Klinikkingeniøren, et faktum? Hvordan ser MTA ut om 10 år?

Presentasjon om: "Klinikkingeniøren, et faktum? Hvordan ser MTA ut om 10 år?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klinikkingeniøren, et faktum? Hvordan ser MTA ut om 10 år?
1.amanuensis Arne Rettedal/ Leder av MTF utdanningsråd

2 Que vadis? Vi må vite hvor vi er, for å vite retningen videre

3 Synspunkter som ”svirrer i luften”
Vi får ikke tid til annet enn «brannslukking» Vi reparerer mindre, mye mer papirarbeid Vi reparerer billigere enn leverandørene IT-avdelingen har tatt styringen Organisert som del av allmenteknisk avdeling og når ikke frem med våre synspunkter Outsourcing/Innsourcing Internfakturering Bestillerkompetanse Alle MTA er ikke på samme sted, men «reparatørrollen» er vanligvis framtredende (ikke nødvendigvis i tidsbruk, men i bevisstheten som den primære oppgave).

4 To spørsmål Hvor vil vi, og hvorfor?
Hva trenges for å komme dit vi vil?

5 Arbeidsområder - før «Kan dere holde utstyret vårt i orden?»

6 Hvem styrer den teknologiske utviklingen?
Den basale medisinske forskning Den basale utstyrsteknologiske utvikling Den industripregete utstyrsutvikling Grimnes et. al. Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus, MTA-forlag RH 2005 Hvor er det medisinsk tekniske fagmiljøet i denne sammenheng?

7 Det første viktige spørsmålet
Hva er det medisinsk teknisk avdeling/personale kan som ingen andre kan? Hva har MTA som ingen andre kan levere? Kjell Ragnar Thu, Univeritetssykehuset i Stavanger, fra en av mange givende samtaler.

8 1.linjes service Utvikling av (den lokale) teknologistrategi Hvem styrer innkjøpsprosessene? Hvem tar vare på de overordnede etisk-teknologiske problemstillingene?

9 «I dag er sykehusstrukturen blitt komplisert, og behandling og diagnostikk krever også ikke-medisinsk, teknologisk kompetanse.» Erik Fosse, Rikshospitalet-Radiumhosptalet, HMT 2, 2006

10 «Og IK-teknologen har ikke alltid samme inngående kunnskap om medisinfagets teknologiske behov på samme måte som den pasientnære ingeniøren ved helsearbeiderens side» (min uthevn.). Anders Baalsrud, Rikshospitalet-Radiumhosptalet, HMT 2, 2006

11 «Medisinsk teknisk behandling (min uthevn
«Medisinsk teknisk behandling (min uthevn.) er nå ofte et komplisert samarbeid mellom lege, medisinsk tekniker og sykepleier der alle tre grupper helsepersonell (min uthevn. igjen) er like uunværlige.» Jan Pape, fagredaktør HMT, HMT 2, 2006

12 «… og i økende grad også et behov for tekniske personellgrupper inn i det kliniske behandlingsteamet, slik perfusjonistene har blitt det ved kjøring av hjerte-lungmaskin.» Dag Bratlid, fagredaktør HMT, HMT 2, 2006

13 «Det er interessant, og ikke så rent lite gledelig, at noen helseforetak nå organiserer sine medisinsk tekniske avdelinger innen de kliniske støttefunksjonene istedenfor som en rent teknisk funksjon.» Arne Rettedal HMT, 1, 2006

14 Arbeidsområder – fremover?
«Kan dere bistå i å forvalte det medisinske utstyret og se til at det brukes riktig»?

15 Hvilken kompetanse kreves?
Teoretiske kompetansenivåer.

16 Synspunkter på en kompetansepyramide
Skal ingeniøren være bedre til å reparere enn teknikeren? Skal da sivilingeniøren være bedre til å reparere enn ingeniøren? ….

17 Kompetanse-«områder»

18 Kompetanse-«områder»
Medisinsk teknisk IT Medisinsk Pedagogisk Økonomisk Administrativt

19 Et (av flere) svar på deler av dette kompetansebehovet kan være «Klinikkingeniør»

20 To nivå – tre sertifikater
«MTF-godkjenning» Gjelder alle, og har til hensikt å forsterke gjeldende myndighetsordning Videre kompetanseutvikling «Klinikkingeniør – MTF» «Medisintekniker – MTF»

21 Struktur Klinikkingeniør-MTF Medisintekniker-MTF MTF-godkjenning
Anatomi og fysiologi (obligatorisk) Klinikkingeniør-MTF Valgfrie emner Totalt ca 1/2 års fulltidsstudium Valgfrie/obligatoriske Totalt ca 1/3 års fulltidsstudium Medisintekniker-MTF Valgfrie/obligatoriske emner MTF-godkjenning Teknisk utdanning og DSB-samtykke

22 Godkjenning av fag Utdanningsrådet kan forhåndsgodkjenne fag som kan inngå i sertifiseringsordningene, og disse fagene vil kunne variere noe over tid, avhengig av behov og tilgjengelighet. Utdanninngsrådet kan godkjenne individuelle enkeltfag Alle studiepoeng skal være på universitets- eller høgskolenivå (er ikke et krav for Medisintekniker – MTF) Et eller flere av fagene kan ha vært tatt innen ordinær utdanning Den faglige profilen til søkeren skal rettferdiggjøre sertifiseringen til h.h.v. Klinikkingeniør – MTF eller Medisintekniker - MTF

23 «Fagportefølje» pr. d.d (klinikkingeniør)
Grunnleggende anatomi og fysiologi Fysiologi og patofysiologi Teknologi og metode Grunnleggende datakommunikasjon og datanettverk

24 Grunnleggende kompetanse
Klinikkingeniør-MTF er et sertifikat som gis på bakgrunn av et opplæringsprogram som for en stor del består av teori Klinikkingeniør-MTF viser til en type kompetanse som omverdenen med rette assosierer, og skal assosiere, med et ingeniørnivå Klinikkingeniør-MTF er ingen belønning for lang og tro tjeneste, men henviser til en ny(?) type kompetanse

25 Status for Klinikkingeniør-MTF
5 tildelte sertifikater Et ukjent antall (sannsynligvis ikke særlig mange) er i prosessen, dvs «samler» fag.

26 Kommentarene Det er for dyrt
Det gir oss ikke noe ekstra, verken av prestisje eller penger Samtidig er mange bekymret for fremtiden til MTA... Er dette en offensiv holdning til faget og egen kompetanse?

27 Hjemmesiden til MTA på RH
                                                                                                         Vi er Rikshospitalets kompetansesenter for medisinsk teknologi Det er – nå som før - opp til medisinsk teknisk personell å bevise berettigelsen av sin eksistens Det er i det alt vesentlige ingen offentlige krav til hvordan tjenestene skal organiseres Det (nødvendige) som ikke finnes innen organisasjonen vil måtte søkes utenfor… For å være et kompetansesenter, er det tvingende nødvendig å kontinuerlig øke kompetansen Den som er ferdig utdannet, er ikke utdannet - men ferdig!

28 Hvordan ser MTA ut om 10 år?