KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT?

Presentasjon om: "KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT?"— Utskrift av presentasjonen:

1 KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT?
HELSESØSTERDAGEN KRISTIANSAND 20. APRIL 2009

2 VÅRT SYN PÅ BARN LYDIGHETSBARNET UT PÅ DATO INN KOM BARNEPSYKOLOGIEN
BLE OVERSATT TIL BEHOVSBARNET DET GLEMTE BARNET INN KOM DITT KOMPETENTE BARN DEN LILLE STORE FORSKEREN DET FORMBARE BARNET BARNEHJERNEVERNET

3 DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN
FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER ARKITEKT: GENENE BYGGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN USE IT OR LOSE IT – THORSTEIN WIESEL 1961 NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983 BARNE-HJERNE-VERNET Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia Kuhl: The Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille, store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.

4 Sammenheng i livet - Antonovsky
Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

5 James Pennebaker – Opening-up
Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

6 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE
VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE LEVER I ET NETTVERK DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES FARE FOR AGGRESJON OG VOLD

7 NYESTE NYTT: TENÅRINGSHJERNEN
”the second and last chance”

8 HVA SKJER INNE I EN TENÅRINGSHJERNE?
OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE 16-21 ”THE SECOND AND LAST CHANCE” SKJER I KJØNNSMODNE KROPPER JENTECELLENE – MER ØSTROGEN GUTTECELLENE – MER TESTOSTERON HVOR FINNER VI FLEST ØSTROGEN-MOTTAKERE? SVAR HIPPOCAMPUS HVOR FINNER VI FLEST TESTOSTERON RESEPTORER? SVAR: AMYGDALA HVILKEN BETYDNING HAR DENNE FORSKNINGEN FOR VÅR HJELP TIL UNGDOM I DRIFT? ”THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE”

9 TENÅRINGSHJERNEN - DEL II
LANGT MINDRE UTVIKLET ENN TIDLIGERE ANTATT SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER AMERIKANSK PROBLEMSTILLING: TENÅRINGSHJERNEN KAN IKKE DØMMES TIL DØDEN – HVA SKAL VI SI? ”The teens have the power to determine the development of their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US – Brain Mapping programme

10 RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND
BARNA LEVER I MEDIA-ALDEREN HELE VERDEN ER HER TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT? RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET HVA VISSTE VI FOR 30 ÅR SIDEN? GENERASJONSPLIKTEN – DET STORE PERSPEKTIVET

11 ÅPNE FOR Å FORSTÅ - LUKKE FOR Å FÅ FRED
HAR HJERNEN NOE DEN SKULLE HA SAGT – NYTT FRA FORSKNINGEN KRISER PÅ TRE NIVÅ 1.GRADSKRISER 2.GRADSKRISER 3.GRAD – NÅR DET VIRKELIG GJELDER

12

13

14 OM Å FORBEREDE EN FORKLARING
ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN

15 HUSKELAPPER KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT? NÅR BARN SPØR
LYTT TIL BARNA IKKE VENTE Å SE BARN TRENGER RYDDEHJELP BARN TRENGER KNAGGER VÅRE BESTE VOKSENFORKLARINGER ÅPNE FOR Å FORSTÅ – LUKKE FOR Å FÅ FRED

16 BARN I KRISE SYKDOM I FAMILIEN FORKLARE SELVMORD PAPPA SKAL I FENGSEL
MAMMA ER DREPT EN PULT STÅR TOM VENTE Å SE – ELLER GÅ FOR Å SE

17 TRAUME - PTSD En hendelse utover vanlig erfaring som ville vært en påkjenning for nesten enhver. En trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller det å være vitne til at en annen utsettes for dette.” Gjenopplevelser - unngåelsesatferd - økt spenning, økt beredskap - nummenhet

18 HENVISNINGSÅRSAKER traumereaksjoner
Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer