Læringsstøttesenteret Emma Arthur

Presentasjon om: "Læringsstøttesenteret Emma Arthur"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsstøttesenteret Emma Arthur
Effektiv læring Læringsstøttesenteret Emma Arthur

2 'Den mest vidunderlige gleden er gleden av å forstå.’
Leonardo da Vinci ( ) 

3 I dag Informasjon du trenger for å studere effektivt på universitetet
Lære om læring Læringsstiler Tidsplanlegging

4 Hvorfor er du her på UiS? Jeg elsker de fagene jeg skal studere.
Jeg er flink i de fagene jeg skal studere. Jeg må ha en bachelorgrad for å få den jobben jeg ønsker. Jeg ønsker å utvide mine kulturelle erfaringer, sosiale erfaringer og livserfaringer. Jeg hadde ikke peiling hva jeg ønsket å gjøre, så valgte jeg dette. Jeg kunne ikke få en jobb.

5 Veldig viktig å vite! Hva er forventet av meg som student?udent? Diskuter ? ? *

6 Hva er forventet av meg som student?
forstår systemet* Ansvar for egen læring Kjøp bøkene Hva er forventet av meg som student? kan jobbe med andre selvmotivert levere oppgaver i tide og være forberedt til eksamen organisert

7 Hva har du allerede lært om systemet? Fortell
Its: learning – du trenger å bruke dette! Finn ut om dine rettigheter. Bruk din studentrepresentant. Bruk andre personer som er her for å hjelpe deg: studentveileder, sosionom, prest, psykolog. Plagiering er juks. Hva kan du forvente av foreleseren din? Bruk biblioteket. Bruk LSS tidlig.

8 Velg ordene du forbinder med ‘ansvar for egen læring’
Frihet til å gjøre hva jeg vil å gjøre min egen suksess få indre hjelp Å ha kontroll Isolasjon Mindre veiledning Mer Ansvar Gode studieteknikker Driver med min egen faginteresse Nytelse Fritid Arbeid i mitt eget tempo Bruk tiden min til hva jeg vil

9 Hva vet du om hvordan du lærer best?
1 Tenk tilbake til en tid da du fant noe lett eller morsomt å lære. Dette kan ha vært noe på skolen, på jobb eller hjemme. Hva gjorde dette til en så god opplevelse for deg? Var det undervisning eller instruksjonene du fikk? Var det din tilnærming til oppgaven? 2 Tenk så på en gang læring var vanskelig eller ubehagelig. Hva skjedde den gangen det var annerledes? Hva gjorde opplevelsen vanskelig eller ubehagelig? Hva kunne ha gjort det bedre? 3 Se nøye på svarene du har angitt for de to første spørsmålene. Hva kan du lære av disse erfaringene? Hvordan kan dette påvirke måten du takler læring på høyskole eller universitet?

10 Hva vet forskning om læring?
Effektiv læring er viktig. Hva er det studenter gjør som ikke er effektivt?

11 Dårlige strategier Her er noen dårlige strategier som studenter bruker. Venter til de siste to ukene før eksamen med å gå gjennom stoffet. X Leser hele boken, markerer og skriver ikke notater. X Studerer samtidig som de ser på Facebook. X Forbereder seg ikke til undervisning eller gruppearbeid. X De går ikke på undervisningen. X Prøver å bare huske informasjon uten å virkelig forstå det. X osv…

12 Hva er den viktigste faktoren i læring?
Motivasjon og lærelyst. Fokus på stoffet mens du studerer. Bruk din egen læringsstil. Hvor mye tid du bruker til å studere. Hva du tenker på og hvordan du tenker mens du studerer.

13 Hva er det ekspertstudentene gjør?
‘I følge Ivar Bråten og Bodil Stokke Olaussen har ekspertstudenter et variert utvalg av strategier, de har høy metakognitiv kompetanse, og er motiverte for å lære.’ Bråten og Alaussen, 1999, s. 14

14 motivasjon motivasjon motivasjon motivasjon motivasjon motivasjon

15 Hva og hvordan du tenker er mest viktig
Metakognitiv tenkning gir bedre læring (Metakognisjon) Denne tenkningen innebærer aktiv kontroll over tankeprosesser som er involvert i læring. "tenker tenkning"

16 Metakognitiv kunnskap involverer beslutninger som hjelper deg med, for eksempel,
å være klar over hva du vet og ikke vet om et tema. å være oppmerksom på strategier for å forbedre læring. å vurdere vanskelighetsgraden av en oppgave. å vurdere hva slags type oppgave det er. evaluering av ulike strategier for å håndtere en oppgave. Hvilke strategier er best? Læringsstrategier gir deg mulighet for bedre metakognitiv tenkning.

17 Spørsmål som hjelper metakognitiv tenkning
Har jeg gjort dette før? Hvordan taklet jeg det? Hva var lett? Hva var vanskelig? Hva lærte jeg? Hva må jeg gjøre for å utføre denne oppgaven? Hvordan skal jeg takle det? Bør jeg takle det på samme måte som før?

18 Kritisk tenkning (1) Kritisk tenkning innebærer: (blant annet)
å vurdere å forsvare å kritisere å evaluere å analysere

19 Blooms taksonomi Kilde: Mosjoen vgs.

20 Eksempler - spørsmål knyttet til tenkning fra Blooms taksonomi (1)
Analyse-spørsmål Studenter trenger å sammenligne, sammenstille, identifisere, kategorisere osv. Eksempler: Hva skiller replikeringsprosesser for RNA og DNA-virus? Hvilke likheter og ulikheter er det mellom sopp og planter?

21 Dyp Læring vs. Overflatisk læring
Forståelse av hva du trenger å lære for å takle spørsmål til eksamen. Du ser sammenheng mellom kunnskap og kan kombinere hva du vet for å skape noe nytt. Overflatisk læring Pugging av fakta for å huske. Det gir ikke en hel oversikt av kunnskap du trenger for å takle kompliserte problemer.

22 Hva er læring? Læring er en prosess som gjør informasjon til kunnskap.
Læring begynner med kommunikasjon. Det er ikke noe som skjer med deg. Det er noe du gjør. Læring er en biologisk prosess, det skjer i hjernen din. Vi lærer noe nytt ved å generere nye forbindelser og nye proteiner i hjernen (Mandeville, 2002, Kempermann, 2002;). Hjernen er et fysiologisk organ som krever samme vedlikehold som resten av kroppen. Kilde: bildet:

23 Hva vet du om læring?

24 Hva vet du om læring?

25 Hva vet du om læring?

26 God søvn

27 Mat og drikke

28 Trening og Naturlig lys

29 Læring (1) Lærekurven

30 Læring (2) Repetisjon er læring
Ditt korttidsminne er begrenset. Du må bruke øvelse og utdypningsteknikker så snart som mulig etter forelesninger eller lesing. Å repetere med variasjon er viktig. Lag spørsmål mens du leser. Lag et hjernekart. Ta opp hva du har skrevet på tankekart Test deg selv og andre. Bruk alle sansene!

31 Læring (3) Pugging av fakta er ikke det samme som læring.
Kunnskap er konstruert av deg; det er ikke delt ut av foreleseren. Kunnskap kan manipuleres, brukes i nye situasjoner, og brukes i problemløsning. Meningsfylt læring er knyttet til tidligere kunnskap og integrert med tidligere læring. .

32 Din læringsstil Alle har en foretrukket læringsstil. Hva er din?
Ta VARK-testen

33 Hva testen forteller deg:
Hvis du har et høyt antall av bokstaven V, betyr det at du foretrekker å lære visuelt. Hvis du har et høyt antall av bokstaven A, betyr det at du foretrekker å lære auditivt. Hvis du har et høyt antall av bokstaven K, betyr det at du foretrekker å lære på en kinestetisk måte. Hvis du har et høyt antall av bokstaven R, betyr det at du foretrekker å lære ved å lese og skrive. Du har kanskje nesten like mange av alle bokstavene. I så fall betyr det at du er fleksibel og lærer ved å bruke en blanding av de forskjellige læringsstilene. Hva testen ikke forteller deg: Testresultatet viser hvordan du foretrekker å lære, det sier ikke noe om de sterke og svake sidene dine. Med andre ord: hvis du skårer lavt på en av læringsstilene, for eksempel den visuelle læringsstilen, betyr det ikke at du aldri kan bli en "visuell person". Du er ung, og du kan finne ut at de erfaringene du gjør, kan forandre hvordan du liker å lære. Kinestetisk – ”som knytter seg til lemmenes bevegelse og stilling”

34 Flere Intelligenser Visuell person Hva annet? Youtube eller DVD
Mnenomics Flashcards Grafisk objekter Visuell person Ta bilder Visu Visualisering Hva annet? Plakater

35 Hva annet? Kinestetisk person Ta aktive pauser Bruk ’lek’ for
Lag en plakat Ta aktive pauser Bruk ’lek’ for å unngå stress og for kreativitet Bruk rollespill Kinestetisk person Studer mens du er aktiv Kutt opp ting og om- organisere Bruk kroppen mens du diskuterer Hva annet?

36 Auditiv person Hva annet? Lag en sang Mnenomics Velg tekst å lese
Forklar til noen andre Velg tekst å lese høyt mens du leser Auditiv person Ta opp notatene på diktafon eller mobil å lytte Ta opp undervisning Diskuter i grupper Bruk stemme på PC Hva annet?

37 Planlegging Hvorfor planlegge?
Du får oversikt, vet som skal gjøres når Tiden ”forsvinner” ofte hvis man ikke planlegger God planlegging frigjør tid Planlegging sikrer jevn progresjon frem mot eksamen Mindre stress

38 Hva trenger du for å planlegge effektivt?
Semesterplan Ukeplan Huskeliste for hver dag eller dagbok Hva trenger vi for god planlegging? Din planlegging forberede deg til eksamen. Vi skal starte med en semesterplan. Det er en god ide å skrive inn oppgaver, eksamen osv. For dere som liker å bruke farge så kan dere bruk forskjellige farger for forkjellige fag. Jeg har en semesterplan her hvis dere ikke har. Begynn med en grov plan (hele semesteret) Del deretter inn i 1 uke om gangen – mange uker vil bli svært like pga av forelesningene og andre faste aktiviteter Planlegg hver dag på forhånd, seinest kvelden før Ha alltid semesterplan, ukeplan og dagsplan for hånden. Ha den i papir og heng den et sted du ser den ofte Hvis du foretrekker en elektronisk plan, må du sørge for at du ser den ofte Når det nærmer seg eksamen og det blir slutt på forelesningene, er det ekstra viktig å ha en plan og å følge den

39 Ukeplan NB! å være student er en fulltidsjobb.

40 Huskeliste, dagbok eller mobil

41 Teknologi som kan hjelpe deg
Google calendar Make flashcards Mindmapping på PC and app Xmind

42 Positiv tenkning Tror på deg selv. Visualisere suksess.
Bruk ‘Goal Mapping’ - Hva er målet mitt? - Når trenger jeg å nåle målet mitt? - Hvordan skal jeg gjøre det? - Hvem skal hjelpe meg? Forskning viser at selvtillit gir høyere karakterer.

43 Kilder Bilder fra