Om tekst og tolkning Noen begreper fra semiotikken

Presentasjon om: "Om tekst og tolkning Noen begreper fra semiotikken"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om tekst og tolkning Noen begreper fra semiotikken
Litterær sakprosa 20. januar 2010 Siri Nergaard

2 Umberto Eco, Seks turer i fortellingenes skoger
“Mulige skoger” “Å gå inn i skogene”

3 “Enhver tekst er en doven maskin”
Alle tekster har behov for en leser for å aktualiseres. Leseren må gjøre en del av tekstens arbeid Alle tekster har en Modell-leser: fra Finnegans Wake til togtabellen Teksten venter på ulike typer samarbeid av hver av disse tekstene

4 Leseren må samarbeide Leseren henter ut det teksten ikke sier (men forusetter, lover, impliserer). Leseren fyller inn tomme rom. Leseren forbinder det som står i teksten med den intertekstuelle helhet som teksten har sitt utspring i.

5 Modell-leseren En lesertype som teksten forutsetter og skaper.
En samling tekstuelle anvisninger som kommer frem i tekstens overflate i form av påstander eller andre signaler. “Det var en gang …” = signal som oppretter den riktige modell- leseren. Sjangersignaler (biografi, roman, avhandling osv.). Gir anvisninger til modell-leseren.

6 Modell-forfatteren Fortellerstemmen. Stemmen-som-forteller.
En tekstuell strategi som er i stand til å fastslå semantiske forbindelser. En stil, en stemme som viser seg som fortellerstrategiske strategier, som en samling anvisninger som blir gitt til leseren for hvert skritt, og som modell-leseren må adlyde.

7 Modell-leser og Modell-forfatter
ML og MF er skikkelser som blir oppmerksomme på hverandre utelukkende i leseprosessen, fordi de gjensidig skaper hverandre. Fiktiv pakt mellom forteller og leser.

8 Fiksjon vs virkelighet
Den grunnleggende regel for å nærme seg en fortellende tekst er at leseren stilltiende går med på en fiktiv pakt med forfatteren. ‘Vantroens opphør’ Forfatteren later som om han forteller sannheten. Vi godtar den fiktive pakten og later som om det han forteller faktisk har skjedd.

9 Når vi leser oppdiktede historier lar vi vantroen opphøre i forhold til visse ting, og ikke andre. (eks. Rødhette) Grensene mellom det vi må og det vi ikke må tro på er tvetydige. (eks. Kafka, Forvandlingen: fantastisk – realistisk) Fortellingenes verdener er parasitter på den virkelige verden. Selv den mest umulige av verdener – for å være det – må ha som bakgrunn det som er mulig i den virkelige verden.

10 Vi tror at vi vet ganske godt hva det betyr å si at en påstand er sann i den virkelige verden.
Hva vil det si at en påstand er sann i en fortellingsverden? Det rimeligste svaret er at en slik påstand er sann i den gitte historiens Mulige Verden.

11 Vi tror at det i virkelighetens verden gjelder et prinsipp om Sannhet (Truth), mens det i fortellingenes verdener gjelder et prinsipp om Tillit (Trust). Men også i virkelighetens verden er prinsippet om Tillit like viktig som prinsippet om Sannhet.

12 Roman Jakobson, “Hva er poesi?”
Kunstneren spiller ikke mindre et spill når han annonserer at denne gangen er det tal om Warheit snarere enn om Dichtung, enn når han forsikrer at et gitt verk ikke er noe annet enn blott oppspinn, at “poesien som sådan er en stor løgn, og den poeten som ikke lyver frekt fra første ord, er null verdt”.

13 I en viss forstand stiliserer og forvandler enhver verbal handling den hendelse den fremstiller. Hvordan den gjør dette, blir bestemt av dens tendens, dens emosjonelle innhold, publikumet den er adressert til, den preliminære “sensuren” den gjennomgår, forrådet av etablerte koder den bygger på.

14 Men hvori kommer poetisiteten til uttrykk
Men hvori kommer poetisiteten til uttrykk? Når ordet oppfattes som ord og ikke bare som representant for for det benevnte objektet eller som følelsesutbrudd. Når ordene og deres sammensetning, deres betydning, deres ytre og indre form ikke er en likegyldig henvisning til virkeligheten, men får egenvekt og egenverdi.

15 Sakprosa Johan Tønnesson: “sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten” (Hva er sakprosa? 2008). Erling Sandmo: “Dette hjelper oss ikke til å forstå det spesifikke ved det vi leser”. (Prosa 05/09)

16 Estetikk. Representasjon
Representasjon dreier seg snarere om klassifikasjon enn imitasjon, om karakterisering snarere enn kopiering, og dreier seg ikke om passiv rapportering. Objektene og deres aspekter må organiseres før de kan avbildes … Klassifikasjon innebærer preferanser. Kjersti Bale, Estetikk. En innføring 2009)

17 Knausgård-debatten “… hvor er den grunnleggende skepsis,… om at stoffet er selvbiografisk, og til det forfatteren selv måtte si om skrivemåte og andre ting?” (Jan Kjærstad, Aftenposten )

18 Spørsmålet som burde stilles er derfor: Hvorfor har Knausgård valgt å skrive ‘selvbiografisk’? … Det som i vanlig fiksjon fort kan bli uinteressant, blir i en påstått selvbiografi spennende. Det oppstår en slags underliggjøring: enhver detalj, samme hvor ubetydelig, får en spesiell ladning. Dette at vi vet det er K.O. Knausgård som forteller, eller har illusjon om at det er Karl Oves eget liv vi leser om, gjør at vi leser hver setning med en annen og pirret nysgjerrighet. Selv i de mange lange, kjedelige og banale passasjene leser vi skjerpet. Det blir litt sånn: Aha, han likte ikke fisk som barn! Eller: Jøss, har han spilt trommer? (Jan Kjærstad, Aftenposten )