelige Fritt tenkt: Dette er våre mål for denne presentasjonen. Vi håper å få oppklart to store gråsoner: Først: Hva er stress, og hva menes med å tilpasse seg stress eller å bli skadet som følge av det? Hva er forskjellen på tilpassning og skade? Er det noen? Vi frykter at vi (Forsvaret) har forårsaket ekstra forvirring på dette området ved å ha vært for tilbakeholden med å stemple soldater med krigs- og operasjonelle stressproblemer som skadet. Vi foretrekker å se på dem, som JM og andre lenge har påstått: Normale mennesker som får normale reaksjoner på unormale hendelser. Men om vi ser på dem på den måten - som normale - hvordan kan vi da forklare dem som ikke blir friske ? Hvordan hjelper vi DEM å takle deres stressproblemer om vi er tilbakeholdene med å se på dem som skadde ? Her er en analog: Forestill deg en 7 tonns lastebil som blir rammet av en veibombe når den frakter 20 soldater, forestill deg videre for argumentets skyld at alle de 20 soldatene overlever bomben, men de fleste av dem får små skader i form av kutt og små skrubbsår av forskjellige slag. Så: La oss si at 6 av disse 20 har brukne ben, og 2 av disse 6 har indre skader. Ville vi si at alle 20 har normale reaksjoner på grunn av den unormale hendelsen som det er å bli sprengt av en veibombe? kanskje det ville gi mening å prøve å normalisere de 14 som hadde små skader, men hva med de andre seks? - Hvordan kan de oppsøke hjelp dersom vi forteller dem at det ikke feiler dem noe? Vår analog forutsetter at det er noe som heter stress-skade, og som skiller seg fra stress-mestring. Vi håper å få overbevist deg i dag at dette er sant, og at faren ved å behandle disse skadene medisinsk kanskje ikke er så farlig som om man overlater dette til individet eller ledelsens kontroll. Hovedbulken av denne presentasjonen vil være å informere omkring nevrobiologi og psykologien rundt ekstremt stress slik vi oppfatter dem, og at man etterpå skal kunne utvikle en diffrensiel diagnose for det som vi tror er de tre mest vanlige COSRs.. Hvorfor nevrobiologi? Fordi nå, i det 21 år hundre, har vi endelig lært nok om stress biologi til å være i stand til å si sikkert hva som blir skadet under ekstreme stress-situasjoner. og krigssoldater forstår biologisk skade mye mer en de forstår de langt mer ømfintelige aspekter ved en oppstått stress-skade. En siste ting: Jeg vil advare dere om at denne fremstillingen er bevisst belærende - det er en klassifiering mer enn det er ett tilbakeblikk på noen aspekter av litteraturen eller presentasjon av data fra Irak. Vi håper du ikke vil føle deg overkjørt, eller blir snakket nedsettende til, dersom du allerde forstår innholdet i dene presentasjonen.

10 Har vi innen medisin og mental helse påvirket til økt byrde av skam og stigmatisering av krigsstress og PTSD?

11 Historiske Krigs-stress teorier:
STRESS-REAKSJON: “MERKELAPPER” OG TEORIER: MEDISINSK Dårlig oppførsel i tjenesten, svakhet, gale valg. “Granat-sjokk”, svake nerver “Nostalgi” Guder, klokskap, skjebnen Galskap, soldathjerte, og “jernbanerygg” Hysteri, utmattelse IKKE-MEDISINSK Stress-skade, PTSD

12 1916: Året da vi bestemte at krigs-stress er en “sykdom i viljestyrken”
På slutten av det 19 århundre: Store antall av “jernbanerygg” (skadetilfeller etter jernbaneulykker) fikk forsikringsindustrien til å steile, der de forsøkte å bevise at ulykkene IKKE var årsaken til symptomene. Tidlig i det 20århundre: Ivrig debatt i Europa (Spesielt i Tyskland) og USA om PTSD-symptomene skyldes traumer eller pre-eksisterende svakhet. 1914: WW I begynte å generere store antall granatsjokk-tilfeller. 1915: Tusenvis blir hver måned evakuert fra fronten på begge sider av krigen. - Ingen beviser på hjerneskade ble funnet - Noen av dem med granatsjokk hadde ikke vært i krigshandlinger. - Svært få granatsjokk-tilfeller blant hardt skadde. - konverterings-symptomer kunne “kureres” med hypnose. SEP, 1916: Kongressen, med nevrologer og psykiatere i München voterte (ut av patriotisk plikt til vårt “fatherland”), at “nervenshock” var forårsaket av svak karakter, ikke traumer. Militære ledere, kanskje spesielt vervet/frivillig tilsluttet styrken, er ansvarlige for å identifisere og ta hånd om skadene som deres soldater blir utsatt for. Soldater som "spiller skadet", eller blir "såret" er ikke ensbetydende med at de er kampudyktige/uføre. Hovedproblemet ved å identifisere stress-skader er (1) De er usynlige og vanskelige å gjenkjenne, spesielt dersom du ikke kjenner dine soldater svært godt. (2) Ofte vet ikke den skadde soldaten at han har stress-skader (Selv om andre gjenkjenner det som følge av personlighetsforandringer), og (3) En hel del soldater forstår ikke at stress-skader er akkurat det: SKADER, ikke symptomer på moralsk svakhet, mangel på motivasjon eller tiltakslyst.

13 Konsekvenser av München-kongressen i 1916 - På slagmarken:
1916: “Krigshysteri” ble definert som “kun å ikke klare sin jobb”. 1916: Tyskere, Franske og Britiske styrker satte opp poster nær fronten for å behandle krigsstress. De stoppet all evakuering, kun de som var hardest rammet fikk komme bort. Britene forlangte kommanderende offiserers signatur for MEDEVAC (Medisinsk evakuering) Returnerte % tilbake til tjeneste etter en kort hvile PIES prinsippene oppfunnet - “forventnings”-nøkkel 1917: Britisk krigskontor beordret fagfolkene å ikke bruke “granatsjokk” - istedenfor, alle tilfeller skal merkes med “ingen diagnose, nervøs ( NYDN)” 1917: USA kommer inn i WW I å følger Britenes praksis. Militære ledere, kanskje spesielt vervet/frivillig tilsluttet styrken, er ansvarlige for å identifisere og ta hånd om skadene som deres soldater blir utsatt for. Soldater som "spiller skadet", eller blir "såret" er ikke ensbetydende med at de er kampudyktige/uføre. Hovedproblemet ved å identifisere stress-skader er (1) De er usynlige og vanskelige å gjenkjenne, spesielt dersom du ikke kjenner dine soldater svært godt. (2) Ofte vet ikke den skadde soldaten at han har stress-skader (Selv om andre gjenkjenner det som følge av personlighetsforandringer), og (3) En hel del soldater forstår ikke at stress-skader er akkurat det: SKADER, ikke symptomer på moralsk svakhet, mangel på motivasjon eller tiltakslyst.

14 Konsekvenser av 1916 München-kongressen - I ettertid:
Dersom krigsstress skyldes en “sykdom i viljestyrke” så ville behandlingen bli en konkurranse mot viljen. Tvangsbehandling ble standard praksis for behandling av WW I relaterte symptomer: Hypnose Elektrosjokkbehandling - Helt til symptomene forsvant (Minst ett dusin pasienter omkom på grunn av denne!) Varmebad-behandling - Opp til 48 timer uten opphold i 40 graders vann. Isolasjonsbehandling – Pasienten ble hold i mørket i mange dager, helt til symptomene forsvant. De fleste relaterte symptomer ble funnet en løsning på, men hva med de andre PTSD symptomene? Militære ledere, kanskje spesielt vervet/frivillig tilsluttet styrken, er ansvarlige for å identifisere og ta hånd om skadene som deres soldater blir utsatt for. Soldater som "spiller skadet", eller blir "såret" er ikke ensbetydende med at de er kampudyktige/uføre. Hovedproblemet ved å identifisere stress-skader er (1) De er usynlige og vanskelige å gjenkjenne, spesielt dersom du ikke kjenner dine soldater svært godt. (2) Ofte vet ikke den skadde soldaten at han har stress-skader (Selv om andre gjenkjenner det som følge av personlighetsforandringer), og (3) En hel del soldater forstår ikke at stress-skader er akkurat det: SKADER, ikke symptomer på moralsk svakhet, mangel på motivasjon eller tiltakslyst.

15 Dersom vi ble enige i 1916 om at krigsstress ikke er ekte, når forandret vi da mening?
“Det er viktig å huske på at de fleste psykiatri-ofrene er soldater som… ubevisst søker en medisinsk vei ut av krigen” — Jones (1995),Krigs-psykiater

16 Hovedkvarteret, Forsvars Dept. * Overgår GTA 21-3-2-, 3 oktober 1983.
En utfordring å tenke over: Hva er galt med denne lomme-utgaven av “Guide for hjerneskade”? (OVERSATT) HJERNESKADE Normale, vanlige tegn. Hva gjør jeg ? For meg selv og min kompis. GTA Juni 1986 Krig kan skade hjernen din mer enn noen trening kan. Fienden ønsker å knekke deg, - å skade hjernen din helt til du ikke lengre klarer å utføre stridsoppgaven din. For å knekke fiendens vilje, må du gi alt du har helt til grensen. Dette er sannheten for alle soldater - krigsstøtte apparatet. Alle må kunne fortsette å jobbe selv om man har vært utsatt for en bombe. Å bruke hjem kan hjelpe deg å overleve en bombe, men du vil fremdeles ha svimmelhet, kvalme, glemsomhet og vanskeligheter med å kontrollere dine følelser etter en slik eksplosjon. Dette er symptomer som kalles traumatisk hjerneskade, men de er ett helt naturlig resultat av eksplosjonen nært ditt hode. Å gjenkjenne tegn på hjerneskade. De fleste av dere vil ha noen av disse tegnene på skade nå og da. Noen av dere vil ha mange av dem. Alle dere kan fremdeles være effektive soldater, og vinne. Hovedkvarteret, Forsvars Dept. * Overgår GTA , 3 oktober 1983.

17 Stress-skader kontra stress-reaksjoner:
“Skade” Synonymer: “Reaksjon” Synonymer: Sår Skade Skadd Smerte Traume Visne Svekkelse Sjokk Lemlestelse Ufør Forvrengning Svakhet Respons Svar Reaksjon Imøtegåelse Funksjon Oppførsel Funksjon Virke Yte Mestre Fritt tenkt: Dette er våre mål for denne presentasjonen. Vi håper å få oppklart to store gråsoner: Først: Hva er stress, og hva menes med å tilpasse seg stress eller å bli skadet som følge av det? Hva er forskjellen på tilpassning og skade? Er det noen? Vi frykter at vi (Forsvaret) har forårsaket ekstra forvirring på dette området ved å ha vært for tilbakeholden med å stemple soldater med krigs- og operasjonelle stressproblemer som skadet. Vi foretrekker å se på dem, som JM og andre lenge har påstått: Normale mennesker som får normale reaksjoner på unormale hendelser. Men om vi ser på dem på den måten - som normale - hvordan kan vi da forklare dem som ikke blir friske ? Hvordan hjelper vi DEM å takle deres stressproblemer om vi er tilbakeholdene med å se på dem som skadde ? Her er en analog: Forestill deg en 7 tonns lastebil som blir rammet av en veibombe når den frakter 20 soldater, forestill deg videre for argumentets skyld at alle de 20 soldatene overlever bomben, men de fleste av dem får små skader i form av kutt og små skrubbsår av forskjellige slag. Så: La oss si at 6 av disse 20 har brukne ben, og 2 av disse 6 har indre skader. Ville vi si at alle 20 har normale reaksjoner på grunn av den unormale hendelsen som det er å bli sprengt av en veibombe? kanskje det ville gi mening å prøve å normalisere de 14 som hadde små skader, men hva med de andre seks? - Hvordan kan de oppsøke hjelp dersom vi forteller dem at det ikke feiler dem noe? Vår analog forutsetter at det er noe som heter stress-skade, og som skiller seg fra stress-mestring. Vi håper å få overbevist deg i dag at dette er sant, og at faren ved å behandle disse skadene medisinsk kanskje ikke er så farlig som om man overlater dette til individet eller ledelsens kontroll. Hovedbulken av denne presentasjonen vil være å informere omkring nevrobiologi og psykologien rundt ekstremt stress slik vi oppfatter dem, og at man etterpå skal kunne utvikle en diffrensiel diagnose for det som vi tror er de tre mest vanlige COSRs.. Hvorfor nevrobiologi? Fordi nå, i det 21 år hundre, har vi endelig lært nok om stress biologi til å være i stand til å si sikkert hva som blir skadet under ekstreme stress-situasjoner. og krigssoldater forstår biologisk skade mye mer en de forstår de langt mer ømfintelige aspekter ved en oppstått stress-skade. En siste ting: Jeg vil advare dere om at denne fremstillingen er bevisst belærende - det er en klassifiering mer enn det er ett tilbakeblikk på noen aspekter av litteraturen eller presentasjon av data fra Irak. Vi håper du ikke vil føle deg overkjørt, eller blir snakket nedsettende til, dersom du allerde forstår innholdet i dene presentasjonen.

18 Tilpasset mestring kontra Stress skade:
Lemlestet Preget av stress: Man kan føle seg irritabel eller ha angst Man merker en gradvis forandring Man føler seg fremdeles som seg selv Man har ennå kontroll Skadet av stress: Man føler det som om en har mistet kontrollen over deg selv Man er oppfarende/agressiv Man føler seg forandret Man mister lett kontrollen

19 Beviset på at alvorlig stress virkelig kan påføre en reel skade:
Stress-skader kan ikke reverseres Traume kan ikke bli ugjort igjen Traumer skaper varige forandringer (Mistenksomhet og/eller vekst Stress-skader medfører tap av funksjon Tap av evnen til å regulere psykiske funksjoner Tap av evnen til å regulere følelser Tap av evnen til regulere hukommelse Tap av moralsk evne/syn Stress-skadesymptomer er veldig forutsigbare De kommer frem i forutsigbare symptomgrupper Deres naturlige kurs over tid kan forutses Risiko og motstandsdyktighet er forutsigbare Militære ledere, kanskje spesielt vervet/frivillig tilsluttet styrken, er ansvarlige for å identifisere og ta hånd om skadene som deres soldater blir utsatt for. Soldater som "spiller skadet", eller blir "såret" er ikke ensbetydende med at de er kampudyktige/uføre. Hovedproblemet ved å identifisere stress-skader er (1) De er usynlige og vanskelige å gjenkjenne, spesielt dersom du ikke kjenner dine soldater svært godt. (2) Ofte vet ikke den skadde soldaten at han har stress-skader (Selv om andre gjenkjenner det som følge av personlighetsforandringer), og (3) En hel del soldater forstår ikke at stress-skader er akkurat det: SKADER, ikke symptomer på moralsk svakhet, mangel på motivasjon eller tiltakslyst.

20 Tre mekanismer av stress skader:
Krigsoperativt stress TRAUMER UTMATTELSE SORG En klar hendelses-skade Forårsaket av en konkret hendelse som involverer terror, grusomhet eller hjelpesløshet En slitasje-skade Forårsaket av oppsamling av stress over tid En taps-skade Forårsaket av tap av personer som man bryr seg om

21 Stress skader sammenfaller med DSM-IV diagnoser:
Krigsoperativt stress TRAUMER UTMATTELSE SORG ASD Adj D/O GAD V62.82 MDD PTSD MDD Panic

22 Hva blir skadet ved stress-skade?
I Hjernen: Kjemikalier som skal gi beskjed til hjernen blir borte Hjernens evne til å gjenopprette kroppens balanse blir endret (Allostase) Overdreven og langvarig aktivering(fysisk/emosjonell) Mulig fysisk skade på på hippocampus. Fra cortisol og overdreven aktivering I Psyken: Nødvendige og dyptliggende tro blir ødelagt Selvbildet og selvtilliten blir forstyrret Opprettholdende tillegg kan bli borte Evnen til å integrere minner blir skadet Åndelige Og Personlige Forhold: Livet gir ikke samme mening som før Evnen til å tilgi og føle seg tilgitt blir skadet Tillit og evnen for nærhet til andre er skadet

23 Hjernens stress-system:
En metafor Før vi navngir de bestemte hjernesystemene representert I denne metaforen; Identifiser hva som er feil med måten denne vognen blir ført

24 Hjernens stress-system:
CRF Amygdala Hippocampus & Prefrontal Cortex Norepinephrine, Adrenalin Serotonin, GABA Dopamin, Endorfiner

25 De 2 påvirkede hjernedelene: Amygdana og hippocampus-prefrontal cortex (PFC)
HIPPOCAMPUS –PFC Holder styr på hvor du er Mottar og lagrer minner Tilpasser nye opplevelser Tar avgjørelser, selvkontroll Hippocampus = Kroppens “hard disk” PFC = “CPU” (hjernens computer) PFC AMYGDALA Kontrollerer alle innkommende stimuli Søker etter farer og trusler Reagerer på frykt, sinne, og opphisselse Utløser refleksive oppførsel Glemmer aldri!

26 Hippocampus skadet av stort/alvorlig stress:
“Pokker! Forvirret igjen!” Tre mulige mekanismer for skade på hippocampus: Cortisolforgiftning Forsinker ny vekst Forgiftning: overflod av overentusiastiske nevroner

27 Tro/selvbildet/følelse som kan bli skadet av krig/operasjonelt stress:
Troen på egen sikkerhet Troen på selvbeherskelse og ens eget miljø Troen på hva som er rett “Moralsk orden” Troen på at “de” fortjener å dø, og “vi” fortjener å leve Troen på at vår sak er ærefull Troen på at hver soldat er verdsatt Troen på det gode i mennesket (spesielt seg selv)

28 Årsaker til skam- eller skyldfølelse i forbindelse med operative stress-skader:
Man har.. Feilet å handle Overlevd når andre ikke gjorde det Feilet i å berge eller beskytte andre Drept eller skadet andre Vært rammet av hjelpeløshet Opplevd tap av kontroll Følt å ha hatt stress-symptomer, uansett type

29 Hvordan stress-skadetilnærming hjelper oss til å møte det 21
Hvordan stress-skadetilnærming hjelper oss til å møte det 21. århundrets krigs-stress og kontrollutfordringer: Den gir jevn oppmerksomhet mot de to målene til krigs-/operasjons-stresskontroll Opplysende og yrkesrettet funksjon Langsiktig helse og velbehag Den reduserer byrden av skyld og personlig ansvar den enkelte føler etter å ha feilet i å takle situasjoner Skader er en av kostnadene ved å sende styrker til konfliktområder Skadene er ikke den enkelte soldats personlige feil Man tar bort mystikken rundt mental- og oppførsels-funksjoner for krigsveteraner, ved å fokusere på fundamental biologi Den forsøker å syntetisere påvirkningen av stress-skader på hjerne, psyke, og ånd Det gir krigsveteraner den respekten de fortjener!

30 Når Var Det Vi Bestemte At Krigs-stress Og PTSD Primært IKKE Er En “Mangel på Vilje”-Sykdom..?
La den dagen bli i dag!

31 WARFOG.ORG © 2007 https://www.warfog.org
Alle disse traumatiske stressformene deler fellesbetegnelsen at de spiller en fremtredende rolle ved å tilintetgjør en dyptliggende og/eller nødvendig tro. Som for eksempel ens egen sikkerhet, godhet, selvkontroll eller mestring av miljøet