Når vi blir rammet av jobben Psykologspesialist Per Øystein Steinsvåg

Presentasjon om: "Når vi blir rammet av jobben Psykologspesialist Per Øystein Steinsvåg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når vi blir rammet av jobben Psykologspesialist Per Øystein Steinsvåg
Kriminal-politisk konferanse mars 2014 Norsk kriminal-omsorg. fram og tilbake eller høyre om.. Arrangør: NNF, Fo og LO Når vi blir rammet av jobben Psykologspesialist Per Øystein Steinsvåg

2 Fredrik, 32 år Kontaktbetjent i et fengsel
Utsatt for et alvorlig voldsangrep- «trodde jeg skulle dø» Førstereaksjon: «Jeg har ikke behov for noe – jeg klarer meg» Etterreaksjoner: Angst, utrygghet på jobb Søvnproblem, hodepine, nakke og ryggproblem Irritabilitet, sinne, aggresjon – gikk ut over partner og barn Trakk seg tilbake fra sosial kontakt – redsel for trengsel, bråe bevegelser Panikkangst i enkelte situasjoner. Økende bruk av alkohol Sykemelding Veien til å gjenvinne trygghet: Debriefing hos terapeut – gå gjennom traumet i detalj, gjentatte ganger (EMDR) Fellessamtale med kollegaer og nærmeste leder Nytt blikk på innsatte og deres utfordringer Trening på kommunikasjon som forebygger vold og aggresjon Store dilemmaer: Gjenetablere trygghet i jobbsituasjon som faktisk ikke er 100% trygg

3 Mona, 45 år Hennes vei tilbake:
Lang erfaring i fengsel og friomsorg. En rekke negative erfaringer; underliggende trusler, opplevelse av forakt, nedsettende kommentarer Snikende utslitthet Apati, tilbaketrukket, manglende energi, manglende tiltakslyst, å ta en telefon et ork Økende utrygghet Negative tanker om de innsatte – følelse av forakt Lite støtte av kollegaer og ledelse Hun opplevde at hun var et «problem for arbeidsplassen» Sluttet på arbeidsstedet Selvforakt – opplevelse av å ha sviktet andre og seg selv Hennes vei tilbake: Støtte av mann og eldre barn – og venner Terapi Se jobberfaringer i sammenheng med erfaringer i eget liv – oppvekst med vold, rus og utrygghet Historie (narrativ) om hva hun har erfart i jobb – plassere ansvar der det hører hjemme. Også fronte eget ansvar Arbeid med videre yrkesvalg – hun gikk tilbake til kriminalomsorgen etter 2 år

4 IVARETAGELSE AV HJELPER – MIN ERFARING
Egen erfaring på ATV Kollegaer på BUS, min første jobb Utekontakten i Oslo Tyrili ansatte – samarbeid over mange år Samtalegrupper i fengsel – veiledning og undervisning for ansatte i kriminalomsorgen Barnevernsansatte i kommunalt barnevern – voldsteam Terapeuter i familievern og psykiatri som arbeider med vold og overgrep Debriefing for enkeltpersoner og grupper

5

6 Sentrale begreper Traumatisering: Vikarierende traumatisering
Å selv bli utsatt for traumatiske hendelser; vold, trusler og fare Vikarierende traumatisering Å bli utsatt for andre menneskers traumer – og oppleve tilsvarende etterreaksjoner (eks. PTSD symptomer som «flashback», unngåelse og hyperaktivering) Sekundærtraumatisering: Hjelperens egne reaksjoner på å høre om og forholde seg empatisk til andres traumer

7 COMPASSION FATTIGUE (FIGLEY, 1995)
Compassion fatigue har blitt oversatt/beskrevet som; Omsorgstretthet Involverings- utmattelse Medfølelses-tretthet Empati-utbrenthet Engasjements-død Compassion; ”.. en følelse av dyp sympati og sorg for en annen som er rammet av lidelse eller ulykke, ledsaget av et sterkt ønske om å lindre smerte…” Compassion beskrevet som; «menneskets viktigste legende kraft, den mest potente endringsfaktor som finnes».

8 Utbrenthet Vanskelig definerbart begrep – kan være et sluttresultat av komplekse belastninger i arbeid Ofte brukt i fagligtale: «Møtt veggen» eller «Utladete batterier» Et spekter av slitenhetstilstander, men ikke nødvendigvis opplevelse av å være deprimert Sentrale element: Emosjonell utmattelse Redusert selvfølelse Interpersonlig sårbarhet (ofte lett irritabel) Depersonalisering – i alvorlige former av utbrenthet Spenning i kroppen/ somatiske vansker Redusert jobbkapasitet; jobb-ulyst, unngåelse, isolere seg

9 Copenhagen Burnout Inventory
Client and Work Burnout in different occupational groups. Client Burnout PUMA: Prosjekt Utbrenthet, Motivasjon og Arbeidsglede Prison wards Midwives Home helpers, capital Institutions Social workers Ass. nurses Nurses Chief Doctors Doctors Home helpers, country town Head nurses Hospital secretaries Work Burnout Selected groups from the PUMA study on burnout. All groups: persons. NIOH. 2000

10 Felles for ulike former for reaksjonsmønstre
Hvis vi ikke møter reaksjonene tidlig kan de sette seg og bli til større problemer Anerkjennelse og normalisering av reaksjoner er ekstremt viktig!

11 Forståelse av vold og trusler
Mange undersøkelser om vold på arbeidsplassen har snevre definisjoner av vold - blir spesielt tydelig i kriminalomsorgen Eksempel fra FAFO rapport om vold og trusler, 2009: «Med fysisk vold mener vi slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på din person «Med psykisk vold mener vi handlinger eller trusler fra brukere/klienter/innsatte som innebærer at du opplever at du vil bli utsatt for slag, spark, dytting, lugging- eller andre fysiske angrep på din person

12 Utvidet voldsforståelse
Europaparlamentet i 1994: “Incidents where staff are abused, threatened or assaulted in circumstances related to their work, including commuting to and from work, involving an explicit or implicit challenge to their safety, well-being and health” Denne definisjonen peker på 3 viktige dimensjoner: Ulike former for vold (fysisk, psykisk, seksualisert, materiell) – og trakkassering i form av eksempelvis rasisme, kjønnsdiskriminering, mobbing m.m. Ikke begrenset til arbeidsplassen, men relatert til denne Enhver form for angrep på en persons trygghet, trivsel og helse

13 Viktig voldsform for å forstå skade
Latent vold: Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Muligheten for vold blir styrende for den voldsutsattes atferd.

14 Mona – den vedvarende slitasjen
Trakassering av kropp, utseende, atferd Seksualiserte kommentarer Blid det ene øyeblikket – skremmende det andre (stadige upredikerbare skift) «Du skal aldri kjenne deg trygg – jeg slipper ut en dag…» «Jeg vet hvor du og bor» - tidligere hentydninger til barna… «Jeg tror du kommer til å like å møte broren min – en mørk kveld»

15

16 I snitt 226 selvrapporterte voldshendelser pr. år
KRUS rapport nr 1/2012: Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen 2004 – 2000 (Hammerlin et al, 2012) I snitt 226 selvrapporterte voldshendelser pr. år Fengsel med høyt sikkerhetsnivå har 85 prosent av rapporterte voldshendelser.

17 Hammerlin et al, 2012

18 KRUS rapport nr 1/2012: Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen 2004 – 2000 (Hammerlin et al, 2012)

19 Spesielt for fengselet
Lukket system Et strengt regelstyrt system hvor sikkerhetshensyn har stor prioritet Arbeid med mennesker som holdes innesperret mot sin vilje Mange innsatte har psykiske vansker, uten at dette nødvendigvis er formelt diagnostisert (komplekse traumer gir komplekse vansker)

20 Klientkartlegging i Sverige 2013 – et regjeringsoppdrag
Alle klienter fulgt opp i ”anstalt eller frivård”: 70 % kjent rusmisbruk (20% alkohol, 30% narkotika, 20% blandingsmisbruk, 30% ikke registrert rusmisbruk) 46% av de som har vært i fengsel har fått en diagnose for psykiske vansker (bare diagnostisert når innsatte selv søker hjelp – ingen statistikk på reelle psykiske vansker); 10% ADHD (kliniske undersøkelser i skandinavia og internasjonalt; 24 – 45% har ADHD) 20% rusmisbruk-relaterte psykiske vansker 10% uttrykt selvmordstanker, 6% har gjort selvmordsforsøk

21 Reguleringsvansker hos innsatte
Innsatte ekstremt traumatiserte som gruppe Det kan være mer fruktbart å snakke om at innsatte har funksjonelle reguleringsvansker enn om spesifikke diagnoser. Dissossiativ problematikk - traumevold (Aamli Carlson og Kolflaath Larsen, Ullersmo prosjektet ved Alternativ Til Vold (ATV)

22 Arbeidskultur, engstelse og utbrenthet
«John Wayne» kultur – vanskelig å uttrykke at en er konstant engstelig etter å ha blitt utsatt for vold «Lettere å si at en har en dårlig rygg enn å si at en har psykiske vansker» «Når jeg merket at jeg skalv prøvde jeg å skjule dette med å ikke stå stille..» En tilstand av konstant engstelse, uten mulighet til debriefing, ventilering eller tematisering av slike følelser og stress skaper grobunn for utbrenthet

23 Risikofaktorer for ANSATTE I KRIMINALOMSORGEN - 1
Du hører og eksponeres for historier om vold og overgrep, og andres krise, lidelse og smerte Arbeid med mennesker som oppfører seg krenkende i møte med deg Oppgaven din innebærer empatisk nærvær til klientens smertefulle historie Du bevitner traumatiske hendelser Du arbeider med mennesker som viser lite tegn til endring Du arbeider selvstendig uten veiledning – mye alene Andre systemer gjør ikke den jobben du forventer/tenker er nødvendig (advokater, leger, NAV, terapeuter etc.)

24 Risikofaktorer for ANSATTE I KRIMINALOMSORGEN - 2
Du har en tilbakevende følelse av egen utilstrekkelighet når innsatte ber om hjelp Du synes ikke du når opp til standarden, egne eller andres krav til arbeidet Smittet av innsattes tristhet; En form for vikarierende traumatisering (Jung: «psykisk forgiftning») Forvirringstilstand; Fra å bli likt til hatet, fra medgang til nedturer – arbeid i et ekstremt komplekst landskap Du opplever lite støtte i egen kollegagruppe og eller organisasjon

25 Risiko for påvirkning på forhold til familie og venner
Negativ atferd og følelsesmessige utbrudd overfor nære i egen familie, venner og kollegaer Avvise kontakt; isolere seg Kreve kontakt; bli for pågående/insisterende/kontrollerende Utsette andre for egne fastlåste opplevelser; holdninger, frustrasjon, håpløshet, utålmodighet, m.m. Spesielt utfordrende når familie, venner og kollegaer blir utsatt for jobbrelatert irritasjon, sinne og aggresjon Kan i verste fall føre til avvisning av og brudd med viktige andre Fare for negativ selvforsterkende spiral

26 Sentral hypotese om hvorfor vi får reaksjoner
”The capacity for compassion and empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work” Figley (1995)

27 Komplekse traumer (Type 2 traumer)
Langvarig, gjentagende eller pågående traumatisk eksponering, eller kronisk stress Typiske eksempler: Ofre for krig og tortur – traumatisk stress Ofre for vold i familien, seksuelt misbruk og omsorgssvikt – traumatisk stress Mobbing – skole og arbeidsliv – traumatisk stress Innebærer fravær av beskyttende systemer Kan belastninger i arbeid være en form for komplekse traumer? Sånn er det på jobb også

28 Følger av komplekse traumatiske erfaringer/ traumatisk stress
Endringer i evnen til å regulere følelser/ affektregulering. (Et emosjonelt aspekt) Endringer i bevissthet (Et perseptuelt aspekt) Endringer i selvoppfatning (Et kognitivt aspekt) Endringer i forhold til andre mennesker (Et relasjonelt aspekt) Somatisering og medisinske problemer (Et fysisk aspekt) Endringer i trossystemer (Et eksistensielt aspekt)

29 17 tegn på at man er påvirket av jobben sin (van Dernoot Lipsky, 2009)
Følelse av hjelpeløshet og håpløshet Følelse av at man alltid kunne ha gjort mer Hyperårvåkenhet Minsket evne til å tenke kreativt Manglende evne til å godta kompleksitet Minimalisering (”Dette er jo ingenting i forhold til hva jeg har opplevd ellers!”) Kronisk utmattelse/ fysiske plager Manglende evne til å lytte/bevisst unngåelse

30 17 tegn….. Dissosiative øyeblikk. Følelsen av at hjernen er en tesil
Følelse av å være hjelpeløs Skyldfølelse Frykt Sinne og kynisme, manglende medfølelse Manglende evne til å føle empati/nummenhet Avhengighet Grandiositet i forhold til ens egen jobb

31 FAFO undersøkelse 2009 – vold og trusler på arbeidsplassen Oppgitte konsekvenser?

32 Utfordringer for ansatte
Opprettholde empati for de en vokter over/skal hjelpe Bevissthet om egne følelser og holdninger Forventninger til arbeidet Eget liv og bagasje - ulike belastninger forsterker hverandre Alder, kjønn og erfaring

33 Mangelfull tid til å komme seg?
Har vi tid til å bearbeide vanskelige situasjoner som vi opplever i en travel hverdag?

34 spørsmål til hjelp for egenrefleksjon
Hva tenker jeg om min rolle og funksjon i min jobb? Hva er det med min historie og mine erfaringer som gjør meg bedre skikket/ mer sårbar for å jobbe på denne arbeidsplassen? Hva er mine blindsoner, begrensninger, utfordringer - og i hvilken grad har jeg erfart å møte på disse? Sett deg først for deg selv, og etterpå deler dere med kollegaene.

35 Hva trenger vi?

36 FAFO undersøkelse 2009 – vold og trusler på arbeidsplassen hva hjelper de utsatte?

37 Nivåer for å forebygge belastninger i arbeidet
Rammer og ledelse Kunnskap Team - gruppe Individuelt

38 Rammer og ledelse Normalisering av fenomenet
Prioritering av kunnskapsutvikling og veiledning på arbeidsplassen Ha temaet med seg når man organiserer arbeidet Ikke individualisere reaksjoner og sykeliggjøre den som reagerer Se det som et ledelsesansvar å holde fokus på temaet

39 Kunnskap Kunnskap om de innsatte – unngå demonisering, forakt Kunnskap hjelper oss i å bli mindre redd – trygghet gjør oss mindre utsatt Kunnskap om konfliktdempende og forebyggende kommunikasjon

40 Team - gruppe Hva fremmer slitasje og utbrenthet?:
Å ikke arbeide alene – trygge støttesystem Mulighet til å utveksle erfaringer/ opplevelser Åpenhet for å uttrykke vansker og utfordringer Åpenhet for forskjellighet Et ivaretagende miljø preget av glede og overskudd Klare rutiner når ansatte utsettes for noe Gjøre hverandre gode! Viktig lederoppgave å legge til rette for slike rammebetingelser

41 Individuelt nivå for å forebygge belastninger i arbeidet
Utvikle trygghet i en relativt utrygg arbeidssituasjon - Forståelse av hva som foregår Rom til å få reflektert Utvikling av faglig trygghet fremmes av støtte i organisasjon, ledelse og kollegaer

42

43 Trygghet øker mentaliseringsevnen
Den redde delen av hjernen får roe seg ned (amygdala og det limbiske system) Den tenkende delen av hjernen får sjansen til å arbeide og gjenvinne kontroll (frontal cortex) Demper kronisk skadelig stress

44 (Pearlman og Saakvitne, 1995)
”Det beste rådet vi gir til våre kolleger angående deres private liv er å ha et” (Pearlman og Saakvitne, 1995)

45 Litteratur Hammerlin, yngve & rokkan, tore. Med bidrag av Franck Orban (2012). Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen. Sluttrapport 2004 – 2010 mørketall. Kriminalomsorgens utdanningssenter – KRUS Isdal, P. (2000): Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget. Rokkan, T. (2007). Vold og trusler mot tilsatte i friomsorgen. Oslo: KRUS. Svalund, j (2009). Vold og trusler om vold i offentlig sektor. FAFO-rapport 2009:30