Digitale tekster i norskfaget

Presentasjon om: "Digitale tekster i norskfaget"— Utskrift av presentasjonen:

1 Digitale tekster i norskfaget
Lier, 25.oktober 2007

2 Plan for dagen 09.00 – 10.00: Introduksjon digitale tekster
10.15 – 11.00: Liten analyseoppgave 11.10 – 11.45: Litt om blogg 11.45 – 12.30: Lunsj 12.30 – 14.15: SMS, grammatikk og lyrikk 14.30 – 15.30: Opprette egen blogg

3 Den digitale dimensjoner i flere perspektiv
Teknologisk perspektiv Pedagogisk perspektiv Fagdidaktisk perspektiv Teknologi Læring Tekstfagfolk: Teknologer, IT-forl, informatikere; Pedagoger: Det fag-spesifikke

4 Den digitale dimensjonen i læreplanen for norskfaget
Hvor mye av det som står om det digitale, er av generell art og kunne like gjerne stått i generell del (og i andre fagplaner)? Hva er spesifikt for ditt fag? Er det snakk om digitale instrument/verktøy for å gjøre det man alltid har gjort i faget? Eller tilfører det noe substansielt nytt til faget ditt? Hva skiller gammel og ny plan – både når de gjelder innhold og form?

5 Kunnskapsløftet L-97 R 94 Kunnskapsløftet

6 Å kunne uttrykke seg De grunnleggende ferdighetene
Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy… I norskfaget kunne det stått: … ... Å kunne uttrykke seg digitalt

7 ”Å kunne bruke digitale verktøy” (L06)
Med naturfaglige briller: utforske, måle, visualisere, simulere, levendegjøre, registrere, dokumentere (ved forsøk og feltarbeid) Med engelskfaglige briller: Bruke språket i autentiske situasjoner, utvikle språkkompetanse…. Med samfunnsfaglige briller: Beregne, informere, utøve kildekritikk, velge informasjon Utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt.. Kommunisere og samarbeide med elever ved andre skoler og land Personvern og opphavsrett…. Regler og normer….. I KRL, mat og helse (og de fleste andre fag): Hente, søke, sammenlikne, presentere, finne ulike perspektiver, dokumentere, rapportere. Felles for flere fag: samarbeide, presentere, publisere…..

8 ”Å kunne bruke digitale verktøy” (forts)
Med kunst-og håndverk-briller: Produsere (foto, scanning, animasjon, film og video) ”Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon” Med norskfaglige briller: Mestre nye tekstformer og uttrykk Produsere, komponere, redigere, kritisk vurdere tekster Utvikle kommunikasjonsferdigheter Nye muligheter i lese- og skriveopplæring ”Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” I alle fag skal det produseres og publiseres…. MEN: I bl.a. norskfaget er de digitale tekstene også fagets objekt…. Ikke bare middel….

9 Hva ligger i ”tekstperspektiv”?
Søke på tekster? Produsere tekster? Lese/Analysere tekster? Datamaskinen = bibliotek (”lærebok”) Datamaskinen = skriveverksted (”Skrivebok”) Datamaskinen = ny sjangerarena (”Lesebok”)

10 De digitale målene i norskplanen fins spredt under flere målområder…..
Under sammensatte tekster: Kunne lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (mål ved 4.trinn) Kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (mål ved 7.trinn) Kunne bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene (mål ved 7.trinn) Kunne bruke ulike medier, kilder, estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster Kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningstekster, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder (mål ved 10.trinn) Under skriftlige tekster: Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (mål ved 4.trinn) Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (mål ved 7.trinn) Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid (mål ved 10.trinn)

11 Digitale tekster i norskfaget
IKT i norskfaget? Den digitale dimensjonen i norskfaget? Digitale verktøy i norskfaget? Digital kompetanse i norskfaget?

12 Tradisjonell kontra mediespesifikk tekstskaping
TRADISJONELL TEKSTSKAPING Datamaskinen som verktøy for tradisjonelle tekster Internett som publiseringsarena av tradisjonelle tekster (republisering) DIGITAL TEKSTSKAPING Bruk av mediespesifikke virkemidler Tekster der både produksjon og lesing må foregå i datamediet ”Republiserte tekster” ”Skjermtekster”

13 Sjangrer knyttet til datamediet (”Skjermtekstsjangrer”) (mer eller mindre mediespesifikke….)
CD-romleksikon Nettaviser Elektronisk brev Nettsamtaler (chat) Dataspill CD-romfortelling Hypertekstfortelling Web-logg ??

14 Datamediets mediespesifikke virkemidler
Interaktivitet Multimedialitet Multimodalitet Hypertekstualitet

15 Interaktivitet Kommunikasjon mellom maskinen og brukeren
Everett Rogers:Interactivity is the capability of (…) communication systems to ”talk back” to the user, almost like an individual participating in a conversation” (1986) Enkel variant: drillprogram, ”lek & lær”, barne -cd-rom etc. Mer kompleks variant: Avanserte dataspill. Klassiker: ”Eliza”

16 Multimedialitet/multimodalitet
Multimodalitet: man skaper mening ved å kombinere ulike modaliteter, ulike modus, ulike tegnsystem, ulike semiotiske ressurser Tegn, kulturprodukt, materiale man bruker for å kommunisere enheter som skaper mening på ulike måter De ulike modalitetene er basert på ulike organiseringsprinsipp og ulikt materiale – og de har ulikt potensial for å skape mening Mode= måte

17

18 Hypertekstualitet 2 Veven - treet - hjulet – labyrinten
Et tekststruktureringsprinsipp: Hypertekstuell organisering innebærer å opprette et antall eksplisitte relasjoner (lenker) mellom de ulike tekstelementene (nodene). Veven - treet - hjulet – labyrinten Lenker og pekere: Interne og eksterne lenker (Schwebs & Otnes 2001) Menypekere og tekstintegrerte pekere (op.cit.) (Karlsson & Ledin kaller disse formatlenker og tekstlenker) Dagbladet Wikipedia

19

20 Eksempler på hypertekster
IKKE-DIGITALE Avis? Ukeblad? Reklameplakat? Lærebok? DIGITALE Nettavis Personlig nettsted Dataspill Digital fortelling for barn? Hypertekstfortelling

21 Bruk av hypertekstprinsippet i sakprosatekster
Som i papirbaserte "hypertekster" fotnoter referanser innholdsfortegnelse krysshenvisninger gloseliste Andre muligheter: differensiering vanskegrader utdypinger årsakssammenhenger kategorisering alternative tilnærmingsmåter assosiasjoner NB"  Samarbeidsskriving, kollektive kypertekster ”Men, - blir det ikke fragmentering, da ...?”

22 Hvilke muligheter gir hypertekstprinsippet i arbeid med tekster?
Prosjektpresentasjon (HYPTUNG-prosjektet) Digital tidslinje (renessansen) En hypertekstuell fellesanalyse (Analyse av romanen ”Karmakongen”, lærerstudenter) Annoterte innholdsfortegnelser Forklaringer, utdypinger, fotnoter etc… Lyrikk og hypertekst Sammenheng mellom egne arbeid Flere innfallsvinkler til egne arbeid (styre leseren) Henvisning til medstudenters arbeid Strukturering av større gruppearbeid

23

24 Sjanger? Verktøy? Arena? Publiseringsformat?
NETTSTED Sjanger? Verktøy? Arena? Publiseringsformat?

25 Nettsted som reklame for firma som privat fotoalbum som nettavis
som ungdomsklubb som presentasjon av institusjon, organisasjon etc. som lærebok/leksikon/ordbok/ressurssted som presentasjon av prosjekter i skolen som logg/dagbok som arbeidsmappe for eleven Offentlige Halvoffentlige Private Kommersielle

26 Aktuelle spørsmål å knytte til et nettsted (i en analyse):
Legges det opp til hypertekstuell lesing? Hvor mange lenker går ut/innad? Er det lett å finne fram, eller kan man gå seg vill? Er det en hovedside/forside?. Er det evt. lett å komme tilbake til denne? Hvordan er lay-out/design/grensesnitt? Er innholdet av offentlig eller privat karakter? Er det innholdet helhetlig eller oppstykka? Er det (for) mye tekst? Er det (for) lite tekst? Er det mange klikkbare punkt innenfor en tekst (ei ”side”)?

27 Aktuelle nettsteder å analysere
Nynorsksenteret Språkrådet Nysgjerrigper Skolenettet Magasinett Stedsnavn Vestfoldportalen Nasjonal digital læringsarena Eirik Newths blogg Jill Walkers blogg Drammens Tidende Noregs mållag Riksmålsforbundet Landslaget for språklig samling St Hallvard videregående skole Høgskolen i Buskerud