Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?

Presentasjon om: "Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?

2

3 En introduksjon til havet
Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør at vi vet mer om månens overflate enn om hva som finnes i havet Bare 1 % av havområdene er undersøkt Kanskje ikke så rart at vi kaller overgangen fra land og ned i vann for «vannspeilet»?

4

5 Livet oppsto i havet Livet på jorda oppsto i havet for nesten 4 milliarder år siden Lufta vi puster er et resultat av at planteplankton i havet begynte å produsere oksygen for 600 millioner år siden Plantelivet på landjorda utviklet seg fra deres slektninger grønnalgene i havet De første landlevende dyr klatret på land som enkle amfibier (= frosker, salamandere o.l.)

6

7 Mennesket har vært på jorda i mindre enn 200 000 år
Vår art har vokst voldsomt i antall Vi er nå over 7 milliarder mennesker Mennesket har erobret alle tenkelige steder på landjorda Likevel er vi helt avhengige av livet i havet Nesten 90 % av oksygenet i atmosfæren vår er produsert av planteplankton og tareskog som lever i havet

8

9 Kalkdannende organismer
Mange dyr i havet mangler et indre skjelett, men har ytre skjelett/skall som de bygger ved å danne kalk (= kalsiumkarbonat) fra sjøvann Kamskjell tilhører en dyregruppe som kalles Bløtdyr (skjell/muslinger, snegler, blekksprut) Planteplankton (Dinoflagellater) Dyreplankton (nøkkelarter som raudåte) Pigghuder (sjøstjerner, kråkeboller) Også ryggstrengdyr trenger kalk i skjelettet

10

11 Menneskelig påvirkning
Høsting/fangst av ressurser i havet Oppdrett gir kraftig gjødsling lokalt Forurensning, avrenning fra jordbruk + kloakk Boring etter olje og gass på sokkelen Vi mennesker påvirker i dag både plankton, koralldyr, snegler og muslinger sin evne til å danne skjelett/skall i havet på grunn av økte havtemperaturer og havforsuring

12

13 Havforsuring Menneskets aktivitet har de siste 200 år gitt kraftig økning av karbondioksid i atmosfæren Mer karbondioksid løses opp i havet og havvannet blir surere (pH blir lavere) Organismer med skall eller skjelett bygd av kalk (basisk) er sårbare for havforsuring Surere vann gjør forkalkning vanskelig hos marine organismer, og kalkskall kan oppløses

14

15 Kamskjell Kamskjellet er et bløtdyr som bygger sitt ytre skjelett (skallet) av kalk fra sjøvann Kamskjellet bygger skallet bare i gode vekstperioder når temperatur, pH og saltholdighet er gunstig (fra mai til jul i Norge) Kamskjellet lever stort sett bare der det strømmer opp næringsrikt bunnvann langs vestsiden av kystene (= upwelling) Forskjellige typer kamskjell er ettertraktet som delikatesse og matressurs over hele verden

16

17 Hva er en indikatorart? Plante- eller dyreart som avslører noe om miljøforholdene Indikatorarter brukes til å samle informasjon Indikatorarter gir ofte tydelige svar med enkle metoder Om indikatorarten er til stede eller mangler gir også viktig informasjon om miljøet Arten er ofte et kjennetegn på en naturtype

18 Kamskjellet brukes som indikatorart

19 Kamskjell som miljøindikator
Når kamskjellet vokser bygges det et nytt lag av kalk hver dag (kalles inkriment) Ved å studere kalklagene under mikroskop eller stereolupe kan vi se hvilket miljø skjellet har levd under hver dag i vekstperioden Vi kan se på vekstlagene om temperatur, pH, mat og saltholdighet har vært bra eller ikke Ved å ta ut prøver av vekstlagene kan forskere også påvise mattilgang og forurensning, eller om de har vært angrepet av krabber

20

21 Inndeling i grupper på 3 eller 4 elever som skal jobbe sammen på Newtonmodulen:
Diskusjon og forberedende oppgaver i gruppa: Hva vil bærekraftig utvikling si? Hvordan kan vi ta vare på havet på en bærekraftig måte? Hvordan kan vi behandle kamskjellet bærekraftig? Bruk nettet til å finne ut så mye dere kan om havforsuring!