Råd om syke barn og barnehager

Presentasjon om: "Råd om syke barn og barnehager"— Utskrift av presentasjonen:

1 Råd om syke barn og barnehager
Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene,

2 Råd om syke barn og barnehage
Samlede råd gitt i 1996 (foreldet) Plakat distribuert til barnehager (foreldet) Oppdatering av en del råd senere Smittevernhåndboka, MSIS-rapporter Brennkopper, konjunktivitt, diarésykdommer Ny utgave av smittevernhåndboka i 2008: Barnehageråd samlet i eget kapittel Omtale under enkeltsykdommer –kontinuerlig oppdatering

3

4 Sykdomsforekomst og smitteveier
Meldt til MSIS i barn < 7 år: Totalt antall: Herav fekal-oral smittevei: (58 %) Dråpe-/kontaktsmitte: (38 %) Blodsmitte/vektor: ( 2 %) Diverse: ( 4 %) Tidligere, - det nok en del år siden nå, var det de klassiske utslettsykdommene som dominerte blant barn i barnehagealder. Dette har endret seg totalt. Utslettsykdommene er for en stor del borte pga vaksinasjon. Det er nå sykdommer med fekal - oral smittevei som dominerer.

5 Infeksjonssykdommer hos barn < 7 år meldt til MSIS i 2001
Fekal-oral smittevei: Campyl (23%) Salmonell (18%) Giardia la (8%) Shigell (3%) Yersin (2%) E.coli ent (2%) Andre (2%) Dråpe- og kontaktsmitte: Kikhoste (23%) Pneumok (7%) Strept. B (3%) Mening (3%) Strept. A (1%) Diverse: ( 5%)

6 Skal barnet holdes hjemme fra barnehagen ?
To vurderingstema: 1. Barnets allmenntilstand (Barnets behov) 2. Smittespredning til andre ? (Smittevernhensyn) Det er først og fremst forldrene som må ta stilling til om allmenntilstanden tillater barnet å være i barnehagen. De råd Folkehelseinstituttet gir vedr. syke barn og barnehager gjelder kun de tilstander der det er hensiktsmessig å holde barnet borte fra barnehagen for å hindre smittespredning. En selvsagt forutsetning er at barnet alltid holdes hjemme når allmenntilstanden tilsier det.

7 Når skal barnet være hjemme fra barnehagen pga infeksjonssykdom?
Barnets allmenntilstand Bør kunne delta i vanlige aktiviteter i barnehagen Foreldrenes skjønn avgjørende Smittevernbehov Holdes hjemme lenger for å hindre smittespredning Helsepersonells vurdering, evt kommunelegens avgjørelse

8 FHI rådene gjelder smittevernbehovene
Gir råd når det av hensyn til smittevernet er: Nødvendig med fravær selv om allmenntilstanden er god Eks. akutt diarésykdom Unødvendig med lengre fravær Eks. forkjølelse

9 Grunnlaget for rådene Grad av smittsomhet Sykdommens alvorlighetsgrad
Smitteførende periode Smittsom i inkubasjonstiden ? Bærertilstand Mulighet for smitteverntiltak i barnehagen Vaksinasjonsdekningen Behandlingseffekten Samfunnsmessige konsekvenser Disse faktorene må sees i sammenheng og gis en totalvurdering. Det er klart at ved en ufarlig sykdom, eks forkjølelse, er det lite grunnlag for å holde barn vekk fra barnehagen. Alvorlige sykdommer forsøker man selvsagt begrense smittespredning så godt man kan. Sydommer som tenderer til å opptre epidemisk i barnehager vil man forsøke å legge inn hensiktsmessige tiltak for å hindre smittespredning. Dersom man kan kontrollere smittemåten, f.eks. ved at barnet har god kontroll over avføringprosessen ved diaresykdom, vil bety noe. faktorer som har betydning for avgjørelsen om et barn bør holdes borte fra barnehagen av smittevernhensyn. Husk at grunnlaget er at barnet har en allmenntilstand som er bra nok for å være i barnehagen. Faktorene kan ikke sees på isolert, men i sammenheng. En svært smittsom forkjølelsessykdom har en svært liten alvorlighetsgrad og er nok smitteførende før sykdomsutbrudd rad av smittsomhet: eks. høy ved forkjølelsesvirus, meslinger lav ved meningokokksykdom Alvorlighetsgrad: lav ved forkjølelse, medium ved meslinger, høy ved meningokokksykdom, EHEC, tyfoidfeber Smitteførende periode: der vi anbefaler eksklusjon skal denne perioden være over ved tilbakekomst til barnehagen. Dersom sykdommen smitter i stor grad før symptomstart så har det betydning for vurderinge. Hep A utskiller i 2 uker før sykdomsstart Kontrollere smittemåte: eks diare - bleiebarn eller kontroll med avf. Vaks. Dekning: viktig at barnehagen har oversikt over vaksinasjonsdekningen blant barna og også hos de ansatte(spes. Kvinner i fertil alder) Obs på barn med immunsvikttilstander. Effektiv antibiotikabeh. Gjør at barn raskere kan komme tilbake.

10 Øyekatarr – et vanskelig tema
Rådene i 1996: praktisert strengt av mange barnehager barn sendt hjem pga litt sekret i øyekroken legekontakt og øyedråper var ”billetten tilbake” Reviderte råd fra 2002: legens vurdering Viral: kan gå i barnehagen Bakteriell: holdes hjemme til behandlet en dag 2008: fortsatt vanskelig Skille klinisk mellom viral og bakteriell Bakteriell blir bra uten behandling, men litt raskere med

11 Øyekatarr – nye råd (forslag)
Viral: ingen eksklusjon Bakteriell: eksklusjon avhengig av behandling Bakteriell: kraftig inflammert med puss og sammenklistring av øyelokk, evt lysskyhet Blir bra i løpet av en uke både med og uten ab-øyedråper, men litt raskere med Behandlet kan barnet vende tilbake til barnehagen dagen etter igangsatt behandling Ubehandlet kan barnet vende tilbake når inflammasjon og sekresjon har avtatt

12 Akutt diarésykdom – ukjent agens
Kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet Foreldre må vurdere behov for legehjelp allmenntilstand, varighet Legen vurderer behov for agenspåvisning utenlandssmitte? blodig diaré? flere syke? Viktigere ved første tilfelle enn ved det tiende.

13 Akutt diaré – kjent agens
Amøbiasis*, campylobacteriose, cryptosporidose, cyclosporidose, giardiasis*,kolera, norovirus, rotavirus, ordinær salmonellose og yersiniose: Holdes borte inntil 2 døgn etter symptomfrihet (* og igangsatt behandling) Ikke behov for kontrollprøve

14 Akutt diaré – kjent agens
Krever negative kontrollprøver: E.coli enteritter: EHEC og EIEC Shigelloser Tyfoidfeber Paratyfoidfeber 3 eller 5 negative prøver med 48 t mellom

15 Akutt diaré – E.coli enteritt
ETEC og EPEC: retur ved symptomfrihet uten kontrollprøve EIEC: 3 neg kontrollprøver(48 timer mellomrom) før retur EHEC og diaréassossiert HUS: 5 neg kontroll prøver før retur

16 Hepatitt B-bærer Alle kan gå i barnehage < 3 år:
Vaksine barna i samme avdeling Arbeidsgiver vaksinere personalet > 3år: En person blant personalet bør kjenne barnets status (i samråd med foreldrene) Vaksinering ikke nødvendig Risikoadferd (biting): vurdere vaksinering God beredskap mot blodsøl og skader

17 Hiv-infeksjon og hepatitt C bærerskap
nøye medisinsk og pedagogisk vurdering < 3 år: helst ikke i vanlig barnehage, men i skjermet enhet praksis ? > 3år: dersom man vurderer at barnet kan gå i barnehage, skal styrer informeres Hepatitt C: Ingen spesielle smitteverntiltak Bør informere styrer (i samråd med foreldre)

18 Barnesykdommer Sjekk i Smittevernhåndboka: Kikhoste Meslinger Rubella
Kusma Vannkopper Hånd-, fot- og munnsykdom Osv.

19 Hodelus Det enkelte barn kan returnere dagen etter at behandling er igangsatt

20 Streptokokksykdom Brennkopper Strephals/skarlagensfeber
tilbake barnehagen når hudlesjon er under kontroll skjønn: lokalbehandling, systemisk antibiotika, mulig å dekke til hudlesjon ?, flere tilfeller ?, informasjonsbehov ? Strephals/skarlagensfeber minst ett døgn på full antibitikadose klinisk friske og feberfri Fra Smittevernhåndboka: Kliniske tilfeller skal behandles og holdes hjemme fra barnehagen til hudlesjoner er under kontroll (minimale lesjoner med antibakteriell salve kan tildekkes). Ved GAS-halsbetennelse eller skarlagensfeber skal barna holdes hjemme til de har vært på full penicillindose i minst ett døgn. I tillegg må barna være klinisk friske og feberfrie. Tildels langvarige utbrudd i barnehager forårsaket av ikke-invasiv streptokokkinfeksjon er ikke uvanlig. Det er da aktuelt å informere foreldre ved eget skriv. Forebyggende tiltak ved siden av å holde syke barn borte fra barnehagen (se over) er: hold barna mest mulig utendørs unngå blanding av barn fra ulike avdelinger i barnehagen vask daglig leker o.l. bruk kun engangshåndklær, kluter etc. vask og evt desinfeksjon med isopropylalkohol av felles kontaktpunkter kan overveies. Bærerfrekvensen av gruppe A-streptokokker hos barna i en barnehage kan variere fra <1% til 50% avhengig av årstid og den epidemiologiske situasjonen. Ved symptomer på sykdom som kan være GAS-sykdom hos barna bør (hals eller annen) prøve tas og evt. behandles med penicillin i ti døgn. Bærerpåvisning og evt. behandling av friske bærere i barnehager anbefales vanligvis ikke, og bør kun benyttes i unntakstilfeller ved særlig høy sykelighet, eller ved spesielle alvorlige enkelttilfeller.

21 Forebyggende tiltak i barnehager
God generell hygiene (spesielt ved bleiebytte) Rutiner for håndtering av kroppsvæsker (inkl blod) Gode håndvaskrutiner (barn og personale) Regelmessig vask av leker Hold barna mest mulig utendørs Unngå blanding av barn fra ulike avdelinger i barnehage Bruk av engangshåndklær, kluter etc. Fra Smittvernhåndboka Som hovedregel skal ingen HBsAg-positive barn nektes adgang til barnehage eller familiedaghjem. HBsAg-positive barn under 3 år representerer noe større smittefare. Andre barn og ansatte i en barnehage skal derfor tilbys hepatitt B- vaksinasjon. For å redusere behovet for vaksinasjon og informasjon til andre bør barnet fortrinnsvis tilbys familiedaghjem framfor vanlig barnehageavdeling. Dersom et familiedaghjemsalternativ ikke er mulig, kan barnet gå i en vanlig barnehage. Ansatte og foreldre til andre barn i den aktuelle barnehageavdelingen skal informeres, og ansatte og de andre barna skal tilbys hepatitt B-vaksinasjon. Det er normalt ikke nødvendig å tilby vaksinasjon til andre barn i andre barnehageavdelinger i samme barnehage. Utgifter til hepatitt B-vaksine til barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år (tab 13) dekkes av Folketrygden (”blåresept”- forskriften § 4 punkt 3). Vaksine bestilles fra Folkehelseinstituttet. Utgifter til vaksine til ansatte skal dekkes av arbeidsgiver. HBsAg-positive barn som har fylt 3 år kan tilbys plass i en vanlig barnehageavdeling eller skole. Institusjonens leder skal orienteres om situasjonen slik at forholdsregler og nødvendige tiltak kan iverksettes hvis en smittefarlig situasjon skulle oppstå. Utover dette har ingen andre behov for informasjon om barnets bærertilstand, og det skal ikke tilbys vaksinasjon til andre barn eller ansatte. Barn over 3 år med spesielle atferdsvansker bør vurderes individuelt. Når det i noen tilfeller er aktuelt å informere barnehagepersonell og andre foreldre om et barns HBV-status, må dette skje i samråd med barnets foresatte. Obs: Nye barnehagestrukturer hari dag medført større avdelinger som gjør at det er vansklig å skille hvilken avdelinger som skal evt vaksineres. Ingen meldte tilfeller i Norge av barnehageoverført Hep B, HIV eller hep C. ( men noen tilfleler av hep B smitte fra barnehagebarn til foreldre)

22 ”Wild west” eller gode rutiner?
Kommunens barnehagepersonell, fastleger og helsesøstre bør kjenne rådene godt Smittevernlegen bør legge til rette

23 Oppsummering Ny utgave av smittevernhåndboka med: www.fhi.no
eget kapittel om syke barn og barnehage omtale også under enkeltsykdommene Gjør rådene kjent blant leger, helsesøstre og barnehagepersonell i kommunen