Redaktørenen’s hjørne

Presentasjon om: "Redaktørenen’s hjørne"— Utskrift av presentasjonen:

1 Redaktørenen’s hjørne
Laget av: Camilla Opaas & Therese Strøm Blir det plass til alle ? Bosettingsmønster Blir det plass til alle? Gravide kvinner og baybyer. I dag er det 6,3 milliarder mennesker på jorda. FN beregner at det vil være 4,9 millioner mennesker i Norge om 50 år. Befolkningen i vestlige land øker nå med en årlig rate på 0,25 prosent. I mindre utviklede land øker befolkningen nesten seks ganger så raskt; med 1,46 prosent i året. De 49 minst utviklede landene i verden har en befolkningsvekst på 2,4 prosent. Frem til år 2050 ventes dette å forsette, og sammensetningen av befolkningen ventes bli eldre enn nå. I år 2050 ventes det at 32% av befolkningen er over 60 år, mot 19,5% i dag. Man forventer at verden i år består av rundt 10 milliarder mennesker. Økningen kan også bli større dersom ikke bla aids epidemi, og familieplanlegging er faktorer som bremser veksten. I denne forbindelse er det menge uløste spørsmål vi stiller oss noen av disse er : Har vi plass til alle ? Vil bosettingsmønsteret forandre seg ? Har vi nok mat, vann ? Har vi arbeid til alle? Tar vi godt nok vare på naturen ? Fokus har sett litt på noen av disse problemstillingene. Hiv og aids Menneskemengde fra Tokyo. Integrering Flyktninger Midlertidig arbeidstillatelse Flyttinger og flyktninger Er det mat nok til alle? Tilgangen på mat til alle er en utfordring. Les mer på: Mat nok til alle... Kun ett barn hver Redaktørenen’s hjørne Er det mat nok til alle ? Vi er mange mennesker på Jorden, og på et vis må vi klare å utnytte de ressurser som fines uten å ødelegge naturen for de neste generasjoner. Hadde vi visst svaret på hvordan man skal kunne løse dette ville en av Verdens største problemer vært løst. Jeg sitter ikke med svaret …….gjør du? Den største utfordrigen vi står ovenfor er befolkningsveksten i utviklingslandene. Hvert tiende sekund øker jordas befolkning med 27 mennesker. Har vi plass til alle disse menneskene og vil vi være i stand til å produsere nok mat til stadig nye milliarder? Les mer…

2 Blir det plass til alle? Camilla Opaas
Som alle vet er spørsmålene som knytter seg til verdensbefolkningens vekst og tilgang på ressurser en av de største utfordringene verdens samfunnet står ovenfor. Hvis folketallet øker like mye som det er spådd, vil det ikke bli plass til alle menneskene på jorda. Man antar at om 10 år kan jordas befolkning være på 7 milliarder. I dag er den på 6,3milliarder mennesker. 98% av økningen i folketallet vil skje i utviklingslandene. På census.gov, kan du se hvordan verdens befolkningen stadig øker, og i hvilke områder økningen er størst. Det blir født nye babyer over alt i hele verden og noen av disse dør i tidlig alder. Dette kaller vi spedbarnsdødelighet. Hvor kommer økningen til å være størst? Fattige land som Pakistan og Nigeria er forventet å nesten tredoble sitt folketall i denne perioden. I den vestlige verden vil befolkningstallet gå ned fordi kvinnene der i gjennomsnitt føder færre enn to barn hver. Det er mulig at antall mennesker på jorda vil slutte å øke i løpet av dette århundre. Dersom den globale fødselsraten fortsetter å falle ned mot to fødte barn pr. kvinne, vil befolkningstallet kunne stabilisere seg på 10,8 milliarder. Når vi måler befolkningsveksten, gjør vi det slik: (fødte – døde) + (innvandrere – utvandrere) Mennesker flytter til andre land av forskjellige årsaker, det kan være fordi det er for dyrt å bo i sitt eget land, det er ikke nok arbeidsplasser, man blir forfulgt politisk eller fordi man har gjort noe kriminelt. Hvor er det størst befolkning? I Kina bor det utrolig mange mennesker, så det er blitt laget en lov som sier at det kun er lov til å ha ett barn. Dette ble en lov fordi kinas befolkningsvekst økte veldig mye en periode og det var nesten ikke plass til alle som ble født. Det er straffbart å bryte denne loven, men det er noen som gjør det. De må gjemme ungene sine og la kun en av dem få gå på skole. Mange lurer på hvor vi skal gjøre av våre etterkommere dersom befolkningstallet skal øke såpass mye. Dette er et spørsmål vi ikke kan få et konkret svar på fordi det må de som lever gjøre noe med underveis. Man kan ikke planlegge hvor familier og barn skal bo, før de er født. En løsning som er mulig, er at folket kan flytte ut på landet der det ikke bor så mange og få opp befolkningen der. Ressursene på jorda er ikke ”riktig”fordelt i forhold til hvor folk bor, og i mange utviklingsland bor det flere mennesker enn jorden klarer å gi mat til. De fattige blir stadig fattigere og de rike blir rikere. Tilbake Kilde: Geografi boka

3 Bosettingsmønster Camilla Opaas
Befolkningen i Norge, er ikke så stor som den er i andre land med samme areal. Men hvor er det folket bor i Norge? Er det på landet? I byer? Eller på fjellet? Norges befolkning per kvadratmeter, er ikke så stor når du sammenlikner med andre land. Bangladesh er en av de mest tettbefolkede landene i verden. Der bor det 836 innb./km2, mens i Norge bor det i gjennomsnitt bare 14 mennesker per kvadratkilometer. Det er skremmende at det er så stor forskjell fra land til land. Danmark som er mindre enn Norge i areal, har flere innbyggere og de bor tettere. Hvor i landet er det størst befolkning? I Norge bor det mange mennesker i de store byene som, Oslo, Bergen, Trondheim og langs kysten på Sørlandet. Oslo er den byen i Norge som det bor flest mennesker. Der bor omtrent halvparten av Norges befolkning. I Oslo og i områdene rundt, er befolkningstettheten størst. Den viktigste årsaken til dette er at i disse områdene er der flere arbeidsplasser. Når det gjelder andre tilbud som kultur, kino, barnehageplasser, utdanning og lignende er Oslo også byen mange foretrekker. På fjellet og høyere opp i landet, er ikke befolknings tettheten så veldig stor, men der bor de i små bygder hvor alle kjenner hverandre og har en litt annerledes hverdag en den vi i byene kjenner til. Hvor mange mennesker bor det i Norge? Den , ble det målt at Norges befolkning var på mennesker. De tre første kvartalene av 2003, økte folketallet med mennesker. I denne perioden i 2003 var innvandringen lavere enn vanlig, mens utvandringen var litt høyere enn samme tid i 2002. I Oslo, Rogaland og Akershus ble det født flest barn i forhold til de tre først kvartalene i Hedemark hadde lavest fødsels tall denne perioden. Kilde: Geografi boka Tilbake

4 Gravide kvinner og babyer…
Camilla Opaas I små landsbyer og utenfor store byer i Afrika føder kvinner mange barn. De lever av å lage mat av naturen rundt seg. De holder husdyr som kuer, gjeiter og høner for å kunne være selvforsyndede med mat. De store må hjelpe de små og på den måten klarer disse familiene seg så bra. Grunnen til at mange afrikanere får mange barn er at de trenger noen som kan hjelpe dem i hjemmet og ute på jakt. Jentene hjelper mødrene med matlaging og stelling av yngre søsken og guttene hjelper fedrene i skogen, hagen og skaffer mat. Hvorfor dør barn før de er født ett år? I u-landene er det størst spedbarnsdødelighet, det er fordi de ikke har så gode muligheter og forhold til å skaffe seg mat og medisiner. Fattigdom har også veldig mye å si. I de landene der forskere og leger ikke har kommet så langt med forsking på sykdommer, er det større spedbarnsdødelighet. Afrika har den største prosenten med spedbarnsdødelighet i verden, det er 93% av 1000 spedbarn som dør. Det er et farlig høyt tall og det må gjøres noe for at det skal bli mindre. Jeg mener at de landene som har kommet lengst med lege midler og medisiner, skal hjelpe u-land med medisinsk utstyr. Vi samler inn penger til bla. Unicef og Redd Barna og slike fond, da hjelper vi noen familier med mat og litt klær, det lille vi kan bidra med, kan hjelpe en familie til å overleve. Spedbarnsdødeligheten i Norge er ikke så stor som Afrika,men den er på 4% av 1000 barn. For de som blir rammet av dette, er det kjempe trist. Jeg mener at kvinner I hele verden burde ha lovfestet rett til å få hjelp til å forsørge seg og sine barn dersom de selv ikke er i stand til det. Medisins hjelp til fødsels regulering barselpleie og vaksinasjonsprogram til de nyfødte barna, burde også være en selvfølge. Det skal være lov til å ha så mange barn som du selv ønsker, så lenge du kan ta vare på dem og vise dem kjærlighet og omsorg. Økonomien din skal tåle barna dine på mange måter. I dagens samfunn ser du hele tiden gravide kvinner og små barn. Er det for mange babyer, eller er det akkurat passe? Jeg mener at det kan bli for mye av det gode i noen land. Barn og gravide kvinner i Norge Det er ikke for mange nyfødte barn eller for mange gravide kvinner i Norge, mener jeg. Det er akkurat passe, og de som ønsker å ha opptil 4-5 barn, får lov til det. I Norge er det vanlig å ha 1,85 barn på et par. Dvs. at de fleste barnefamiliene i Norge har ca 2 barn hver. Kun ett barn per kvinne i Kina… Loven som er innført i Kina er ganske streng. Du får kun lov til å ha ett barn, ellers er det straffbart. Hva med de kvinnene i Kina som ønsker og har lyst på 2 eller 3 barn? De må lide eller bare leve med at de lovlig har lov til at ett barn. Det er helt feil, men det er mulig å forstå staten og de som laget denne loven. Kina er et stort land og i løpet av tiden, har kvinner født mange barn og befolkningstallene har økt skremmende fort. Hvor er det størst fruktbarhets nivå? Det er flere verdensdeler som har i gjennomsnitt 2,5 barn per kvinne. Bla. Asia, Latin-Amerika,Oseania… Men i Afrika, der er det et veldig stort tall. Gjennomsnittet er 5,1 barn per kvinne, og det er mye. Det er ikke alle steder i Afrika hvor de har god råd, men allikevel føder de så mange barn. Tilbake Kilde: Geografi bok og egne meninger.

5 Ett barn per kvinne… Camilla Opaas
Hva sier de kinesiske myndighetene? I følge kinesiske myndigheter kan Kinesiske kvinner få så mage barn de vil, det ikke noen “ettbarnspolitikk” i Kina. Men i praksis brukes økonomiske virkemidler som gir et “ettbarnssertifikat” med økonomiske goder. Par som får flere barn enn de har tillatelse til, man må derimot betale et gebyr på mellom en og tre ganger husholdningens årsinntekt,og skolegangen koster mer. Dette skal i følge myndighetene dekke samfunnets utgifter med å fostre ekstra barn. I sin strengeste form praktiseres “ettbarnspolitikken” den slik at gifte par må søke om tillatelse til å få barn. Søknaden blir behandlet av familieplanleggingsmyndighetene der paret er bostedsregistrert og arbeidsgiverne deres. Dersom søknaden blir innvilget, får de et fødselssertifikat som gir dem tillatelse til å sette et barn til verden. Hvis kvinnen ikke blir gravid innen 6 måneder, må paret søke på nytt’ blir hun blir gravid og får et barn, får hun straks satt inn spiral. Mindre familier rikere liv. Kinas befolkningspolitikk kan virke brutal i forhold til tankegangen vi har i Norge men vi kan se den er nødvendig for at menneskene I Kina skal kunne ha en god nok levestandard Hva mener kineserne? Men hva mener Kineserne om “ettbarnspolitikken” ? Hvis man ser litt på hva kvinner rundt om I Kina mener om dette Er mange er enige med sin regjering; "Det er alt for mange kinesere", sier de, eller "Det er vår plikt overfor Kina og verden å føde færre barn.“ Det kan tyde på at Kina er i ferd med å myke opp familieplanleggingspolitikken. Man ønsker at fokus skal settes på en bedre Statlig familieplanleggingstjeneste bedre rådgivning, mer informasjon og større valgfrihet. I noen store byer som Beijing må man ikke lenger søke om tillatelse for første graviditet. Det er faktisk mange kinesere som synes det er greit med denne ettbarnspolitikken. Det er nok fordi det er så mange mennesker i Kina og om det blir veldig mange flere, blir det ikke plass… Camilla Opaas Ettbarnspolitikken i Kina, er omdiskutert. Det er mange som ikke følger denne loven, for eksempel de som bor på landet og trenger hjelp av barna. Kina har verdens raskest voksende økonomi og forskjellen mellom fattig og rik er mange steder enorm. I 1999 fant man ut at 42 millioner mennesker i Kina lever i slik fattigdom at de knapt har mat for dagen. På landsbygden bor mange i hus av leire og Kinas storbyer hører til de meste utviklede i verden. Et annet problem er at mange nyfødte jentebarn ( I hovedsak) etterlates på barnehjemstrapper og politistasjoner. Årsakene til dette er mange og kompliserte, den viktigste årsaken er Kinas "ett barn pr familie"-politikk.Samtidig mener man en sønn kan forsørge familiene når man blir gamle og derfor har større verdi enn et jentebarn. Denne politikken er innført for å redusere den enorme befolkningsøkningen i landet. Er dette umenneskelig? Den såkalte ettbarnspolitikken blir ofte betegnet som umenneskelig. Samtidig kan det stilles spørsmål om hvordan befolkningssituasjonen ville ha vært i dag om Kina ikke hadde satt i gang dette krafttaket for å begrense befolkningsveksten. Dersom den gjennomsnittlige kinesiske kvinne fortsatt fikk 5,7 barn som i 1970, ville Kina i dag ha hatt 800 millioner flere innbyggere enn landet offisielt har i dag. Selv fødselshyppigheten også trolig ville sunket uten “ettbarnspolitikken” ville konsekvensene vært store når det gjelder økonomisk utvikling, forurensning, ressursbruk og overbefolkning. Barn fra Kina… Tilbake Kilde: verdensmagasinet.no og questia.com

6 Midlertidig arbeidstillatelse
Hva er integrering? - om integrering Midlertidig arbeidstillatelse Therese Strøm Integrering er en prosess som skjer både på individ- og samfunnsnivå. Det omfatter fra nyankomne flyktninger til utviklingen av et samfunn som kan inkludere og legge til rette for en mer sammensatt og heterogen befolkning. Likestilling og likeverd. Norge og integrering I dag er Norge et flerkulturelt samfunn Integrering må sees på som et samfunnsansvar, som angår alle, både private personer, organisasjoner og offentlige myndigheter. Flere faktorer enn det offentlige og organisasjoner kan bidra med, er en vellykket integrering avhengig av. Integreringsprosessen avhenger også de enkeltmenneskers innsats, både de som skal integreres og de som arbeider med integreringsspørsmål på ulike områder og arenaer. Den statlige integreringspolitikken er basert på sektoransvarsprinsippet. Det betyr at fagmyndighetene har ansvar for at det tjenestetilbudet de yter, skal tilrettelegges for å gis til hele den norske befolkning. Dette medfører noen ganger at de må yte noe ekstra for at tilbudet skal nå for eksempel nyankomne flyktinger og innvandrere. Derfor vil ofte en vellykket integrering avhenge av hvor godt staten og kommunene klarer å legge forholdene til rette. Therese Strøm For at innvandrere skal få jobbe i Norge, må de ha arbeidstillatelse. Det er det ikke alle som har, men de jobber forde. Alle i Norge må ha arbeidstillatelse for å kunne jobbe i landet. Asylsøkere og arbeidstillatelse Mens en del asylsøkere venter på behandlingen av søknaden kan de arbeide, men de må ha en arbeidstillatelse fra politiet. De vil bli intervjuet og under dette asylintervjuet vil asylsøkerne bli spurt om de ønsker en midlertidig arbeidstillatelse. Asylsøkerne må først ha vært i Norge i seks måneder og være over 18 år, før de kan få denne arbeidstillatelsen. Om asylsøkerne faller inn under kategorien for unntatt grunnløse asylsøkere, har de ikke rett till midlertidig arbeidstillatelse. Tilbake

7 Flyktinger Therese Strøm Tilbake
Flyktningrådet Siden 1946, har flyktningrådet arbeidet for mennesker på flukt. I dag er flyktningrådet en privat stiftelse og en av de største hjelpeorganisasjonene i Norge. Flyktningrådet har spesialisert seg på inertnasjonalt arbeid for flyktninger og mennesker på flukt i eget land. Gjennom arbeidet, gir de assistanse og bidrar til å beskytte mennesker på flukt. Flyktningrådet driver prosjekter i Asia, Latin-Amerika, Afrika og Europa. Hvem er flyktninger og hvordan tenker flyktningrådet ? Målet til flyktningrådet er å jobbe for bedre internasjonal beskyttelse og gi humanitær hjelp til flyktninger og mennesker på flukt i eget land. Den eneste norske humanitære organisasjon som har spesialisert seg på beskyttelse og hjelp til mennesker på flukt, er flyktningrådet. Interne, men ofte utenlandske interesser inne i bildet, er de aller flest av konfliktene som utkjempes i verden i dag. Konfliktene har ført til ufattelige menneske lidelser, og over 40 millioner mennesker er i dag på flukt fra krig og overgrep. Flertallet av dem som flykter, er på flukt i sitt eget land. Krysser de ikke en internasjonalt anerkjent grense, blir de ikke definert som flyktninger, og får ikke beskyttelse av FNs flyktningkonvensjon. Flyktningrådet hjelper mennesker som er på flukt uten hensyn til rase, religion, nasjonalitet og politisk oppfatning og jobber hele tiden med samme underliggende tanke: Alle mennesker har rett til et liv i fred, frihet, sikkerhet og likeverd, og alle mennesker som er tvunget på flukt fra sine hjem, har krav på hjelp og beskyttelse og hjelp til å vende tilbake. Kunnskap opparbeidet gjennom 60 års innsats for mennesker på flukt verden over. Flyktningrådet jobber for å skape gode løsninger – både på kort og lang sikt. Her er noen flyktninger fra Sierra Overalt i verden er det folk som flykter Tilbake

8 Hiv og aids Therese Strøm
Hiv og aids er blitt en verdens sykdom. Det er mange mennesker som er blitt smittet av hiv-viruset som utvikler seg til aids. Sykdommen smittes ved seksuell kontakt og blod. Livet ditt kan bli mange år kortere hvis du får hiv og aids. Man kan regne med at det nesten hvert år sendes ut et antall asylsøkere fra Norge med hiv. Mange hiv-positive sendes til land hvor behandlingen ligger på et så lavt nivå at det innebærer helt andre livsbetingelser enn tilfellet ville ha vært, dersom de hadde fått opphold I Norge. Norsk praksis har vært at bare personer som har utviklet aids og som er alvorlig syke, normalt vil kunne få opphold. Hvem får bli i Norge? Det er konstant fokus på hvilke asylsøkere som kommer i media bildet. På de store asylsøkergruppene fra land hvor nordmenn flest vet at det verken er krig, omfatttende konflikter eller en annen generell uro, er først og frems flere østeuropeiske land. Antagelig sitter de fleste nordmenn med ett inntrykk av at norske asylpraksis er heller naiv, og at nok av asylsøkere er godt i stand til å lure myndighetene. Det er tilsvarende lite fokus på hvem som får bli. Ser man f.eks. På Utlendingsdirektoratets statistikk for 2000, vil man se at hele 82% av dem som fill opphold i Norge kom fra tre land: Irak, Somalia og Afganistan. Disse landene er for de fleste nordmenn kjent for krig, konflikter og uro. Asylsøkere fra disse landene får opphold fordi de er fra land hvor verken Norge eller andre vesteuropeiske land normalt sender noen tilbake. De 18% som fikk opphold av UDI i 2000, bestod av personer fra ulike land og med ulike årsaker til å søke asyl. Blandt de 18% må man forsøke å finne rom for asylsøkere med hiv. Vurderingen er individuell og streng blandt de 18%. Tilbake

9 Flyttinger og flyktninger
Av Terese og Camilla. Gjennom alle tider har store folkeforflyttinger innvirket på vår historie. Den grunnleggende årsaken har vært ønske om bedre levekår, og flytting pga krig. På 1500 fram til 1800 tallet var ”slavehandel” en svært tragisk form for tvangsflytting av mennesker. Vi antar at ca 12 millioner afrikanere ble tvangsflyttet, tar vi med alle som døde underveis er tallet enda større. På 1800 og 1900 tallet utvandret Europere til USA i store antall, vi regner dette som det største folkeflyttngen i historen. Totalt utvandret 51 millioner mennesker. I dag forflytter vi oss over landegrensene i hovedsak på letig etter jobb. Innen EU og EØS kan man nå fritt forflytte seg dit arbeid finnes. I land med forholdsvis høye lønninger osm i Norge er vi ”redd” at arbeidainnvandrerne skal ta arbeid fra Nordmenn. I årene som kommer kan vi forvente at store menger mennesker vi ønske å flytte til Norge fo å få jobb, politisk jobbes det med å få til en viss ”beskyttelse” mot en helt ukontrollert arbeidsinnvandring. Innvandring til Norge. I 1974 innførte Norge innvandringsstopp, til tross for dette har vi et innvandringsoverskudd. 40% av befolkningsveksten i Norge står innvandringen for. Norge har strenge regler som skiller ut hvem som får innvandre til Norge på andre vilkår, og FN har definert en Flyktningekonvensjon som medlemmene i FN må handle etter. Den skal sikre at flyktningene får en rettferdig og humanitær behandling. Tilbake Kilde: Geografiboka

10 Er det mat nok til alle? Camilla Opaas
Hva skal vi gjøre når det eventuelt ikke er mat igjen til alle menneskene på jorda? Vi har aldri produsert så mye mat som i vår tid, men befolkningen øker hverdag med vel nye sultne hver dag. Mat i verden… 2.200 kalorier pr dag er en minimusgranse som er satt på miste inntak av mat, mange hundre millioner mennesker får ikke ”sin dose” Hele verden sett under ett får hvert 3 barn under fem år for lite å spise. 20% av befolkingen i u-landene er underernært, mange av disse fordi fordelingen av maten som finnes ikke er rettferdig. Hva er det viktigste? Korn er vår viktigste matkilde og 80% av verdens avlinger er korn. Tre arter dominerer: hvete, ris og mais, grunnen til dette er at disse sortene kan oppbevares og transporteres over tid uten å bli ødelagt. Etterspørselen etter kjøtt er økende, og forbruket har blitt firedoblet de siste 50 år. Og 40% av kornet som produseres brukes for i kjøttproduksjonen. For å sette dette i perspektiv: For å lage en kilo kjøtt går det med 8 ganger så mye korn som til å lage en kilo brød ! De fleste fiske bestander i havet er mer eller mindre truet av overfiske, moderne fikseoppdrett er også en dårlig måte å utnytte ressurser på, for å produsere 1 kg laks må man bruke 4 kg villfisk til for. Her kan du se noen underernærte fra Etiopia. Ikke alle barn har det så bra. Det er ingen tvil om at vi står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Hvordan vi møter disse utfordringene vil gi et endelig svar på hvorvidt vi som art er levedyktige eller ikke. Her ser du et barn som ikke har mat og moren prøver å trøste barnet. De lyseste fargene viser at 2-6% av befolkningen er underernært. De mørke brune fargene viser områder der 36-73% av befolkningen ikke har nok mat. I de grå områdene er data ikke tilgjengelig. Kilde: forskning.no og globalis.no Tilbake