Ressurstildeling i grunnopplæringa.

Presentasjon om: "Ressurstildeling i grunnopplæringa."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ressurstildeling i grunnopplæringa.

2 Hva sier lovverket? Klassedelingsreglene ble tatt ut av opplæringsloven i 2003. Dette systemet var en ressurssikring som sikret en minimumsressurs til undervisning hvis klassedelingstallet overskred en hvis norm. Hvis elevtallet ble større enn normen , utløste det en ny klasse pluss tilleggsressurser. 18 elver 1.trinn 2-7 trinn 28 elver 8-10 trinn 30 elever Fådelt – 24 elever med to trinn sammenslått Yrkesfaglig studieretning Hørselshemmede I tillegg kommer spesialundervisning etter § 5-1

3 Hva sier lovverket? Opplæringsloven.
§ 8-2 : Organisering av elevene i klasser eller basisgrupper. Opplæringslovens § 8-2 erstattet delvis de gamle klassedelingstallene. Her står det: “Klassene , basisgruppene og gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig.” Hva betyr dette?

4 Hva sier lovverket? Opplæringsloven
§ 13-10: Ansvarsomfang. «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast». Ressurser er her både kompetanse og økonomi.

5 «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-4».

6 «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane».

7 Stortingsvedtaket 2002/2003 Odelstingsprop.nr.67
«Stortinget ber regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstallet er opphevet».

8 Dette innebærer at opplæringslovens § 8
Dette innebærer at opplæringslovens § 8.2 skulle forstås slik at skoleeierne har ansvar for at alle skoler, som et minimum skulle tildeles like mange lærertimer som ville ha blitt utløst av de tidligere klassedelingstallene. Ressursene blir bundet til skolenivå, og ikke klasse/gruppenivå.

9 Rundskriv F-18-03 fra Kunnskapsdep.
Lovforståelsen som stortingsvedtaket om tilsyn bygget på, var også en viktig premiss fra Kunnskapsdepartementets side da den nye § 8–2 i opplæringsloven ble vedtatt. I Rundskriv F presiserte Kunnskapsdepartementet derfor at: «det er da naturlig å oppfatte dette som lovgivers presisering av en side ved spørsmålet om hvor forsvarlighetsgrensen går, kfr. § 8–2, jf. § 13–10. I så måte vil det da dreie seg om et minimum man ikke kan gå under når den tildeler lærerressurser til skolene, men i tillegg må det også foretas en vurdering av om hva som eventuelt må komme i tillegg for at forsvarlighetskravet skal kunne oppfylles i konkrete tilfeller. Departementet vil understreke at skoleeierne har ansvaret for at opplæringen ved den enkelte skole blir organisert i samsvar med loven, og at skolene blir tilført de nødvendige ressursene i tråd med dette…».

10 Opplæringsloven § 8-3: Forholdstallet mellom tallet på lærere og tallet på elver. Her kan departementet fastsette nærmere forskrifter om forholdstallet mellom tallet på lærere og tallet på elever pr. skole eller kommune. Disse tallene skal vise den samlede ressursinnsatsen på en skole /kommune, og skal ikke si noe om størrelsen på en undervisningsgruppe. Det er fortsatt bestemmelsen i § 8-2 og tolkning av denne som gjelder når det gjelder ressursfordeling.

11 Finansiering av kommunale tjenester
Rammefinansiering. Ingen krav om fordeling bortsett fra opplæringslovens § 8-2 , § og Stortingsvedtaket ang. oppheving av § 8 opplæringsloven 2002/03. Skoleeiere har utviklet forskjellige modeller til bruk av fordeling av ressurser . ( Grunnskoler- Vgo osv) Fordelingsmodellene er av sentral betydning for det økonomiske handlingsrommet ved hver enkelt skole.

12 Modellene er ofte teknisk detaljerte og krevende å vurdere .
Krevende for tillitsvalgte å utøve rett til medbestemmelse i slike saker. Store forskjeller blant kommunene i ressursbruk i skolen. Stor variasjon i elevtall og bosetningsmønster. Samtidig prioriterer lokalpolitikere i ulik grad når økonomiske midler skal fordeles.

13 Både de lokale prioriteringene og utformingen av fordelingsmodellen bidrar til å øke de tillitsvalgtes betydning for å sikre at skoleeier setter av nødvendige økonomiske midler til at elevene skal få et forsvarlig undervisningstilbud. Hovedavtalen i KS- del B, § 3-1 regulerer arbeidsgivers plikter overfor tillitsvalgte. Både den ordinære budsjettprosessen og endringer i ressursfordelingsmodeller, er saker som omfattes av § 3-1 i Hovedavtalen.

14 GSI (grunnskolens informasjonssystem)
GSI skiller ikke ut årstimer /årsverk gitt av undervisningspersonale til 1.trinn, men samlet for 1-4 trinn. Gruppestørrelse beregnes kun for 1-10 trinn, 1-4 trinn, 5-7 trinn og 8-10 trinn. GSI kan ikke ,og er ikke ment å gi et svar på hvorvidt regelverket blir oppfylt i alle tilfeller. Skolene sitter selv på informasjon om antall elever og lærerressurser.

15 Tillitsvalgtes arbeid
Rett til medbestemmelse blir en utfordring når budsjettprosessene er lukket , sentralisert og fordelingsmodellene er tekniske og lite tilgjengelige. Viktige spørsmål: Gir skolebudsjettet rom for en drift som er innenfor gjeldende lov og avtaleverk? Gir skolebudsjettet handlingsrom for den enkelte skole til å tilby lovpålagt tilpasset opplæring og spesialundervisning?

16 En god ressursfordelingsmodell må være forutsigbar, likeverdig og enkel. Må kunne etterprøves av tillitsvalgte og ledere på skolene. Prosessene bør starte på skolene. GSI tall bør brukes i budsjettprosesser. Brukes av fylkesmenn til dokumentasjon for tilsyn. Telledato er 1. oktober.

17 Avdekkes avvik fra klassedelingstallene har fylkesmennene myndighet til å pålegge skoleeier å øke ressursene til skolene. Fylkesmennene har ingen reelle sanksjonsmuligheter dersom kommunen ikke retter opp pålegg. Et varsel til fylkesmannen kan likevel være et viktig virkemiddel for tillitsvalgte for å rette oppmerksomheten mot lovbrudd i en kommune.

18 Hjelp til arbeidet. Regneark fra udir.

19 Hjelp til arbeidet. Statistikksida hos Utdanningsforbundet.
Fylkesinfo: 7/2014 Temanotat: 2/2014- Skoleeiers finansiering av grunnopplæringa. Lykke til med budsjettarbeidet i kommunene.