Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster?

Presentasjon om: "Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster?
Årsmøte/fagdag Østfold 24.januar 2011 Astrid Grydeland Ersvik Leder LaH NSF TAKK FOR INVITASJONEN! DET ER ALLTID HYGGELIG Å DELTA PÅ FAGDAGER I FYLKENE. I ÅR ER DET MØRE OG ROMSDAL, ØSTFOLD OG OPPLAND SOM JEG BESØKER NÅ I VÅR. FOR DE SOM IKKE KJENNER MEG, VIL JEG KORT SI LITT OM MEG SELV. JEG BLE VALGT INN I LAHS STYRE PÅ KONGRESSEN MØRE OG ROMSDAL ARRANGERTE I KRISTIANSUND I JEG HAR GÅTT GRADENE FRA VARAMEDLEM, STYREMEDLEM, NESTLEDER OG NÅ LEDER SIDEN I DEN PERIODEN HAR LEDERVERVET ØKT FRA 40 TIL 100 % - EN DYD AV NØDVENDIGHET! FØR LAH ”TOK” MEG, JOBBET JEG OVER 20 ÅR SOM HELSESØSTER I KRISTIANSUND KOMMUNE, DE SISTE ÅRENE SOM SJEFHELSESØSTER/FAGKOORDINATOR OG PROSJEKTLEDER. JEG HAR EN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGS- OG KONSULTASJONSMETODIKK OG ER KLINISK SPESIALIST. PÅ PRIVATEN GIFT PÅ 30.ÅRET, MED 3 VOKSNE OG UTFLYTTEDE BARN. VERVET SOM LAH-LEDER ER SPENNENDE, UTFORDRENDE OG KREVENDE. DET INNEBÆRER MELLOM 100 OG 150 REISEDØGN I ÅRET – DET ER PRISEN FOR Å BO ”USENTRALT”. DET INNEBÆRER HØY AKTIVITET PÅ MANGE ULIKE ARENAER – I TETT SAMARBEID MED STYRET FOR ØVRIG OG MODERORGANISASJONEN NSF. JEG VET AT MANGE HELSESØSTRE ER MISFORNØYDE MED NSF – SÆRLIG I LØNNSSPØRSMÅL FOR HELSESØSTRE. VI HAR JOBBET BEVISST OG STRATEGISK FOR Å SELGE HELSESØSTERROLLEN OG HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN INN I EGEN ORGANISASJON, OG DETTE BÆRER NÅ FRUKTER – GJENNOM BEVILGNINGER TIL PROSJEKT, POLITISK PRIORITERING OG STØTTE. MER OM DET UNDERVEIS

2 Agenda Samhandlingsreformen
Høring Helse- og omsorgslov Høring Folkehelselov Høring Nasjonal helse- og omsorgsplan Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kommunevalg og kommunikasjonsstrategi – hvilken rolle har vi? Nytt fra LaH I DAG KOMMER JEG TIL Å UTFORDRE DERE, PIRKE LITT BORTI VÅR MÅTE Å JOBBE PÅ – OG FORHÅPENTLIGVIS OGSÅ GI DERE NOEN IDEER OG INSPIRASJON TIL Å ENDRE LITT PÅ HVORDAN DERE JOBBER OG PRIORITERER. DET ER IKKE HENSIKTEN Å GI DERE DÅRLIG SAMVITTIGHET – JEG VET AT DERE GJØR SÅ GODT DERE KAN UT FRA DE RESSURSENE OG DEN TIDEN DERE HAR, HVER DAG. MIN JOBB ER ALLIKEVEL Å FÅ DERE TIL Å LØFTE BLIKKET OPP FRA DE DAGLIGE UTFORDRINGENE, SE DERE SELV OG TJENESTEN UTENFRA – OG SLIK KANSKJE BIDRA TIL EN NOE ANNERLEDES PRIORITERING NÅR DERE KOMMER TILBAKE. VI HAR AKKURAT AVSLUTTET ET ÅRSMØTE. NÅR SÅ FÅ ER VILLIGE TIL Å STILLE TIL VALG I LOKAL FAGGRUPPES STYRE. BLIR DET FOR MEG EN BEKREFTELSE AV DE FUNNENE VI GJØR OSS GJENNOM PILOTPROSJEKTET VÅRT OG GJENNOM TILSYN HELSETILSYNET GJENNOMFØRER. DETTE VIL JEG SI MER OM SENERE I DAG. JEG VET AT ALLE HAR DET TRAVELT, BÅDE PÅ JOBB OG PÅ FRITIDEN, ALLE VIL HA MER FRI, ALLE TROR AT ALLE ANDRE KAN GJØRE EN BEDRE JOBB ENN EN SELV, ALLE HAR ALSKENS UNNSKYLDNINGER OG FORKLARINGER PÅ HVORFOR DET PASSER DÅRLIG AKKURAT NÅ, I DENNE FASEN AV LIVET…. HVA MED Å SNU PÅ DETTE? HAR DU TENKT OVER HVA DU KAN FÅ AV Å BIDRA I ET STYRE? DU FÅR MASSE LÆRING; BÅDE PÅ FAG OG OTRGANISASJONSARBEID, DU FÅR MULIGHET TIL Å PÅVIRKE, DU FÅR ANLEDNING TIL Å BLI KJENT MED NYE KOLLEGER, KANSKJE FÅ NYE VENNSKAP, SOM LOKAL FAGGRUPPELEDER FÅR DU DELTA GRATIS PÅ KONGRESS OG KONFERANSER, FÅR OPPLÆRING PÅ TO ÅRLIGE FAGGRUPPELEDERSAMLINGER, OSV. OSV. Å GÅ INN I ET STYRE KREVER AT DU DELTAR PÅ NOEN STYREMØTER OG JOBBER LITT PÅ E-POST INNIMELLOM. UTOVER DETTE KAN DU PLUSSE PÅ SÅ MYE INNSATS DU ORKER OG VIL! ALLE KAN BIDRA MED DETTE FOR 2 ÅR AV SITT LIV! KANSKJE BLIR DET TIL OG MED SÅ POSITIVT AT DU VELGER Å TA TO NYE ÅR DET ER IKKE GJENNOM KOMMUNENE DERE FÅR PÅVIRKET DEN NASJONALE UTVIKLINGEN AV TJENESTEN; DET ER PRIMÆRT LAH OG NSF SOM TAR DEN KAMPEN PÅ VEGNE AV ALLE HELSESØSTRE I LANDET, OG PÅ VEGNE AV HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN SOM HELHET. DA TRENGER VI DERE SOM KAN FAGET, SOM VET HVOR SKOEN TRYKKER, SOM KAN BIDRA MED DERES KUNNSKAP OG ERFARING. VI BRUKER HØRINGSINNSPILLENE, ARGUMENTENE OG SPØRSMÅLENE SOM MEDLEMMER SENDER INN – DET ER IKKE SLIK AT STYRET SITTER I LUKKEDE ROM OG KOKER SAMMEN ARGUMENT FRA LØSE LUFTEN. SÅ; NESTE ÅR REGNER JEG MED EN STRØM AV ENTUSIASTISKE KANDIDATER TIL STYRET!

3 Høringer Helse- og omsorgslov Folkehelselov
Nasjonal helse- og omsorgsplan JEG ER BEDT OM Å SI LITT OM SAMHANDLINGSREFORMEN OG DE HØRINGENE SOM NÅ HAR PÅGÅTT I FLERE MÅNEDER. FØRST: HVOR MANGE HAR FAKTISK SETT PÅ LOVFORSLAGENE OG DISKUTERT DE PÅ ARBEIDSPLASSEN? VET DERE HVA SOM LIGGER I FORSLAGENE OG HVILKE KONSEKVENSER DE KAN FÅ? HAR KOMMUNEN SENDT HØRINGSSVAR OG HAR DERE MEDVIRKET TIL DET? JEG KOMMER IKKE TIL Å GÅ I DETALJ, MEN PEKE PÅ HOVEDTREKKENE I DE ULIKE DOKUMENTENE, OG DE NASJONALE FØRINGENE.

4 Helse - og omsorgslov ..helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste skal nevnes eksplisitt i loven …denne type tjenester fremstår som så sentrale at de fortsatt bør fremgå av lovteksten Gjeldende forskrift videreføres DETTE ER DE POSITIVE FORSLAGENE FOR VÅR TJENESTE. DET VAR INGEN SELVFØLGE AT VI SKULLE FÅ HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN SPESIFIKT OMTALT, SÅ DET ER EN SEIER. MEN, SÅ HAR VI NOEN UTFORDRINGER:

5 Hvor er og hvor må helsesøster være i dette?
Utfordringer Profesjonsnøytralitet, bortsett fra for fastlegen Et lovforslag utarbeidet for bunnlinjen? Komplisert og uoversiktlig lovverk Stor kommunal frihet (eks. vaksinasjon kan gjøres hos fastlegen) Økte forskjeller i helsetilbud, og økte sosiale forskjeller i helse? Hvor er og hvor må helsesøster være i dette? NSF OG LAHS SYN PROFESJONSNØYTRALITETEN: KOMPETANSE ER NØDVENDIG SKAL MAN LYKKES MED INTENSJONENE! SLIK FORSLAGET LIGGER NÅ, INVITERER DET KOMMUNENE TIL Å ANSETTE DEN BILLIGSTE ARBEIDSKRAFTEN MED DEN LAVESTE KOMPETANSEN. VIRKELIGHETSBESKRIVELSEN AV FASTLEGENES FUNKSJON ER FEIL – BÅDE I DENNE LOVEN OG I FOLKEHELSELOVEN. DET BLIR TO STORE OG UOVERSIKTLIGE LOVVERK Å FORHOLDE SEG TIL. VI HAR PEKT PÅ FARE FOR UTVANNING AV TAUSHETSPLIKT OG PERSONVERN. KOMMUNAL FRIHET: VI SER ALLEREDE AT KOMMUNER VELGER Å LEGGE EKS. 2- OG 4-ÅRSKONTROLLER TIL FASTLEGEN. FOR KOMMUNEN EN BILLIG, FOR STATEN EN DYR LØSNING OG FOR BRUKERNE EN DÅRLIG LØSNING. HVA BLIR FOKUS – HELSE ELLER SYKDOM, RESSURSER ELLER SVIKT? LOVFORSLAGET BIDRAR IKKE TIL Å MINSKE SOSIAL ULIKHET I HELSE, SNARERE TVERT OM. HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTENS STYRKE ER AT HER MØTER ALLE, UAVHENGIG AV LOMMEBOK, UTDANNING OG STATUS. VI HAR ET HELHETSSYN PÅ HELSE, OPPVEKST, BARN, FAMILIE OG SAMFUNN.

6 Folkehelselov Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen, ikke helsetjenesten Kommunen får ansvar for å ha oversikt over helsetilstand Drøfting av kommunens helseutfordringer skal danne grunnlag for lokal planstrategi BEHOV FOR EN STYRKING AV FOLKEHELSEARBEIDET. BLIR OFTE IKKE PRIORITERT – FORDI MAN IKKE SER NYTTEN FØR LANGT FREM I TID (LENGE ETTER AT DE TIL ENHVER TID SITTENDE KOMMUNEPOLITIKERE HAR GÅTT AV….) INTENSJONENE MED LOVEN ER GODE, MEN…..

7 Hvor er og hvor må helsesøster være i dette?
Utfordringer Alle (og ingen?) får/tar ansvar Profesjonsnøytralitet, bortsett fra for fastlegen Svekket/utydelig rolle for kommunal helsetjeneste? Hvor er og hvor må helsesøster være i dette?

8 Nasjonal helse- og omsorgsplan
NSFs høringssvar: Vår tjeneste spesielt omtalt i kap.om: Folkehelse (sosial ulikhet, frafall i videregående skole) Forebyggende helsetjenester (eget underkapittel)

9 Skreddersøm….. Helsesøster er den eneste profesjonen som har en videreutdanning spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0-20 år, i forhold til fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid, på arenaen helsestasjon og skolehelsetjenesten. Denne kompetansen vil være sentral i fremtidig utvikling av tjenesten og må omtales også i lovverk. VI MÅ UBESKJEDENT SELGE INN DEN KOMPETANSEN VI HAR. HVIS VI MELDER OSS UT AV DE PROSESSENE SOM FØLGER HØRINGENE, VIL ANDRE TA OVER BÅDE OPPGAVER OG FUNKSJON.

10 LaH og NSFs oppfølging Høringssvar
Møte med helse- og omsorgsdepartementet 17.januar Oppfølging av Utviklingsstrategien (IS-1798): Tydelig lovforankring Forskningsmiljø/Nasjonalt kompetansesenter Nasjonal minstenorm for bemanning Videre politisk påvirkning MØTET MED HOD: HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN = HELSESØSTERTJENESTEN…. KVALITETEN SÅ GOD AT DEN VIL SØRGE FOR ”OVERLEVELSE”………. KOMMUNAL FRIHET INGEN TRUSSEL…… KOMPETANSESENTER, KANSKJE….. NORMTALL….? DIALOG, OG VIDERE PÅVIRKNING!!

11 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Rapport IS – 1798, Helsedirektoratet Hovedgrep: Tydeliggjøring av kravene til innhold Normering (subsidiært) Etablering av forskningsmiljø Nasjonalt helsenett

12 Og hvor er helsesøster i dette?
Pilotkartlegging: Gode på fag Usynlige i strategisk, politisk og administrativt påvirkningsarbeid Det skal vi se nærmere på etter pause…..

13 Pilot helsestasjon- og skolehelsetjeneste
Samarbeidsprosjekt NSF og LaH Mål: spesialistgodkjenning av helsesøstre 3 pilotkommuner; Austevoll, Sør-Varanger og bydel gamle Oslo Kartlegging og dybdeintervju Kompetansetiltak Brukerundersøkelse

14 Noen funn: 20-25 % av menige helsesøstre mener de har god/svært god kjennskap til politiske og administrative beslutningsnivå på lokalt nivå 10 % av menige helsesøstre mener de har god eller svært god kunnskap om politiske og administrative beslutningsnivå på nasjonalt nivå Ledende helsesøstre scorer som forventet høyere, men også her er det et potensiale!

15 Videre….. Man deltar i begrenset grad i administrative prosesser i lokalt helsefremmende arbeid, og man påvirker i liten grad lokale beslutningstakere i helsepolitiske spørsmål. Over 77 % oppgir at de har opplevd utfordringer i forhold til å ivareta faglig forsvarlighet

16 Funn fra tilsyn 3 (4) kommuner i Sør-Trøndelag:
Ingen reell lavterskeltjeneste Marginale ressurser – liten tilgjengelighet Kutt i lovpålagte oppgaver, spes. helsefremmende og befolkningsrettet innsats Avvik meldes ikke Ingen ROS-analyser Funnene er sannsynligvis - og dessverre - representative på landsbasis.

17 Dette henger ikke sammen!
HVORFOR SIER IKKE HELSESØSTRE FRA? I EN KOMMUNE VAR DET ENESTE AVVIKET SOM VAR MELDT, AT KJØLESKAPET PÅ HELSESTASJONEN IKKE FUNGERTE! AT MAN IKKE UTFØRTE OPPGAVER I HENHOLD TIL VEILEDER OG FORSKRIFT, VAR DET IKKE MELDT AVVIK PÅ. VI KAN SMILE OVERBÆRENDE OG TENKE AT ”DU STORE….!”, MEN SANNHETEN ER AT DET ER ALT FOR MANGE BLANT OSS SOM GJØR – ELLER IKKE GJØR – DET SAMME. VI ER DE SNILLE, STILLE JENTENE SOM GJØR EN KNAKENDE GOD FAGLIG JOBB, MEN IKKE LAGER BRÅK ELLER UBEHAG FOR DE SOM TILDELER ELLER INNDRAR RESSURSER. VI SKAL VÆRE LOJALE TIL KRAMPA TAR OSS! MEN, BØR IKKE LOJALITETEN OGSÅ OMHANDLE DE BARNA, UNGDOMMENE OG FORELDRENE SOM IKKE FÅR DET TILBUDET DE FAKTISK HAR KRAV PÅ? VI KLAGER JO IKKE FOR AT VI SELV SKAL FÅ EN BEDRE HVERDAG – SELV OM DET KAN BLI EN BIEFFEKT AV ØKTE RESSURSER. VI ER PLIKTIGE TIL Å SI FRA NÅR VI IKKE LENGRE TILBYR HJEMBESØK TIL ALLE NYFØDTE – UAVHENGIG AV OM DE HAR FØDT INGEN ELLER TI BARN FØR -, IKKE GIR SPEDBARNSKONTROLLER I HENHOLD TIL VEILEDEREN, IKKE TILBYR SKOLEHELSETJENESTE, IKKE HAR ET REELT LAVTERSKELTILBUD. DERFOR:

18 Vi må: Dokumentere og melde avvik
Etterspørre oppfølging av meldte avvik ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) Si fra til: Overordnet (tjenestevei) – helt til topps Tillitsvalgt Helsetilsynet i fylket Media DETTE ER PRIMÆRT ET LEDERANSVAR. MANGE AV DERE HAR LEDERE MED MANGLENDE ELLER MANGELFULL KJENNSKAP TIL OG ENGASJEMENT FOR HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN GENERELT, OG HELSESØSTERTJENESTEN SPESIELT. DA KAN VI IKKE BARE LENE OSS TILBAKE OG SI ”SORRY, MAC” – INGEN SNAKKER FOR MEG ELLER FOR OSS. VI MÅ SNAKKE SELV!!! VI MÅ SKAFFE OSS NØDVENDIG KOMPETANSE. ALFA OG OMEGA ER AT DERE KJENNER VEILEDEREN OG FORSKRIFTEN VÅR PÅ RAMS – DERE SKAL IKKE VÆRE ET SEKUND I TVIL OM HVA TJENESTEN SKAL TILBY. DET ER DET ALT FOR MANGE SOM ER. PÅ NESTE FAGMØTE I EGEN KOMMUNE: SETT FORSKRIFTEN (OG VEILEDEREN) PÅ DAGSORDEN, GÅ GJENNOM DEN PARAGRAF FOR PARAGRAF, MERKNAD FOR MERKNAD. LÆR DERE HVOR DERE KAN INNHENTE NØDVENDIG DOKUMENTASJON; GJENNOM DATASYSTEMENE (FORUTSETTER AT DERE REGISTRERER SLIK DERE SKAL, IKKE FOR Å FÅ FINE STATISTIKKER….-EKS. ”HJEMBESØK” PÅ HELSESTASJONEN). HENT UT RISIKOGRUPPER, ANSVARSGRUPPER DERE LEDER/SITTER I, IP DERE KOORDINERER, EKSTRAKONSULTASJONER OSV. OSV. DOKUMENTER TIDSBRUKEN DETTE INNEBÆRER. ETABLER SYSTEM FOR AVVIKSMELDINGER – HAR IKKE KOMMUNEN ET SYSTEM, ETABLER DERES EGET. LA SKJEMAET LIGGE PÅ PULTEN HVER DAG, FYLL INN FORTLØPENDE. DET KAN GJØRES RELATIVT ENKELT. SKJER DET INGEN TING MED AVVIKENE, MELD VIDERE! HELT TIL TOPPS, ELLER TIL HELSETILSYNET I FYLKET OM NØDVENDIG. HIT KAN DERE OGSÅ RINGE OG FÅ RÅD OM HVORDAN DERE BØR GÅ FREM. HELSETILSYNENE HAR FÅ HENVENDELSER FRA HELSESØSTRE – SØRG FOR Å SNU PÅ DET! BRUK MEDIA NÅR NØDVENDIG.

19 Snakk med en politiker! 2.1. Hovedmål - LaH NSFs kommunikasjon
Det overordnede målet for LaH NSFs kommunikasjon er å fremme helsesøstrenes kompetanse, ansvar og funksjon, og gjøre dette kjent i samfunnet. Ingen beslutninger som angår helsesøstrenes arbeidsområder i helsetjenesten skal tas, uten at helsesøstrene er tatt med på råd eller tatt hensyn til. Et overordnet mål er også å bidra til at det settes fokus på helsefremmende og forebyggende tjenester til barn og unge, og å markedsføre helsestasjons- og skolehelsetjenesten som det mest sentrale helsetilbudet til barn, unge og deres familier. LAH HAR UTARBEIDET EN KOMMUNIKASJONSSTRATEGI, I NÆRT SAMARBEID MED KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN I NSF. DEN HAR SOM SIKTEMÅL KOMMUNEVALGET I SEPTEMBER I ÅR. DET BETYR AT VI FORVENTER AT HVER ENKELT AV DERE BIDRAR – VI KAN IKKE SENTRALT PÅVIRKE DERES LOKALE POLITIKERE. VI SKAL SÅ LANGT MULIG FORSØKE Å BIDRA MED OPPLÆRING AV LOKALE FAGGRUPPELEDERE – DET HAR VI ALLEREDE PÅBEGYNT. VIDERE VIL VI FORSØKE Å UTARBEIDE KORTE SAKER SOM DERE KAN TILPASSE LOKALT OG BRUKE OPP MOT MEDIA – OG POLITIKERE. MEN; VI KAN IKKE GJØRE JOBBEN FOR DERE – HER MÅ VI ALLE DRA SAMMEN!

20 Noen kjøreregler Beskriv utfordringer og konsekvenser– fokus på barn og unge, ikke helsesøstre Belegg med tall. Oversikt over barn og unges helsetilstand Økonomi – på kort og lang sikt Bruk aktuell nasjonal statistikk og nasjonale dokument Skriv kort! Politikere får mange dokumenter…. Kortfattede (1-2 sider) faktaark kan suppleres med lengre dok.

21 Et eksempel: Byrådssak fra Oslo:
Det store antallet brukere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er mellom 0 og 20 år. I 2010 var av Oslos innbyggere i denne aldersgruppen. Fra 2004 til 2010 har aldersgruppen 0-20 år økt med 15,85 %, mens totalbefolkningen har økt med 12,45 %. Frem til 2030 antas aldersgruppen 0-20 år å øke med nær 38 % til ca personer. Totalbefolkningen i Oslo vil også øke, men veksten i den yngre befolkningen (0-20 år) antas å øke mer enn veksten i den generelle befolkningen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Oslo har ( ): Ca. 214 årsverk i helsestasjonstjenesten til barn og unge Ca. 86 årsverk i skolehelsetjenesten på barne- og ungdomsskolen Ca. 14 årsverk i skolehelsetjenesten på videregående skole Helsestasjon for ungdom i alle bydeler Helsestasjon for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede Helsestasjon for hørselshemmede, samt skolehelsetjeneste for gruppen

22 ….og snakk med media! Lokalavisa NRK Østfold/lokalTV Regionsavis Facebook/Twitter, men vær klar over rollen din! Følg kommunens mediepolitikk, men ingen kan nekte deg å uttale deg! Vurder hvem som skal uttale seg – ansatt, leder eller tillitsvalgt Tema bestemmer i stor grad fremgangsmåten

23 Noen kjøreregler Kontakt med journalist:
Ha ett tydelig budskap, ikke ti forskjellige Bakgrunnsinfo – og dokumentasjon Tenk bilder Tenk et case Vær tilgjengelig! Ikke si nei for ofte…. Kronikk/innlegg: Ha ett tydelig budskap, ikke ti forskjellige Dokumentasjon, ikke synsing (men tendenser kan påpekes) Målgruppe – tenk språk

24 – Skremmende helsetilbud Sykepleierforbundet er skremt over det dårlige skolehelsetilbudet i Oslo (Illustrasjonsfoto). Norsk sykepleierforbund er skremt over det dårlige skolehelsetilbudet i Oslo. Nå vil byråden rydde opp. – Tilbudet er skremmende dårlig. Det er nesten det samme som at det ikke er noe tilbud fordi eleven forventer ikke å finne noen der, sier Kristin Sofie Waldum, som er leder for Sykepleierforbundets helsesøstre i Oslo. – Det er ikke det lett tilgjengelige tilbudet som det skal være. Det tror jeg fører til at elevene bruker det lille tilbudet som er i mindre grad også. NRK Østlandssendingen har tidligere omtalt de store forskjellene på helsetilbudet til videregående elever i Oslo-skolen. Ti ganger så mange elever må dele på helsetilbudet i bydel Frogner som i bydel Østensjø. – Antallet ansatte bør dobles Sykepleierforbundet mener at antallet helsesøstre i Oslo-skolen bør dobles. – Antallet ansatte i skolehelsetjenesten bør dobles for å kunne møte elevenes behov, og for å være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud, sier Kristin Sofie Waldum, som er leder for Sykepleierforbundets helsesøstre i Oslo. Nå lover byråd for sosiale tjenester Cecilie Brein at helsetilbudet for osloelevene skal bli bedre. For nå styrker de skolehelsetjenesten med fire millioner kroner.– Den vedtatte styrkingen innebærer at bemanningen nå kan økes med en tredjedel ut over det tilbudet vi har i dag, sier Brein. Og det er skolene med flest elever som vil merke den planlagte økningen. – Det er viktig at de nye midlene nå fordeles etter elevtallet på de ulike skolene fordi elevene ofte ikke går på skole der de bor. – Uakseptable forskjeller Ifølge en rapport fra Oslo kommunerevisjon er årsaken til de store forskjellene at bydelene får betalt etter hvor elevene bor, og ikke etter hvor de går på skole. Høyres helsepolitiske talsmann i Oslo bystyre, Carl Christian Blich, mener at forskjellene er uakseptable. – Ungdom i dag vokser opp med rusproblematikk, med seksuelt overførbare sykdommer, og andre utfordringer som er mye større enn de har vært noen gang.– Det er klart at å da ha en skolehelsetjeneste som kan drive forebyggende virksomhet er det beste for ungdommen. Det er det også mye å spare på for samfunnet. – Utdanningsetaten bør få ansvaret Elevorganisasjonen i Oslo foreslår at Utdanningsetaten skal få ansvaret for å fordele pengene til skolehelsetjenesten i stedet for bydelen. – Da kommer pengene inn på hver enkelt skole. De har muligheten til å se det enkelte behovet, sier leder Einar Østby i Elevorganisasjonen i Oslo. Høyre sier at forslaget fra Elevorganisasjonen kan være en god ide. – Hvis kriteriesystemet som vi bruker i dag slår feil ut på dette området bør vi se oss om etter andre måter å gjøre dette på, sier Blich.

25 En oppgave – 15 minutter Hvilken sak er den viktigste å få profilert i din kommune? Målgruppe – politikere, administrasjon, media? Hvordan kan dere gå frem? Lag en plan! Hvem, hva, hvor og når.

26 Nytt – og kort - fra LaH sentralt
NYTT STYRE VEILEDER KONGRESS, DEBATTFORUM NORDISK KONFERANSE NETTSIDER – VET DERE OM DISSE…..? UTDANNINGSUTVALG DIVERSE ARBEIDS- OG REFERANSEGRUPPER FORUM FOR BARNEKONVENSJONEN INTEGRERINGSARBEID ”NYTT” FAGBLAD

27 Revidert veileder? Arbeid i bero i påvente av behandling av lovhøringene Fremtiden for forskriften vil avgjøre innhold og status

28 Helsesøsterkongressen 2011
Anne-Karin Nygaard Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. Anne-Karin Nygård har embetseksamen i sykepleie. Hun har arbeidet ved Rikshospitalet og i Helsetilsynet, og var i mange år fagsjef i NSF. Anne-Karin Nygård har også vært direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner og rektor ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Siden 2007 har hun vært generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, N.K.S. Marit Kirkevold Sykepleier med doktorgrad fra Columbia University i New York. Professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo og Århus Universitet (bistilling). Forskning særlig med fokus på livsendringer knyttet til kronisk sykdom og aldring. Opptatt av sykepleierens helsefremmende oppgave. Har publisert en rekke artikler og bøker innen sykepleie, bl.a. Sykepleieteorier, Vitenskap for praksis og Geriatrisk sykepleie (redaktør). Ingvard Wilhelmsen Professor Institutt for indremedisin, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Cand. med. fra Universitetet i Bergen Spesialist i indremedisin (1986), fordøyelsessykdommer (1987) og psykiatri (1995). Har vært ansatt ved Institutt for indremedisin, avdeling Haraldsplass Diakonale Sykehus, fra 1996, fra 2002 som professor I. Medlem av Academy of Cognitive Therapy. Har siden 1995 drevet Norges eneste klinikk for hypokondere. Knut Inge Klepp Divisjonsdirektør Folkehelse, Helsedirektoratet Professor i ernæringsvitenskap. Har skrevet en rekke forskningsartikler og bøker om kosthold, ernærings- og livsstilspørsmål. Medredaktør for boken ”Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid”. Steinar Westin Dr.med og professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, samt deltids fastlege ved Mathesongården legesenter. Han har drevet forskning innen områdene medisinsk utdanning, allmennmedisin, trygdemedisin, særlig i relasjon til arbeidslivet, og sosiale ulikheter i helse. Fra 2005 leder av Helsedirektoratets Ekspertgruppe – sosiale ulikheter i helse. Trondheim april NB! Påmeldingsfrist for rimeligste avgift 8.februar Debattforum, ikke GF

29 Nordisk konferanse BARN OG UNGES HELSE – NORMALITET OG UTFORDRINGER
NORDISK KONFERANSE FOR SYKEPLEIERE SOM JOBBER MED BARN OG UNGE HOLMENKOLLEN PARK HOTEL RICA, OSLO 22. – 23. SEPTEMBER 2011 Arrangør: LaH og BSF NSF

30

31 Arbeids- og referansegrupper
Barselomsorg – felles faglige retningslinjer. Oppfølging av St.melding 12 Spiseforstyrrelser, retningslinjer – også forebygging Spedbarnsernæring Ernæring til premature UNIO

32 Forum for Barnekonvensjonen
Nettverk av organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner LaH og BSF NSF er medlemmer Innspill til artikkel 24 – Barns rett til helse og helseomsorg Helse og tilgang til helsetjenester 38. Komiteen merker seg med tilfredshet handlingsplanene for bedre kosthold (til 2007) og for fysisk aktivitet ( ). Komiteen anerkjenner partens innsats for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Men det bekymrer komiteen at disse tjenestene og kvaliteten på dem ifølge informasjon komiteen har mottatt, bl. a. fra barn, fremdeles varierer fra kommune til kommune. 39. Komiteen anbefaler parten å sørge for at barn har tilgang til helsetjenester av god kvalitet overalt i landet, herunder på skolene. NYTT STYRE KONGRESS, DEBATTFORUM NORDISK KONFERANSE NETTSIDER – VET DERE OM DISSE…..? FORUM FOR BARNEKONVENSJONEN UTDANNINGSUTVALG NY VEILEDER DIVERSE ARBEIDS- OG REFERANSEGRUPPER ENDRINGER AV HELSESØSTERBLADET

33 Anmerkninger fra FNs barnekomite
Helse og tilgang til helsetjenester 38. Komiteen merker seg med tilfredshet handlingsplanene for bedre kosthold (til 2007) og for fysisk aktivitet ( ). Komiteen anerkjenner partens innsats for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Men det bekymrer komiteen at disse tjenestene og kvaliteten på dem ifølge informasjon komiteen har mottatt, bl. a. fra barn, fremdeles varierer fra kommune til kommune. 39. Komiteen anbefaler parten å sørge for at barn har tilgang til helsetjenester av god kvalitet overalt i landet, herunder på skolene.

34 WHO IKKE SMITTSOMME SYKDOMMER (NCD)
Message from the dialogue with the NGO sector on the way forward to the High-level Meeting of the United Nations General Assembly on Non-communicable Diseases November 24., 2010 In order to prevent NCDs, children and adolescents must be ensured access to good health promoting and preventive health services, including in schools. These services must be adapted to the special needs of children and young people.

35 Integrering av faggruppene i NSF
Arbeidsgruppe startet jan.-2010 Sak til Landsmøtet, nov. 2011 Felles vedtektsmodell Differensiering Økonomisk og praktisk bistand Ett organisasjonsnummer, ett kontonummer pr. faggruppe

36 ”Nytt” fagblad Pilotprosjekt i samarbeid med Sykepleien
Ønske om fornyelse, større profesjonalitet og effektivisering Fortsatt lokale redaksjonskomiteer og ansvar for annonsører Egen journalist Nr første nyutgave Utsendes sammen med Sykepleien Vi ønsker å beholde format og tittel (nesten…), men kan måtte inngå kompromisser

37 Oppsummert… Vi må bli sett og hørt – fremstå tydelige, modige og stolte! Vi må jobbe strategisk, politisk og administrativt på lokalt og nasjonalt nivå Vi kan, og vi må! Takk for meg! JEG HADDE IKKE TENKT Å BRUKE DETTE BILDET I ÅR OGSÅ – JEG GJORDE DET I FJOR DA JEG SNAKKET OM SYNLIGHET. MEN, TING TAR TID – OG VI MÅ MINNE HVERANDRE PÅ AT VI FORTSATT TRENGER Å TA FREM DET BESTE I OSS SELV – SLIK KAN VI BIDRA TIL BEDRE FOREBYGGENDE HELSETJENESTER FOR BARN, UNGDOM OG FORELDRE – OG FOR EN BEDRE ARBEIDSHVERDAG FOR HVER EN AV OSS.