Tilgjengelighet for alle- hvor er utfordringene?

Presentasjon om: "Tilgjengelighet for alle- hvor er utfordringene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilgjengelighet for alle- hvor er utfordringene?
Toril Bergerud Buene Deltasenteret

2 Innspill til ny Handlingsplan fra Kommunale og Fylkeskommunale råd
Aug.2008

3 Sp.2 Er det tema/saker som det bør satses på i ny handlingsplan
Kommunen sier: Bygg/ uteområder 43% Transport 40% IKT 12% Fylkesleddet sier: Transport 50% Bygg/ uteområder 50% IKT 40% Ellers er hovedsakene: Arbeid og kultur/natur/fritid

4 3.1 Hvilke virkemidler ser rådet som særlig viktig
Kommunene Kompetanse 56% Økonomi 49% Lover og regler 43% Informasjon % Fylke Lover og regelverk 70% Økonomi % Kompetanse % Informasjon %

5 Fjordkatt

6

7 Nordisk prosjekt Demokrati for alle
Hovedmål: Fjerne hindringer som møter funksjonshemmede i Norden ved valgdeltakelse og deltakelse i politiske verv.

8 Delmål Øke funksjonshemmedes deltakelse i valg
Flere funksjonshemmede stiller til valg og deltar i politisk arbeid Øke bevisstheten om funksjonshemmedes plass i folkevalgte organer som likeverdige borgere

9 This is a school used as a polling station
The building is unaccessable and should not have been used as it does not create easy access for all or equal access. The alteratin made is inadequate and unacceptable Relate this to the 7 principle

10 Erfaringer fra forrige valg
Det blir bedre tilgjengelighet når en bruker veiledningmaterialet Det blir enda bedre resultater når en også tekker inn brukerrepresentantene Statens designkonkurranse Vi tror at ny design påvirker og tydeliggjør likeverdighet Undersøkelsen er utført av Høgskolen i Lillehammer/ Østlandsforskning for Deltasenteret

11 Men hva med kommunalpolitisk virksomhet?
Fysisk tilgjengelighet Kan alle høre, se, forstå og gjøre seg forstått? Nettbasert informasjon Sakspapirene, nettbasert, mengde. Møteformen Transport til og fra møter..

12 Like muligheter for lokalpolitisk deltagelse
Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentanter og formannskapssekretærer i 74 kommuner i 4 fylker Utført av Høgskolen i Lillehammer/ Østlandsforskning

13 Hovedfunn Representanter med og uten funksjonsnedsettelse har i stor grad samsvarende oppfatninger av tilgjengeligheten i det fysiske miljøet Formannskapssekretærene mener tilgjengeligheten er bedre enn det representantene mener

14 Noen erfaringer 14% oppgir at de har en eller flere funksjonsnedsettelser Av disse oppgir 50% astma/allergi, dernest kommer bevegelseshemmede og lese/skrivehemmede Få med hørselsnedsettelse, ingen døve Ingen blinde eller sterkt svaksynte

15 Undersøkelse om ekspressbusser og tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse utført av Synnovate for Deltasenteret

16 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN
Ønske om å se hvilke effekter Samferdselsdepartementets rundskriv N-2/2006 ”Rundskriv om tilgjengelighet på ekspressbusser” har hatt, med spesielt hensyn på å skaffe mer kunnskap om hvordan rundskrivet har virket for utvikling av bedre praksis med hensyn til tilgjengelighet.

17 HOVEDFUNN FRA EKSPRESSBUSSVIRKSOMHETENE De fleste ekspressbussvirksomhetene som har deltatt i undersøkelsen oppgir at flertallet av virksomhetens ekspressbusser ikke er tilgjengelige for alle. Førerhund eller annen hjelpehund tas relativt sjelden med på ekspressbussene. 46 % av ekspressbussvirksomhetene i utvalget har 1-2 nye ekspressbusser (innkjøpt i 2007 eller senere), mens det er 23 % som ikke har noen nye ekspressbusser og 31 % som har 3 eller flere slike. Blant de ekspressbussvirksomhetene som har nye ekspressbusser oppgir en majoritet (70 %) at disse ekspressbussene ikke er tilrettelagt så de kan brukes av alle. Over 9 av 10 (92 %) av de spurte oppgir at enkelte av de reisende trenger hjelp. Å komme av og på bussen er klart den typen hjelp som flest av de reisende trenger hjelp til når de skal reise med ekspressbusser (85 % nevner dette).

18 Over 6 av 10 representanter for ekspressbussvirksomheter. (62 %)
Over 6 av 10 representanter for ekspressbussvirksomheter (62 %) oppgir at bussholdeplassens utforming har betydning for grad av tilgjengelighet for brukere av ekspressbusser. 46 % av de spurte kjenner til Rundskriv N-2/2006 om tilgjengelighet på ekspressbusser meget eller ganske godt. Det er 31 % som kjenner rundskrivet litt, mens det er 23 % som ikke kjenner til dette rundskrivet i det hele tatt.

19 Nær 7 av 10 (69 %) av ekspressbussvirksomhetene har ikke iverksatt en prosess for å bedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelse på ekspressbusser, mens det er kun 23 % som sier de har iverksatt en slik prosess. Over 9 av 10 (92 %) av ekspressbussvirksomhetene har ikke etablert en servicetjeneste tilknyttet ekspressbussene med tanke på reisende med funksjonsnedsettelser. Kun 8 % oppgir at de har etablert en slik servicetjeneste. 54 % av ekspressbussvirksomhetene har ikke hatt internopplæring blant ansatte i forhold til ulike brukergruppers behov.

20 Skoler Byggherrer som stiller krav
Utførere med tilstrekkelig kompetanse Fysisk utforming Pedagogisk modell Nye læremidler Vil vi integrering –likeverdige løsninger Vedlikehold og bruksendring

21 Kartlegging av 12 norske skoler
Mye er faktisk bra Det er mange mangler når en går detaljert til verks Vanskelig å finne ”den beste” Mye å lære av å gjennomgå eksemplene Utført av SWECO for Deltasenteret

22 Kan vi gå ut og spise sammen ?
Kartlegging av tilgjengelighet til 60 spisesteder Hvordan er situasjonene når loven trer i kraft: Liten kunnskap om DTL Serviceinnstillingen er god- men kunnskap om gjestenes mangfoldige behov er liten Lite kunnskap om fysisk utforming Utført av VISTA Utredning

23 Bevegelseshemmede 50% har trinnfri inngang 50% har handikaptoalett
30% disse er uten registrerte mangler 30% har begge deler

24 Redusert syn Dårlig belysning Dårlig merking - snublefeller
Liten eller utydelig skrift på menyen Mangler ved skilting til toalett 40% har godt lesbar meny

25 Reduser hørsel 20%-vanskelig å føre en samtale Harde flater på gulv
Noen har støydemping i tak! 50 % har god akustikk

26 Astma/allergi 25%har teppegulv 25%elektriske panelovner
Mange tilbyr alternative retter eller kan tilpasse mat Ca50% vet hva de serverer (innholdet) Mange sier de har fått økt kunnskap de siste årene.

27 Allergikere

28

29 Utfordringer Kompetanse fagpersonell, bestillere, godkjenning
Likeverdige løsninger Befolkningens forutsetninger Lover, forskrifter, standarder Økonomiske beregninger, modeller

30